5.1 KAP. 61 HØYESTERETT
Sammendrag
Høyesterett står foran en rekke utfordringer på det administrative plan, bl.a. innføring av edb og etablering i Høyesteretts bygning. Begge deler krever at det bygges opp nye rutiner, samt at tidligere rutiner gjennomgås nøye. Det er dessuten påkrevet at rutinene i forbindelse med budsjettarbeid, regnskapsføring og personalforvaltning forbedres. Høyesterett har i dag ingen lederstillinger på det administrative plan, med unntak av direktøren.
Det foreslås opprettet en stilling som kontorsjef under kap. 61 mot tilsvarende inndragning under kap. 410. Utgiftene dekkes innenfor vedtatte rammer under kap. 61. Jf. forslag til romertallsvedtak.
Denne ordningen vil bli evaluert etter ca 3 år, for bl.a. å vurdere om det kan være hensiktsmessig å ha en ledende saksbehandler i stedet for en kontorsjef.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V. Komiteen viser også til merknad under pkt. 5.3.
5.2 KAP. 400 JUSTISDEPARTEMENTET
Sammendrag
Ved Odelstingets behandling 2. mai 1995 av forslaget til ny aksjelov gikk flertallet inn for at det bør nedsettes et lite og hurtigarbeidende utvalg for å lage forslag til to nye lover, jf. Innst.O.nr.45 (1994-1995). Utvalget vil bli nedsatt raskt og vil medføre forholdsvis store utgifter i 1995. Dette kommer i tillegg til merutgifter ved andre større utredningsoppgaver. Departementet vil vurdere behovet for en tilleggsbevilgning nærmere, og eventuelt komme tilbake med et forslag om dette.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til etterretning.
5.3 KAP. 410 HERREDS- OG BYRETTENE
Sammendrag
Effektiviseringsgevinstprosjektet i herreds- og byrettene skal beregne, foreslå anvendelse av og realisere gevinstene av edb-innføringen i domstolene. Prosjektet er omtalt på s. 37 i Justisdepartementets fagproposisjon for 1995.
Arbeidet med å ta ut effektiviseringsgevinstene ved den enkelte domstol pågår nå for fullt. Nedbemanningen skal i første rekke skje ved naturlig avgang. I enkelte tilfeller der det vil ta mange år før slik avgang blir aktuell, er det funnet hensiktsmessig å overføre stillingshjemler med stillingens innehaver til politi- og lensmannsetaten. Overføring vil skje til politikamre og lensmannskontorer hvor det foreligger et reelt behov for flere funksjonærstillinger. Dette omfatter foreløpig 4,2 årsverk.
4,2 stillingshjemler foreslås opprettet under kap. 440 mot tilsvarende inndragning under kap. 410, jf. forslag til romertallsvedtak.
Det foreslås en reduksjon av bevilgningen under kap. 410, post 01 med 0,6 mill. kroner. Videre foreslås en reduksjon av bevilgningen under kap. 410, post 11 med 0,17 mill. kroner. En tilsvarende økning foreslås under kap. 440, jf. omtale under dette kapitlet.
Det foreslås opprettet en stilling som kontorsjef under kap. 61 mot tilsvarende inndragning under kap. 410, jf. omtale under kap. 61.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til forslaget om nedsettelse av bevilgningen under kap. 410 post 01 med 0,6 mill. kroner og 0,17 mill. kroner under post 11.
Komiteen viser når det gjelder tilsvarende forhøyelse av kap. 440 og opprettelse av 4,2 stillingshjemler, til pkt. 5.9.5 og pkt. 5.15.
Når det gjelder forslaget om å opprette stilling som kontorsjef under kap. 61, mot tilsvarende inndragning under kap. 410 vises til merknader under pkt. 5.1.
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Sammendrag
Posten dekker utgifter som etter rettsgebyrloven er inkludert i rettsgebyret, f.eks. kunngjøringsutgifter, nødvendige utgifter ved tvangsforretninger, utgifter til rettsvitner m.v.
Regnskapstallene for 1994 viser en nedgang i forhold til 1993.
Utgiftene under post 21 har i stor grad sammenheng med antall tvangsforretninger. Det har også fra 1993 til 1994 vært en nedgang i antall tvangsforretninger. Nedgangen skyldes også ikrafttredelse av ny tvangsfullbyrdelseslov fra 1. januar 1993, hvor salg med medhjelper i stor grad har avløst tvangsauksjoner. Dette medfører færre kunngjøringer knyttet til tvangsauksjoner.
Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 410 post 21 med 11,1 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
5.4 KAP. 3410 RETTSGEBYR
5.4.1 Post 01 Rettsgebyr
Sammendrag
Posten omfatter inntekter i forbindelse med sivile saker, tinglysing, skjønn, tvangsforretninger, skifte, konkurs mv. Gebyr i forbindelse med tinglysing og tvangsforretninger utgjør en betydelig del av de totale inntektene.
Regnskapstallet for 1994 viser en økning i inntektene. Økningen skyldes bl.a. økte tinglysingsinntekter. Videre har den nye tvangsfullbyrdelsesloven ført til at arbeid i tilknytning til tvangsforretninger er flyttet fra namsmenn som er lensmenn til namsrettene, jf. også omtalen under kap. 3410, post 04. Dette innebærer at en stor del av gebyrene som tidligere ble inntektsført under kap. 3410, post 04 nå føres under kap. 3410, post 01.
Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 3410 post 01 med 63,1 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
5.4.2 Post 04 Lensmennenes gebyrinntekter
Sammendrag
Posten omfatter i første rekke gebyrene som lensmennene, i egenskap av namsmenn, innkrever i forbindelse med tvangsforretninger.
Den nye tvangsfullbyrdelsesloven har ført til at arbeid i forbindelse med tvangsforretninger er flyttet fra namsmenn som er lensmenn til namsrettene. Den nye loven førte også til at gebyrene for en del tvangsforretninger ble satt ned fra 1. januar 1993. Konsekvensene av endringene kom først i 1994. Sammen med en generell nedgang i antall tvangsforretninger, har dette ført til at inntektene under kap. 3410 post 04 er redusert.
Det foreslås å redusere bevilgningen under posten med 26,5 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
5.5 KAP. 411 REGISTERENHETEN I BRØNNØYSUND
Sammendrag
Brønnøysundregistrene har hatt en betydelig vekst siden organisasjonsstrukturen ble fastlagt ved etableringen av etaten 1. januar 1988. Bl. a. på grunn av opprettelsen av Enhetsregisteret har det vært nødvendig med en vurdering av organisasjonsstrukturen.
Det er behov for å omgjøre to stillinger fra gruppe II til gruppe I. Merkostnadene dekkes innenfor budsjettrammen under kap. 411. Den nye organiseringen vil bli iverksatt fra 1. juli då.
2 stillinger som avdelingsdirektør foreslås opprettet mot tilsvarende inndragning av saksbehandlerstillinger ved ledighet under kap. 411, jf. forslag til romertallsvedtak.
For at de EØS-relaterte endringene i aksjeloven skal tre i kraft fra 1. januar 1996, må Registerenheten i Brønnøysund begynne forberedelsene i år. Det er nødvendig med systemutvikling for datateknisk løsning ved Foretaksregisteret. Utgiftene i 1995 er beregnet til 0,26 mill. kroner, og vil bli dekket innenfor vedtatt bevilgning.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til etterretning og slutter seg til forslaget om opprettelse av to avdelingsdirektørstillinger mot inndragning av saksbehandlerstillinger, jf. forslag til vedtak V.
Gebyrsystem
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at Brønnøysundregistret ble opprettet for å tilfredsstille behovet for selskapsinformasjon/registrering og samtidig på best mulig måte ivareta bedriftenes ønske om forenkling og koordinering av oppgaveplikten. Disse medlemmer mener det var forutsetningen av ordningen skulle være selvfinansierende gjennom gebyrer fra medlemsbedriftene. Når regnskapene nå viser meget store overskudd og gebyrene oppleves som store av små bedrifter under etablering, mener disse medlemmer at dette ikke er i samsvar med forutsetningene.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med budsjett for 1996 legge fram en analyse av gebyrpolitikken ved Brønnøysundregistrene ut fra en forutsetning om selvfinansiering. Det bes om at det samtidig legges fram et forslag til endret gebyrsystem slik at etablerere og småbedrifter ikke belastes så sterkt som i dag. »
(GH: blir vedtatt.)
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med budsjettet for 1996 legge frem en analyse av dagens gebyrsystem for registrering i Foretaksregisteret. Det bes vurdert om det er aktuelt med endringer for å hindre at etablerere og småbedrifter belastes unødig sterkt. »
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at statens inntekter fra gebyrer knyttet til Brønnøysundregistrene overstiger utgiftene til drift av Brønnøysundregistret. Disse medlemmer viser til at gebyrene særlig oppleves som en belastning for små bedrifter under etablering. Disse medlemmer mener at gebyrpolitikken knyttet til Brønnøysundregistrene bør gjennomgås samtidig som det vurderes andre inndekninger ved eventuelle nedsettelser av gebyrer for å sikre statens inntekter.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringa i forbindelse med statsbudsjettet for 1996 å legge fram en analyse av gebyrpolitikken ved Brønnøysundregistrene, forslag om endret gebyrpolitikk overfor etablerere og småbedrifter og forslag til alternative inndekninger slik at statens inntekter opprettholdes. »
5.6 KAP. 414 UNDERSØKELSES- OG DOMSUTGIFTER
5.6.1 Post 11 Varer og tjenester
Sammendrag
Posten dekker først og fremst salærer og reiseutgifter til advokater og sakkyndige i straffesaker.
Posten har også tradisjonelt dekket saksomkostninger og erstatninger til de som blir frifunnet i straffesaker eller hvor forfølgingen innstilles, jf. straffeprosesslovens kap. 31. Det har imidlertid vært ulik praksis med hensyn til postering av disse utgiftene. Flere har postert utgiftene under kap. 471 Statens erstatningsansvar. Dette er den mest naturlige postering, sett hen til utgiftenes art.
Det foreslås derfor at utgifter til saksomkostninger og erstatninger til de som blir frifunnet i straffesaker eller hvor forfølgingen innstilles, heretter skal føres under kap. 471 Statens erstatningsansvar.
I denne forbindelse foreslås det at kap. 414, post 11 reduseres med 1 mill. kroner. Bevilgningen under kap. 471, post 71 foreslås økt med tilsvarende beløp.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
5.6.2 Post 21 Utgifter til bobehandling
Sammendrag
Posten dekker utgifter i forbindelse med skifterettens bobehandling/granskning i boer hvor det er mistanke om økonomisk kriminalitet.
Ordningen ble evaluert høsten 1993. Erfaringene med tiltaket er klart positive. De fleste boene bruker garantimidlene til revisorgjennomgang. Den utvidede bruk av revisorer regnes som hovedgrunnen til at resultatene under garantiordningen er så gode. Spesielt har dette forbedret politiets evne til å etterforske konkurssakene. Videreføring av ordningen er et av tiltakene i Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet fra februar 1995.
I 1995 er det gitt fullmakt til å stille nye garantitilsagn for inntil 4,1 mill. kroner. Totalrammen for nye og gamle tilsagn i 1995 er 12,96 mill. kroner. Foreløpige tall i år viser at skifterettene gjør stadig mer bruk av ordningen. For å sikre fortsatt bobehandling i de ønskede sakene, er det nødvendig med en utvidelse av fullmakten til å gi nye garantitilsagn.
Det foreslås å øke Justisdepartementets ramme for å gi nye garantitilsagn i 1995 med 2,0 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Det antas at en slik utvidelse av adgangen til å gi nye garantitilsagn ikke fører til økt bevilgningsbehov på posten. Det er dog usikkerhet knyttet til dette.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak X.
5.7 KAP. 430 KRIMINALOMSORG I ANSTALT
5.7.1 Overføring av fjernhjelpleire fra Direktoratet for sivilt beredskap til Kriminalomsorg i anstalt
Sammendrag
Det vises til omtale under kap. 481 Direktoratet for sivilt beredskap.
Det foreslås en økning av bevilgningen under post 01 med 0,56 mill. kroner. Videre foreslås en økning av bevilgningen under post 11 med 0,11 mill. kroner. Det foreslås opprettet 5,5 stillinger under kap. 430 mot tilsvarende inndragning under kap. 481, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteens merknader
Komiteen viser til merknader under pkt. 5.15. Komiteen viser for øvrig til pkt. 5.14 under kap. 481.
5.7.2 Overføring av personell fra Forsvaret til justissektoren
Sammendrag
Det foreslås en økning av bevilgningen under post 01 med 12,102 mill. kroner. Videre foreslås opprettet 52 stillinger under kap. 430. Det vises til omtale av denne saken under eget punkt.
I alt foreslås derfor opprettet 57,5 stillinger. Bevilgningen under post 01 foreslås økt med 12,662 mill. kroner, og post 11 foreslås økt med 0,11 mill. kroner.
Komiteens merknader
Når det gjelder forslaget om bevilgning med 0,11 mill. kroner under post 11 vises det til pkt. 5.7.1 og pkt. 5.14.
Når det gjelder forslaget om bevilgning av 12,102 mill. kroner under post 01 og forslaget om opprettelse av 57,5 stillinger viser komiteen til merknader under pkt. 5.15.
5.7.3 Spesialanstalten for innsatte med store atferdsavvik
Sammendrag
Det vises til Stortingets beslutning 17. november 1992 om bygging av spesialanstalten på bakgrunn av St.meld. nr. 56 (1991-1992) og Innst.S.nr.18 (1992-1993).
Prosjekteringen av anstalten har så langt gått etter de planer som er lagt. Justisdepartementet har i den senere tid fått sterke indikasjoner på at økt samarbeid og bedre kompetanse både innenfor helsevesenet (psykiatrien) og fengselsvesenet kan ha redusert omfanget av gruppen innsatte ( « gråsoneklientellet ») med behov for slike særskilte fengselsplasser. På denne bakgrunn vil Justisdepartementet gjennomføre en ny kartlegging av omfanget av gruppen og de behov fengselsvesenet har. Som en følge av dette vil byggingen av spesialanstalten bli noe forsinket.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det er fremkommet indikasjoner fra fagfolk om at det er redusert behov for den planlagte spesialanstalten. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at denne gruppen får et best mulig tilbud. Dersom det skal være grunnlag for disse medlemmer til å endre sitt standpunkt vedrørende bygging av spesialanstalten for innsatte med store atferdsavvik, er det påkrevet med grundig dokumentasjon og vurderinger fra fagfolk om endrede behov. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til utsettelse av byggingen av spesialanstalten.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Innst.S.nr.18 (1992-1993) der Sosialistisk Venstreparti gikk imot planene om å bygge et spesialfengsel for « gråsoneklientell ».
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti er svært skeptiske til en ytterligere forsinkelse av spesialanstalten for innsatte med store atferdsavvik. Disse medlemmer forutsetter at departementet snarest, og senest i løpet av inneværende år, kommer tilbake til Stortinget med saken.
5.8 KAP. 435 KRIMINALOMSORG I FRIHET
Overføring av personell fra Forsvaret til justissektoren
Sammendrag
Det foreslås en økning av bevilgningen under post 01 med 0,547 mill. kroner. Videre foreslås opprettet 3 stillinger under kap. 435. Det vises til omtale av denne saken under eget punkt.
Komiteens merknader
Komiteen viser til merknader under pkt. 5.15 når det gjelder forslaget om bevilgning og opprettelse av 3 stillinger.
5.9 KAP. 440 POLITI- OG LENSMANNSETATEN
5.9.1 Styrking av driftsbudsjettet
Sammendrag
Regjeringen foreslår en tilleggsbevilgning til en generell styrking av driftsbudsjettet på 50 mill. kroner, fordelt med 25 mill. kroner på post 01 og 25 mill. kroner på post 11. Forslaget skal bl.a. sikre en sterk satsing på bekjempelse av voldskriminalitet og oppfølging av Regjeringens forebyggingsprogram « Trygghet og nærhet i hverdagen ».
I perioden 1990 til 1995 har antall stillinger økt med over 1700, hvorav over 1300 har vært tjenestemannsstillinger. Det er ikke i tilstrekkelig grad tatt hensyn til at opprettelser av et så stort antall stillinger fører til økt lokalbehov, økt husleie og økt utstyrsbehov m.v.
Komiteens merknader
Komiteen viser til merknader under pkt. 5.15.
5.9.2 Tiltak for å bedre rekrutteringen i visse politidistrikter i Nord-Norge
Sammendrag
Det har lenge vært problemer med å rekruttere politiutdannet personell til visse politidistrikter i Nord-Norge, jf. bl.a. B.innst.S.nr.4 (1994-1995). Justisdepartementet har tidligere beordret over halvparten av aspirantene fra Politiskolen til politidistrikter med rekrutteringsproblemer. Da Politihøgskolen ble opprettet, ble det bestemt at plikttjenesten etter endt utdanning skulle opphøre. Dermed bortfalt også den adgang Justisdepartementet har hatt til å beordre politi- og lensmannsbetjenter i pliktåret.
Det har vist seg å være vanskelig å få besatt stillinger for politiutdannet personell ved enkelte tjenestesteder. Sommeren 1994 måtte Justisdepartementet beordre tjenestemenn for å få besatt stillinger ved de mest utsatte politidistriktene i Nord-Norge. Beordringene medførte negative reaksjoner fra de tilsatte i politi- og lensmannsetaten. Pr. 31. januar 1995 var det i alt 41 ubesatte polititjenestemannsstillinger i Nord-Norge, 27 stillinger var besatt ved beordrede tjenestemenn og 21 stillinger var besatt av ufaglært personell.
I september 1994 ble det nedsatt en arbeidsgruppe med mandat bl.a. å kartlegge rekrutteringsproblemene. Arbeidsgruppen har foreslått en rekke kortsiktige og langsiktige tiltak. Gruppen fikk også i oppdrag å fremme forslag til stimuleringstiltak for å sikre stabil arbeidskraft i disse områdene.
Som kortsiktige tiltak foreslo arbeidsgruppen målrettet informasjon overfor politihøgskolestudentene, hjelp til nyansatte til å etablere et sosialt nettverk, tilgang på bolig og barnehageplasser, mulighet for faglig videreutvikling, informasjon om reglene for flyttegodtgjøring, vurdere alternativer innenfor lønnssystemet, tillegg på B-tabellen, 1 uke ekstra ferie i året, studiepermisjon med lønn og tildeling av utstyr og velferdsmidler.
Som langsiktige tiltak foreslo arbeidsgruppen å vurdere politiutdanning i Nord-Norge, aktivt arbeide for å rekruttere politihøgskolestudenter fra utkantstrøk og tildele stipend til studenter ved Politihøgskolen mot bindingstid.
En er kommet i gang med gjennomføringen av en del av tiltakene. Informasjon til politihøgskolestudentene om de aktuelle politidistriktene er sett på som ekstra viktig og politimestrene i Vest-Finnmark, Troms og Bodø er gitt i oppdrag å reise til politihøgskolen med et informasjonsopplegg for studentene. Spørsmålet om en egen politiutdanning i Nord-Norge er under utredning, og saken vil bli redegjort for i statsbudsjettet for 1996.
På kort sikt legges til grunn at det vil virke rekrutteringsfremmende at de som arbeider ved tjenestesteder som har rekrutteringsproblemer får høyere lønn. Dette kan gjøres ved at disse tjenestemennene gis et årlig lønnstillegg etter Statens lønnsregulativ, Tilleggstabell (tabell B). Muligheten til å kunne ta studiepermisjon med lønn vil også være en rekrutteringsfremmende faktor. Det foreslås derfor en virkemiddelordning for politi- og lensmannsetaten som er tilsvarende den som gjelder i skoleverket for perioden 1. august 1993 - 31. juli 1996, og som Regjeringen nå foreslår forlenget fram til 31. desember 1997. Størrelsen på tilleggene skal fastsettes i samsvar med det som gjelder i skolesektoren. Skoleverket har hatt tilsvarende problemer med rekruttering til lærerstillinger i Nord-Norge. Erfaringer fra skoleverket viser at innføring av en virkemiddelordning har hatt reell betydning når det gjelder å søke stilling i nord og også for å fortsette i stillingen. Skoleverket kan særlig vise til at innføring av et B-tillegg og studiepermisjon med lønn har hatt god effekt.
For å bedre politidekningen og styrke politi- og lensmannsetaten i Nord-Norge m.v. gjennomføres for perioden 1. august 1995 - 31. desember 1997 følgende virkemiddeltiltak:
Polititjenestemenn med godkjent utdanning som er tilsatt ved tjenestesteder i Nordland og Sør-Troms hvor 20 % eller mer av stillingene er ubesatt eller besatt ved beordrede tjenestemenn eller ufaglært personell, får et årlig lønnstillegg etter Statens lønnsregulativ, Tilleggstabell (tabell B), trinn 26.
Polititjenestemenn med godkjent utdanning som er tilsatt ved tjenestesteder i Nord-Troms (kommunene Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen og Karlsøy) og Finnmark hvor 20 - 30 % av stillingene er ubesatt eller besatt ved beordrede tjenestemenn eller ufaglært personell, får et årlig lønnstillegg etter Statens lønnsregulativ, Tilleggstabell (tabell B), trinn 13.
Polititjenestemenn med godkjent utdanning som er tilsatt ved tjenestesteder i Nord-Troms og Finnmark hvor underdekningen er 30 % eller større, gis et årlig lønnstillegg etter Statens lønnsregulativ, Tilleggstabell (tabell B), trinn 26.
| 2. |
Studiepermisjon som alternativ til lønnstillegg. |
Polititjenestemenn tilsatt ved tjenestesteder i Nord-Troms og Finnmark hvor 30 % eller mer av stillingene er ubesatt eller besatt med beordrede eller ufaglært personell, kan velge mellom lønnstillegg og studiepermisjon med lønn, etter avtale om 5 års plikttjeneste med politimesteren i det aktuelle distrikt. Departementet vil fastsette nærmere regler.
Kostnadene for en slik virkemiddelordning er på årsbasis beregnet til 6,7 mill. kroner. Merutgiftene i 1995 blir på ca 2,0 mill. kroner. Det foreslås en tilleggsbevilgning på 2,0 mill. kroner på post 01.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til etterretning og slutter seg til forslaget til bevilgning av 2 mill. kroner under post 01.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse støtter Regjeringens forslag til avhjelping av rekrutteringsproblemene i Nord-Norge, men vil understreke at dette ikke er en varig løsning på problemene i Nord-Norge. Disse medlemmer vil understreke betydningen egen politiutdanning i Nord-Norge vil ha for rekrutteringen av polititjenestemenn i landsdelen. Erfaringer fra medisinerutdanningen i Tromsø viser at det er lettere å dekke behovet i egen landsdel når en har utdanningen i regionen.
Disse medlemmer peker videre på at utdanningskapasiteten av polititjenestemenn ikke er tilstrekkelig, og mener at dette må tale sterkt for en forsering av utredningsarbeidet vedrørende politiutdanning i Nord-Norge.
Komiteen viser for øvrig til pkt. 5.15.
5.9.3 Økokrim - ny stilling
Sammendrag
Det foreslås opprettet en ny fast stilling som førstestatsadvokat under kap. 440 Politi- og lensmannsetaten. Stillingen foreslås plassert ved Økokrim, og er et ledd i oppfølgingen av regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. Det legges særlig vekt på å øke innsatsen i forhold til hvitvasking og inndragning av utbytte fra straffbare handlinger. Merutgiften dekkes innenfor Økokrims rammer for 1995.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om opprettelse av ny fast stilling som førstestatsadvokat, jf. forslag til vedtak V.
5.9.4 Overføring av personell fra Forsvaret til justissektoren
Sammendrag
Det foreslås en økning av bevilgningen under post 01 med 6,68 mill. kroner.
Videre foreslås opprettet 39 stillinger under kap. 440. Det vises til omtale av denne saken under eget punkt.
Komiteens merknader
Komiteen viser når det gjelder forslaget om opprettelse av stillinger og forslag til bevilgning til merknader under pkt. 5.15.
5.9.5 Funksjonærstillinger
Sammendrag
4,2 stillingshjemler foreslås opprettet under kap. 440 mot tilsvarende inndragning under kap. 410, jf. omtale under kap. 410.
Det foreslås en økning av bevilgningen under kap. 440, post 01 med 0,6 mill. kroner. Videre foreslås en økning av bevilgningen under kap. 440, post 11 med 0,17 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen viser til merknader under pkt. 5.15.
5.9.6 Post 45 Store nyanskaffelser
Sammendrag
Det foreslås en reduksjon av investeringsbevilgningen i politi- og lensmannsetaten med 15 mill. kroner. Reduksjonen innebærer et noe lavere aktivitetsnivå i 1995 enn opprinnelig planlagt. Hovedtrekkene i satsingen på investeringer i materiell og IT står fortsatt fast.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil understreke politi- og lensmannsetatens behov for investeringer i materiell, edb og IT. Disse medlemmer vil peke på at reduserte bevilgninger på denne posten er i strid med justiskomiteens prioriteringer i B.innst.S.nr.4 (1994-1995), der det heter:
|
« Komiteen er kjent med at det i etaten er betydelig misnøye med departementets IT-strategi. Komiteen er videre kjent med at det på mange tjenestesteder er betydelig mangel på de mest elementære hjelpemidler innen dette området, og at utplasserte programvarer og verktøy ikke blir oppgradert. Komiteen peker på at det er viktig å prioritere og ta i bruk utstyr og programvare som gir større effekt, og at mere avanserte systemer må vente. » |
Disse medlemmer er videre kjent med at det er bare 120 lensmannskontorer som har tatt i bruk programmet ADMISYS, selv om utstyret til å operere ADMISYS finnes ved alle lensmannskontorer. Utvikling og utplassering av utstyret startet i 1989. Det synes etter disse medlemmers oppfatning lite tilfredsstillende at det foretas reduksjon på investeringsbudsjettet når det i etaten er mange tilsvarende oppgaver som er uløst.
Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om kutt på 15 mill. kroner på kap. 440 post 45.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til Regjeringens forslag om å redusere kap. 440 post 45 Store nyanskaffelser med 15 mill. kroner. Disse medlemmer vil peke på at dette er meget uheldig av en rekke grunner. Det er i etaten avdekket et stort behov for investeringer i IT, biler og samband. Tjenestevåpensituasjonen er uholdbar på mange politikammer. Etaten står samtidig overfor store investeringer i nye uniformer. Disse medlemmer vil med denne begrunnelsen gå imot regjeringens forslag til nedskjæring.
5.10 KAP. 440 POST 01 OG 11 OPPSUMMERING
Sammendrag
Totalt foreslås en tilleggsbevilgning under kap. 440 Politi- og lensmannsetaten postene 01 og 11 på 59,45 mill. kroner, fordelt med 34,28 mill. kroner på post 01 Lønn og godtgjørelser og 25,17 mill. kroner på post 11 Varer og tjenester. Det foreslås en reduksjon av bevilgningen under post 45 med 15,0 mill. kroner. I alt foreslås opprettet 44,2 stillinger på kap. 440.
Komiteens merknader
Komiteen viser når det gjelder forslaget om bevilgninger under post 01 og 11, samt forslag om stillinger, til pkt. 5.9.1, pkt. 5.9.2, 5.9.5 og 5.15. Når det gjelder forslaget om bevilgning under post 45 vises til pkt. 5.9.6.
5.11 KAP. 444 POLITIETS MATERIELLTJENESTE
Overføring av personell fra Forsvaret til justissektoren
Sammendrag
Det foreslås en økning av bevilgningen under post 01 med 0,871 mill. kroner. Videre foreslås opprettet 5 stillinger under kap. 444. Det vises til omtale av denne saken under eget punkt.
Komiteens merknader
Komiteen viser til pkt. 5.15.
5.12 KAP. 449 STATENS INNKREVINGSSENTRAL
Sammendrag
Statens innkrevingssentral (SI) har de senere år fått en betydelig økning i saksmengden. En investering i nye applikasjoner kan bidra til en effektivisering, slik at SI f.eks. kan tilføres ytterligere saker fra Statens lånekasse for utdanning uten at det er nødvendig med bemanningsøkning fra 1997 og fremover. De aktuelle investeringene vil være:
| - |
nytt saksbehandlersystem |
| - |
spesialsystem for vilkårsdommer og solidaransvar, herunder også regresskrav i erstatningssaker |
| - |
effektivisere lønnstrekkrutinene ved å samfakturere store arbeidsgivere |
Investeringene forventes å bidra til økte inntekter på ca 15 mill. kroner fra 1996.
Investeringene beløper seg til 12 mill. kroner, og foreslås fordelt på 1995 og 1996. Det foreslås derfor at det i statsbudsjettet for 1995, under kap. 449 Statens innkrevingssentral, post 11 Varer og tjenester, gis en tilleggsbevilgning på 6,0 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.
5.13 KAP. 471 STATENS ERSTATNINGSANSVAR
Sammendrag
Det foreslås en økning av bevilgningen under post 71 med 1,0 mill. kroner, jf. omtale under kap. 414 Undersøkelses- og domsutgifter.
Komiteens merknader
Komiteen viser til merknader under kap. 414, post 11, jf. pkt. 5.6.1.
5.14 KAP. 481 DIREKTORATET FOR SIVILT BEREDSKAP
Sammendrag
Overføring av fjernhjelpleire fra Direktoratet for sivilt beredskap til Kriminalomsorg i anstalt.
Med utgangspunkt i St.meld. nr. 24 (1992-1993) pågår det en omorganiseringsprosess i Sivilforsvaret som skal redusere kostnadene knyttet til administrativ drift. I tillegg til sammenslåing av tjenestesteder og en reduksjon i antall tilsatte skal det avhendes sivilforsvarsanlegg som etaten ikke lenger har behov for.
Som en følge av Justisdepartementets beslutning i januar 1995 om ny kretsstruktur for sivilforsvaret, skal tre fjernhjelpleire i henholdsvis Vestfold, Ryfylke og Nord-Trøndelag avhendes. Leirene overføres vederlagsfritt fra Direktoratet for sivilt beredskap til Kriminalomsorg i anstalt. Kriminalomsorgen leier allerede i dag vesentlige deler av bygningsmassen til korttidssoning og overtar nå alle de tre leirene for dette formål. De tilsatte blir tilbudt overføring til kriminalomsorgen med fortsatt tjeneste på arbeidsstedet.
Bevilgningen under kap. 481, post 01 foreslås redusert med 0,56 mill. kroner. Bevilgningen under kap. 481, post 11 foreslås redusert med 0,11 mill. kroner. Det foreslås en økning av bevilgningen under kap. 430, post 01 med 0,56 mill. kroner. Videre foreslås en økning av bevilgningen under kap. 430, post 11 med 0,11 mill. kroner. 5,5 stillinger foreslås opprettet under kap. 430 mot tilsvarende inndragning under kap. 481, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til forslagene om nedsettelse av kap. 481 post 01 med 0,56 mill. kroner og post 11 med 0,11 mill. kroner. Komiteen viser for øvrig til pkt. 5.15 og pkt. 5.7.1.
5.15 OVERFØRING AV PERSONELL FRA FORSVARET TIL JUSTISSEKTOREN
Sammendrag
Prøveprosjektet for overføring av overtallig sivilt personell fra Forsvaret til justissektoren er bl.a. omtalt på s. 83 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (1994-1995). Prøveprosjektet er avsluttet. Totalt er 99 personer overført til justissektoren.
Utgifter i 1994
Justisdepartementets utgifter i 1994 skulle vært dekket ved en tildeling fra Administrasjonsdepartementets kap. 1537 Omstilling, mobilitet og overtallige statsansatte. Ved en inkurie ble de nødvendige budsjettekniske disposisjonene ikke foretatt innen 31. desember 1994. Dette førte til en utilsiktet reduksjon i de overførte driftsbevilgningene for kriminalomsorgen fra 1994 til 1995.
For å dekke Justisdepartementets utgifter i 1994 foreslås en tilleggsbevilgning på 1,767 mill. kroner under kap. 430, post 01 og 0,052 mill. kroner under kap. 435, post 01.
Rammeoverføring fra Forsvarsdepartementets budsjett til Justisdepartementets budsjett
Det foreslås opprettet 99 stillinger i justissektoren med følgende fordeling:
Kap. 430 Kriminalomsorg i anstalt 52 stillinger
Kap. 435 Kriminalomsorg i frihet 3 stillinger
Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten 39 stillinger
Kap. 444 Politiets materielltjeneste 5 stillinger
Det er ikke nødvendig å foreslå tilsvarende inndragning av stillinger under Forsvarsdepartementet, da Forsvarsdepartementet er gitt fullmakt av Stortinget til bl.a. å inndra stillingshjemler, jf. B.innst.S.nr.7 (1994-1995), vedtak II pkt. A.
Det er tilsatt personer i kontorstillinger i fengselsvesenet og i friomsorgen samt i politi- og lensmannsetaten. Videre er det foretatt tilsettinger innen arbeidsdriften i fengselsvesenet.
Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet er enige om en rammeoverføring på kr 205.000 pr. stilling (helårsvirkning). Beløpene nedenfor er veid i fht. tiltredelsesdato ved det enkelte ansettelsesforhold.
Et flertall av de tilsatte har fått permisjon fra sine stillinger i Forsvaret. Dersom noen av de tilsatte skulle velge å gå tilbake til Forsvaret ved permisjonstidens utløp, er det enighet mellom Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet om at stillingene skal kunngjøres internt i Forsvaret på nytt. Disse stillingene vil bli forbeholdt tilsatte innenfor prosjektets målgruppe.
Det foreslås en økning under kap. 430, post 01 med 10,335 mill. kroner, og en økning under kap. 435, post 01 med 0,495 mill. kroner. Videre foreslås en økning under kap. 440, post 01 med 6,68 mill. kroner, og en økning under kap. 444, post 01 med 0,871 mill. kroner. Dette kommer i tillegg til forslaget ovenfor om dekning av utgifter i 1994.
Det foreslås tilsvarende reduksjon under Forsvarsdepartementets budsjettkapitler når det gjelder utgiftene i 1995, jf. omtale under Forsvarsdepartementet.
Prosjektet blir nå evaluert, og det vil bli gitt en orientering om evalueringen i budsjettproposisjonen for 1996.
Komiteens merknader
Kap. 430
Post 01
Komiteen viser til at Regjeringen under pkt. 5.7.1 har foreslått økning av post 01 med 0,56 mill. kroner (mot tilsvarende inndragning under kap. 481).
Komiteen viser videre til at Regjeringen under pkt. 5.7.2 har foreslått å øke post 01 med 12,102 mill. kroner. Samlet forslag om økning under post 01 er etter dette 12,662 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Post 11
Komiteen viser til merknader under pkt. 5.14 og til pkt. 5.7.1.
Kap. 435
Komiteen viser til at Regjeringen foran, og under pkt. 5.8 har foreslått økning av bevilgningen under post 01 med 0,547 mill. kroner i forbindelse med opprettelsen av tre stillinger.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning.
Kap. 440
Post 01
Komiteen viser til Regjeringens forslag under pkt. 5.9.1 om økt bevilgning med 25 mill. kroner, og til forslag under pkt. 5.9.2 om forhøyelse med 2 mill. kroner. Videre vises det til Regjeringens forslag foran, og under pkt. 5.9.4 om forhøyelse med 6,68 mill. kroner. Videre har Regjeringen foreslått økning med 0,6 mill. kroner, jf. pkt. 5.3 og 5.9.5.
Samlet har Regjeringen under post 01 foreslått en økning på 34.280 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag ovenfor til bevilgningen under kap. 440 post 01.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Rød Valgallianse, viser til sine respektive forslag nedenfor om tilleggsbevilgninger under post 01 ut over Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens forslag i proposisjonen.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
Kap. 440 |
Politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440) |
|
01 |
Lønn og godtgjørelser, forhøyes med |
kr 34.280.000 |
|
fra kr 2.741.406.000 til kr 2.775.686.000
|
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse går mot tilleggsbevilgninger til politiet.
Post 11
Regjeringen har under pkt 5.9.1 foreslått en økning under post 11 med 25 mill. kroner. Videre har Regjeringen under pkt. 5.9.5 og 5.3 foreslått økning med 0,17 mill. kroner. Samlet forslag til bevilgningsøkning under post 11 er etter dette 25,17 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag ovenfor til bevilgningen under kap. 440 post 11.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Rød Valgallianse, viser til sine respektive forslag nedenfor om tilleggsbevilgninger under post 11 ut over Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til forslaget i proposisjonen.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
Kap. 440 |
Politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440) |
|
11 |
Varer og tjenester, forhøyes med |
kr 25.170.000 |
|
fra kr 1.076.154.000 til kr 1.101.324.000
|
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse går mot tilleggsbevilgninger til politiet.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen mener Regjeringens forslag er utilstrekkelig. Disse medlemmer vil peke på at bekjempelse av kriminaliteten, ikke minst kampen mot vold, vil kreve stor innsats av politi- og lensmannsetaten fremover. En viktig del av det kriminalitetsforebyggende arbeidet er at overtredelser blir oppklart og pådømt. Flertallet på Stortinget har gjennom flere år sørget for økte ressurser til politi- og lensmannsetaten, for å frigjøre polititjenestemenn til bl.a. å drive forebyggende arbeid i gater, tettstedsmiljøer, drive oppsøkende arbeid i belastede miljøer, skoler og andre institusjoner. Disse medlemmer understreker at en styrking av driftsbudsjettet til politi- og lensmannsetaten må innebære en sterkere satsing for å forebygge og oppklare lovbrudd. Disse medlemmer vil understreke betydningen et synlig politi har for tryggheten i samfunnet. Disse medlemmer vil peke på at en nærpolitimodell vil gi politiet større mulighet til oversikt over bl.a. gjenger og voldsmiljøer. Disse medlemmer er tilfreds med Justisministerens understreking av nærpolitimodellens betydning, men registrerer at det er langt mellom teori og praksis. Disse medlemmer vil bemerke at en ytterligere utvidelse av driftsbudsjettet for politi- og lensmannsetaten vil være et viktig virkemiddel for å gi etaten mulighet til en forsterket innsats.
Disse medlemmer foreslår en styrking av driftsbudsjettet til politi- og lensmannsetaten kap. 440 post 01 og 11 med 40 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
Kap. 440 |
Politi og lensmannsetaten |
|
01 |
Lønn og godtgjørelser, forhøyes med |
kr 59.280.000 |
|
fra kr 2.741.406.000 til kr 2.800.686.000 |
|
11 |
Varer og tjenester, forhøyes med |
kr 40.170.000 |
|
fra kr 1.076.154.000 til kr 1.116.324.000
|
Disse medlemmer vil subsidiært stemme for forslaget nedenfor fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti foreslår at bevilgningene under kap. 440 post 01 og 11 forhøyes med henholdsvis 20 mill. kroner og 10 mill. kroner, til sammen 30 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
Kap. 440 |
Politi- og lensmannsetaten |
|
01 |
Lønn og godtgjørelser, forhøyes med |
kr 54.280.000 |
|
fra kr 2.741.406.000 til kr 2.795.686.000 |
|
11 |
Varer og tjenester, forhøyes med |
kr 35.170.000 |
|
fra kr 1.076.154.000 til kr 1.111.324.000
|
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til B.innst.S.nr.4 (1994-1995) der Sosialistisk Venstreparti foreslo å øke bevilgningene til politiet som del av en samlet økning av innsatsen for å bedre levekår i Indre Oslo Øst, samt midler til planlegging av en lokalpolitistasjon på Grønland. Disse medlemmer mener det er behov for økte bevilgninger til politiet, samtidig som tilbud om behandlingsplasser for rusmiddelmisbrukere er viktig også for å forebygge kriminalitet. Disse medlemmer viser til forslag om dette under kap. 16.
Komiteens medlem representanten Bråthen vil understreke at en slik økning i driftsbudsjettet gjøres for å sette politiet i stand til å løse viktige oppgaver så som bekjempelse av volds- og vinningskriminalitet. Dette medlem vil påpeke at det kan synes som enkelte deler av politiet prioriterer på en annen, og etter dette medlems menings uakseptabel måte. Dette medlem vil i denne forbindelse vise til oppslag i VG lørdag 27. mai hvor politiinspektør Roger Andresen i Oslo-politiet oppgir at man i sommer vil intensivere jakten på dem som leier polakker til arbeid som ikke er basert på jordbruk. Dette medlem ser ikke på dette som en oppgave som skal prioriteres foran å oppklare eksempelvis innbrudd. Dette medlem vil signalisere at ovennevnte eksempel på prioriteringer etter dette medlems oppfatning viser liten forståelse for hva som er viktige oppgaver for politiet, og dette medlem håper i så måte at dette eksempelet ikke er representativt for etaten.
Kap. 444
Komiteen viser til forslag foran og under pkt. 5.10 om økt bevilgning med 0,871 mill. kroner under post 01.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Kap. 1710 med flere kapitler
Komiteen viser til følgende forslag til bevilgningsendringer fremsatt under pkt. 15.1, kap. 1710 og følgende kapitler:
endring
mill. kroner
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til de ovenfor referert forslag til bevilgningsendringer.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til B.innst.S.nr.7 (1993-1994), der et flertall uttalte:
|
« Flertallet legger til grunn at hensikten med omleggingen er å redusere driftskostnadene for å styrke investeringssiden i budsjettene. Flertallet finner det derfor naturlig at de midler som frigjøres gjennom overføring av personell til andre departementers budsjetter blir i Forsvaret. » |
Disse medlemmer legger dette til grunn, og vil gå imot Regjeringens forslag til kutt på kap. 1710, 1719, 1720, 1733, 1735 under Forsvarsdepartementet.
Disse medlemmer viser til forslag fra komiteens flertall under pkt. 16.42 nedenfor om 8 mill. kroner i økt bevilgning på kap. 1790 Kystvakten.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende inndekningsforslag:
|
Kap. 1731 |
Hæren (jf. kap. 4732) |
|
01 |
Lønn og godtgjørelser, nedsettes med |
kr 6.000.000 |
|
fra kr 2.629.400.000 til kr 2.623.400.000 |
|
Kap. 1732 |
Sjøforsvaret (jf. kap. 4732) |
|
01 |
Lønn og godtgjørelser, nedsettes med |
kr 2.000.000 |
|
fra kr 1.420.382.000 til kr 1.418.382.000
|
Disse medlemmer vil stemme for de økningene under Justisdepartementets budsjett som fremgår av omtalen foran.
Forslag til stillinger
Kap. 430
Komiteen viser til at Regjeringen under pkt. 5.7.1 har foreslått opprettet 5,5 stillinger under kap. 430 mot tilsvarende inndragning under kap. 481 (pkt. 5.14).
Komiteen viser videre til at Regjeringen under pkt. 5.7.2 og 5.15 har foreslått opprettet 52 stillinger under kap. 430 mot tilsvarende nedsettelse under Forsvarsdepartementet. I alt foreslås derfor opprettet 57,5 stillinger.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V.
Kap. 435
Komiteen viser til omtale foran og under pkt. 5.8 av Regjeringens forslag om opprettelse av tre stillinger under kap. 435 Kriminalomsorg i frihet, mot tilsvarende inndragning under Forsvarsdepartementet.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag jf. forslag til vedtak V.
Kap. 440
Komiteen viser til omtale under pkt. 5.3 av Regjeringens forslag om omdisponering av 4,2 stillingshjemler fra kap. 410 til kap. 440.
Komiteen viser videre til forslag foran om overføring av 39 stillinger under Forsvarsdepartementet til kap. 440.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V.
Komiteen viser til at det under pkt. 5.9.3 er foreslått opprettet en ny fast stilling under Økokrim. Samlet økning i antall stillinger under kap. 440 blir etter dette 44,2.
Kap. 444
Regjeringen foreslår foran økning med fem stillinger under kap. 444 Politisk materielltjeneste, mot inndragning av fem stillinger under Forsvaret.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V.
Inndragning av stillinger under Forsvarsdepartementet
Det vises til at Regjeringen forutsetter inndragning av 99 stillinger under Forsvarsdepartementet, jf. tilsvarende antall nye stillinger under Justisdepartementet.
Komiteen viser til at Forsvarsdepartementet er gitt fullmakt av Stortinget til bl.a. å inndra stillingshjemler, jf. B.innst.S.nr.7 (1994-1995), vedtak II pkt. A.