Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke representanten Roy N Wetterstad, viser til handsaminga av St.meld. nr. 32 der det vart streka under kor viktig allmennkringkastinga er for eit samfunn som ønsker å halde oppe sin identitet og eit levande demokrati. Spesielt vert det streka under den viktige rolla Norsk rikskringkasting har som kulturformidlar og allmennkringkastar. Difor er det eit viktig mål i mediapolitikken å sikre allmennkringkastarane gode rammevilkår.
Fleirtalet meiner det er ei viktig medie- og kulturpolitisk oppgåve å sikre NRK gode rammevilkår i eit medielandskap som er merkt av aukande konkurranse.
Komiteens medlem, representanten Roy N. Wetterstad, viser til sine forslag i B.innst.S.nr.2 (1995-1996) og Innst.S.nr.190 (1994-1995) om å omgjøre NRK til betalingsfjernsyn og legge til rette for privatisering av statsinstitusjonen. Dette medlem er overbevist om at den beste måten å ivareta mangfold og kvalitet på er gjennom et mediamarked med fri konkurranse, hvor det offentlige ikke lager unødvendige hindringer og reguleringer eller gir noen av aktørene særfordeler.
Profil og mål
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke representanten Roy N. Wetterstad, meiner at målet med å skipe ein tilleggskanal er å kunne gje eit breiare tilbod og vere eit slagkraftig alternativ til dei kommersielle kanalane. Fleirtalet reknar med at både breitt populære program og tilbod for mindre grupper vert vektlagt på begge kanalane.
Fleirtalet vil streka under kor viktig det er at kanalen blir drivi etter allmennkringkastingsprinsippet og at den programmessig skal vere eit supplement til dagens kanal.
Komiteen er kjent med at NRK er open for eit samarbeid med ideelle organisasjonar og lokal-TV-konsesjonærar på NRK-2 kanalen. Komiteen stør dette med den føresetnaden at sendingane ikkje er reklamefinansierte.
Tekniske tilhøve
Komiteen er samd i at det av økonomiske grunnar ikkje er forsvarleg å bygge eit nytt jordbasert sendenett for NRK-2.
Komiteens fleirtal, alle unntatt representanten Roy N. Wetterstad, meiner at ved sendestart må dekninga av husstandane vere så høg som råd med dei utsendingsmåtane som i dag kan nyttast.
Fleirtalet har merka seg at departementet i brev til komiteen 7. desember 1995 har opplyst at det 1. mars 1996 vil vera ein dekningsgrad på om lag 60 % av sjåarane og 1. juli 1996 nær oppunder 80 %
Fleirtalet reknar med at NRK arbeider aktivt og gjer dei investeringane som er naudsynte for å oppfylle desse måla og tidsfristane.
På denne bakgrunn stør fleirtalet oppstart av den nye kanalen.
Fleirtalet viser vidare til at ei utbygging av sendenettet til NRK-2 vil kunne føre til vanskar for utviklinga av digitale sendingar då NRK-2 vil ta ein del av den ledige frekvenskapasiteten. Fleirtalet har merka seg høve til å utvikle og setje i gang digitale sendingar, og dei merknadene departementet har til dette. Det er ein føresetnad at NRK tek aktivt del i arbeidet med utviklinga av digitale sendingar slik at det blir nådd full dekning så snøgt som råd.
Komiteen sine medlemer frå Høgre meiner at ved sendestart må dekninga av husstandane vera så høg som råd med dei utsendingsmåtane som i dag kan nyttast (satellitt og direktemottak; kombinasjon satellitt, bakkesendar og nye omformarar; satellitt og videreformidling i kabel; og eventuelt gjennom lokale sendenett).
Desse medlemene meiner såleis det er rimeleg at NRK må gjera dei investeringane som er naudsynte for å ha 80 % dekning av sendingane frå første sendedag. Desse medlemene vil streka sterkt under at det er ei plikt for NRK å arbeide aktivt for å få til ei fullgod dekning innan rimeleg tid.
Desse medlemene viser til det faktumet at ei stor gruppe lisensbetalarar særleg i distrikta ikkje vil få inn den nye kanalen. Dekningsgraden vil variere svært mykje frå fylke til fylke. Sjøl etter ei tid med utbygging vil dekninga i ei rekke fylke vera under 50 % Desse medlemene finn dette utilfredsstillande, då det inneber forskjellsbehandling mellom lisensbetalarane ved at nokre husstandar får inn to kanalar og andre berre ein, jamvel om dei betalar likt. Desse medlemene vil difor be departementet vurdere om det bør gjevast reduksjon i kringkastingslisensen i distrikt der sjåarane ikkje vil kunne få inn den nye NRK-2-kanalen, jf. tidlegare praksis med å ikkje krevja inn radiolisens i område utan dekning.
Komiteens medlem, representanten Roy N. Wetterstad, mener det ikke er realistisk å nå opp i den høye dekning for tilleggskanalen på så kort tid som NRK har beregnet. De store investeringene som kreves for å bygge ut en rekke bakkesendere vil dessuten føre til ytterligere press på lisensen.
Dette medlem vil peke på at distribusjon av NRK-2 via bakkesendere vil legge beslag på viktig frekvenskapasitet som heller burde vært utnyttet til flere frekvenser for lokalfjernsyn.
Opprettelse av en ny lisensfinansiert kanal gir for øvrig et juridisk og forbrukerpolitisk problem i forhold til de av lisensbetalerne som ikke får mulighet til å ta inn NRK-2. Ved at de skal avkreves full lisens vil de måtte betale for et produkt som de ikke fullverdig får. Dette medlem vil stille spørsmålstegn ved lovligheten av en slik praksis.
Dette medlem viser til at det er beregnet at NRK-2 vil få en dekning på bare noe over 60 % fra starten av. 80 % dekning i år 2000 betinger salg av 100.000 parabolmottakere hvert år i 4 år når man beregner ut fra de bakkesendere Telenor har varslet utbygging av. Dette medlem anser dette som et lite realistisk mål, og viser til at det pr. 1. november i år kun er solgt 53.000 parabolanlegg.
Økonomi
Komiteen har merka seg at styret i NRK « legger til grunn at NRK-2 skal igangsettes uten ekstra økning i kringkastingsavgiften » og at departementet skriv:
|
« Etablering av avlastningskanal for fjernsynet, NRK-2, får ingen økonomiske konsekvenser, jf. forutsetningen om at etablering og drift skal skje uten økning i kringkastingslisensen. » |
Komiteen meiner det er ein føresetnad at NRK-2 skal skipast og drivast innanfor dei budsjetta NRK har.
Komiteen har merka seg at driftskostnadene vil vera om lag 150 mill. kroner i året. Komiteen viser til at styret i NRK i brev til departementet av 16. mars 1995 skisserer korleis desse utgiftene skal dekkjast inn, og at departementet ikkje har merknader til dette.
Komiteens fleirtal, alle unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti, slår også fast at dei same krava til sponsorreglar skal gjelde i NRK-2 som i NRK 1.
Komiteen føreset at dersom inntektene frå innkrevjing av lisens frå tjuvtittarar, sal av eigedom, sal av programvare, osv. ikkje skulle nå det naudsynte nivået for å drive kanalen etter planane, vil det måtte føre til tilsvarande kostnadsreduksjonar i NRK-systemet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil understreke at lisensfastsettelsen er et av de sentrale styringsverktøy Stortinget har overfor NRK. En innføring av flerårig fastsettelse av lisensen uten justeringsmuligheter vil redusere den politiske innflytelsen over NRKs prinsipielle og strategiske utvikling. Flertallet understreker videre at dette ikke er i tråd med den vanlige budsjettbehandlingen da dette vil binde senere storting til de vedtak som fattes. Flertallet ønsker derfor å beholde dagens system for lisensfastsettelse.
Komiteen sine medlemmer frå Høgre viser til brev frå NRK og framlegg frå departementet som føreset at den nye kanalen skal skipast og drivast utan lisensauke. Desse medlemmene vil på denne bakgrunn gjere følgjande framlegg:
« Stortinget ber Regjeringa om at kringkastingslisensen skal vera lågast mogleg dei komande åra, og at eventuell auke ikkje skal overstige konsumprisindeksen. »
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Innst.S.nr.190 (1994-1995) der Sosialistisk Venstreparti ba Regjeringa om å se til at sponsinga i NRK ikke skulle overstige 0,5 % av driftsinntektene.
Forslaget fikk bare Sosialistisk Venstreparti sine stemmer.
Komiteens medlem, representanten Roy N. Wetterstad, legger avgjørende vekt på økonomien knyttet til opprettelsen av en tilleggskanal. NRK har beregnet at driftskostnadene i startfasen vil være på omlag 150 mill. kroner i året, men har ingen anslag på hvordan de forventes å utvikle seg over tid. Dette medlem regner med at kostnadene raskt vil stige til et betydelig høyere nivå etter hvert som kravene til hva den nye kanalen skal inneholde vil bli større. NRK forutsetter at en ny kanal ikke skal føre til økning i lisensavgiften og har i brev til Kulturdepartementet av 16. mars 1995 skissert hvordan kostnaden kan dekkes. Dette bekrefter at det er et betydelig effektiviserings- og innsparingspotensiale i NRK som for lengst burde kommet lisensbetalerne tilgode. Dette medlem fastslår at lisensfinansieringsordningen aldri har gjort det nødvendig for NRK å legge vekt på rasjonell og effektiv drift, og synes det er skandaløst at det politiske flertallet fremdeles ikke er villige til å se kritisk på pengebruken i statsinstitusjonen. Fremfor å opprette en ny NRK-kanal vil dette medlem foreslå at det effektiviserings- og innsparingspotensial som NRK selv har erkjent brukes til nedsettelse av kringkastingslisensen:
« Stortinget ber Regjeringen redusere budsjettet til NRK med 150 mill. kroner i 1996. Lisensinntektene reduseres tilsvarende. »
Felles selskap for sendenettet
Komiteen sluttar seg til framlegget frå departementet.
Komiteen sine medlemer frå Høgre og representanten Roy N. Wetterstad viser til det hevdvunne prinsippet i norsk mediepolitikk at det skal vere eit skilje mellom sendeselskap og programselskap. Desse medlemene ser at det nye selskapet for sendarnettet skal vere felles eigd mellom Telenor AS og NRK AS og at føremålet skal vere « å betjene alle med konsesjon for å drive riksdekkende kringkasting i Norge med overføringskapasitet og senderkapasitet ». Desse medlemene viser til at det nye selskapet skal ha inntektene sine frå tenester som vert ytte til kringkastingsselskapa, og vil streke under at dette må baserast på lik og rettvis prissetjing overfor dei partane selskapet skal betjene. Dersom det skulle vise seg at andre selskap får problem ved å måtte tinge med dette selskapet - som også er ein konkurrent - vil desse medlemene måtte kome tilbake til saka.
Andre spørsmål
Komiteen har merka seg at fjernsynet kan gjerast meir tilgjengeleg for døve og hørselshemma gjennom innføring av ny teknologi, og viser til det samarbeidet som er i gang med SINTEF for å utvikle teksting på fjernsynsskjermen via ein såkalla « taleregistrator ». Komiteen har merka seg at prosjektet vil vera ferdig i løpet av eit år og ha ei kostnadsramme for NRK på om lag 1,5 mill. kroner. Komiteen ser positivt på dette.