7.1 Sammendrag

       Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS) i Basel representerer et samarbeid mellom sentralbanker i en del viktige industriland. Norges Bank ble medlem av BIS i 1931. Internasjonaliseringen av kapital- og finansmarkedene de siste tiårene har økt BIS' rolle som et konsultasjons- og samordningsorgan av felles sentralbankinteresser og som overvåkings- og informasjonsorgan for utviklingen i pengemarkedene. BIS har spilt en sentral rolle i forbindelse med opprettelse av sentralbankavtaler om valutabytte (« swapper ») og koordineringen av slike avtaler. BIS har fram til 1994 påtatt seg administrative og banktekniske oppgaver for sentralbankene i EU. Etter at Det europeiske monetære institutt (EMI) ble opprettet 1. januar 1994 og startet sin virksomhet i Frankfurt i november 1994, er disse oppgaver overført dit.

       Norges Bank har i en rekke år deltatt i gjensidige kredittavtaler med andre sentralbanker.

       Som ledd i kronekurstilknytningen til ECU i oktober 1990, inngikk Norges Bank med virkning fra 1. januar 1991 bilaterale kredittavtaler med sentralbankene i EF. Avtalene innebar at sentralbankene i EF i påkommende tilfeller totalt skulle kunne stille inntil 2 mrd. ECU i valuta til disposisjon for Norges Bank for en periode på tre måneder i forbindelse med press mot den norske kronen. Lånenes løpetid kunne fornyes for en ny tremånedersperiode. Avtalene innebar ingen tilsvarende kredittforpliktelser for Norges Bank. Forutsetningen for å benytte disse midlene var at Norges Bank først støttet kronen i rimelig omfang gjennom bruk av egne valutareserver og ved tilpassing av rentepolitikken til forholdene på valutamarkedet. Avtalene ble lagt fram for Finansdepartementet og godkjent av Stortinget i april 1991. Norges Bank gjorde bruk av kredittmulighetene i november 1992 ved å motta tyske mark-støtte fra Deutsche Bundesbank tilsvarende 500 mill. ECU. Avtalene fornyes årlig, siste gang i desember 1994. Ved denne revisjonen ble avtalene utvidet til også å omfatte trekkmuligheter i sentralbankene i Finland, Sverige og Østerrike som en konsekvens av disse landenes medlemskap i EU og sentralbankenes deltakelse i EMS-samarbeidet. Den totale rammen for kredittstøtte ble ikke endret, men fordelingen mellom sentralbankene ble justert forholdsmessig. Etter at Regjeringen besluttet å la kronen flyte i desember 1992, har avtalene i praksis ikke vært effektive, i den forstand at Norges Bank har erklært at kredittmulighetene ikke vil bli nyttet så lenge kronen ikke har noen formell tilknytning til ECU.

       Som en konsekvens av at de fleste EFTA-land søkte om medlemskap i EU, ble det i 1993, etter initiativ fra Norges Bank, etablert en kontakt- og informasjonsvirksomhet mellom de aktuelle EFTA-sentralbanker og EUs sentralbanksjefkomité. Disse konsultasjonene fortsatte i regi av EMI ved dets opprettelse. Etter søkerlandenes undertegning av de forhandlede medlemskapsavtaler med EU, fikk landene full observatørstatus i EUs organer med virkning fra 1. juli 1994. Fram til 28. november 1994 deltok således Norges Bank (og de øvrige søkerlands sentralbanker) med observatører på alle nivåer i EMIs styre og utvalgsstruktur. Etter at resultatet av folkeavstemningen om norsk medlemskap i EU forelå, opphørte Norges Banks representasjon og deltakelse i EMIs organer

7.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.