10.1 Kap. 502 Valgutgifter

Post 01 Driftsutgifter

       I 1997 ble statens utgifter til gjennomføringen av stortingsvalget og sametingsvalget om lag 14,5 mill. kroner lavere enn lagt til grunn i budsjettet for 1997. Dette skyldes bl.a.:

-	De aller fleste fylkeskommunene har ikke fått dekket utgiftene til møtegodtgjørelse og sekretærhjelp for fylkesvalgstyrene i 1997.

-	De aller fleste fylkeskommunene har ikke fått dekket utgiftene til trykking av stemmesedler i 1997.

-	Tilsvarende utgifter er heller ikke blitt dekket i forbindelse med gjennomføringen av sametingsvalget.

       For å dekke disse utgiftene foreslås det at kap. 502 Valgutgifter post 01 Driftsutgifter økes med 2,113 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 502 post 01 med 2,113 mill. kroner.

10.2 Kap. 520 Utlendingsdirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

       Norge opplever nå den største økningen i asylankomster siden 1993.

       Dette medfører økt behov for personellressurser i forbindelse med etablering, veiledning, opplæring og oppfølging av nye mottak, samt arbeid knyttet til økonomistyring og koordinering av det voksende mottaksapparatet.

       På bakgrunn av den nye situasjonen knyttet til de økte ankomsttallene, er det behov for å styrke Utlendingsdirektoratets administrative apparat både på mottaks-, bosettings- og det juridiske området. Regjeringen foreslår derfor at Utlendingsdirektoratet tilføres 14 årsverk til styrking av mottaks- og bosettingsarbeidet og den juridiske virksomheten for 1998. På grunnlag av dette foreslår Regjeringen en tilleggsbevilgning på 8,5 mill. kroner for inneværende år.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 520 post 01 med 8,5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at økningen i tilstrømning av flyktninger og asylsøkere til Norge hittil i år på ingen måte kan ha vært uventet med bakgrunn i Regjeringens klart uttrykte oppmykning av kriteriene for å få asyl i Norge.

       Disse medlemmer viser til at det vedtatte budsjett bygger på en subsidiær enighet mellom Fremskrittspartiet, Høyre og regjeringspartiene hvor det ble lagt til grunn et antall flyktninger og asylsøkere som ikke fordrer tilleggsbevilgning over dette kapittel nå.

       Disse medlemmer mener at Regjeringens oppgave er å styre etter budsjettene - ikke å la en mindretallspolitikk styre budsjettene. Således må Regjeringen straks stramme inn asylkriteriene, samt sørge for aktivt repatriering for å holde seg til den vedtatte budsjettramme.

       Disse medlemmer vil stemme imot den foreslåtte forhøyelse av bevilgning under kap. 520 post 01

Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak

Samandrag

       Bevilgningen på posten skal dekke utgifter knyttet til drift av statlige mottak og pengeytelser til asylsøkere og flyktninger mens de oppholder seg i mottak.

       Bevilgningsbehovet for statlige mottak henger i vesentlig grad sammen med antallet asylsøkere som kommer til landet. Ankomsten av asylsøkere hittil i år har vært betydelig høyere enn forutsatt i vedtatt budsjett for 1998. På bakgrunn av en totalvurdering foreslås bevilgningen på kap. 520 post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, økt med 375 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre viser til at Regjeringen siden proposisjonen ble lagt fram, har innført visumplikt for kroater, og at det på denne bakgrunn kan legges inn en økning som er 200 mill. kroner lavere enn Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer viser i tillegg til at det er etablert forsøk med lavkostmottak på Trandum. På dette mottaket koster beboerne Staten 100 kroner mindre pr. døgn. Samtidig er ideen bak mottaket at de som bor der selv skal kunne påvirke sin livssituasjon gjennom deltakelse. Disse medlemmer mener, både ut fra menneskelige og økonomiske hensyn, at det bør være mulig å etablere flere slike forsøk når tilstrømningen av asylsøkere øker. Disse medlemmer ser det likevel som viktig å øke ressursene når det gjelder saksbehandling ved UDI slik at ingen trenger å være i statlige mottak lenger enn nødvendig.

       Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn en noe mindre økning i driftsutgiftene til statlige asylmottak enn forslaget fra sentrumspartiene i denne innstilling.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 520		Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520)
	21	Spesielle driftsutgifter, statlige mottak,
		forhøyes med	kr	135.000.000
		fra kr 175.000.000 til kr 310.000.000

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer følgende forslag:

Kap. 520		Utlendingdirektoratet (jf. kap. 3520)
	21	Spesielle driftsutgifter, statlige mottak,
		forhøyes med	kr	175.000.000
		fra kr 175.000.000 til kr 350.000.000

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at Regjeringen i det vedtatte budsjett for 1998 bygde på at det ville komme 2.500 asylsøkere til Norge. Dette var basert på at det i hele 1997 kom 2.271 asylsøkere.

       Medio april 1998 var det allerede kommet 3.000 asylsøkere, en hovedandel av disse fra Øst-Slavonia. På denne bakgrunn ble det i forbindelse med omprioriteringene i budsjettet for 1998 gitt et nytt anslag på 8.000 asylsøkere og foreslått en tilleggsbevilgning på 375 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 65 (1997-1998).

       Etter at proposisjonen ble lagt fram har Regjeringen foretatt en gjennomgang av om lag 2.200 asylsøknader som gjelder Øst-Slavonia. Av de flere hundre søknader som har gjennomgått individuell behandling er det nå innvilget opphold for 14 personer. Disse er innvilget opphold på humanitært grunnlag med asylliknende tilleggsmomenter.

       Regjeringen har vurdert denne situasjon som uheldig fordi så mange personer satser så stor del av sin økonomi ut fra en forutsetning om at de vil kunne bli innvilget varig opphold i Norge. Dette var medvirkende til at Regjeringen 12. juni 1998 vedtok å innføre visumplikt fra Øst-Slavonia for innreise til Norge. Sverige og Danmark hadde allerede tidligere innført visumplikt for det samme området.

       Dette endrer forutsetningene for prognosene om hvor mange asylsøkere Norge vil ta imot i år. Etter en ny gjennomgang blir tallet nå anslått til om lag 5.000 og driftsutgiftene tilsvarende til 350 mill. kroner. Dette er bakgrunnen for at regjeringspartiene nå foreslår denne posten redusert med 200 mill. kroner i forhold til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte mener det er grunn til å tro at den kraftige økningen i antallet asylsøkere og flyktninger i stor grad skyldes Regjeringens uklare signaler om Norges politikk på dette området. Dermed påføres både asylsøkerne og staten unødige utgifter. Disse medlemmer viser til at Høyre har tatt til orde for å innføre visumplikt for kroater, med sikte på å begrense den store tilstrømningen av serbere fra Øst-Slavonia. Til nå er det kommet 2.300 asylsøkere fra Øst-Slavonia, og forhåndsundersøkelser viser at de fleste av disse ikke tilfredsstiller kravene til asyl. Det registreres med tilfredshet at Regjeringen endelig har fulgt opp Høyres forslag om å innføre visumplikt for personer fra Kroatia. Disse medlemmer understreker at det er viktig at Norge har den samme praksis som våre naboland. Regjeringen bør justere de øvrige signaler den sender ut, slik at disse blir i samsvar med den faktiske asylpolitikk som føres.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer støtte forslaget om bare å øke bevilgningen med 135 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at økningen i tilstrømning av flyktninger og asylsøkere til Norge hittil i år på ingen måte kan ha vært uventet med bakgrunn i Regjeringens klart uttrykte oppmykning av kriteriene for å få asyl i Norge.

       Disse medlemmer viser til at det vedtatte budsjett bygger på en subsidiær enighet mellom Fremskrittspartiet, Høyre og regjeringspartiene hvor det ble lagt til grunn et antall flyktninger og asylsøkere som ikke fordrer tilleggsbevilgning over dette kapittel nå.

       Disse medlemmer mener at Regjeringens oppgave er å styre etter budsjettene - ikke å la en mindretallspolitikk styre budsjettene. Således må Regjeringen straks stramme inn asylkriteriene, samt sørge for aktivt repatriering for å holde seg til den vedtatte budsjettramme.

       Disse medlemmer vil stemme imot den foreslåtte forhøyelse av bevilgningen under kap. 520 post 21.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er negativ til Regjeringens beslutning om å innføre visumplikt for personer fra Kroatia. Dette medlem finner det oppsiktsvekkende at visumplikt brukes for å saldere Revidert nasjonalbudsjett. Dette medlem slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 65 (1997-1998) om å øke bevilgningen under kap. 520 post 21 med 375 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 520	Utlendingdirektoratet (jf. kap. 3520)
	21	Spesielle driftsutgifter, statlige mottak,
		forhøyes med	kr	375.000.000
		fra kr 175.000.000 til kr 550.000.000

10.3 Kap. 3520 Utlendingsdirektoratet

Post 04 Diverse inntekter

Samandrag

       På bakgrunn av Regjeringens forslag om å øke bevilgningen på kap. 520 post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak med 375 mill. kroner, kan innrapporteringen av innenlandske flyktningutgifter økes. Kap. 3520 post 04 Diverse inntekter foreslås derfor økt med 100 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen viser når det gjelder kap. 520 post 21 til avsnitt 10.2.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til endret forslag under kap. 520 post 21 og foreslår at kap. 3520 post 04 Diverse inntekter reduseres med 55 mill. kroner, i forhold til forslaget i proposisjonen, til 150 mill. kroner.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

Kap. 3520	Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520)
	04	Diverse inntekter,
		forhøyes med	kr	45.000.000
		fra kr 105.000.000 til kr 150.000.000

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at økningen i tilstrømning av flyktninger og asylsøkere til Norge hittil i år på ingen måte kan ha vært uventet med bakgrunn i Regjeringens klart uttrykte oppmykning av kriteriene for å få asyl i Norge.

       Disse medlemmer viser til at det vedtatte budsjett bygger på en subsidiær enighet mellom Fremskrittspartiet, Høyre og regjeringspartiene hvor det ble lagt til grunn et antall flyktninger og asylsøkere som ikke fordrer tilleggsbevilgning over dette kapitlet nå.

       Disse medlemmer mener at Regjeringens oppgave er å styre etter budsjettene - ikke å la en mindretallspolitikk styre budsjettene. Således må Regjeringen straks stramme inn asylkriteriene, samt sørge for aktivt repatriering for å holde seg til den vedtatte budsjettramme.

       Disse medlemmer vil stemme imot den foreslåtte forhøyelse av bevilgning under kap. 3520 post 04.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under avsnittene 6.11 og 6.14 på Utenriksdepartementets budsjett, og går mot å overføre midler fra bistandsmidler til tiltak i Norge. Dette medlem vil imidlertid understreke at Sosialistisk Venstreparti støtter de økninger i bevilgningene til tiltak i Norge som er foreslått.

       Disse medlemmer går mot forslaget til bevilgning i proposisjonen under kap. 3520 post 04.

10.4 Kap. 521 Busetting av flyktningar og tiltak for innvandrarar

Post 72 Tilbakevending av flyktningar, kan overførast

Framlegg om endring av kriteriene for tilbakebetaling av tilbakevendingsstøtte ved gjeninnvandring til Noreg

Samandrag

       Det har vist seg vanskelig i sin helhet å få innkrevd støtten fra alle som gjeninnvandrer til Norge. Dersom oppholdet i hjemlandet har vart i noen tid, er det stor sannsynlighet for at støtten er brukt opp før gjeninnvandringen finner sted. Mange av de som gjeninnvandrer er dessuten i en vanskelig økonomisk situasjon hvor sosialhjelp er deres eneste kilde til livsopphold. Denne situasjonen kan føre til at reetableringen i Norge blir vanskelig.

       Etter Regjeringens vurdering bør kriteriene for tilbakebetaling av tilbakevendingsstøtte ved gjeninnvandring endres. Det er ønskelig å forhindre misbruk, samtidig som det bør være mulig for de aktuelle personene å gjøre opp for seg. Regjeringen foreslår derfor at kriteriene endres slik at beløpet som skal tilbakebetales fastsettes ut fra lengden på oppholdet i hjemlandet, jf. tabellen nedenfor.

Antall måneder personen		Beløpet som kreves
oppholdt seg i hjemlandet		tilbakebetalt*

	Det generelle programmet	Det spesielle programmet

Under 12 måneder	15.000 kroner	15.000 kroner
13-18 måneder	10.000 kroner	12.500 kroner
18-24 måneder	5.000 kroner	6.250 kroner
Over 24 måneder	0 kroner	0 kroner

* De som har fått støtte over det generelle programmet får til sammen kr 15.000 i støtte, mens de som får støtte over det spesielle programmet for bosniske flyktninger får til sammen kr 20.000, forutsatt at de har oppholdt seg mer enn ett år i hjemlandet. Det vil derfor være et behov for en differensiering mellom personer som har vendt tilbake til Bosnia-Hercegovina og andre land.

       Når det gjelder personer hvis eneste kilde til livsopphold er sosialhjelp, foreslår Regjeringen at kravet, på grunnlag av skriftlig dokumentasjon, stilles i bero i 12 måneder, hvorpå det tas opp igjen. Dersom personen fortsatt er i samme situasjon, stilles saken i bero i nye 12 måneder. Etter dette frafalles kravet dersom sosialhjelp fortsatt er personens eneste kilde til livsopphold.

       Etter Kommunal- og regionaldepartementets vurdering vil den foreslåtte endringen ikke medføre at staten rent faktisk får tilbakebetalt mindre enn i dag, ettersom mange av de som gjeninnvandrer til Norge er i en vanskelig økonomisk situasjon den første tiden etter gjeninnvandringen.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til opplegget i proposisjonen for kva beløp som skal betalast tilbake av tilbakevendingsstøtte ved gjeninnvandring.

10.5 Kap. 552 Nasjonale program og tiltak for regional utvikling

Post 55 SIVA, fond

Samandrag

       Det planlegges etablering av såkalte næringshager i distriktene. Næringshagene forutsettes utviklet av SIVA, og målet er å skape lokale utviklingsmiljø med attraktive arbeidsplasser bl.a. for personer med høyere utdanning. Det skal legges særlig vekt på å sysselsette kvinner og ungdom. Arbeidet med næringshager er tenkt igangsatt neste budsjettår, men Kommunal- og regionaldepartementet mener det er viktig allerede nå å komme i gang med utredninger og forprosjekt.

       Regjeringen foreslår at bevilgningen på kap. 552 post 55 SIVA, fond økes med 2 mill. kroner til dette formålet.

Merknader frå komiteen

       Komiteen går mot forslaget i proposisjonen om auking av post 55.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, mener at informasjonen om de nye « statlige næringshagene » er utilstrekkelig til å ta en beslutning om dette nå. Flertallet går mot Regjeringens forslag om å øke SIVAs fond med 2  mill. kroner og ber Regjeringen komme tilbake til disse spørsmålene i forbindelse med høstens budsjettbehandling.

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre ser positivt på arbeidet med næringshagar for å skape lokale utvikligsmiljø med attraktive arbeidsplassar, og vil i forståing med Regjeringa kome attende til dette i budsjettet for 1999.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at forslaget til økt bevilgning har sin bakgrunn i en villet iverksettelse av helt nye tiltak som ikke er ledd i den subsidiære budsjettforståelse som foreligger mellom Fremskrittspartiet, Høyre og regjeringspartiene fra høstens budsjettbehandling.

       Disse medlemmer vil på denne bakrunn avvise forslaget til økt bevilgning, og legger til grunn at en eventuell bevilgning enten må finnes ved omprioriteringer innenfor posten eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.

10.6 Kap. 553 Forsøk

Post 63 Tilskot til dekning av tap under frikommuneforsøk

Samandrag

       I forbindelse med frikommuneforsøket i Nord-Trøndelag og Finnmark ble det til og med statsbudsjettet for 1997 avsatt midler til dekning av tap. Det er overført overskytende midler på 107,5 mill. kroner fra tidligere år. Disse føres tilbake til statskassen i 1998.

Merknader frå komiteen

       Komiteen tek dette til orientering.

10.7 Kap. 2425 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunane

Post 51 Distriktsutviklingstilskotet

Samandrag

       For å stimulere til rekruttering av ungdom til næringen og for å skape nye arbeidsplasser langs kysten, mener Kommunal- og regionaldepartementet at det er behov for å fornye fiskeflåten. Kystflåten vil bli prioritert.

       Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at kap. 2425 post 51 Distriktsutviklingstilskudd økes med 8 mill. kroner. Midlene vil bli øremerket Finnmark og Nord-Troms.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalde, går mot forslaget i proposisjonen.

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser i forståing med Regjeringa til behovet for ytterlegare innstramming i budsjettet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sin alternative distriktspolitikk basert på gode og stabile rammebetingelser for små og mellomstore bedrifter og bevisst satsing på utbygging av infrastruktur, spesielt transport. Budsjettforslaget fra Regjeringen medfører skatte- og avgiftsøkninger for bedriftene som vil svekke konkurranseevnen for bedrifter i distriktene. Forslaget om skatte- og avgiftsskjerpelser, konjunkturavgift plassert i Norges Bank, og å øke arbeidsgivernes ansvar for sykelønn, vil svekke arbeidsplassene i distriktene langt mer enn næringsfond eller andre offentlige subsidieordninger kan bidra til en styrking.

       Etter disse medlemmers syn er kjernen i ethvert levende distrikt et næringsliv med lønnsomme arbeidsplasser. Den viktigste distriktspolitikken vil være å satse på å redusere de kostnader som er spesielle for etablering i distriktene.

       Disse medlemmer er redd for at virkemidler som er basert på en fordelingspolitikk som utøves først etter at myndighetene har foretatt en veksthemmende og kostbar inndriving av skatter og avgifter, bare fordyrer produkter og øker næringslivets avhengighet av offentlige bekjentskaper og støtteordninger.

       Derfor vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

Kap. 2425		Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
		(SND) og fylkeskommunene
	51	Distriktsutviklingstilskudd, fond,
		kan nyttes under kap. 551 post 51,
		nedsettes med	kr	300.000.000
		fra kr 702.829.000 til kr 402.829.000

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknad under avsnitt 1.2.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte slutter seg til forslaget i proposisjonen om å øke bevilgningen under kap. 2425 post 51 med 8 mill. kroner.

       Disse medlemmene fremmer følgende forslag:

Kap. 2425		Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
		(SND) og fylkeskommunene
	51	Distriktsutviklingstilskudd, fond,
		kan nyttes under kap. 551 post 51,
		forhøyes med	kr	8.000.000
		fra kr 702.829.000 til kr 710.829.000

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at fiskeripolitikk tradisjonelt føres over Fiskeridepartementets budsjett. Disse medlemmer mener det fortsatt bør være slik, og går mot forslaget til bevilgning til å fornye fiskeflåten.

10.8 Kap. 571 Rammetilskot til kommunar

Økt sensorhonorar i grunnskolen

Samandrag

       Det vises til omtale under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets kap. 229 post 01. Kap. 571 post 60 foreslås økt med 2,29 mill. kroner som følge av avtalen om økt sensorhonorar i grunnskolen.

Merknader frå komiteen

       Komiteen viser til merknader nedanfor.

Økt tid til ledelse

Samandrag

       Det er inngått ny særavtale om ledelse i grunnskolen. Avtalen innebærer at en større andel av skoleledernes arbeidstid nyttes til lederoppgavene mot en tilsvarende reduksjon i undervisningstiden. Det undervisningsvolum som bortfaller skal erstattes med økning i antall lærerårsverk. Det foreslås som følge av denne avtalen en bevilgning på 22,1 mill. kroner over kap. 571 post 60.

Merknader frå komiteen

       Komiteen viser til merknader nedanfor.

Nemndkjennelse om tid til rådgiver-/sosiallærarteneste

       Det er avsagt nemndkjennelse som innebærer at en større tid av rådgiveres/sosiallæreres arbeidstid i grunnskolen skal nyttes til rådgiver-/sosiallærertjeneste. Kap. 571 post 60 foreslås på bakgrunn av dette økt med 3,2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen viser til merknader nedanfor.

Merknader frå komiteen

Standpunkttabell, avsnitt 10.8

Kap.	Post	Betegnelse	Regj.	AP	KrF,	FrP	H	SV	TF
			for-		Sp, V
			slag
			mill
			kr

571	60	Ramme-
		tilskudd
	1	Økt
		sensorhonorar,
		jf kap. 229
		post 01	+2,29	+2,29	+2,29	+2,29	+2,29	+2,29	+2,29
	2	Økt tid til
		ledelse	+22,10	+22,10	+22,10	+22,10	+22,10	+22,10	+22,10
	3	Økt tid til
		rådgiver/
		sosiallærer	+3,20	+3,20	+3,20	+3,20	+3,20	+3,20	+3,20
	4	Ytterligere
		endringer	0	0	0	0	-300,00	+1000,00	+1000,00
		Sum post 60	+27,59	+27,59	+27,59	+27,59	-272,40	+1027,59	+27,59

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre og Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 571 post 60 med 27,59 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det absolutt er rom for og behov for innstramninger i kommuneøkonomien uten at dette vil få negative følger for tjenestetilbudet. Disse medlemmer vil imidlertid av hensyn til kravet til forutsigbarhet for kommunene ikke fremme forslag om reduksjon i rammeoverføringene midt i budsjettåret.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på det alvorlige presset som har bygget seg opp i norsk økonomi. Dette fører til mangel på arbeidskraft, økt prisvekst og et høyere rentenivå. Dette er skadelig også for offentlig sektor. Det er derfor et behov for å kjøle ned økonomien. Her må også kommunene bidra til den nødvendige innstrammingen.

       Kommunene har opplevd en sterk vekst i skatteinntektene inneværende år. For å dempe presset i norsk økonomi vil Høyre redusere rammeoverføringene til kommunene og fylkeskommunene for inneværende år med 450 mill. kroner, fordelt med 300 mill. kroner på kommunene og 150 mill. kroner på fylkeskommunene. Med en innstramming på 450 mill. kroner vil det forhold til tallene fra Regjeringen fortsatt ligge an til en realvekst innen kommunesektoren på 1,55 mrd. kroner i forhold til 1997, eller 0,8 %.

       Det ligger betydelige effektiviseringsgevinster i kommunal sektor som ikke er tatt ut. Ved å utnytte disse kan kommunene frigjøre midler og øke sin tjenesteproduksjon ytterligere. Konkurranseutsetting og privatisering er gode virkemidler for å oppnå slik produktivitetsforbedringer.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 571		Rammetilskudd til kommuner
	60	Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning,
		nedsettes med	kr	272.400.000
		fra kr 22.126.483.000 til kr 21.854.083.000

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at lønnsoppgjøret i offentlig sektor har ført til et nødvendig løft i lønna for store yrkesgrupper. Lønnsoppgjøret har imidlertid også som konsekvens økte utgifter i kommunesektoren, både som følge av økte lønnsutbetalinger, økte kostnader for tjenester kommunene og fylkeskommunene kjøper, og økte avsetninger til pensjonspremie. I tillegg kommer effekten av den renteoppgangen som har vært. Disse økte utgiftene blir bare delvis kompensert ved økte skatteinntekter. I tillegg vil dette medlem peke på at mens de økte kostnadene er noenlunde jamt fordelt, kommer skatteveksten primært de skattesterke (fylkes)kommunene til gode.

       Dette medlem er bekymret for at lønnsoppgjøret kan føre til redusert tilbud i en rekke kommuner. Dette vil bl.a. kunne ramme tiltak rettet mot barn og unge.

       Dette medlem foreslår å øke rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner med til sammen 1,5 mrd. kroner. Ved å øke rammetilskuddet sikres det at midlene fordeles jamt på (fylkes)kommunene uavhengig av skatteinngangen.

       Dette medlem viser til merknader i Innst.S.nr.284 (1996-1997) om kommuneøkonomien for 1998 m.v. der Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti foreslo å opprette et storbytilskudd.

       Dette medlem vil særlig påpeke at bortfallet av selskapsskatt som foreslått av Regjeringen i St.prp. nr. 60 (1997-1998) om kommuneøkonomien 1999 m.v. vil ramme Oslo hardt. Dette medlem viser i den sammenheng til at Sosialistisk Venstreparti går inn for at det opprettes et eget hovedstadstilskudd for Oslo fra budsjettåret 1999.

       Dette medlem foreslår at rammetilskuddet til kommunene økes med 1,0 mrd. kroner, ut over forslaget i proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer følgende forslag:

Kap. 571		Rammetilskudd til kommuner
	60	Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning,
		forhøyes med	kr	1.027.590.000
		fra kr 22.126.483.000 til kr 23.154.073.000

10.9 Kap. 572 Rammetilskot til fylkeskommunar

Tilskot til landslinjer

Samandrag

       Det vises til omtale under kap. 231 vedrørende økning av kapasiteten ved landslinjen videregående kurs II Romteknologi. Bevilgningen på kap. 572 post 60 foreslås redusert med kr 450.000 i denne forbindelse.

Merknader frå komiteen

Standpunkttabell, avsnitt 10.9, kap. 572

Kap.	Post	Betegnelse	Regj.	AP	KrF,	FrP	H	SV	TF
			forslag		Sp, V
			mill kr

572	60	Innbyggertilskudd
	60.1	Til kap. 231,
		Landslinjer	-0,45	-0,45	-0,45	0	-0	-0,45	-0,45
	60.2	Ytterligere endret
		tilskudd	0	0	0	0	-150,45	+500,00
		Sum post 60	-0,45	-0,45	-0,45	0	-150,45	+499,55	-0,45

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Post 60.1

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, sluttar seg til forslaget i proposisjonen om å redusere kap. 572 post 60 med kr  450.000.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at en eventuell bevilgning under kap. 231 post 60 hører hjemme i den ordinære budsjettbehandling. Disse medlemmer stemmer derfor imot reduksjonen under kap. 572 post 60, som finansierer økningen under kap. 231 post 60.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknader under kap. 571 og foreslår at post 60 reduseres med 150,450 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.

Post 60.2

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at kap. 572 post 60 forhøyes med 500 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag i proposisjonen.

Forslag til vedtak:

       Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

Kap. 572		Rammetilskudd til fylkeskommuner
	60	Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning,
		nedsettes med	kr	150.450.000
		fra kr 9.827.000.000 til kr 9.676.550.000

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

Kap. 572		Rammetilskudd til fylkeskommuner
	60	Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning,
		forhøyes med	kr	499.550.000
		fra kr 9.827.000.000 til 10.326.550.000

       Komiteen viser for øvrig til merknader vedrørende kap. 231 under avsnitt 7.3.

10.10 Bustadetablering for unge

Samandrag

       Regjeringen varslet i St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998) at den vil komme tilbake med et program for å avhjelpe etableringsproblemene på boligmarkedet. I forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 1998, jf. Innst.S.nr.5 (1997-1998) ble Regjeringen bedt om å legge fram en handlingsplan for ungdomsboliger. Regjeringen vil legge fram en egen stortingsmelding om boligetablering før sommeren.

Merknader frå komiteen

       Komiteen tek dette til orientering.

10.11 Kap. 586 Tilskot til omsorgsbustader og sjukeheimsplassar

Post 60 Oppstartingstilskot, kan overførast (ny)

Samandrag

       Tilskudd til bygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser har til nå vært budsjettert ved at det er gitt tilsagn innenfor den årlige budsjettrammen mens store deler av bevilgningen har blitt overført til påfølgende år hvor utbetalingen av tilskuddet har funnet sted, jf. post 62. Riksrevisjonen har i Dok.nr.3:05 (1996-1997) Riksrevisjonens undersøkelse av manglende utnyttelse av gitte bevilgninger, påpekt at det for mange budsjettposter overføres store beløp fra det ene året til det neste. På denne bakgrunn foreslår Regjeringen f.o.m. 1998 å bevilge oppstartingstilskuddet ut i fra anslag over utbetaling av tilskudd i det enkelte budsjettåret. En slik budsjetteringsmåte må være basert på bruk av tilsagnsfullmakt. Dette innebærer at Regjeringen i statsbudsjettet vil fremme romertallsforslag om en tilsagnsramme for det aktuelle budsjettåret, mens den årlige bevilgningen vil relatere seg til faktisk utbetaling av gitte tilsagn.

       Tilsagn om oppstartingstilskudd forventes å utvikle seg i samsvar med handlingsplanen for eldreomsorg. Utbetalingen av tilskuddet forventes imidlertid å bli lavere i 1998 enn lagt til grunn i handlingsplanen, som følge av at utbyggingsprosjektene ferdigstilles senere enn tidligere antatt.

       Omleggingen vil imidlertid ikke medføre endringer i Regjeringens oppfølging av Handlingsplan for eldreomsorgen eller reduksjon i tallet på enheter i forhold til måltallene i St.meld. nr. 50 (1996-1997). Dette betyr at det fortsatt vil kunne gis tilsagn til bygging og utbedring av sykehjem og omsorgsboliger for inntil 1.535 mill. kroner i løpet av 1998 i henhold til måltallene i Stortingsmeldingen, jf. forslag til romertallsvedtak. Omleggingen får dermed ikke konsekvenser for kommunene.

       Med utgangspunkt i erfaringstall har Regjeringen lagt til grunn at utbetalingen av tilsagn fordeler seg etter følgende profil:

Tabell: Antatt utbetalingsprofil for oppstartingstilskudd

1. år	2. år	3. år	4. år
25 %	40 %	30 %	5 %

       På denne bakgrunn foreslås det bevilget 385 mill. kroner i 1998 for å dekke utbetalingen av tilsagn gitt i inneværende år. Dette betyr at bevilgningen til formålet i 1998 foreslås nedjustert med 1.150 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å løyve 385 mill. kroner under kap. 586 post 60. Fleirtalet sluttar seg til framlegget i proposisjonen om tilsegnsfullmakt, jf. framlegg VI.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at den foreslåtte endring av budsjetteringen av kap. 586 ikke har noen reell betydning for antallet omsorgsboliger og sykehjemsplasser som bygges eller ferdigstilles i 1998.

       Disse medlemmer påpeker derfor at forslaget til redusert bevilgning ikke innebærer noen reell besparelse, men kun er en åpen erkjennelse av å ville skyve bevilgningen frem i tid for å kunne benytte midlene til andre tiltak i 1998.

       Disse medlemmer vil motsette seg dette under henvisning til at denne type budsjettering kun bidrar til å blåse opp utgiftssiden på varig basis uten tilsvarende forslag til varig inndekning.

       Disse medlemmer vil stemme imot den foreslåtte bevilgning og tilsagnsfullmakt, jf. forslag VI.

Post 62 Tilskot til omsorgsboligar og sjukeheimsplassar, kan overførast

Samandrag

       Regjeringen foreslår overgang til et nytt budsjetteringssystem for denne tilskuddsordningen, jf. ny post 60 Oppstartingstilskudd. På post 62 vil det i årene framover bli rapportert på utbetalingen av tilsagn gitt i perioden 1994 - 1997. Det er overført 707 mill. kroner fra 1997 til 1998 på denne posten. Disse midlene skal benyttes til dekning av tilsagn gitt i perioden 1994 til 1997. Bevilgningen i 1998 foreslås på denne bakgrunn nedjustert med 1.535 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 586 post 62 med 1.535 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad under post 60.

Post 63 Tilskot til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag

Samandrag

       Ordningen er ny av året, og gjelder renter og avdrag som påløper fra 1. januar 1998. Tilskuddet er et årlig tilskudd som utbetales til kommunene. Kommuner som har fått tilsagn om oppstartingstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser etter 1. januar 1997, omfattes av ordningen.

       Bevilgningen til ordningen ble beregnet ut fra hva det ville koste å betjene lån på husbankvilkår for et antall omsorgsboliger og sykehjemsplasser som tilsvarte måltallene for utbygging innen eldreomsorgen, henholdsvis 3.200 omsorgsboliger og 2.600 sykehjemsplasser i 1998, jf. St.meld. nr. 50 (1996-1997) Handlingsplan for eldreomsorgen. Denne beregningsmåten ble brukt bl.a. på grunn av usikkerhet knyttet til aktiviteten i 1997. Bare en mindre andel av de tilsagn som Husbanken gir kommer til utbetaling samme år. Bevilgningen til kompensasjonstilskuddet er derfor for høy i forhold til behovet i 1998.

       På denne bakgrunn reduseres bevilgningen med 130 mill. kroner til 80 mill. kroner i 1998. Dette vil ikke ha innvirkning på antall omsorgsboliger og sykehjemsplasser som bygges/ferdigstilles. Kommunene vil dermed heller ikke få redusert kompensasjonen for utgifter til renter og avdrag.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 586 post 63 med 130 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad under post 60.

10.12 Kap. 3585 SIFBO

Post 50 Tilbakeføring frå tapsfond

Samandrag

       Tapsfondet for tidligere SIFBO-engasjementer ble i statsbudsjettet for 1998 vedtatt avviklet og gjenstående midler tilbakeført statskassen. Det var budsjettert med 220 mill. kroner på denne posten. 2. januar 1998 ble det overført kr 259.127.000 til statskassen for å avslutte fondet, med andre ord kr 39.127.000 mer enn budsjettert. Budsjettposten foreslås økt tilsvarende.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 3585 post 50 med 39,127 mill. kroner.

10.13 Kap. 2412 Den norske stats husbank

Post 72 Rentestønad

Samandrag

       Rentestøtte er i hovedsak knyttet til lån til utleieboliger gitt i perioden 1987-1993 og til særvilkårslån gitt før 1996. På basis av nye forutsetninger og regnskapstall, oppjusteres posten med 4 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 2412 post 72 med 4 mill. kroner.

Post 90 Lån til Husbanken

Samandrag

       Husbankens brutto finansieringsbehov knyttet til sin utlånsvirksomhet, d.v.s. utbetalinger av lån og rentestøtte, budsjetteres på denne posten. Som følge av forslag om å øke kap. 2412 post 72 rentestøtte med 4 mill. kroner, foreslås tilsvarende økning på denne posten.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 2412 post 90 med 4 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag under avsnitt 22.1 om å forhøye Husbankens låneramme for 1998 med 1 mrd. kroner og fremmer følgende forslag:

Kap. 2412		Den Norske Stats Husbank
		(jf. kap. 5312 og 5615)
	90	Lån til Husbanken,
		overslagsbevilgning, forhøyes med	kr	1.004.000.000
		fra kr 7.570.000.000 til kr 8.574.000.000

10.14 Kap. 5312 Den norske stats husbank

Post 90 Avdrag

Samandrag

       Avdrag til staten fra Husbanken er sammensatt av avdrag herunder ekstraordinære innbetalinger, tap og rentestøtte. Anslaget for ekstraordinære innbetalinger både i 1997 og 1998 er nedjustert. Dette medfører at ordinære avdrag øker og posten blir derfor foreslått oppjustert med 119 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 5312 post 90 med 119 mill. kroner.

10.15 Kap. 5615 Renter frå Den norske stats husbank

Post 80 Renter frå Husbanken

Samandrag

       På posten budsjetteres statens renteinntekter fra lån utestående hos Husbanken. På basis av nye renteforutsetninger, er det gjort nye anslag for denne posten. Posten blir derfor foreslått økt med 230 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 5615 post 80 med 230 mill. kroner.