Forslagsstillerne viser i dokumentet til at når et vassdrag behandles med sikte på varig vern mot kraftutbygging, vurderes kvaliteter ved vassdraget, som verdier knyttet til vilt, fiske og våtmarksområder, friluftshensyn, estetiske forhold, vassdragets verdi som « typevassdrag », kulturlandskapets kvaliteter m.v. Et vern mot kraftutbygging er et vern mot det enkeltinngrep som vil kunne påvirke vassdraget sterkest, men er ikke til hinder for en rekke inngrep som til sammen kan gi samme negative effekt i forhold til vassdragets verneverdier som en kraftutbygging. Det er en rekke eksempler på inngrep som truer verneverdien i vernede vassdrag, spesielt ulike vegplaner, og eksemplet Gaulavassdraget i Sør-Trøndelag er spesielt omtalt i dokumentet.
Det vises i dokumentet videre til de såkalte Rikspolitiske Retningslinjer (RPR) for vernede vassdrag som ble vedtatt i 1994, og hvor målsettingen er:
| - |
Unngå inngrep som reduserer verdien for landskapsbilde, naturvern, friluftsliv, vilt, kulturminner og kulturmiljø, |
| - |
sikre referanseverdien i de mest urørte vassdragene, |
| - |
sikre og utvikle friluftslivverdien, særlig i områder nær befolkningskonsentrasjoner, |
| - |
sikre verdien knyttet til forekomster/områder i de vernede vassdragenes nedbørsfelt som det er faglig dokumentert har betydning for vassdragets verneverdi, |
| - |
sikre de vassdragsnære områdenes verdi for landbruk og reindrift mot nedbygging der disse interessene var en del av grunnlaget for vernevedtaket. |
De inngrep som truer flere vassdrag viser at det er behov for et mer bindende regelverk for å ivareta Stortingets intensjoner ved vedtak om varig vern av vassdrag. Det er derfor behov for en lov som slår fast at inngrep som truer vassdragets verneverdi skal unngås, og som vil gi Stortinget mulighet til å formulere formålet ved å verne vassdrag. For øvrig kan loven i stor grad utformes slik at den detaljerte regulering gjøres gjennom forskrifter, men regelverket må få en rettslig tyngde som dagens Rikspolitiske Retningslinjer ikke har.
Følgende forslag fremmes, datert 20. juni 1996:
« Stortinget ber Regjeringen om å legge fram forslag til en lov for å forhindre inngrep i varig vernede vassdrag som reduserer de verneverdier Stortinget har lagt til grunn for sitt vernevedtak. »
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Breimo, Faremo, Fevåg, Gaundal, Gjul og Hegna, lederen Queseth Haarstad, Enoksen og Giil fra Senterpartiet, Fatland og Finstad fra Høyre, Chaffey fra Sosialistisk Venstreparti, Frafjord Johnson fra Kristelig Folkeparti og medlemmet Hillgaar, viser til Innst.S.nr.116 (1992-1993) om verneplan IV for vassdrag, som det er henvist til i dokumentet. Komiteen viser videre til svar til komiteen fra Det kongelige Nærings- og energidepartement gitt i samråd med Miljøverndepartementet, datert 30. oktober 1996 .
Komiteen har merket seg at Nærings- og energidepartementet arbeider med en proposisjon om ny lov om vassdrag og grunnvann, og at loven skal erstatte gjeldende vassdragslov fra 1940. Departementets arbeid bygger på Vassdragslovutvalgets utredning NOU 1994:12 . Komiteen viser til at Vassdragslovutvalget foreslår å lovfeste vassdragsvernet i den nye loven.
Komiteen vil minne om at vassdragsvernet i dag har sitt grunnlag i vernevedtak som er gjort av Stortinget i plenum, og er en bindende instruks til forvaltningen om ikke å gi konsesjon til regulering eller utbygging i vassdraget til kraftproduksjonsformål. Komiteen viser videre til at etter gjeldende vassdragslov retter vernevedtakene seg bare mot kraftutbygging, og innebærer i utgangspunktet ikke noe vern mot andre inngrep. I verneplan 1 uttalte imidlertid Stortinget at også andre inngrep bør søkes unngått i de vernede vassdragene. Komiteen viser til at denne forutsetning har ligget til grunn også i senere proposisjoner og komiteinnstillinger, og må oppfattes som retningslinjer til forvaltningen om å vurdere verneverdiene også ved andre inngrep enn kraftutbygging.
Komiteen finner at forslagsstillerne i dokumentet reiser relevante problemstillinger og konfliktsituasjoner som kan oppstå, og som det ikke er tatt høyde for i tidligere behandlinger om vernevedtak.
Komiteen viser til første punkt i mandatet for NOU 1994:12 Lov om vassdrag og grunnvann:
|
« 1. Vassdragsloven, slik den ble vedtatt i 1940, er basert på en innstilling av juli 1918 fra Vassdragslovkommisjonen. Den er i stor grad utformet med tanke på å løse andre problemer og konflikter enn dem vi står overfor i dag. Utvalget må derfor foreta en generell gjennomgang av vassdragsloven med henblikk på å lage en vassdragslov som svarer til dagens krav. » |
Komiteen viser til at det var et enstemmig lovutvalg som fremmet forslag om å lovfeste vassdragsvernet i ny lov om vassdrag og grunnvann. Det er ikke kommet avgjørende innvendinger til en slik lovfesting under høringen. Komiteen har merket seg at det derfor ligger godt til rette for at Regjeringen fremmer et lovutkast som ivaretar de verneverdier Stortinget har lagt til grunn for sine vedtak om vern av vassdrag. Komiteen har videre merket seg at Regjeringen tar sikte på å legge fram proposisjon om ny lov om vassdrag og grunnvann i løpet av 1997, og at forslagsstillerne og Stortinget vil kunne fremme sine synspunkter under behandling av den varslede proposisjon.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet, og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dok.nr.8:105 (1996-1997) - om forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Djupedal, Inge Myrvoll og Paul Chaffey om å forhindre inngrep i varig vernede vassdrag som reduserer de verneverdier Stortinget har lagt til grunn for sitt vernevedtak - vedlegges protokollen.
|
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 5. februar 1997.
|
| Ragnhild Queseth Haarstad, |
Kjell Terje Fevåg, |
Paul Chaffey, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |
Brev fra Nærings- og energidepartementet, statsråden, til energi- og miljøkomiteen, datert 30. oktober 1996.
Vedrørende Dok.nr.8:105 om å forhindre inngrep i varig vernede vassdrag
Jeg viser til forespørsel av 2. oktober 1996 fra energi- og miljøkomiteen. I samråd med Miljøverndepartementet besvarer Nærings- og energidepartementet henvendelsen fra komiteen.
Nærings- og energidepartementet arbeider med proposisjonen om ny lov om vassdrag og grunnvann. Loven skal erstatte gjeldende vassdragslov fra 1940. Arbeidet i departementet bygger på Vassdragslovutvalgets utredning i NOU 1994:12 . Vassdragslovutvalget foreslår å lovfeste vassdragsvernet i den nye loven.
Vassdragsvernet har i dag sitt grunnlag i vernevedtakene som er gjort av Stortinget i plenum. Vedtakene innebærer en bindende instruks til forvaltningen om ikke å gi konsesjon til regulering eller utbygging i vassdraget til kraftproduksjonsformål. Vernevedtakene retter seg bare mot kraftutbygging, og innebærer i utgangspunktet ikke noe vern mot andre slags inngrep. Allerede ved behandlingen av Verneplan I uttalte imidlertid Stortinget at også andre inngrep bør søkes unngått i de vernede vassdragene. Denne forutsetningen har ligget til grunn også i senere proposisjoner og komiteinnstillinger. Dette må oppfattes som en retningslinje til forvaltningen om å vurdere verneverdiene også ved andre inngrep enn kraftutbygging.
Av retningslinjene utarbeidet av NVE om behandling av saker etter konsesjonsbestemmelsene i gjeldende vassdragslov, går det fram at terskelen for hvilke inngrep som krever konsesjonsbehandling er lavere i vernede vassdrag enn ellers. I de siste årene har dessuten holdningen vært at det ikke bør gis tillatelse til inngrep som berører de verdier som er grunnlaget for vernet.
Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag fastsatt etter plan- og bygningsloven og NVEs parallelle arbeid med å klassifisere vassdragsområdene og inngrepene med tanke på å få til en differensiert forvaltning av de vernede vassdragene er viktige virkemidler for å sikre verneverdiene mot andre typer inngrep.
Vassdragslovutvalget viser til at det i forbindelse med behandlingen av Verneplan IV ble framhevet i flere sammenhenger at det var behov for en gjennomgang av lovverket med sikte på avklaring og eventuell bedring av hjemmelsgrunnlaget for forvaltning av vernede vassdrag. Utvalget viser til at vernevedtakene bare retter seg mot offentlige myndigheter og ikke er bindende for privates rettigheter og plikter. Det samme gjelder for de rikspolitiske retningslinjene etter plan- og bygningsloven og for retningslinjene for differensiert forvaltning utarbeidet av NVE.
Vassdragslovutvalgets lovforslag bygger på to hovedhensyn. For det første er det i følge utvalget viktig at vernet mot kraftutbygging gis en sterkere juridisk forankring. Utvalget sier om dette under kap. 23.4.2 i utredningen:
|
« Vassdragsvernet representerer et av de viktigste vernetiltak for norsk natur. Det er derfor viktig at dette vernet gis en særskilt juridisk status i medhold av lovgivningen. » |
For det annet bygger forslaget direkte på Stortingets anmodning om å beskytte de vernede vassdragene også mot andre typer inngrep. Det sies om dette under samme kapittel i utredningen:
|
« Samfunnet har gitt avkall på store energiressurser og betydelige kraftinntekter ved å verne disse vassdragene mot kraftutbygging. Det er også derfor svært lite ønskelig at verneverdiene i vassdragene reduseres av andre typer inngrep, som dessuten ofte gir langt mindre økonomiske fordeler for samfunnet enn en kraftutbygging ville gitt. » |
Det heter i annet avsnitt på s. 328 i utredningen om den rettslige betydning av en lovfesting:
|
« ... En lovfesting av vernet vil innebære at et vedtak i strid med vernereglene er ugyldig, og at et tiltak i strid med reglene er ulovlig. Lovfesting av vernet kan også klargjøre hvilke inngrep og tiltak vernet retter seg mot, eventuelt også vernets geografiske uttrekning i nedbørfeltet. » |
Utvalgets forslag bygger videre på den todeling som NVE allerede praktiserer i forhold til konsesjonsbehandling etter gjeldende vassdragslov, ved at det etableres et klart skille mellom vernede vassdrag og andre vassdrag i utkastet til ny lov.
Utvalget har i den foreslåtte bestemmelsen som skal beskytte vernede vassdrag mot andre typer inngrep enn kraftutbygging, dels foreslått særregler som utvider konsesjonsplikten, dels særregler som skjerper kriteriene for å gi konsesjon. Det nærmere innhold i denne bestemmelsen kan sammenfattes slik:
|
« Utgangspunktet er at eksisterende anlegg kan bestå og igangværende virksomhet i vassdraget kan fortsette. Eksisterende anlegg må imidlertid ikke tas i bruk til nye formål uten konsesjon. Omlegging av virksomheten innenfor en løpende tillatelse vil kreve ny konsesjon dersom driftsomleggingen påvirker vassdragets naturlige funksjon eller verneverdiene. |
|
Utvalget foreslår også en særskilt avveiningsnorm for myndighetsutøving når det fattes vedtak som gjelder vernede vassdrag. Vernehensynene skal tillegges vesentlig vekt, og det stilles nærmere krav til begrunnelse når det gis konsesjon til inngrep i vernede vassdrag. » |
Vassdragslovutvalget foreslår også en ny vernehjemmel i naturvernloven. I en del tilfelle kan det ære behov for et strengere vern enn det som gjelder generelt for vernede vassdrag. Dette vil være særlig aktuelt for vassdragsobjekter med spesielt store naturfaglige eller landskapsmessige verneinteresser.
I tillegg til bestemmelsene om vernede vassdrag i ny lov om vassdrag og grunnvann kan det fastsettes vedtak om vern av vassdrag etter naturvernloven og etter rettslig bindende planer i henhold til plan- og bygningsloven. Uavhengig av dette lovverket, vil verneplanene fortsatt ha en instruksmessig betydning gjennomforvaltning også etter annet lovverk.
Jeg nevner at det var et enstemmig lovutvalg som fremmet forslag om å lovfeste vassdragsvernet i ny lov om vassdrag og grunnvann. Det er ikke kommet avgjørende innvendinger til en slik lovfesting under høringen. Det ligger derfor godt til rette for at Regjeringen fremmer et lovutkast som ivaretar de verneverdier Stortinget har lagt til grunn for sine vedtak om vern av vassdrag. Jeg tar sikte på å legge fram proposisjon om ny lov om vassdrag og grunnvann i løpet av 1997.