Samferdselsdepartementet legger i proposisjonen fram forslag om behandling av selskapet NSB Gardermobanen AS' økonomi.

Utbygging av Gardermobanen

       Forslaget til utbygging av hovedflyplass for Oslo-området på Gardermoen med tilhørende tilbringertjeneste ble lagt fram i St.prp. nr. 90 (1991-1992), jf. Innst.S.nr.1 (1992-1993).

       I Rikspolitiske retningslinjer for planleggingsarbeidet, fastlagt ved kgl.res av 18. januar 1991, ble det lagt vekt på økt kollektivandel av transporten i regionen og at tilbringersystemet til flyplassen skulle bidra til dette. Tilbringersystemet til flyplassen ble planlagt med sikte på best mulig miljøvennlighet og transportøkonomi. Det ble satt som et mål at en størst mulig andel av flypassasjerene skulle benytte kollektive transportmidler til og fra flyplassen. Som utgangspunkt for planleggingen tok en sikte på å oppnå minst 50 % kollektivandel i den totale tilbringertjenesten.

       Det var miljømålet om en høy kollektivandel og den samfunnsøkonomiske lønnsomheten som var grunnlaget for framlegget om jernbane som hovedsystem for kollektivbetjening av den nye flyplassen på Gardermoen. Ut fra det plangrunnlag som forelå var det imidlertid grunnlag for å ha en målsetting om bedriftsøkonomisk lønnsomhet også for baneutbyggingen, dvs. at inntektene fra flytogene også skulle dekke hele investeringen i kjørevegen, noe som ikke er vanlig for rutegående buss og annen jernbanetrafikk. På dette grunnlag ble det lagt til grunn at utbyggingen av Gardermobanen og investeringen i flytogene er lønnsomme investeringer som kan finansieres gjennom brukerbetaling.

       Utbyggingen av Gardermobanen er finansiert ved at staten tilfører NSB Gardermobanen AS kapital i form av ordinære lån og ansvarlige lån. De ansvarlige lånene renteberegnes ikke.

       Bortsett fra problemsonene i Romeriksporten, som utgjør 3,5 % av hele banelengden, er framdriften i utbyggingen av Gardermobanen i rute. Prognosen for utbyggingskostnaden er pr. i dag innenfor den kostnadsrammen pluss 20 % som ble lagt fram for Stortinget i 1992, når en ser bort fra tilleggskostnadene i forbindelse med ettertetting av Romeriksporten.

       Samferdselsdepartementet ønsker at det skal foretas en bred gjennomgang av utbyggingen av Oslo Lufthavn Gardermoen og Gardermobanen. Arbeidet skal omfatte både planleggingsfasen og utbyggingsfasen med fokus på beslutningsprosesser, ansvarsforhold, organisering av arbeidet, økonomiske anslag, kostnadsstyring, kvalitetssikringsrutiner og informasjonsflyt. Miljøaspektene skal ha særlig oppmerksomhet.

Kostnader

       Investeringsrammen for utbyggingen av selve banen ble i St.prp. nr. 90 (1991-1992) anslått til 4.600 mill. 1992-kroner, med en usikkerhet på +/- 20 %. Rammen ble økt ved behandlingen av St.prp. nr. 44 (1995-1996), jf. Innst.S.nr.223 (1995-1996), og i St.prp. nr. 1 (1997-1998) ble rammen for baneutbyggingen utvidet til 6.000 mill. kroner, som ligger innenfor den opprinnelige investeringsrammen tillagt 20 % for usikkerhet.

       Dersom en ser bort fra ekstrakostnadene ved tetting av Romeriksporten, ligger NSB Gardermobanen AS' kostnadsanslag for baneutbyggingen på 6.000 mill. kroner innenfor den opprinnelige rammen på 4.600 mill. 1992-kroner tillagt 20 % for usikkerhet.

       Samferdselsdepartementet har engasjert TerraMar Prosjektledelse AS (TerraMar) for en gjennomgang av risikoen med hensyn til kostnader og framdrift. Konsulentenes risikovurdering viser at forventet sluttkostnad, ekskl. tilleggskostnader for ferdigstillelse av Romeriksporten, ligger innenfor kostnadsanslaget på 6.000 mill. kroner.

       Kostnader til kjøp av togmateriell og forberedelse av trafikk- og banedrift er beregnet til 1.410 mill. kroner.

       Samferdselsdepartementet legger til grunn et kostnadsanslag på 750 mill. kroner knyttet til tettingsarbeidet i Romeriksporten ved fastsettelsen av lånerammen til NSB Gardermobanen AS i 1998.

       Kostnadsoverslag for forbindelsesspor mellom Hovedbanen og Gardermobanen (« grensesnittinvesteringer ») var opprinnelig 420 mill. kroner. Formålet med Jernbaneverkets forbindelsesspor er å koble den eksisterende banen sammen med Gardermobanen for å øke transportkapasiteten for den ordinære togtrafikken.

       I stedet for at Jernbaneverket selv var byggherre for disse anleggene, ble NSB Gardermobanen AS bedt om å påta seg byggherreansvaret.

       Overskridelsen i forhold til opprinnelig kostnadsanslag på disse investeringene utgjør om lag 443 mill. kroner, inkludert merverdiavgift betalt av NSB Gardermobanen AS på 23 %.

       En relativt stor del av kostnadsoverskridelsen oppsto i tilknytning til arbeider utført av Jernbaneverket. Det skyldes at det var disse arbeidene som viste seg å bli mer komplisert enn partene opprinnelig regnet med.

       Samferdselsdepartementet foreslår etter en juridisk vurdering av saken at den opprinnelige avtalen følges og at kostnadsoverskridelsen i sin helhet belastes selskapet NSB Gardermobanen AS.

       Anslag for totale kostnader for selskapet NSB Gardermobanen AS fram til åpningen av flyplassen 8. oktober 1998 er om lag 9.500 mill. kroner og fordeler seg slik det framkommer av tabellen:

Vurdering av NSB Gardermobanen AS

       Dersom en ser bort fra kostnadene ved tetting av Romeriksporten og overskridelsene i forbindelse med grensesnittinvesteringene, tilsier investeringskostnadene, inkludert beregnet rentesaldo, bokførte verdier pr. 31. desember 1998 på om lag 8.300 mill. kroner.

       Investeringene i Gardermobanen er i St.prp. nr. 90 (1991-1992) anslått å gi en internrente på om lag 8 %. Som følge av oppjusteringen av totalrammen for utbyggingen til 6.000 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (1997-1998), ble det lagt til grunn at internrenten ligger på omkring 7 %.

       Det er gjennomført flere beregninger av nåverdien av framtidige kontantstrømmer basert på ulike scenarier for markeds- og inntektsutviklingen. NSB Gardermobanen AS har gjennomført en lønnsomhetsberegning hvor en tar utgangspunkt i en markedsandel for selskapets tog på 42 %. Ut fra en gjennomsnittspris for Oslo S - Gardermobanen på 123 kroner for flypassasjerer gir en slik beregning en nåverdi på om lag 8.000 mill. kroner. De årlige trafikkinntektene må være nær 700 mill. kroner (1999-nivå) for å rettferdiggjøre bokførte verdier på 8.000 mill. kroner. Dette anslaget er avhengig av at Romeriksporten står ferdig til åpningen av flyplassen, slik at NSB Gardermobanen AS kan ta i bruk banen som planlagt.

       Det er gjennomført andre beregninger basert på analyser av marked og priser som viser lavere nåverdi. Beregninger basert på bruk av transportanalysemodellen og med forutsetninger om sterkere konkurranse fra busser og med alternative togpriser, viser verdier som til dels ligger betydelig under ovennevnte verdi på 8.000 mill. kroner. Andre analyser, utarbeidet bl.a. av eksterne selskaper, indikerer verdier som peker i samme retning. Disse analysene viser nåverdier som spenner fra i overkant av 2.000 mill. kroner til 4.500 mill. kroner.

Samferdselsdepartementets vurdering og anbefaling

       Samferdselsdepartementets vurdering tar utgangspunkt i følgende forhold:

       Samferdselsdepartementet mener det fortsatt bør være en ambisjon å oppnå en markedsandel på minst 50 % for all togtrafikk til og fra flyplassen. De analyser som er gjennomført viser imidlertid at det kan være vanskelig å oppnå dette målet.

       Investeringskostnadene for banestrekningen Gardermoen-Eidsvoll utgjør 1.500  mill. kroner. I tillegg anslås akkumulerte byggelånsrenter for denne delen av baneinvesteringen til 180 mill. kroner pr. 8. oktober 1998.

       Med et mål om høy markedsandel sammen med den usikkerhet som er knyttet til selskapets økonomi og bedriftsøkonomiske avkastning på lang sikt, vil det være urimelig og lite hensiktsmessig at selskapet NSB Gardermobanen AS bærer kostnadene med en utbygging som ikke skal benyttes av selskapets egne tog og som er en økonomisk belastning for selskapet. På denne bakgrunn foreslår Samferdselsdepartementet at strekningen Gardermoen-Eidsvoll overtas av staten v/Jernbaneverket og behandles på linje med den øvrige jernbaneinfrastruktur som forvaltes av Jernbaneverket.

       Samferdselsdepartementet mener at alle kostnader som er påløpt ved bygging av Gardermobanen bør dekkes av NSB Gardermobanen AS, som er det selskap som har ansvaret for utbyggingen av banen og for den framtidige driften. Selskapet er et eget rettssubjekt og selskapet må behandles som sådant.

       I St.prp. nr. 1 (1997-1998) er det lagt til grunn at det i god tid før åpningen av Gardermobanen skal legges fram for Stortinget en vurdering av balansen for NSB Gardermobanen AS, herunder behovet for egenkapital.

       Etter Samferdselsdepartementets oppfatning vil en vurdering av framtidig inntjening og behovet for egenkapital kunne gjøres på et vesentlig sikrere grunnlag når mye av den usikkerhet som i dag er knyttet til utbyggingen er borte og resultatet av mer enn ett års drift foreligger. Samferdselsdepartementet vil derfor foreslå at en utsetter den varslede vurderingen, herunder av selskapets egenkapital, til våren 2000 i forbindelse med regnskapsavleggelsen for 1999. I perioden fram til våren 2000 er det nødvendig at NSB Gardermoen AS økonomi og drift sikres.

       Samferdselsdepartementet foreslår følgende:

       Forslagene innebærer at staten sikrer NSB Gardermobanen AS økonomi og finansiering fram til våren 2000.

       Tiltakene som foreslås anses som nødvendige for at selskapet skal kunne fortsette sin drift på dagens grunnlag.

       Samferdselsdepartementet legger til grunn at det ansvarlige lånets andel av baneutbyggingen ikke endres som følge av at banestrekningen Eidsvoll-Gardermoen overføres til Jernbaneverket. Ved inngangen til driftsperioden vil statens samlede lån til NSB Gardermobanen AS utgjøre 7.103 mill. kroner, hvorav det ansvarlige lånet vil utgjøre 1.452 mill. kroner. I tillegg kommer som forutsatt akkumulerte byggelånsrenter på 690 mill. kroner.

Budsjettmessige konsekvenser

       For å fullføre baneutbyggingen vil det være nødvendig å utvide lånerammen i 1998 for NSB Gardermobanen AS ut over den lånerammen som ble fastsatt i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1998.

       Lånerammen for 1998 foreslås totalt økt med 1.193 mill. kroner, herunder ansvarlig lån med 304 mill. kroner og refusjon av merverdiavgift økt med 72 mill. kroner.

       Totalt medfører forslagene følgende bevilgningsendringer på kap. 1352 NSB Gardermobanen AS:

Kap. 1352 NSB Gardermobanen AS (i 1.000 kr)