Til Stortinget.
Administrasjonsdepartementet legger med dette frem forslag til vedtak om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl.
Forslaget innebærer en opphevelse av tidligere vedtak om særaldersgrenser, som i all hovedsak er knyttet til stillingstitler som gjaldt før innføringen av lønnsplansystemet i staten. Samtidig foreslås det at Stortinget fatter nye vedtak om aldersgrenser. Dette vil knytte aldersgrensene direkte til stillingskodene i statens lønnsregulativ og vil dermed rydde opp i og stadfeste gjeldende særaldersgrenser. Vedtak om særaldersgrenser på 68 år foreslås opphevet, da disse eldre vedtakene i dag antas å ha liten betydning etter innføring av avtalefestet pensjon (AFP). Videre vil midlertidige vedtak fattet av departementet etter siste behandling av aldersgrenser i Stortinget, bli stadfestet. I tillegg foretas en mindre opprydding og forenkling.
Departementet understreker at det som foreslås nå, ikke innebærer en realitetsvurdering av de enkelte stillingers behov for særaldersgrense. Behovet for særaldersgrenser vil bli mer generelt vurdert i forbindelse med stortingsmeldingen om sosial trygghet og velferd (St.meld. nr. 35 (1994-1995)). Det forslag som nå fremmes for Stortinget, inneholder en nødvendig opprydding på aldersgrenseområdet, men der man ikke har vurdert nærmere de enkelte stillingenes behov for fortsatt eller endret særaldersgrense. Oppryddingen og koblingen til lønnsplansystemets stillingskoder anses som formålstjenlig å gjennomføre før en runde med realitetsvurderinger av de enkelte stillinger innledes.
1. Nærmere om innholdet i proposisjonen
Lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl. av 21. desember 1956 nr. 1 (aldersgrenseloven) bestemmer at den alminnelige aldersgrense for medlemmer i Statens pensjonskasse er 70 år. Lavere aldersgrense kan fastsettes til 68, 65, 63 eller 60 år. Yrkesbefalet har sine aldersgrenser fastsatt i lov om aldersgrenser for yrkesbefal i Forsvaret av 8. juni 1973 nr. 36.
Stortinget fastsetter de lavere aldersgrenser når de endrer vilkårene for større grupper eller når vedtaket kan ha prinsipiell betydning. Ellers fastsettes aldersgrensene av Kongen eller den han bemyndiger. Administrasjonsdepartementet kan i alle tilfeller fastsette slik lavere aldersgrense inntil endelig avgjørelse er tatt. I perioden frem til 1981 ble saker om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn ofte forelagt Stortinget til behandling. Endringen av aldersgrenseloven i 1982, jf. Ot.prp. nr. 35 (1981-1982), utvidet departementets adgang til å fastsette aldersgrenser, og saker om aldersgrenser er derfor ikke behandlet av Stortinget etter denne lovendringen.
De någjeldende aldersgrenser er stort sett gitt ut fra andre forutsetninger og under andre forhold enn de nåværende. Etter at de fleste av de någjeldende særaldersgrensene ble fastsatt er muligheten til å fratre med pensjon blitt betydelig utvidet gjennom den innførte ordning med avtalefestet pensjon (AFP) som gjelder fra fylte 64 år. Den enkelte stillings arbeidsinnhold, som opprinnelig ga grunnlag for særaldersgrense, kan også ha endret seg vesentlig siden et aldersgrensevedtak ble fattet.
Særaldersgrensen ble tidligere gitt til bestemte titler, som i mange tilfeller ikke lenger eksisterer. Både i forbindelse med innføringen av lønnsplansystemet i staten 1. mai 1975 og det nye lønnssystemet 1. mai 1991 har det vært nødvendig med et omfattende arbeid for å forsøke å tilpasse gjeldende aldersgrenser til nye stillingsbetegnelser. Dette har likeledes vært nødvendig i forbindelse med øvrige endringer i lønnsplaner og stillingsbetegnelser, samt når nye stillinger er opprettet. Departementet har bare i en viss utstrekning kunnet gjøre dette med grunnlag i den begrensede fullmakt departementet har med hjemmel i aldersgrenseloven.
Departementet vurderte i perioden 1982-84 behovet for å endre gjeldende aldersgrenser i staten. Det ble da også gjennomført drøftinger med hovedsammenslutningene/Norsk Lærerlag. Resultatet av dette ble at departementet fattet midlertidige vedtak om nye aldersgrenser for tjenestemenn i Utenrikstjenesten og NSB. Disse vedtakene er nærmere omtalt under henholdsvis pkt. 4.12.1 (NSB) og pkt. 4.14 (Utenrikstjenesten) i proposisjonen.
Det fremgår av oversikten bakerst i proposisjonen hva departementet mener er gjeldende aldersgrenser.
Departementet er av den oppfatning at på bakgrunn av den noe uklare situasjon som eksisterer med hensyn til gjeldende aldersgrenser og deres forhold til nåværende stillingstitler, bør samtlige tidligere vedtak om aldersgrenser for medlemmer av Statens pensjonskasse nå oppheves. Samtidig bør det vedtas tilsvarende særaldersgrenser for de stillinger i dagens lønnssystem som tidligere hadde særaldersgrenser. Unntatt fra dette vil bare være arbeidstakere som er medlemmer av Pensjonskassen og samtidig omfattet av lov om aldersgrenser for yrkesbefal i Forsvaret. Videre foreslås at departementets vedtak om bibehold av tidligere aldersgrense for enkeltpersoner opprettholdes. Det dreier seg her om vedtak som er truffet i forbindelse med omorganiseringer i statlige virksomheter, overføringer av personale til andre stillingskoder e.l.
Særaldersgrensen på 68 år har neppe lenger noen praktisk betydning ut fra den adgang til avtalefestet pensjon som er innført fra fylte 64 år. Departementet foreslår fjerning av særaldersgrensen på 68 år for de grupper av arbeidstakere som i dag har denne aldersgrensen.
Prinsipielle synspunkter
På bakgrunn av at departementet ikke ennå har foretatt en realitetsvurdering av stillingenes nåværende behov for særaldersgrenser, foreslås det at de fleste unntakene fra en stillingskodes vanlige aldersgrense beholdes. For disse tilfellene vil departementet for noen stillinger foreslå at stillingene skilles ut med egne stillingskoder, mens det for andre, pga. at unntaket vil omfatte et stort antall koder, foreslås å beholde unntakene. I tillegg foreslås fjernet en del unntak hvor det er klart at unntaket nå bare anses historisk begrunnet, f.eks. hvor stillingsinnehavere med avvikende tidligere titler nå befinner seg på ny stillingskode.
Departementets tilrådning vil kunne føre til at det blir nødvendig med oppfølgning fra departementets side for å unngå omgåelser av aldersgrensebestemmelsene, f.eks. ved at enkelte arbeidstakere overføres til stillingskoder med en annen aldersgrense utelukkende av hensyn til å endre vedkommendes pensjoneringstidspunkt. Dersom det blir behov for mindre endringer i aldersgrenser eller å fastsette særaldersgrenser for nye stillingskoder, vil dette ligge innenfor departementets myndighet i henhold til aldersgrenselovens § 2, tredje ledd. Mer omfattende vedtak og prinsipielle spørsmål vil på vanlig måte bli forelagt Stortinget.
Departementet mener at stillinger med noenlunde likt arbeidsområde bør ha samme aldersgrense selv om stillingen benyttes i forskjellige virksomheter og det av den grunn finnes mindre forskjeller når det gjelder arbeidsbelastning og krav til den enkelte arbeidstaker innenfor stillingsgruppen.
Departementet mener at det må være et fremtidig mål å komme frem til et system hvor aldersgrensen er klart definert. Dette kunne for statsforvaltningens område f.eks. gjøres ved at en stillingskode har en aldersgrense, uten noe unntak som er knyttet til arbeidssted eller stillingens spesielle gjøremål. Tjenestemannsorganisasjonene er imidlertid ikke ubetinget villige til å godta dette som generelt prinsipp.
Statens pensjonskasse har i en periode arbeidet med et prosjekt om automatisk beregning av pensjon. Formålet er å gjøre saksbehandlingen raskere og redusere antall feil ved tilståelsen av pensjon. Dette prosjektet vil således både arbeidstakerne og arbeidsgiverne ha nytte av. En av forutsetningene for at dette prosjektet skal kunne gjennomføres fullt ut, er imidlertid at aldersgrensen er klart definert, uten at det er nødvendig med en manuell og tidkrevende prosess for å bringe på det rene hvilken aldersgrense den enkelte arbeidstaker har. Dette vil nettopp kunne oppnås ved at aldersgrensen som hovedregel knyttes til den enkelte stillingskode.
I enkelte tilfeller vil samme stilling kunne ha så forskjellig arbeidsområde at det likevel er behov for forskjellige aldersgrenser og i tillegg kan en overgang til felles aldersgrense, for enkelte arbeidstakere medføre en så stor endring at et unntak bør beholdes.
De prinsipielle synspunkter som departementet har lagt til grunn, har fått støtte fra de fleste høringsinstansene.
Departementet går på s. 7-22 gruppevis gjennom de enkelte stillingsgrupper og enkelte av de mottatte uttalelser. Når det gjelder særaldersgrenser, legges det i utgangspunkt til grunn at disse omfattes av aldersgrenselovens § 2, første ledd, litra b. I de tilfellene hvor litra a er hjemmel for særaldersgrensen, er dette spesielt nevnt.
Det er fastslått at aldersgrenser for statens tjenestemenn ikke er en forhandlingssak som det kreves oppnådd enighet om med organisasjonene, men en drøftingssak. Departementet har gjennomført drøftinger med hovedsammenslutningene/Norsk Lærerlag. Disse organisasjonenes merknader er i hovedsak tatt inn i pkt. 6 i proposisjonen.
2. Overgangsordning
Aldersgrenselovens § 5 bestemmer bl.a. at den som ikke har over 10 år igjen til aldersgrensen når det blir fastsatt lavere aldersgrense enn den alminnelige, har rett til å fratre ved tidligere gjeldende aldersgrense. Departementet vil foreslå at det i forbindelse med de nye aldersgrensene fattes vedtak om at alle arbeidstakere som ikke har over 10 år igjen til tidligere aldersgrense, og som får fastsatt en ny aldersgrense, kan få velge om de vil beholde tidligere aldersgrense eller gå over til den nye.
Medlemmer i Statens pensjonskasse som tidligere er fratrådt med rett til oppsatt pensjon, vil beholde den aldersgrense de hadde ved sin fratreden.
3. Økonomiske og administrative konsekvenser
Departementet legger til grunn at en endring i aldersgrensen for bestemte stillinger ikke skal medføre en endring i lønnsnivået for stillingen.
En endring av aldersgrensene for større grupper innen en virksomhet kan føre til en endring i størrelsen på den arbeidsgiverandel virksomheten innbetaler. Etter de forslag til aldersgrenser som departementet fremmer i denne proposisjonen, legges likevel til grunn at slike endringer vil bli minimale.
Oppryddingen i aldersgrensene som nå foreslås, vil medføre administrative fordeler ved at det blir enklere å ha oversikt over aldersgrensene for de enkelte stillingene.