St.meld. nr. 24 pekte på behovet for en rekke endringer i den sivile beredskapsorganisasjon, arbeidsmåter og ressursutnyttelse, både på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Oppfølgingsarbeidet vil bli gitt høyeste prioritet i planperioden.

5.1 Justisdepartementets samordningsfunksjon

       I St.meld. nr. 24 ble det foreslått at et særlig koordineringsansvar for hele sektoren ble lagt til Justisdepartementet og at koordineringsrådet for sivilt beredskap ble lagt ned og erstattet av et nytt råd underlagt Justisdepartementet. Justisdepartementet vil utarbeide retningslinjer som fastsetter departementets funksjon som samordningsdepartement samt mandat og sammensetning av det nye Rådet for sivilt beredskap. Retningslinjene vil bli gitt ved kgl. resolusjon.

5.2 Utarbeidelse av nye beredskapsplaner

       Som følge av endringer i det felles beredskapsplansystemet i NATO pågår en omlegging av de nasjonale planverk. Utkast til den nye hovedomleggingsplanen (SHOP) ble ferdigstilt 1. april 1994 og vil bli fastsatt ved kgl. resolusjon når den endelige godkjennelse av NATOs system foreligger. Direktoratet for sivilt beredskap (DSB) har samtidig laget veiledere for utarbeidelse av omleggingsplaner for alle nivåer i beredskapsorganisasjonen. DSB har likeledes utarbeidet en veileder for krisehåndteringsplaner i kommunene og utgitt en veileder for gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser for det samme nivå. Hensikten med utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalyser er å fremskaffe et grunnlag for iverksettelse av tiltak som reduserer sårbarheten, og at slike blir innpasset i den ordinære samfunnsplanleggingen. Dette arbeid vil kreve betydelige ressurser, men vil på sikt kunne øke mulighetene til å tilgodese beredskapsbehov og begrense kostnadene ved beredskapstiltakene.

5.3 Internkontroll og tilsyn

       I St.meld. nr. 24 ble det foreslått at internkontrollmetoden gradvis ble innført i det sivile beredskap ved at direktoratet ble gitt rollen som tilsynsorgan i forhold til departementer og fylkesmannsembeder, og at fylkesmennene ble gitt tilsvarende rolle på regionalt og lokalt nivå. Ordningen skal sikre at virksomheten overholder de krav som er gitt i lov og forskrift, og forutsetter egenaktivitet og ansvar i den enkelte virksomhet.

       Et arbeidsutvalg under ledelse av DSB har fremsatt detaljert forslag om hvordan metoden skal anvendes innenfor det sivile beredskap. Arbeidsgruppens rapport av mars 1994 har vært på en bred høringsrunde og med bakgrunn i rapporten og innspill fra høringsinstansene, tar Justisdepartementet sikte på å fastsette internkontroll på beredskapssektoren ved kgl. resolusjon.

5.4 Økt samarbeid mellom Direktoratet for sivilt beredskap og andre offentlige etater og frivillige organisasjoner

       DSB vil arbeide aktivt for å avdekke behov og muligheter for samarbeid og samordning mellom offentlige etater og frivillige organisasjoner med sikte på å oppnå en mest mulig kostnadseffektiv beredskap med minst mulig forskjell mellom freds- og krigstidsorganisasjonen. Arbeidet har bl.a. resultert i nye samarbeidsavtaler med Norges Røde Kors og Norsk Folkehjelp. DSB har også utredet behov og kommet med anbefalinger om hvordan Sivilforsvarets materiell- og personellressurser best kan nyttes i internasjonal innsats.

       I 1994 vil arbeidet med å øke samarbeidet med andre offentlige etater prioriteres, særlig på områdene skogbrann, olje- og radioaktiv forurensning samt helsevesen på alle plan.

5.5 Bedre utnyttelse av Sentralskolen for sivilt beredskap og Sivilforsvarets regionale skoler

       Sentralskolen for sivilt beredskap skal i fremtiden utnyttes aktivt som et sentralt møte-, kurs- og konferansested for hele det sivile beredskap. Likeledes vil de tre regionale skolene bli søkt bedre utnyttet til opplæring av personell bl.a. fra samarbeidende humanitære og offentlige organisasjoner. De fjernhjelpsleire som beholdes vil også bli søkt utviklet til regionale kurs- og øvingssentre.

5.6 Prising av sivilforsvarstjenester

       Når Sivilforsvarets ressurser i langt større grad skal komme fredstidssamfunnet til nytte vil dette kreve et system for prising av disse tjenestene. Selvkostprinsippet vil bli lagt til grunn for slik prising. Det understrekes imidlertid at deltakelse i akutte redningsaksjoner fortsatt skal dekkes over Sivilforsvarets eget budsjett, og at systemet ikke må fortrenge andre aktører fra oppgaver disse tradisjonelt har utført. DSB vil etter nødvendig godkjenning innarbeide prisingssystemet i sitt regelverk i løpet av planperioden.

5.7 Revurdering av beredskapslagringen

       Behovet for beredskapslagring av bl.a. olje og oljeprodukter, innsatsvarer til industriproduksjon, landbruksprodukter, medisinsk materiell og medisiner som har vært praktisert i etterkrigstiden har kommet i et nytt lys som følge av endringer i den sikkerhetspolitiske situasjon og endrede samhandlingsmønstre. Etter Stortingets behandling av St.meld. nr. 24 ble nesten halvparten av de statlige beredskapslagre av oljeprodukter solgt og innbragte anselige beløp til statskassen. Lagrene er redusert til et minimumsnivå iht. NATO-krav samtidig som de er utvidet til også å gjelde oljeforsyningskriser i fred.

       De forskjellige sektorer vil i planperioden gjennomgå beredskapslagringen innen egne fagområder med utgangspunkt i de nye planleggingsforutsetningene som et høyt prioritert område.

5.8 Nytt mønster for planlegging av sivil støtte til Forsvaret

       Det vil bli utviklet et nytt opplegg for den sivile støtten til Forsvaret med utgangspunkt i dagens ressurssituasjon innen den sivile del av totalforsvaret, Forsvarets operative krav og det strategiske konsept som legges til grunn i NATO. En sivil/militær arbeidsgruppe vil forestå arbeidet under ledelse av Forsvarets overkommando parallelt med revisjon av Forsvarssjefens direktiv for logistikk som forutsettes ferdig til januar 1996.

5.9 Revurdering av beskyttelsestiltak

       DSB har inngått en avtale om prosjektsamarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) om et prosjekt betegnet « Beskyttelse av samfunnet ». Prosjektet skal gå over 3 år og tar sikte på å gi alternative, langsiktige helhetsløsninger for beskyttelse av befolkning og samfunn.

       Inntil resultatene av dette prosjekt foreligger, vil Justisdepartementet, for å oppnå innsparingseffekt på kort sikt, iverksette midlertidige tiltak som vil innebære lavere utbyggingstakt av tilfluktsrom og at varslingsanlegg nedlegges i ikke utsatte områder m.v. fra 1995.

5.10 Omorganisering av Sivilforsvaret

       Arbeidet med omorganiseringen av Sivilforsvaret ble iverksatt umiddelbart etter Stortingets behandling av St.meld. nr. 24 og omfattet alle organisasjonsnivåer, herunder Sivilforsvarsavdelingen i DSB som ble omorganisert fra 1. desember 1993.

       DSB har utarbeidet et foreløpig forslag til omorganisering av den ytre etat der antallet sivilforsvarskretser vil bli redusert med 15-20 kretser. Forslaget vil bli oversendt Justisdepartementet til nærmere vurdering og beslutning. Enkelte politimestre vil etter forslaget ikke lenger være kretssjefer i Sivilforsvaret, jf. Ot.prp. nr. 6 (1994-1995) og Innst.O.nr.13 (1994-1995).

       Ny styrke- og øvelsesstruktur for Sivilforsvaret ble utredet av en prosjektgruppe i 1993 med sikte på økt fleksibel utnyttelse av etatens ressurser i fredstid uten at krigsberedskapen blir vesentlig svekket.

       Forslaget inneholder to hovedelementer, innsatsgrupper og støtte- og ressurspooler, som med visse unntak inkluderer de eksisterende fredsinnsatsgrupper (FIG) ved beredskap og krig. Det foreslås videre at man samordner de tre tjenestene rode-, tilfluktsrom og krigsutflytting i en tjenestegren kalt egenbeskyttelse (EB) som videre funksjonelt oppdeles i EB-lag. Sivilforsvarskretsstaber foreslås organisert etter samme mønster som i politiet og Forsvaret. Fjernhjelpkolonnene, med unntakelse av ambulansekompaniene, foreslås nedlagt. Radiac-tjenesten foreslås ikke vesentlig endret, men bør prioriteres med utdannelse og øvelser.

       Innenfor en økonomisk ramme på 21 mill. kroner prioriteres kvalitet fremfor kvantitet slik at alt befal, men bare ca 1/3 av mannskapsstyrken blir utdannet og øvet, mens resten settes på mobiliseringsstatus.

       Arbeidet med endring av Sivilforsvarets styrke og øvelsesstruktur er igangsatt og vil pågå i store deler av planperioden. Styrken er foreløpig foreslått til ca 50.000 personer.

Komiteens merknader

       Komiteen er samd i dei satsingsområda Justisdepartementet gjer framlegg om i meldinga. Desse er i stor grad dei satsingsområda som var omtala i St.meld. nr. 24, og som Stortinget har teke stilling til. Komiteen ser langtidsplanen på dette område som ei oppfylgjing av denne meldinga, og viser til merknader i Innst.S.nr.163 (1992-1993).

       Komiteen vil peika på at gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser på kommunenivå vil gje grunnlag for ein betre beredskap og kriseplanlegging grunnlagt på lokalt avdekka behov.

       Komiteen ser på dette arbeidet som omfattande, men og svært nyttig i kommuneplansamanheng.

       Etter komiteen si meining er det viktig at fylkesmennene aktivt fylgjer opp dette prosjektet ovanfor primærkommunane og gjev dei den informasjon og støtte som det vil bli behov for i dette arbeidet. Om nødvendig, bør ekstra ressursar setjast inn på dette området ved omprioriteringar innafor totalbudsjettet.

       Komiteen har merka seg at det vert sett igang tiltak som vil innebera lågare utbyggingstakt av tilfluktsrom og at varslingsanlegg vert nedlagt i ikkje utsette områder m.v. frå 1995.

       Komiteen vil peika på at ein ikkje bør gå vidare på nedbygging av dagens varslingssystem før BAS-prosjektet (Beskyttelse av samfunnet) som er eit samarbeidsprosjekt mellom Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) og DSB, er analysert.

       Komiteen viser vidare til at det i Innst.S.nr.163 (1992-1993) framgår fylgjande:

       Komiteen vil dessutan visa til den betydelege fåre det er for spreiing av masseødeleggelsesvåpen, såvel kjernefysiske som biologiske og kjemiske. På denne bakgrunn vil komiteen understreka behovet for at den framtidige utbygging av tilfluktsrom og bruken av eksisterende vert vurdert i lys av bl.a. dette. Komiteen forutset derfor at departementet løpande vurderer om dei mellombelse utbygginstiltak er tilfredsstillande.

       Komiteen har merka seg at det skal leggjast vekt på auka samarbeid mellom Direktoratet for sivilt beredskap og andre offentlege etatar og frivillige organisasjonar. Dette ser komiteen positivt på då ein på denne måten betre kan utnytta dei beredskapsressursane som er tilgjengelige.

       Komiteen meiner dei frivillige organisasjonane representerer ein beredskapsressurs som ved samordning og samarbeid med den sivile beredskap bør utfylla og styrkja kvarandre i dei oppgåvene som skal utførast. Komiteen ser det som viktig at aktiviteten til dei frivillige organisasjonane ikkje vert redusert. Etablering av FIG-grupper må ikkje verta ein konkurrent til dei frivillige redningsorganisasjonane mellom anna fordi ei slik utvikling kan redusera motivasjonen i desse organisasjonane.

       Komiteen har merka seg at berre 1/3 av framtidig føreslege total mannskapsstyrke på ca 50.000 personar skal øvast og utdannast. Komiteen går ut frå at ein over tid bør søkje å gje flest mogleg av mannskapsstyrken ei grunnutdanning.