Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Karita Bekkemellem, Eirin Faldet, Irene Johansen, Torstein Rudihagen,
Tor-Arne Strøm og Truls Wickholm, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud,
lederen Per Sandberg og Arne Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker
og Trond Helleland, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland,
fra Kristelig Folkeparti, Jan Sahl, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, og
fra Venstre, Borghild Tenden, har merket seg at Regjeringen
i proposisjonen legger frem forslag om lovendringer i vegsektoren
for å gjennomføre forvaltningsreformen. Komiteen har merket
seg at Regjeringen gjør det gjennom en egen lov om overføring av
rettigheter og forpliktelser og gjennom endringer i vegloven og
vegtrafikkloven.
Komiteen har merket seg at forvaltningsreformen
medfører overføring av øvrige riksveger til fylkeskommunene og til
Oslo kommune, og at bakgrunnen for dette tiltaket er ønske om å
legge til rette for en mer helhetlig utvikling av vegnettet i fylkene.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, sluttar seg til framlegget i proposisjonen,
og med dei endringar gitt i brev frå Samferdselsdepartementet datert
7. mai 2009.
Fleirtalet viser til at enkeltsaker
om omklassifisering av vegstrekningar blir behandla etter vegloven
§ 3 og § 7. Omklassifiseringa i samband med forvaltningsreforma
er langt meir omfattande, og krev ei anna tilnærming.
Fleirtalet viser til at det i St.prp.
nr. 72 (2008–2009) Om nokre saker på Samferdselsdepartementet sitt
område, blir gjort framlegg om at store delar av det øvrige riksvegnettet
med tilhøyrande gang- og sykkelvegar blir omklassifisert til fylkesveg,
i Oslo kommunal veg. Dette skjer med heimel i vegloven § 62 tredje
ledd. Med heimel i same lov gjer Samferdselsdepartementet framlegg
om at nokre vegstrekningar på det øvrige riksvegnettet blir vidareførte
som riksvegar.
Fleirtalet viser også til St.meld.
nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2008–2009), der Regjeringa
omtalar forvaltningsreforma og føremålet med denne.
Fleirtalet viser til vegloven § 29
fjerde ledd som omhandlar den adgangen fylkeskommunane har til å
gje dispensasjon for bygging inntil 15 meter frå fylkesveg på enkelte
strekningar, jf. elles vegloven § 29 andre ledd første punktum.
Vidare viser fleirtalet til vegloven
§ 30 der fylkeskommunane kan gje dispensasjon ned til 0 meter. Fleirtalet meiner desse reglane vil sikre
den nødvendige fleksibiliteten og handlefridomen.
Fleirtalet vil understreke at det
er staten sitt ansvar gjennom inntektssystemet å gjere fylka i stand til
å handtere oppgåvene sine på ein god måte.
Fleirtalet viser til at det i St.meld.
nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2020–2019, blir gjort
framlegg om ei rentekompensasjonsordning på 2 mrd. kroner årleg
som fylkeskommunane og Oslo kommune kan søkje om midlar frå. Fleirtalet viser vidare til at rassikringspotten
er auka til 1 mrd. kroner, og at 50 pst av denne går til fylkeskommunane.
Fleirtalet viser til Kommuneproposisjonen 2010
som vart lagt fram 15. mai 2009, jf. St.prp. nr. 68 (2008–2009),
og der Regjeringa gjer greie for kva som er tenkt om dei økonomiske
overføringane til fylkeskommunane knytt til forvaltningsreforma.
Utover ei vidareført ramme til dei øvrige riksvegane frå 2009 ligg
det framlegg om ei auke på 1 mrd. kroner knytt til at fylkeskommunane
skal ta over størstedelen av det øvrige riksvegnettet.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
meiner at med opplegget i Kommuneproposisjonen 2010 vil dette kunne
bidra til at fylkeskommunane raskare vil kunne ta att etterslepet
på dei vegane som frå nyttår 2010 blir fylkesvegar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til følgende tekst i kapittel 1 i proposisjonen:
"Samtidig er det viktig å sikre trafikantenes og næringslivets
krav til vegstandard på tvers av de ulike forvaltningsnivåenes eierskap
til vegnettet. Departementet mener reformen både vil styrke det
regionale nivå samt bidra til en bedre utvikling av det samlede
vegnettet. Det vil fortsatt være et statlig ansvar, gjennom overføring
av tilstrekkelige økonomiske ressurser, å gjøre fylkeskommunene
i stand til å bygge, drifte og vedlikeholde et vegnett som er effektivt
og sikkert."
Disse medlemmer deler ikke Regjeringens overbevisning
om at denne reformen vil føre til en bedre utvikling av det samlede
vegnettet i Norge. Etter disse medlemmers oppfatning
innebærer overføring av riksveg til landets fylker og til Oslo kommune
en nedklassifisering av landets nasjonale vegnett. Disse
medlemmer anser at den foreslåtte overføringen vil svekke
og ikke styrke trafikantenes mulighet for å få effektive, sikre
og miljøvennlige veger på tvers av ulike forvaltningsnivåers eierskap
til vegnettet.
Disse medlemmer mener at en slik
nedklassifisering av hele 17 150 km statlig veg, vil medføre ytterligere
svekket vegstandard på et vegnett som lenge har vært preget av mangelfull
kapasitet og manglende vedlikehold. Disse
medlemmer peker på at dagens øvrige riksvegnett har et omfattende vedlikeholdsetterslep
og omfatter en rekke nye prosjekter. Disse
medlemmer peker på at det ikke på noen måte er avklart hvilken
fremtidig finansiering dette vegnettet vil få, og om det vil sikre
nødvendig utbygging og mulighet til å fjerne vedlikeholdsetterslepet.
Disse medlemmer registrerer at Regjeringen
– som mener at "reformen både vil styrke det regionale nivå samt
bidra til en bedre utvikling av det samlede vegnettet", likevel
er usikker på om dette vil holde når det gjelder tunneler, bruer
(5 800 bruer følger med overføringen) og ferjer (av 95 riksveiferjesamband
flyttes hele 78 til fylkeskommunene). Disse
medlemmer registrerer at Regjeringen legger opp til en felles
vegadministrasjon uten at dette er avklart, og at overføringen likevel
vil føre til behov for å styrke administrative funksjoner i fylkeskommunene. Disse medlemmer kan vanskelig se dette annerledes
enn at det kreves mer administrasjon for å håndtere totalt samme
antall vegkilometer, tunneler, bruer og ferjer.
Disse medlemmer har også merket seg
at forslag til endring i vegloven blant annet innebærer at fylkeskommunen
samt Oslo kommune får et betydelig økt ansvar for tilretteleggelse
for alle trafikantgrupper, samt en større og langt mer aktiv rolle
i trafikksikkerhetsarbeidet.
Disse medlemmer har merket seg lovforslagets
§ 29 andre ledd:
"Byggegrensene skal gå i ein avstand på 50 meter frå riksveg
og fylkesveg og 15 meter frå kommunal veg. For gang- og sykkelveg
er avstanden 15 meter (anten vegen er riksveg, fylkesveg eller kommunal veg).
Føresegnene i dette leddet gjeld dersom ikkje anna følgjer av føresegnene
i tredje, fjerde og femte ledd. Avstanden skal reknast frå midtlina
i høvevis kjørebana, eller gang- og sykkelvegen. Har vegen åtskilde
kjørebaner, eller er det tvil om kva som bør reknast for midtline,
avgjer vegstyremakta kva line avstanden skal reknast frå."
Endringen innebærer etter disse medlemmers oppfatning
en betydelig innskrenking av eiendomsretten til dem som har eiendommer
langs eksisterende fylkesveier, og kan få store negative konsekvenser
Disse medlemmer har merket seg de
mange høringsinstansenes syn slik det er referert i proposisjonens
kapittel 5, og der det fremkommer en rekke innsigelser, påpekninger
og krav knyttet til forvaltningsreformen.
Disse medlemmer viser bl.a. til følgende:
”Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) og de organisasjonene
som sluttet seg til uttalelsen, er i motsetning til fylkeskommunene
positive til minstestandarder for infrastruktur og trafikksikkerhet.
OFV går imot at vegene skal overtas i den stand de er, og mener
at reformen bør utsettes i påvente av økonomiske rammebetingelser,
statlige føringer og avklaring mht. et uavhengig vegtilsyn. Dersom
reformen gjennomføres nå, anser OFV lovendringene for å være i strid
med veglovens formålsparagraf.
Trygg Trafikk mener
i likhet med OFV at saken bør utsettes. Trygg Trafikk er positiv
til ordningen med felles vegadministrasjon."
"Maskinentreprenørenes
Forbund (MEF) mener det er uheldig at §§ 3 og 7 i vegloven ikke
følges ved gjennomføring av reformen. MEF vil på det sterkeste tilrå
at det blir innført nasjonale føringer om minstestandarder."
"Transportbedriftenes
Landsforening (TL) støtter også at det innføres hjemmel for minstestandard for
drift og vedlikehold, samt hjemmel til å gi pålegg om å utarbeide
og gjennomføre trafikksikkerhetstiltak. Nasjonale føringer må også
omfatte kollektivtransporten på veg. Når det gjelder felles vegadministrasjon,
mener TL det er viktig å hindre unødig kostnadskrevende dobbelbyråkrati.
Vegadministrasjonen må tilpasses størrelsen på de fylkeskommunale
organisasjonene. TL støtter ikke at de respektive vegmyndighetene
skal dekke utgiftene med å samle og oppdatere dataene til for eksempel
vegtrafikksentralene og nasjonale dataregistre. TL mener videre
at det må legges føringer og gis retningslinjer som hindrer vegholder
å pålegge kollektivtrafikken såkalte anløpsutgifter på offentlig
veg."
"Logistikk- og transportindustriens landsforening
(LTL) påpeker viktigheten av at landets vegnett holder en minstestandard,
av hensyn til en effektiv framføring av gods og personer. LTL ser
problemet med oppfølging av nasjonale føringer uten å gripe inn
i fylkeskommunenes selvråderett. LTL uttrykker bekymring for ujevn
standard som ikke bare vil bidra til mindre effektiv, men også mindre
miljøvennlig godsframføring."
Disse medlemmer viser videre til
følgende uttalelser:
"Norges Lastebileier-forbund (NLF) slutter seg ikke
til intensjonene bak forvaltningsreformen, og at vegene skal overføres
i den stand de er. Nasjonale føringer må defineres og gjøres gjeldende
før fylkene overtar ansvaret. Det må følge tilstrekkelige økonomiske
ressurser med overføringen. NLFgår også imot tilsidesettelsen av
vegloven § 7."
"Rederienes Landsforening (RF) mener
systemet med utlysninger av pakker av samband bør videreføres, og
at et likt regime for kontraktsinngåelse benyttes. Dette vil føre
til bedre gjennomarbeidete tilbud fra rederiene og rimeligere tjenester.
RF mener videre at fylkeskommunene må forplikte seg til å pålegge selskapene
å levere data til ferjedatabanken, og at utgiftene til drift av
denne banken belastes staten. Det må lages sentrale føringer for
tillatt aksellast på dekk og bruer, og standarder for ferjekaiene."
"Landsorganisasjonen
i Norge (LO) mener at det i rammeoverføringene til fylkene må tas
hensyn til eventuelle etterslep. Når det gjelder overføring av midler
til vedlikehold, mener LO at trafikkbelastning må ligge til grunn
for fordeling av midler, slik at tildeling skjer på bakgrunn av
den faktiske slitasje og belastning på vegbanen i de ulike områdene.
Regjeringen må sørge for å opprettholde en faglig kompetent vegmyndighet
gjennom Statens vegvesen. Samtidig framheves viktigheten av å styrke
den fylkeskommunale administrasjonen både når det gjelder vegteknisk
kompetanse og innkjøps- og kontraktsforvaltningskompetanse på veg.
LO støtter at det gis nasjonale minstestandarder for tiltak ved
utbygging og vedlikehold. Når det gjelder trafikksikkerhetsarbeidet
må de nasjonale målene fastsettes på nasjonalt nivå."
"Næringslivets
Hovedorganisasjon (NHO) påpeker at et helhetlig og godt transportsystem
er særskilt viktig for næringslivet. Nasjonale føringer om tiltaksstandard
og tilstandsstandard er særskilt viktig for å forhindre at kvaliteten
på vegnettet blir forskjellig i ulike deler av landet, avhengig
av regionenes prioriteringer innenfor rammetilskuddet fra staten.
NHO
foreslår at det som et ledd i de varslede utredningene av økonomiske
og administrative konsekvenser, utarbeides en oversikt som viser
a. dagens bevilgningsnivå
b. bevilgningsnivå for 5 og 10 år siden
c. behov for bevilgninger de neste 5 - 10 år for å ta igjen
vedlikeholdsetterslepet på de aktuelle vegene som overtas av fylkeskommunene."
Disse medlemmer viser til at mandag
11. mai 2009 ble det avholdt høring i transport- og kommunikasjonskomiteen
om både St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019
og Ot.prp. nr. 68 (2008–2009) Om lov om overføring av rettigheter
og forpliktelser ved omklassifisering av veg i forbindelse med forvaltningsreformen.
Representanter fra samtlige fylker og fra Oslo kommune deltok.
Disse medlemmer merket seg at langt
de fleste av disse høringspartene uttalte stor bekymring knyttet
til forvaltningsreformen, og stilte tydelige og klare krav til slik
overføring av veg fra staten til fylkeskommunene. Disse
medlemmer merket seg at mange også ga uttrykk for at de var
imot reformen.
Disse medlemmer merket seg spesielt
motstand mot forslått avvikelse fra vegloven § 7 ved overføring
– altså at staten skal kunne overføre statlig veg uten at veglovens
ordinære bestemmelser om omklassifisering og retningslinjer for
tekniske krav skal gjelde.
Disse medlemmer har også merket seg
uttalelse fra KS på samme høring, der det bl.a. heter:
"KS advarer mot at departementet på nåværende tidspunkt
definerer nye standarder innenfor en rekke områder bl.a. tunneler,
ferger mv, ikke minst i lys av det vedlikeholdsetterslepet som er
dokumentert for de øvrige riksvegene. Merkostnader som følge av
evt nye standarder må kompenseres."
Og videre:
"KS går mot forslag til endringer i veglovens § 16
og § 62 og vegtrafikklovens § 40 med tilhørende forskrifter som
gir staten anledning til å gi pålegg/instrukser for hvordan fylkeskommunene
skal bygge ut, vedlikeholde, drifte og forvalte det framtidige fylkeskommunale
vegnettet."
Disse medlemmer registrerer at den
foreslåtte reformen og det fremsatte lovforslaget knyttet til gjennomføring
av reformen, fremviser uklarheter når det gjelder økonomi, organisering
og ansvar. Disse medlemmer anser ikke
minst konsekvensene for samferdselspolitikken i Norge og konsekvensene
i forhold til det nasjonale behovet for modernisering av vegsektoren
i Norge, som klart negative – i beste fall høyst uavklart.
Disse medlemmer avviser derfor de
fremlagte forslagene.
Disse medlemmer har merket seg svar
fra Samferdselsdepartementet datert 7. mai 2009 på spørsmål fra
Fremskrittspartiet fremsendt gjennom komiteen.
Disse medlemmer viser til samtlige
svar viser til uavklart kostnadsomfang knyttet til de veger, bruer,
tunneler som skal overføres fra staten til fylkeskommunene og til
Oslo kommune og uavklart finansiering. Disse
medlemmer mener dette underbygger behovet for å stoppe gjennomføringen
av forvaltningsreformen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen stoppe overføring av øvrige riksveger
til fylkeskommunene og Oslo kommune. "
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
en uheldig mulighet for at fremtidig fylkesvegnett også vil bli
finansiert med bompenger. Disse medlemmer mener
Regjeringen gjennom reformen viderefører og forsterker en samferdselspolitikk
der vegbrukerne tvinges til å betale store deler av nødvendig vegutbygging
gjennom omfattende transportskatt.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem egen sak om vedlikeholdsmessig
opprustning av stamveger, riksveger og fylkeskommunale veger basert
på statlige finansieringsordninger."
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre vil understreke at det fortsatt må være statens
ansvar å sørge for at fylkeskommunene blir økonomisk i stand til
å vedlikeholde og drifte fylkesvegnettet, og at de skal kunne gjøre investeringer
som legger grunnlaget for et sikkert og effektivt vegnett som fungerer
godt for både næringslivet og innbyggerne.
Disse medlemmer mener det økonomiske opplegget
knyttet til ansvarsoverføringen, slik det gjøres rede for i St.prp.
nr. 68 (2008–2009) Kommuneproposisjonen 2010, ikke møter de store
utfordringene fylkene nå står overfor. Regjeringen har lovet at det
skulle følge tilstrekkelig penger med når store deler av riksvegnettet
nå overføres til fylkeskommunen. Disse medlemmer mener
dette løftet nå er brutt. Disse medlemmer er
skuffet over at Regjeringen ikke innfrir på et så viktig område,
og at fylkene dermed blir sittende igjen med ansvaret for et stort vedlikeholdsetterslep
uten at det stilles nødvendige statlige midler til rådighet. Disse medlemmer viser til at Kristelig
Folkeparti og Venstre vil komme tilbake til denne saken ved Stortingets
behandling av St.prp. nr. 68 (2008–2009) Kommuneproposisjonen 2010.