Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karita Bekkemellem, Eirin Faldet, Irene Johansen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Truls Wickholm, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, lederen Per Sandberg og Arne Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Kristelig Folkeparti, Jan Sahl, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, og fra Venstre, Borghild Tenden, har merket seg at Regjeringen i proposisjonen legger frem forslag om lovendringer i vegsektoren for å gjennomføre forvaltningsreformen. Komiteen har merket seg at Regjeringen gjør det gjennom en egen lov om overføring av rettigheter og forpliktelser og gjennom endringer i vegloven og vegtrafikkloven.

Komiteen har merket seg at forvaltningsreformen medfører overføring av øvrige riksveger til fylkeskommunene og til Oslo kommune, og at bakgrunnen for dette tiltaket er ønske om å legge til rette for en mer helhetlig utvikling av vegnettet i fylkene.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, sluttar seg til framlegget i proposisjonen, og med dei endringar gitt i brev frå Samferdselsdepartementet datert 7. mai 2009.

Fleirtalet viser til at enkeltsaker om omklassifisering av vegstrekningar blir behandla etter vegloven § 3 og § 7. Omklassifiseringa i samband med forvaltningsreforma er langt meir omfattande, og krev ei anna tilnærming.

Fleirtalet viser til at det i St.prp. nr. 72 (2008–2009) Om nokre saker på Samferdselsdepartementet sitt område, blir gjort framlegg om at store delar av det øvrige riksvegnettet med tilhøyrande gang- og sykkelvegar blir omklassifisert til fylkesveg, i Oslo kommunal veg. Dette skjer med heimel i vegloven § 62 tredje ledd. Med heimel i same lov gjer Samferdselsdepartementet framlegg om at nokre vegstrekningar på det øvrige riksvegnettet blir vidareførte som riksvegar.

Fleirtalet viser også til St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2008–2009), der Regjeringa omtalar forvaltningsreforma og føremålet med denne.

Fleirtalet viser til vegloven § 29 fjerde ledd som omhandlar den adgangen fylkeskommunane har til å gje dispensasjon for bygging inntil 15 meter frå fylkesveg på enkelte strekningar, jf. elles vegloven § 29 andre ledd første punktum. Vidare viser fleirtalet til vegloven § 30 der fylkeskommunane kan gje dispensasjon ned til 0 meter. Fleirtalet meiner desse reglane vil sikre den nødvendige fleksibiliteten og handlefridomen.

Fleirtalet vil understreke at det er staten sitt ansvar gjennom inntektssystemet å gjere fylka i stand til å handtere oppgåvene sine på ein god måte.

Fleirtalet viser til at det i St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2020–2019, blir gjort framlegg om ei rentekompensasjonsordning på 2 mrd. kroner årleg som fylkeskommunane og Oslo kommune kan søkje om midlar frå. Fleirtalet viser vidare til at rassikringspotten er auka til 1 mrd. kroner, og at 50 pst av denne går til fylkeskommunane.

Fleirtalet viser til Kommuneproposisjonen 2010 som vart lagt fram 15. mai 2009, jf. St.prp. nr. 68 (2008–2009), og der Regjeringa gjer greie for kva som er tenkt om dei økonomiske overføringane til fylkeskommunane knytt til forvaltningsreforma. Utover ei vidareført ramme til dei øvrige riksvegane frå 2009 ligg det framlegg om ei auke på 1 mrd. kroner knytt til at fylkeskommunane skal ta over størstedelen av det øvrige riksvegnettet.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, meiner at med opplegget i Kommuneproposisjonen 2010 vil dette kunne bidra til at fylkeskommunane raskare vil kunne ta att etterslepet på dei vegane som frå nyttår 2010 blir fylkesvegar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til følgende tekst i kapittel 1 i proposisjonen:

"Samtidig er det viktig å sikre trafikantenes og næringslivets krav til vegstandard på tvers av de ulike forvaltningsnivåenes eierskap til vegnettet. Departementet mener reformen både vil styrke det regionale nivå samt bidra til en bedre utvikling av det samlede vegnettet. Det vil fortsatt være et statlig ansvar, gjennom overføring av tilstrekkelige økonomiske ressurser, å gjøre fylkeskommunene i stand til å bygge, drifte og vedlikeholde et vegnett som er effektivt og sikkert."

Disse medlemmer deler ikke Regjeringens overbevisning om at denne reformen vil føre til en bedre utvikling av det samlede vegnettet i Norge. Etter disse medlemmers oppfatning innebærer overføring av riksveg til landets fylker og til Oslo kommune en nedklassifisering av landets nasjonale vegnett. Disse medlemmer anser at den foreslåtte overføringen vil svekke og ikke styrke trafikantenes mulighet for å få effektive, sikre og miljøvennlige veger på tvers av ulike forvaltningsnivåers eierskap til vegnettet.

Disse medlemmer mener at en slik nedklassifisering av hele 17 150 km statlig veg, vil medføre ytterligere svekket vegstandard på et vegnett som lenge har vært preget av mangelfull kapasitet og manglende vedlikehold. Disse medlemmer peker på at dagens øvrige riksvegnett har et omfattende vedlikeholdsetterslep og omfatter en rekke nye prosjekter. Disse medlemmer peker på at det ikke på noen måte er avklart hvilken fremtidig finansiering dette vegnettet vil få, og om det vil sikre nødvendig utbygging og mulighet til å fjerne vedlikeholdsetterslepet.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen – som mener at "reformen både vil styrke det regionale nivå samt bidra til en bedre utvikling av det samlede vegnettet", likevel er usikker på om dette vil holde når det gjelder tunneler, bruer (5 800 bruer følger med overføringen) og ferjer (av 95 riksveiferjesamband flyttes hele 78 til fylkeskommunene). Disse medlemmer registrerer at Regjeringen legger opp til en felles vegadministrasjon uten at dette er avklart, og at overføringen likevel vil føre til behov for å styrke administrative funksjoner i fylkeskommunene. Disse medlemmer kan vanskelig se dette annerledes enn at det kreves mer administrasjon for å håndtere totalt samme antall vegkilometer, tunneler, bruer og ferjer.

Disse medlemmer har også merket seg at forslag til endring i vegloven blant annet innebærer at fylkeskommunen samt Oslo kommune får et betydelig økt ansvar for tilretteleggelse for alle trafikantgrupper, samt en større og langt mer aktiv rolle i trafikksikkerhetsarbeidet.

Disse medlemmer har merket seg lovforslagets § 29 andre ledd:

"Byggegrensene skal gå i ein avstand på 50 meter frå riksveg og fylkesveg og 15 meter frå kommunal veg. For gang- og sykkelveg er avstanden 15 meter (anten vegen er riksveg, fylkesveg eller kommunal veg). Føresegnene i dette leddet gjeld dersom ikkje anna følgjer av føresegnene i tredje, fjerde og femte ledd. Avstanden skal reknast frå midtlina i høvevis kjørebana, eller gang- og sykkelvegen. Har vegen åtskilde kjørebaner, eller er det tvil om kva som bør reknast for midtline, avgjer vegstyremakta kva line avstanden skal reknast frå."

Endringen innebærer etter disse medlemmers oppfatning en betydelig innskrenking av eiendomsretten til dem som har eiendommer langs eksisterende fylkesveier, og kan få store negative konsekvenser

Disse medlemmer har merket seg de mange høringsinstansenes syn slik det er referert i proposisjonens kapittel 5, og der det fremkommer en rekke innsigelser, påpekninger og krav knyttet til forvaltningsreformen.

Disse medlemmer viser bl.a. til følgende:

”Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) og de organisasjonene som sluttet seg til uttalelsen, er i motsetning til fylkeskommunene positive til minstestandarder for infrastruktur og trafikksikkerhet. OFV går imot at vegene skal overtas i den stand de er, og mener at reformen bør utsettes i påvente av økonomiske rammebetingelser, statlige føringer og avklaring mht. et uavhengig vegtilsyn. Dersom reformen gjennomføres nå, anser OFV lovendringene for å være i strid med veglovens formålsparagraf.

Trygg Trafikk mener i likhet med OFV at saken bør utsettes. Trygg Trafikk er positiv til ordningen med felles vegadministrasjon."

"Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) mener det er uheldig at §§ 3 og 7 i vegloven ikke følges ved gjennomføring av reformen. MEF vil på det sterkeste tilrå at det blir innført nasjonale føringer om minstestandarder."

"Transportbedriftenes Landsforening (TL) støtter også at det innføres hjemmel for minstestandard for drift og vedlikehold, samt hjemmel til å gi pålegg om å utarbeide og gjennomføre trafikksikkerhetstiltak. Nasjonale føringer må også omfatte kollektivtransporten på veg. Når det gjelder felles vegadministrasjon, mener TL det er viktig å hindre unødig kostnadskrevende dobbelbyråkrati. Vegadministrasjonen må tilpasses størrelsen på de fylkeskommunale organisasjonene. TL støtter ikke at de respektive vegmyndighetene skal dekke utgiftene med å samle og oppdatere dataene til for eksempel vegtrafikksentralene og nasjonale dataregistre. TL mener videre at det må legges føringer og gis retningslinjer som hindrer vegholder å pålegge kollektivtrafikken såkalte anløpsutgifter på offentlig veg."

"Logistikk- og transportindustriens landsforening (LTL) påpeker viktigheten av at landets vegnett holder en minstestandard, av hensyn til en effektiv framføring av gods og personer. LTL ser problemet med oppfølging av nasjonale føringer uten å gripe inn i fylkeskommunenes selvråderett. LTL uttrykker bekymring for ujevn standard som ikke bare vil bidra til mindre effektiv, men også mindre miljøvennlig godsframføring."

Disse medlemmer viser videre til følgende uttalelser:

"Norges Lastebileier-forbund (NLF) slutter seg ikke til intensjonene bak forvaltningsreformen, og at vegene skal overføres i den stand de er. Nasjonale føringer må defineres og gjøres gjeldende før fylkene overtar ansvaret. Det må følge tilstrekkelige økonomiske ressurser med overføringen. NLFgår også imot tilsidesettelsen av vegloven § 7."

"Rederienes Landsforening (RF) mener systemet med utlysninger av pakker av samband bør videreføres, og at et likt regime for kontraktsinngåelse benyttes. Dette vil føre til bedre gjennomarbeidete tilbud fra rederiene og rimeligere tjenester. RF mener videre at fylkeskommunene må forplikte seg til å pålegge selskapene å levere data til ferjedatabanken, og at utgiftene til drift av denne banken belastes staten. Det må lages sentrale føringer for tillatt aksellast på dekk og bruer, og standarder for ferjekaiene."

"Landsorganisasjonen i Norge (LO) mener at det i rammeoverføringene til fylkene må tas hensyn til eventuelle etterslep. Når det gjelder overføring av midler til vedlikehold, mener LO at trafikkbelastning må ligge til grunn for fordeling av midler, slik at tildeling skjer på bakgrunn av den faktiske slitasje og belastning på vegbanen i de ulike områdene. Regjeringen må sørge for å opprettholde en faglig kompetent vegmyndighet gjennom Statens vegvesen. Samtidig framheves viktigheten av å styrke den fylkeskommunale administrasjonen både når det gjelder vegteknisk kompetanse og innkjøps- og kontraktsforvaltningskompetanse på veg. LO støtter at det gis nasjonale minstestandarder for tiltak ved utbygging og vedlikehold. Når det gjelder trafikksikkerhetsarbeidet må de nasjonale målene fastsettes på nasjonalt nivå."

"Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) påpeker at et helhetlig og godt transportsystem er særskilt viktig for næringslivet. Nasjonale føringer om tiltaksstandard og tilstandsstandard er særskilt viktig for å forhindre at kvaliteten på vegnettet blir forskjellig i ulike deler av landet, avhengig av regionenes prioriteringer innenfor rammetilskuddet fra staten.

NHO foreslår at det som et ledd i de varslede utredningene av økonomiske og administrative konsekvenser, utarbeides en oversikt som viser

• a. dagens bevilgningsnivå

• b. bevilgningsnivå for 5 og 10 år siden

• c. behov for bevilgninger de neste 5 - 10 år for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på de aktuelle vegene som overtas av fylkeskommunene."

Disse medlemmer viser til at mandag 11. mai 2009 ble det avholdt høring i transport- og kommunikasjonskomiteen om både St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019 og Ot.prp. nr. 68 (2008–2009) Om lov om overføring av rettigheter og forpliktelser ved omklassifisering av veg i forbindelse med forvaltningsreformen. Representanter fra samtlige fylker og fra Oslo kommune deltok.

Disse medlemmer merket seg at langt de fleste av disse høringspartene uttalte stor bekymring knyttet til forvaltningsreformen, og stilte tydelige og klare krav til slik overføring av veg fra staten til fylkeskommunene. Disse medlemmer merket seg at mange også ga uttrykk for at de var imot reformen.

Disse medlemmer merket seg spesielt motstand mot forslått avvikelse fra vegloven § 7 ved overføring – altså at staten skal kunne overføre statlig veg uten at veglovens ordinære bestemmelser om omklassifisering og retningslinjer for tekniske krav skal gjelde.

Disse medlemmer har også merket seg uttalelse fra KS på samme høring, der det bl.a. heter:

"KS advarer mot at departementet på nåværende tidspunkt definerer nye standarder innenfor en rekke områder bl.a. tunneler, ferger mv, ikke minst i lys av det vedlikeholdsetterslepet som er dokumentert for de øvrige riksvegene. Merkostnader som følge av evt nye standarder må kompenseres."

Og videre:

"KS går mot forslag til endringer i veglovens § 16 og § 62 og vegtrafikklovens § 40 med tilhørende forskrifter som gir staten anledning til å gi pålegg/instrukser for hvordan fylkeskommunene skal bygge ut, vedlikeholde, drifte og forvalte det framtidige fylkeskommunale vegnettet."

Disse medlemmer registrerer at den foreslåtte reformen og det fremsatte lovforslaget knyttet til gjennomføring av reformen, fremviser uklarheter når det gjelder økonomi, organisering og ansvar. Disse medlemmer anser ikke minst konsekvensene for samferdselspolitikken i Norge og konsekvensene i forhold til det nasjonale behovet for modernisering av vegsektoren i Norge, som klart negative – i beste fall høyst uavklart.

Disse medlemmer avviser derfor de fremlagte forslagene.

Disse medlemmer har merket seg svar fra Samferdselsdepartementet datert 7. mai 2009 på spørsmål fra Fremskrittspartiet fremsendt gjennom komiteen.

Disse medlemmer viser til samtlige svar viser til uavklart kostnadsomfang knyttet til de veger, bruer, tunneler som skal overføres fra staten til fylkeskommunene og til Oslo kommune og uavklart finansiering. Disse medlemmer mener dette underbygger behovet for å stoppe gjennomføringen av forvaltningsreformen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen stoppe overføring av øvrige riksveger til fylkeskommunene og Oslo kommune. "

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser en uheldig mulighet for at fremtidig fylkesvegnett også vil bli finansiert med bompenger. Disse medlemmer mener Regjeringen gjennom reformen viderefører og forsterker en samferdselspolitikk der vegbrukerne tvinges til å betale store deler av nødvendig vegutbygging gjennom omfattende transportskatt.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem egen sak om vedlikeholdsmessig opprustning av stamveger, riksveger og fylkeskommunale veger basert på statlige finansieringsordninger."

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at det fortsatt må være statens ansvar å sørge for at fylkeskommunene blir økonomisk i stand til å vedlikeholde og drifte fylkesvegnettet, og at de skal kunne gjøre investeringer som legger grunnlaget for et sikkert og effektivt vegnett som fungerer godt for både næringslivet og innbyggerne.

Disse medlemmer mener det økonomiske opplegget knyttet til ansvarsoverføringen, slik det gjøres rede for i St.prp. nr. 68 (2008–2009) Kommuneproposisjonen 2010, ikke møter de store utfordringene fylkene nå står overfor. Regjeringen har lovet at det skulle følge tilstrekkelig penger med når store deler av riksvegnettet nå overføres til fylkeskommunen. Disse medlemmer mener dette løftet nå er brutt. Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen ikke innfrir på et så viktig område, og at fylkene dermed blir sittende igjen med ansvaret for et stort vedlikeholdsetterslep uten at det stilles nødvendige statlige midler til rådighet. Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti og Venstre vil komme tilbake til denne saken ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 68 (2008–2009) Kommuneproposisjonen 2010.