Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til at den overordnede målsetningen for handlingsprogrammet for Øst-Europa er å bidra til en grunnleggende omstrukturering av landene i det sentrale Øst-Europa og SUS-landene med sikte på å trygge en demokratisk og økonomisk bærekraftig utvikling. Flertallet viser til at det i flere av landene er fremgang, men at svært meget gjenstår. Flertallet vil derfor understreke at det også i årene fremover vil være behov for et ambisiøst handlingsprogram for Øst-Europa. Flertallet vil understreke at handlingsprogrammets enhetlige karakter betinger et nært samarbeid mellom Utenriksdepartementet og de berørte fagmyndigheter. Virkemidlene må fortsatt styres ut fra et overordnet utenrikspolitisk perspektiv.
Flertallet vil peke på at engasjementet i Øst-Europa også oppfyller en rekke norske nasjonale målsetninger som økt sikkerhet og økt innsats mot miljøskader som også har innvirkning på situasjonen i Norge. Flertallet viser til den interesse som norsk næringsliv har vist for Øst-Europa og mener det er ønskelig at norsk næringsliv engasjerer seg sterkere her, men dette betinger at næringslivet må gis tilnærmet like konkurransevilkår som andre land det er naturlig å sammenligne oss med.
Flertallet legger til grunn at en rekke land og multilaterale organisasjoner arbeider etter de samme målsetninger, og at den norske innsatsen må prioriteres med utgangspunkt i hva de andre aktører bidrar med, ut fra behovet for en arbeidsdeling, og etter hva som er viktigst sett fra et norsk ståsted. Flertallet bekrefter derfor at den norske innsatsen skal prioriteres i våre geografiske nærområder, Nordvest-Russland, Baltikum og Polen. Flertallet ser det slik at St Petersburg-området i Russland er en naturlig del av dette området. Flertallet ønsker en økt satsing i de baltiske land.
Flertallet vil vise til at handlingsprogrammet hittil har omfattet en rekke tiltak: demokratibygging, miljøtiltak, næringslivstiltak, strukturtiltak, utdanning og forskning, humanitær assistanse og bevilgninger til Barentssamarbeidet. Flertallet vil understreke behovet for konsentrasjon om kjerneoppgavene, som er demokratibygging, miljøtiltak - særlig i Nordvest-Russland, samt næringssamarbeidet. Utvikling av demokratiske institusjoner og rettstatstenking er en forutsetning for at samarbeid på andre områder vil føre fram. Flertallet mener dette perspektivet må få økende betydning for oppfølgingen av Handelsprogrammet.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, har merket seg at Regjeringen i sitt forslag til budsjett for 1996 la opp til redusert bevilgning til Østeuropa-arbeidet. Dette flertallet vil understreke at Stortingsflertallet nok en gang plusset på Regjeringens budsjettforslag, denne gangen gjennom økning av bevilgningen til så vel miljøtiltak (50 mill. kroner) som til demokratitiltak (10 mill. kroner). Dette flertallet vil understreke at Østeuropa- bevilgningen minst skal føres videre på det nå vedtatte nivå.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kullmann Five, Petersen og Talleraas, mener at Øst-Europa arbeidet er svært viktig både av hensyn til landene i øst, men også for norske interesser, og har gjentatte ganger fremhevet at den norske innsatsen ikke er tilstrekkelig. Disse medlemmer har derfor fremmet forslag om økt innsats, senest i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1996, herunder et forslag om 50 mill. kroner på posten Prosjektstøtte for å føre denne videre på samme nivå som i 1995.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Solheim, vil peke på at Europa etter Berlin-murens fall sto overfor en situasjon med flere likhetstrekk med situasjonen i de første etterkrigsåra. Den gang mottok Vest-Europa betydelig hjelp gjennom det såkalte Marshall-programmet. Dette bidro til stabilisering av demokratiene og til økonomisk og sosial framgang.
Dette medlem ser den kolossale nedgangen i levestandard i de fleste østeuropeiske land etter 1989 som en avgjørende vanskelighet i arbeidet for å sikre demokratiet og hindre etniske konflikter. Hjelp til de nye demokratiene i øst er derfor også i Norges sikkerhetspolitiske egeninteresse.
Dette medlem har ved en rekke anledninger foreslått betydelig økt norsk støtte til miljø, demokratiutvikling og næringssamarbeid med Øst-Europa. Dette medlem vil fortsette arbeidet for at Vest-Europa øker omfanget av sin hjelp betydelig og mener at Norge bør gå foran både ved å trappe opp vår egen støtte og ved å ta aktivt del i den internasjonale samordningen av bistanden til Øst-Europa.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, vil igjen understreke at arbeidet med de alvorlige miljøtruslene i Norges nærområder må ha meget høy prioritet. Dette gjelder både den alvorlige faren for atomforurensning og andre miljøutfordringer, særlig i Nordvest-Russland. Flertallet viser til sine tidligere uttalelser om disse spørsmål, bl.a. i Innst.S.nr.189 (1993-1994). Miljøengasjementet i Nordvest-Russland bør fortsettes og forsterkes.
Flertallet viser til viktigheten av å følge opp det omfattende kartleggingsarbeid som er gjort om avfallsproblemene på Kola. Flertallet understreker at Norge må yte en særlig innsats på dette området, og at Norge gjennom denne innsatsen lettere kan bygge opp et større internasjonalt engasjement rundt håndteringen av miljøproblemene i Nordvest- Russland.
Flertallet viser til handlingsprogrammets målsetning om å bidra til en omstrukturering i Øst-Europa og SUS-landene med sikte på å trygge en demokratisk utvikling. Opprettelsen av organisasjoner og dannelsen av et sivilt samfunn er sentralt i forhold til denne målsettingen. Flertallet understreker behovet for kontaktskapende virksomhet og viktigheten av samarbeid på flere felt, blant annet mellom frivillige organisasjoner, presseorganisasjoner, arbeidslivsorganisasjoner og politiske partier. Flertallet ønsker å styrke støtten til samarbeidstiltak på dette felt.
Flertallet viser til behovet for å satse på næringsutvikling i arbeidet med å bygge stabilitet i Øst-Europa og SUS-området og til interessen for å delta i et slikt engasjement blant norsk næringsliv. Flertallet sier seg enig i målsetningen å prioritere den videre innsats på næringslivsområdet slik: 1) En konsentrasjon av innsatsen på områder der Norge har komparative fortrinn og spisskompetanse, 2) samarbeid med større bedrifter om store og langsiktige prosjekter og 3) samarbeid mellom små og mellomstore bedrifter basert på nettverksløsninger og nisjeprodukter.
Flertallet viser til at tapsfondet for SUS/Baltikum ble utvidet fra 25 til 50 mill. kroner av RNB for 1995. Regjeringen har nå foreslått en økning med ytterligere 50 mill. kroner i salderingsproposisjonen, og dette spørsmålet vil bli behandlet i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 1996.
Flertallet viser videre til at det er iverksatt en rekke ordninger for å bidra til at norsk næringsliv kan delta i omstillingsprosessen i Øst-Europa. Norge deltar som aksjonær i European Bank for Reconstruction and Development (EMRD) med ca NOK 1 milliard. I tillegg har Norge opprettet to konsulentfond på til sammen ca NOK 35 millioner. Norge deltar også i flere andre multilaterale finansinstitusjoner som gir norsk næringsliv muligheter til å delta i Øst-Europa. I tillegg er det for 1992-95 bevilget ca NOK 400 millioner til næringslivssamarbeid under handlingsprogrammet for Øst-Europa.
Avgjørende for en sterkere norsk næringslivsdeltakelse i Øst Europa vil imidlertid også være et økt engasjement og større interesse fra næringslivet selv.
Norge har ikke et statlig investeringsfond slik bl.a. våre naboland Danmark, Finland og Sverige har. Det ville gi nye muligheter for samarbeid hvis Norge også hadde et slikt fond. Flertallet mener derfor at Norge bør etablere et investeringsfond som kan delta med egenkapital ved investeringer i Øst Europa og ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan et slikt investeringsfond bør organiseres, fondets omfang, m.v.
Flertallet vil understreke viktigheten av at ledelsen av investeringsfondet har bred erfaring innenfor økonomiske, juridiske og tekniske områder knyttet til investeringer.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, Gundersen, viser til at landene i Øst-Europa gjennomgående har god infrastruktur og et høyt utdannelsesnivå. De fleste av landene er inne i en positiv økonomisk utvikling. Eksempelvis kan nevnes at industriproduksjonen i Polen økte med 10,8 % i perioden januar-september 1995 i forhold til samme periode i 1994.
Selv i Albania er veksten i BNP anslått til 5 % i 1995. Statistikken bekrefter en tendens til stabilisert økonomi i St. Petersburg og Leningrad oblast første halvår 1995. Kurvene peker ikke lenger så bratt ned, og i enkelte sektorer registreres oppgang. Regionen har et vekstpotensiale pga høyt utdannelsesnivå, en etter forholdene godt utbygget infrastruktur, nærhet til alle typer transportmidler og kort vei til Vest-Europa. Den internasjonale flyplassen er under modernisering og vil bli en av de største i Europa.
Dette medlem vil understreke at de land St.meld. nr. 47 omtaler har naturlige forutsetninger for en gradvis og naturlig økonomisk vekst basert på egen innsats og egne ressurser, og antar at forsøk på å påskynde veksten utenfra vil skape disharmoni mellom kultur og pengerikelighet, større interne inntektsforskjeller, svekket selvtillit og nasjonale budsjetter basert på pengestrøm utenfra. Dette medlem vil for øvrig peke på at en øket kjøpekraft i de land det er tale om fremfor alt vil komme Tyskland til gode og bare i liten grad Norge. Dette medlem vil konkludere med at et harmonisk samfunn i vekst best kan oppnås av de øst- og sentraleuropeiske land selv, innenfor rammen av egne grenser, initiativ og ressurser.
På denne bakgrunn vil dette medlem fremme forslag om at Handlingsprogrammet for Øst-Europa avvikles straks.