4.1 Sikkerhetspolitiske rammebetingelser

       St.meld. nr. 48 (1993-1994) forutsatte en helhetlig gjennomgang av planleggingsforutsetningene i forbindelse med fremleggelsen av ny langtidsplan for det sivile beredskap. På denne bakgrunn er gjeldende planleggingsforutsetninger gjennomgått og vurdert i samarbeid med Forsvarsdepartementet. Gjennomgangen viser at hovedtrekkene og -strukturen i gjeldende planleggingsforutsetninger kan videreføres, men at det er behov for visse presiseringer.

       Norge står fortsatt overfor potensielle, militære utfordringer, og i overskuelig fremtid vil de betydelige militære kapasiteter som befinner seg i våre nærområder, utføre et viktig premiss for planleggingen på sivil og militær side. Samtidig kan Norge bli utsatt for mer begrensede anslag uten at vi er i direkte konflikt med en annen stat. Et effektivt og troverdig totalforsvar kan ikke bygges opp i løpet av få år, og det er viktig at langsiktig tenkning legges til grunn for planleggingen innenfor totalforsvaret.

       Totalforsvaret må ha tidsbegrenset evne til å kunne møte en trussel om et militært angrep med sikte på å besette store deler av norsk territorium. En slik invasjon vil neppe omfatte mer enn en landsdel, og kan bli støttet av begrensede aksjoner og angrep mot resten av landet.

       Den sikkerhetspolitiske situasjon og ressurssituasjonen i det sivile beredskap tilsier at det sivile beredskap konsentrerer sin planlegging om å bedre samfunnets evne til å kunne motstå begrensede angrep mot sårbare og vitale samfunnsfunksjoner i hele landet. Planlegging for svært omfattende krigsscenarier kan ikke prioriteres i planperioden, med mindre det skulle finne sted en negativ utvikling i den sikkerhetspolitiske situasjon.

       Det militære forsvar er avhengig av sivil logistikkstøtte for å ha troverdighet i det nasjonale balanserte invasjonsforsvar og evne til å motta allierte forsterkninger. Den sikkerhetspolitiske situasjonen og krav til mobilitet og fleksibilitet gjør det uhensiktsmessig å binde opp sivile ressurser i for sterk grad til faste logistikkonsepter.

4.2 Totalforsvarskonseptet

       De sikkerhetspolitiske endringene, omstillingen i det militære forsvar, den økte vektleggingen av tiltak for å øke samfunnets robusthet og bekymringen for det moderne samfunns sårbarhet har medført behov for endringer i totalforsvaret.

       I februar 1997 ble det igangsatt et samarbeidsprosjekt mellom Direktoratet for sivilt beredskap og Forsvarets overkommando for å kartlegge de viktigste utfordringene for fremtidens totalforsvar. Rapporten fra prosjektet ble lagt frem våren 1998, og vil kunne danne grunnlag for en vurdering av innrettingen på det fremtidige totalforsvaret.

4.3 Samfunnets sårbarhet

       En av forutsetningene som ligger til grunn for beredskapsarbeidet i kommende periode er at samfunnet blir stadig mer sårbart. Med sårbarhet i samfunnet siktes det til at viktige samfunnsfunksjoner ved påkjenninger kan svikte og ikke levere de varer og tjenester de vanligvis gjør. På sidene 21-23 i meldingen redegjør departementet nærmere for disse forholdene.

4.4 Budsjettmessige forutsetninger

       I samsvar med målsettingen i St.meld. nr. 48 (1993-1994) er det i inneværende planperiode nedlagt store ressurser for å tilpasse beredskapsarbeidet til det gjeldende risikobildet og skape et mer kostnadseffektivt sivilt beredskap. Det kan langt på vei konstateres at det har skjedd en omlegging av beredskapsarbeidet i henhold til de målsettinger som ble lagt til grunn i gjeldende langtidsplan, og at det er oppnådd en ikke ubetydelig effektiviseringsgevinst.

       Når en omdisponering av ressurser likevel ikke har funnet sted i så stor grad som opprinnelig forutsatt, så er det hovedsakelig tre årsaker til dette:

       Ved eventuelle fremtidige endringer i tilknytningsformer for statlige forvaltningsbedrifter må det være en betingelse at krav om fortsatt beredskapsplanlegging og tjenesteytelser sikres gjennom kjøp av beredskapstjenester ved midler som bevilges over statsbudsjettet.

       Med hensyn til budsjettmessige forutsetninger for perioden 1999-2002 pekes det på at det vil bli arbeidet for å identifisere investeringsbehov på områder hvor samfunnsfunksjoner er særlig sårbare. Forslag til satsinger for å bringe beredskapet opp på et høyere nivå vil bli fremmet som ledd i den årlige budsjettbehandling. Det vil bli foretatt en kritisk vurdering av ressursdisponeringen innen det sivile beredskap med sikte på å dreie ressursbruken mot de sektorer hvor det er særlig viktig å opprettholde et godt beredskap også i en periode hvor sannsynligheten for en militær konflikt er lav.

4.5 Komiteens merknader

       Komiteen ser positivt på samarbeidet med Forsvarsdepartementet om felles planleggingsforutsetninger for den militære og sivile beredskapsplanlegging. Sentralt i denne sammenheng er muligheten for å kunne møte et militært angrep mot en landsdel i Norge. Planleggingen må være fleksibel slik at den raskt kan tilpasses eventuelle endringer i den sikkerhetspolitiske situasjon.

       Komiteen vil understreke at i tillegg til planlegging for støtte til Forsvaret i en eventuell krise- eller krigssituasjon, er planlegging for fredstidskriser viktig. Den sivile beredskap skal også kunne møte, og takle, rene fredstidskriser av ulik karakter. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon kan en regne med relativt lang varslingstid på et militært angrep som har til hensikt å invadere deler av landet. Ved mindre sabotasjehandlinger og ved fredskriser må en i de fleste tilfeller regne med kortere varslingstid. Det er imidlertid viktig at gode planer og gode planleggingsrutiner er på plass slik at en kan oppnå den ønskede fleksibilitet.

       Komiteen vil peke på den generelt økte sårbarhet i samfunnet vi står overfor i dag. Endret bosettingsmønster, generell nedbygging av varelagre og globalisering av økonomien virker negativt i forhold til beredskapssituasjonen. Høy grad av informasjonsteknologi, økt avhengighet av telekommunikasjoner, elektronisk betalingsformidling, effektive distribusjonssystemer og kraftproduksjon er viktige elementer for at dagens samfunn skal fungere. Det vil ha store konsekvenser for samfunnet hvis de skulle bli slått ut i en krigs- eller krisesituasjon. Det er derfor viktig at en tenker sikkerhet og sårbarhet når en bygger opp systemer innen disse områdene. Sikkerhetsplanlegging må bli en integrert del av planleggingsrutinene innen alle følsomme områder av vår samfunnsplanlegging.

       Komiteen er tilfreds med at en i kommende periode vil arbeide med å identifisere investeringsbehov på områder hvor samfunnsfunksjonene er særlig sårbare. Komiteen legger til grunn at forslag til satsinger innen de identifiserte områder vil bli fremmet som ledd i de årlige budsjettbehandlinger.