Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Harald Tom Nesvik, John I Alvheim, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm om å legge til rette for en utvidelse av tilbudet med mammografiscreening til å gjelde alle fylker.

1. Sammendrag

     Det fremmes i dokumentet følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med fremleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett i juni 1998, om å legge til rette for en utvidelse av tilbudet med mammografiscreening til å gjelde alle fylker. »

       Som bakgrunn for forslaget viser forslagsstillerne til at Sosial- og helsedepartementet i 1994 satte i gang et prøveprosjekt med masseundersøkelser for brystkreft med mammografi. Prosjektet omfattet kvinner i alderen 50-69 år. Det framholdes at interessen for å delta i prøveprosjektet var stor i den aktuelle gruppen med en frammøteprosent på 70-90 prosent i alle fire prøvefylkene.

       Det pekes på at i Norge rammes over 2.000 kvinner hvert år av brystkreft, og at det årlig dør mer enn 750 kvinner av denne sykdommen.

       Det vises i dokumentet til tidligere budsjettinnstillinger; bl.a. til at sosialkomiteen i B.innst.S.nr.11 (1996-1997) uttaler at et nasjonalt tilbud om mammografiscreening først kan vurderes igangsatt i 1998, og til at Fremskrittspartiets medlemmer da fremmet forslag om en tilleggsbevilgning på 60 mill. kroner for å utvide forsøket til alle fylker.

       Det vises videre til at sosialministeren i Stortingets spørretime i februar 1998 uttalte at prøveprosjektet nå skal utvides med fire nye fylker.

       Forslagsstillerne mener at når prosjektet nå skal utvides, bør kvinner over hele landet tilgodesees med et slikt tilbud. De finner det vanskelig å akseptere at enkelte fylker skal holdes utenfor, og at kvinner i disse fylkene ikke skal få denne muligheten til å forebygge en dødelig kreftsykdom.

       Det understrekes at det umiddelbart må settes i gang tiltak for å sikre tilstrekkelig med kvalifisert personell.

2. Komiteens merknader

      Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Arnesen, Gravdahl, Hildeng, Riksfjord, Skogholt og Øyangen, medlemmene fra Fremskrittspartiet, lederen og Nesvik, medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Næss og Woie Duesund, medlemmene fra Høyre, Høegh og Sjøli, medlemmet fra Senterpartiet, Gløtvold, og medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Ballo, mener det er fullt ut godtgjort at masseundersøkelser for brystkreft med mammografi av kvinner mellom 50 og 69 er svært effektivt. Det avdekker og identifiserer forstadier til kreft og/eller kreft i et tidlig stadium slik at flere kan behandles og helbredes. Det heter i Norsk kreftplan ( NOU 1997:20 ) at

       « de internasjonale og nasjonale erfaringene er nå så entydige at undersøkelsen bør bli landsdekkende ».

       Komiteen viser til at Stortinget under budsjettbehandlingen i fjor vedtok å utvide prøveprosjektet i fire fylker til ytterligere fire fylker i 1998.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, er av den oppfatning at dette reiser et grunnleggende spørsmål om rettferdighet. Kvinner som ikke er så heldige å bo i et av de åtte fylkene hvor det igangsettes mammografiscreening, vil med rette føle seg diskriminert. Resultatet kan bli at mange søker til private tilbud uten at disse er del av en helhetlig plan. Det heter i Nasjonal kreftplan om « villscreening » at

       « slike usystematiske undersøkelser er aldri berettiget, men kan tvinge seg frem dersom det går for lang tid før offentlige tilbud i form av organisert screening etableres ».

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, mener derfor det er god grunn til å advare mot en trinnvis/etappevis utbygging av mammografiscreeningen. Det vil innebære en urettferdighet. Etter dette flertallets syn står en følgelig igjen med to alternativer: Enten kan en utsette den videre innføring av mammografiscreeningen for hele landet inntil det nødvendige antall helsepersonellgrupper er på plass. Eller man kan innføre screening for hele landet nå til tross for usikkerheten med hensyn til personell. Dette vil forhåpentligvis tvinge frem en raskere fremskaffelse av personellet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, vil anbefale igangsetting i hele landet.

       Komiteen vil anbefale at fylkene kan inngå avtaler også med private institutter der det er naturlig, slik at de blir del av en helhetlig, offentlig plan for nasjonal mammografiscreening i hele landet. Komiteen er kjent med at Oppland fylkeskommune allerede har inngått slik avtale med Røde Kors klinikken, og at samarbeidet ser ut til å fungere etter hensikten.

       Komiteen vil be Regjeringen sette i verk ekstraordinære tiltak for å sikre tilgangen på kvalifisert fagpersonell til kreftomsorgen både på kort og lengre sikt.

       Komiteen ser det som positivt at det nå er åpnet pasientbro til Sverige når det gjelder kreftbehandling, og vil be om at det arbeides videre med et utvidet behandlingstilbud i utlandet dersom det finnes ledig kapasitet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet Høyre og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg på denne bakgrunn til intensjonen i forslaget i Dok.nr.8:76 (1997-1998) og forutsetter at departementet legger dette til grunn ved utarbeidelsen av Nasjonal kreftplan som legges frem i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett i mai.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet konstaterer at mammografiscreening av kvinner har vist seg effektiv for tidligdiagnostisering av brystkreft. Disse medlemmer ser det slik som viktig at mammografiscreening så snart som mulig blir et landsdekkende tilbud til kvinner mellom 50 og 69 år.

       Disse medlemmer påpeker samtidig at situasjonen i dag er vanskelig både nasjonalt og internasjonalt når det gjelder tilgang på nøkkelpersonell innen kreftomsorgen. Det vil således på kort sikt ikke være mulig både å bygge opp strålebehandlingskapasiteten til det ønskede nivå og få til en screening for brystkreft som en landsdekkende ordning for kvinner over 50 år. Realiseringen av disse målene vil konkurrere om begrenset fagpersonell, som i siste instans innebærer at tiltakene ikke blir operative, og at selve behandlingskapasiteten blir enda mer presset.

       Disse medlemmer vil også understreke at innføring av landsdekkende mammografiscreening må sees i sammenheng med den nødvendige oppbyggingen av stråleterapikapasiteten. Det er avgjørende viktig at strålebehandlingskapasiteten bygges ut slik at kreftpasienter som trenger slik behandling både for helbredelse og lindring, får tilbud om dette. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen sørge for at en landsdekkende mammografiscreening iverksettes så raskt det ut fra hensynet til både oppbygging av nødvendig strålekapasitet og tilgang på fagpersonell, er mulig, og komme tilbake til en samlet vurdering av denne opptrappingen i handlingsplan mot kreft.

       Komiteen viser til de ulike fraksjoners respektive merknader og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i stortingsproposisjonen om Nasjonal kreftplan legge til rette for en utvidelse av tilbudet med mammografiscreening til å gjelde alle fylker. »

3. Komiteens tilråding

     Komiteen viser til dokumentet og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

       Stortinget ber Regjeringen i stortingsproposisjonen om Nasjonal kreftplan legge til rette for en utvidelse av tilbudet med mammografiscreening til å gjelde alle fylker.

Oslo, i sosialkomiteen, den 2. april 1998.

John I Alvheim, Annelise Høegh, Are Næss,
leder. ordfører. sekretær.