4.1 Generelt

       De foreslåtte endringer i Hærens regionale og lokale organisasjon i kapittel 4 har et betydelig innsparingspotensiale. Det vil kunne oppnås en reduksjon på ca 1.008 årsverk og en årlig driftsmessig innsparing på ca 344 mill. kroner. Beregnet etter nåverdimodellen over en 10-årsperiode utgjør dette ca 2,41 mrd. kroner.

       Det kommando og forvaltningsmessige ansvar ved de oppsettende enheter og forsvarsdistrikter/landforsvar foreslås avviklet fra 1. august 1995, og avviklingen av den eksisterende organisasjon skal være gjennomført i løpet av 1996. De nye territorielle regimentene foreslås opprettet fra 1. august 1995.

       Distriktskommando Sørlandet og Distriktskommando Vestlandet foreslås slått sammen fra 1. januar 1995 og virksomheten ved nåværende Distriktskommando Vestlandet skal være avviklet i løpet av 1996.

4.2 Regional organisasjon

       På regionalt nivå (distriktskommando) vil det ikke lenger være behov for å opprettholde både Distriktskommando Sørlandet i Kristiansand og Distriktskommando Vestlandet i Bergen. Disse foreslås slått sammen til Distriktskommando Sør- og Vestlandet og lokalisert til Kristiansand. Kristiansand er valgt som lokaliseringssted i første rekke ut fra at Kristiansand/Evje-området vil utgjøre Hærens tyngdepunkt i den sammenslåtte distriktskommando. Ved sammenslåingen vil det kunne spares inn ca 73 årsverk og det vil kunne oppnås en årlig driftsbesparelse på ca 30 mill. kroner. Beregnet etter nåverdimodellen over en 10-års periode vil omorganiseringen kunne gi en økonomisk innsparing på ca 215 mill. kroner.

4.3 Lokal organisasjon

       På lokalt nivå vil alle oppsettende avdelinger i landet bli lagt ned fordi det ikke lenger er behov for å opprettholde disse. Oppgavene til de oppsettende avdelinger fordeles på andre ledd i organisasjonen. Innen distriktskommando Østlandet er den oppsettende virksomhet knyttet til avdelinger som også har andre oppgaver, og som derfor fortsatt vil bestå. I disse tilfeller vil bare den oppsettende virksomhet bli lagt ned. Videre vil alle forsvarsdistrikter/landforsvar bli lagt ned og erstattet av 14 territorielle regimenter og 6. divisjon. Disse endringene på lokalt nivå vil kunne spare inn ca 935 årsverk og det vil kunne oppnås en reduksjon på ca 314 mill. kroner i årlige driftsutgifter. Etter nåverdimodellen over en 10-års periode vil det kunne oppnås en driftsbesparelse på ca 2,2 mrd. kroner.

       Endringene på lokalt nivå er:

4.3.1 Distriktskommando Nord-Norge

       Disse avdelinger legges ned:

       Finnmark landforsvar og Altabataljon i Alta, Varangerbataljon i Tana, Nord-Hålogaland landforsvar/Nord-Hålogaland og Troms infanteriregiment nr. 16 i Narvik, Sør- Hålogaland landforsvar/Sør-Hålogaland infanteriregiment nr. 14 i Mosjøen, Artilleriregiment nr. 6 i Narvik, Forsyningsregiment nr. 6 i Bardu, Hålogaland sambandsbataljon i Harstad, Hålogaland ingeniørbataljon i Bardu og Hålogaland sanitetsbataljon i Harstad.

       Disse territorielle regimenter opprettes:

       Finnmark regiment på Porsangmoen, Nord-Hålogaland regiment i Bjerkvik, Sør-Hålogaland regiment i Mosjøen.

       Omorganiseringene innen Distriktskommando Nord-Norge vil kunne spare inn ca 395 årsverk. Det vil kunne oppnås en årlig driftsbesparelse på ca 133 mill. kroner. Beregnet etter nåverdimodellen over en 10-års periode vil omorganiseringen kunne gi en økonomisk innsparing på ca 920 mill. kroner.

4.3.2 Distriktskommando Trøndelag

       Disse avdelinger legges ned:

       Møre forsvarsdistrikt/Møre infanteriregiment nr. 11 i Molde, Sør-Trøndelag forsvarsdistrikt/Sør-Trøndelag infanteriregiment nr. 12 i Trondheim, Nord-Trøndelag forsvarsdistrikt/Nord-Trøndelag infanteriregiment nr. 13 i Steinkjer, Nordenfjeldske dragonregiment i Levanger, Artilleriregiment nr. 3 i Trondheim, Forsyningsregiment nr. 5 i Trondheim, Trøndelag ingeniørbataljon i Trondheim og Trøndelag sambandsbataljon i Trondheim.

       Disse territorielle regimenter opprettes:

       Møre regiment i Molde, Sør-Trøndelag regiment i Trondheim og Nord-Trøndelag regiment i Steinkjer.

       Omorganiseringene innen Distriktskommando Trøndelag vil kunne spare inn ca 230 årsverk. Det vil kunne oppnås en årlig driftsbesparelse på ca 83 mill kroner. Beregnet etter nåverdimodellen over en 10-års periode vil omorganiseringen kunne gi en økonomisk innsparing på ca 588 mill. kroner.

4.3.3 Distriktskommando Sør- og Vestlandet

       Disse avdelingene legges ned:

       Agder forsvarsdistrikt/Agder infanteriregiment nr. 7 i Kristiansand, Rogaland forsvarsdistrikt/Rogaland infanteriregiment nr. 8 i Stavanger, Hordaland forsvarsdistrikt/Hordaland infanteriregiment nr. 9 i Bergen, Fjordane forsvarsdistrikt/Fjordane infanteriregiment nr. 10 på Voss, Sørlandets støtteregiment i Kristiansand, Forsyningsregiment nr. 3 i Kristiansand og Forsyningsregiment nr. 4 på Voss.

       Disse territorielle regimenter opprettes:

       Agder regiment på Evjemoen, Rogaland regiment i Stavanger, Bergenhus regiment i Bergen og Fjordane regiment på Voss.

       Omorganiseringene innen Distriktskommando Sør- og Vestlandet (sammenslåingen av Distriktskommando Sørlandet og Distriktskommando Vestlandet kommer i tillegg) vil kunne spare inn ca 196 årsverk. Det vil kunne oppnås en årlig driftsbesparelse på ca 70 mill. kroner. Beregnet etter nåverdimodellen over en 10-års periode vil omorganiseringen kunne gi en økonomisk innsparing på ca 483 mill. kroner.

4.3.4 Distriktskommando Østlandet

       På Østlandet foreslås at den oppsettende virksomhet ved de nåværende forsvarsdistrikter og Østfold regiment legges ned. Disse vil omorganiseres til territorielle regimenter med samme lokalisering som i dag og med opprettholdelse av andre funksjoner som i dag er tillagt avdelingene. Dette gjelder:

       Det foreslås også at den oppsettende virksomhet ved de våpenvise regimenter legges ned. Disse vil fortsatt være våpenvise utdannings- og kompetansesentra. Dette gjelder:

       Til sammen antas omorganiseringene innen Distriktskommando Østlandets område å ha et foreløpig innsparingspotensiale på ca 114 årsverk. Det vil kunne oppnås en årlig driftsbesparelse på ca 28 mill. kroner. Beregnet etter nåverdimodellen over en 10-års periode vil omorganiseringen kunne gi en økonomisk innsparing på ca 205 mill. kroner. Det endelige innsparingspotensialet innen Distriktskommando Østlandet vil bli klarlagt gjennom en behovs- og funksjonsanalyse.

KOMITEENS MERKNADER

       Etter komiteens mening har de foreslåtte endringer i Hærens regionale og lokale organisasjon i dette kapittelet et betydelig innsparingspotensiale. Komiteen har merket seg at det vil kunne oppnås en reduksjon på ca 1.008 årsverk og en årlig driftsmessig innsparing på ca 344 mill. kroner.

       Komiteen har merket seg at det har vært vurdert om Kavaleriregimentet skal beholde navnet Søndenfjeldske dragonregiment. Komiteen vektlegger den historiske tilknytning navnet har og vil derfor i samråd med departementet, foreslå at Kavaleriregimentet benevnes Søndenfjeldske dragonregiment etter omorganiseringen. Komiteen vil fremme følgende forslag til nytt vedtak X:

       « Ved den lokale omorganiseringen i Hæren skal det foreslåtte Kavaleriregiment fortsatt benevnes Søndenfjeldske dragonregiment. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, mener det ikke vil være behov for, på regionalt nivå, å opprettholde begge distriktskommandoene på henholdsvis Sør- og Vestlandet. Flertallet sier seg enig i at Distriktskommando Sørlandet og Distriktskommando Vestlandet foreslås slått sammen fra 1. januar 1995 og lokaliseres til Kristiansand, og at virksomheten ved nåværende Distriktskommando Vestlandet skal være avviklet i løpet av 1996.

       Når det gjelder sammenslåing av DKS og DKV, har flertallet merket seg at omfanget av den nye strukturen på Sør- og Vestlandet ikke vil være større enn at den kan dekkes av en sammenslått distriktskommando. Flertallet har merket seg at både departementet og Forsvarssjefen har foreslått at den sammenslåtte distriktskommando lokaliseres til Kristiansand, dette til tross for at en lokalisering til Bergen synes å falle noe rimeligere.

       Flertallet er enig i at Kristiansand/Evjeområdet peker seg ut som et framtidig militært tyngdepunkt på Sør- og Vestlandet. Flertallet viser her til tidligere vedtak om fortsatt å satse på Evjemoen for soldatutdanning og til forslaget i denne proposisjon om også å etablere Agder regiment der. I tillegg planlegges det i samme område etablert et forsyningssenter som skal dekke størstedelen av behovene innen den sammenslåtte distriktskommando.

       Flertallet har videre merket seg at det ut fra et operativt synspunkt ikke er noen vesentlig forskjell mellom lokaliseringsalternativene.

       Flertallet har i sin vurdering lagt vekt på den helhetsløsning som det vil være mulig å etablere i Kristiansand/Evjeområdet. Flertallet antar dette vil være både rasjonelt og hensiktsmessig. Flertallet slutter seg derfor til departementets forslag om at den sammenslåtte distriktskommando lokaliseres til Kristiansand.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, vil peke på at omfanget av fremtidig krigs- og fredsstruktur innen nåværende distriktskommandoer på Sør-Vestlandet ikke tilsier en fortsatt todeling. Disse medlemmer sier seg enig i en sammenslåing av DKV og DKS fra 1/1-95.

       Disse medlemmer mener at den sammenslåtte distriktskommandoen må lokaliseres til Bergen, og at virksomheten ved nåværende DKS skal være avviklet i løpet av 1996.

       Disse medlemmer peker på at krigsstrukturen skal være styrende for fredsstrukturen. Dette er også Forsvarets egne målsettinger med sin virksomhet. DK-sjefen har et koordineringsansvar som innbefatter forhold til de andre forsvarsgrenene, herunder Haakonsvern. Militærfaglige vurderinger knyttet til spesiell geografi, store befolkningskonsentrasjoner, kraftkrevende industri, kraftverk og oljeinstallasjoner taler for lokalisering til Bergen.

       Disse medlemmer har merket seg at proposisjonen legger til grunn at ved lokalisering av den sammenslåtte DKSV til Bergen vil dette gi den beste økonomi. Disse medlemmer vil peke på at en lokalisering til Kristiansand vil bety ekstra uttellinger da kommandantskap og øvrig drift av Bergenhus vil måtte fortsette.

       Videre vil en lokalisering til Bergen bety at nåværende bygg for DKS kan avhendes. Med disse forutsetninger vil en lokalisering til Bergenhus medføre en betydelig gevinst.

       Disse medlemmer finner å legge vekt på de grunnleggende prinsipper fra Langtidsmeldingen om at det skal være de operative og økonomiske forhold som skal vektlegges i lokaliseringssaker.

       På dette grunnlag vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

       « Den sammenslåtte distriktskommando DKSV lokaliseres til Bergen. »

       Komiteen er enig i at alle oppsettende avdelinger på lokalt nivå blir lagt ned fordi det ikke lenger er behov for å opprettholde disse. Videre at alle forsvarsdistrikter/land- forsvar blir lagt ned og erstattet av 14 territorielle regimenter og 6. divisjon. Komiteen har merket seg at disse endringene på lokalt nivå vil kunne spare inn ca 935 årsverk og at det vil kunne oppnås ca 314 mill. kroner i årlige driftsutgifter.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader om Heimevernet under pkt. 2, Bakgrunn. Disse medlemmer vil understreke den viktige rollen Heimevernet er forutsatt å skulle ha i det framtidige landforsvaret og at Heimevernet i det nye forsvarskonseptet er gitt oppgaver som går ut over de tradisjonelle HV-oppgavene. Disse medlemmer mener derfor at Stortinget må gis anledning til å behandle den proposisjon om Heimevernets fredsorganisasjon og samordningen mellom Hæren og Heimevernet på fritt grunnlag, slik at en kan velge løsninger som gir Heimevernet mulighet til å fylle sin nye rolle på en best mulig måte og som kan gi den mest kostnadseffektive samordning mellom HV og Hæren.

       Disse medlemmer legger til grunn at Heimevernet skal bevares som en landsomfattende, desentralisert og identifiserbar del av landforsvaret. Disse medlemmer mener imidlertid at lokaliseringen av de territorielle regimentene kan komme til å binde den framtidige samordning mellom Hæren og HV på en måte som gjør at Stortinget ikke vil stå så fritt som ønskelig når en senere skal behandle den proposisjon som skal utformes på grunnlag av Himle-utvalgets rapport.

       Disse medlemmer mener hensynet til en tjenlig HV-struktur og en mest mulig kostnadseffektiv samordning av Hæren og Heimevernet må veie tyngre enn en forsert beslutning om lokaliseringen av de nye regimentene. Disse medlemmer er innforstått med at en slik samordning i tid vil bety en viss faseforskyvning i forhold til departementets forslag når det gjelder lokaliseringen av de territorielle regimentene, men vil også framheve at en begrenset faseforskyvning også vil gi muligheter for en smidigere tilpasning av personellet til den nye strukturen.

       Når det gjelder muligheten for en viss utsettelse av de forventede driftsbesparelsene, viser disse medlemmer til at Forsvarets driftsbudsjett for 1994 iflg. forsvarsministeren ligger betydelig over det gjennomsnittlige innsparingsmål i Langtidsmeldingen.

       Disse medlemmer vil mot denne bakgrunn gå inn for at lokaliseringen av de territorielle regimentene utsettes slik at de nye regimentene kan vurderes i sammenheng med den nye HV-strukturen og den forutsatte samordning av Hæren og Heimevernet.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Lokaliseringen av de territorielle regimentene utsettes slik at de nye regimentene kan vurderes i sammenheng med behandlingen av Himle-utvalgets innstilling om den framtidige HV-strukturen, og den forutsatte samordning av Hæren og Heimevernet. »