3.1 Sammendrag

3.1.1 Endring i lov 27. november 1992 nr. 112 om gjennomføring i norsk rett av vedlegg V punkt 2 rådsforordning (EØF) nr. 1612/68 i EØS-avtalen om fri bevegelse for arbeidstakere mv. innenfor EØS (EØS-arbeidstakerloven)

Inkorporeringsbestemmelsen er endret som følge av at artikkel 10 og 11 i forordning (EØF) nr. 1612/68 om fri bevegelse for arbeidstakere mv. innenfor EØS er opphevet.

3.1.2 Endring i lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven)

Bestemmelsen i § 3 annet ledd presiseres for å unngå tvil om at også andre EØS-borgere enn de som har arbeidstilknytning kan ha rettigheter i medhold av loven og tilhørende forskrift. Endringen innebærer også en presisering av at EFTA-borgere med arbeidstilknytning til Norge er omfattet av bestemmelsen.

3.1.3 Lovtekniske endringer som følge av ny utlendingslov

Folketrygdloven knytter visse rettsvirkninger til begrepet flyktning. I folketrygdloven § 1-7 er flyktning i dag definert som en person som er innvilget asyl i Norge, eller som har fått reisebevis for utlendinger etter utlendingsloven § 19. I den nye utlendingsloven finnes bestemmelsene om asyl i lovens § 28. Dette innebærer at henvisningen i folketrygdloven § 1-7 må endres. Den nye lovbestemmelsen om asyl, innebærer en utvidelse av flyktningbegrepet til grupper som ikke omfattes av FNs flyktningkonvensjon, jf. Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) kapittel 5. Ettersom folketrygdlovens regler knytter rettsvirkningene til at en person har fått asyl, får denne utvidelsen av flyktningbegrepet i utlendingsloven direkte virkning for folketrygden.

Som følge av lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven), må henvisningene til utlendingsloven endres i lov om adgangen til visse områder, rettshjelpsloven, straffeprosessloven, folketrygdloven, kystvaktloven, passloven, SIS-loven, introduksjonsloven, statsborgerloven og skattebetalingsloven. Det er videre behov for enkelte mindre justeringer i introduksjonsloven og statsborgerloven som følge av en viss endring i terminologien i den nye utlendingsloven.

3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å legge Flyktningkonvensjonen til grunn for hvem som skal defineres som flyktning i Norge, kun personer som er reelt forfulgt skal falle inn under denne kategorien. Disse medlemmer har derfor i sitt forslag til ny norsk utlendingslov i Innst. O. nr. 42 (2007–2008) gått inn for at en restriktiv fortolkning av internasjonale konvensjoner skal benyttes til å definere hvem som får status som flyktning.

Disse medlemmer er imot å omdefinere stadig flere grupper av asylsøkere til flyktninger, og ønsker å beholde dagens kategorier der det kommer klart frem på hvilket grunnlag det gis oppholdstillatelse.

Disse medlemmer viser til at det å utvide flyktningbegrepet innebærer at flere får utvidede økonomiske rettigheter, som vil ha økonomiske konsekvenser. Samtidig vil det også gi unntak for krav om underhold ved familieinnvandring. En overveldende del av personene som kommer til Norge og søker opphold som flyktninger, har kommet hit som et resultat av menneskesmugling. Disse medlemmer mener at mindre justeringer av norsk flyktningpolitikk vil kunne ha en betydelig pulleffekt og føre til økt tilstrømning av personer som ikke har et beskyttelsesbehov. Dermed svekkes Norges muligheter for å hjelpe dem som har et reelt behov for landets beskyttelse.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige lovendringer for at utlendingslovens definisjon av flyktning blir i samsvar med flyktningbegrepet i Flyktningkonvensjonen."