21.1 Kap. 1820 Noregs vassdrags- og energiverk

21.1.1 Post 30 Forbyggingsarbeid og oppryddingstiltak, kan overførast

Samandrag

       Våren 1996 startet Norges vassdrags- og energiverk planleggingen av ombyggingen av dam Ula i Sel kommune da sikkerheten for dammen ble betraktet som utilstrekkelig både med hensyn til stabilitet og flomavledning.

       I 1996 og 1997 ble det bevilget til sammen 3 mill. kroner til ombygging av dam Ula under kap. 1820 post 70 Tilsyn med eldre dammer, jf. St.prp. nr. 1 (1996-1997). Ombyggingsarbeidene ble finansiert gjennom uttak fra Konsesjonsavgiftsfondet.

       Etter gjennomføring av ytterligere prosjektering av det nye anlegget og utarbeidelse av anbudsmateriale viste reviderte kostnadsberegninger at ombyggingen ville koste om lag 7,3 mill. kroner. Økningen i forhold til tidligere kostnadsoverslag skyldes i hovedsak bedre oversikt over vanskeligheter og arbeidsomfang knyttet til grunnforholdene på damstedet. Vinteren 1997/98 la NVE prosjektet ut på anbud. Laveste anbud viser totale ombyggingsutgifter på 12 mill. kroner.

       Dersom ombyggingsarbeidet ikke igangsettes i løpet av våren 1998 vil ombyggingen av dammen måtte utsettes ytterligere på grunn av årstid og flomperioder. Ved gjennomføring av ny anbudsrunde forventes det ytterligere kostnadsøkning på grunn av sterkt prispress i bransjen. For å fullfinansiere ombyggingen foreslås det derfor å øke uttaket fra Konsesjonsavgiftsfondet med 9 mill. kroner (jf. kap. 4829 post 1) for å ferdigstille utbedringsarbeidene ved dam Ula i 1998.

       På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen under kap. 1820 post 30 Forbygningsarbeider og oppryddingstiltak, økt med 9 mill. kroner, fra 38 til 47 mill. kroner i 1998.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 1820 post 30 med 9 mill. kroner.

       Komiteen viser når det gjeld kap. 4829 til merknader under avsnitt 21.4.

21.1.2 Ny post 32 Tilskot til Haldenkanalen, kan overførast

Samandrag

       Stortinget bevilget 2 mill. kroner for 1997 til infrastrukturelle tiltak og opprustningsbehov i Haldenvassdraget, jf. B.innst.S.nr.9 (1996-1997). Omsøkt finansieringsbehov fra Haldenvassdragets Kanalselskap var totalt på 7 mill. kroner. Ved behandlingen av revidert budsjett 1997 ba Stortinget om en avklaring med hensyn til i hvor stor grad resterende 5 mill. kroner av finansieringsbehovet kunne dekkes gjennom etablerte finansierings- og tilskuddsordninger. Departementet ble bedt om å fremforhandle en avtale med Haldenvassdragets Kanalselskap om framdrift og andre praktiske og formelle sider ved det videre statlige engasjement i Haldenkanalen innenfor en ramme på 5 mill. kroner gjeldende fra og med 1998. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1998 fattet Stortinget følgende vedtak vedrørende Haldenkanalen, jf. B.innst.S.nr.9 (1996-1997):

       Departementet har bedt Kanalselskapet avklare hvorvidt prosjektet kvalifiserer til støtte gjennom etablerte ordninger. Utgangspunktet for denne framgangsmåten er at Haldenkanalen må følge ordinære søknadsprosesser når det gjelder generelle støtteordninger. Selskapet har imidlertid ikke så langt funnet det aktuelt å ta kontakt med andre offentlige finansieringskilder. I følge Kanalselskapet vil det i en slik søknadsbehandling bli stilt krav om egenfinansiering.

       Departementet avventer tilbakemelding fra selskapet for å starte forhandlinger om det videre statlige engasjement i form av direkte statlig tilskudd. Forhandlingsresultatet vil bli nedfelt i en avtale mellom departementet og Haldenvassdragets Kanalselskap.

       På bakgrunn av ovennevnte foreslås det bevilget 2,5 mill. kroner i 1998 til tilrettelegging for allmennhetens bruk av Haldenvassdraget og for å styrke infrastrukturen og næringsutviklingen i regionen. Olje- og energidepartementet vil komme nærmere tilbake til Stortinget med en redegjørelse om fremdrift, avtalens hovedinnhold og et eventuelt ytterligere bevilgningsforslag.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å løyve 2,5 mill. kroner under kap. 1820 ny post 32.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil stemme imot forslaget til bevilgning under ny post 32. Disse medlemmer viser til merknad under avsnitt 1.2.

21.1.3 Post 33 Flomskader, ekstraordinære forbyggingsarbeid, kan overførast

Samandrag

       Det ble gjenbevilget 10. mill. kroner i budsjettet for 1998 til ferdigstillelse av utbedringsarbeidene etter flommen på Østlandet våren 1995, jf. St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998) og B.innst.S.nr.9 (1997-1998). Etter en nærmere gjennomgang av disse prosjektene gjenstår det forbygningsarbeider som samlet beløper seg til om lag 7,5 mill. kroner. På denne bakgrunn foreslås posten redusert med 2,5 mill. kroner, fra 10 til 7,5 mill. kroner i 1998.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 1820 post 33 med 2,5 mill. kroner.

21.1.4 Post 34 Utbedring ved Solbergfoss dam, kan overførast

Samandrag

       Ved behandlingen av statsbudsjettet for 1998 bevilget Stortinget 33 mill. kroner til bygging av én ny luke i Solbergfoss dam, jf. St.prp. nr. 1 (1997-1998) og B.innst.S.nr.9 (1997-1998). Utbedringsarbeidene bidrar til å sikre flomavløpet fra Øyeren. Dette er i tråd med de forutsetninger Stortinget la til grunn ved behandlingen av Flommeldingen, jf. St.meld. nr. 42 (1996-1997) Tiltak mot flom og Innst.S.nr.244 (1996-1997). Utbedringsarbeidene er finansiert fra Konsesjonsavgiftsfondet.

       Kostnadsoverslaget knyttet til utbyggingsarbeidene er nå oppjustert med 20 mill. kroner. Kostnadsøkningen skyldes blant annet at merverdiavgift ved en inkurie ikke ble lagt inn i de opprinnelige beregninger. I tillegg er flere poster i det opprinnelige kostnadsoverslaget oppjustert på grunnlag av mer detaljerte undersøkelser og bedre anbudsgrunnlag.

       Kostnadsøkningen på 20 mill. kroner gir lavere nytte/kostfaktor, men utbedringstiltaket i Solbergfoss er fortsatt en samfunnsøkonomisk lønnsom investering. Med en kostnadsøkning på 20 mill. kroner reduseres nytte/kostfaktoren ved tiltaket fra  1,9 til  1,2.

       På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen under kap. 1820 post 34 Utbedring ved Solbergfoss dam, økt med 20 mill. kroner, fra 33 til 53 mill. kroner i 1998. Bevilgningsforslaget er inndekket ved tilsvarende økt uttak fra Konsesjonsavgiftsfondet, jf. kap. 4829 post 01.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 1820 post 34 med 20 mill. kroner.

       Komiteen viser når det gjeld kap. 4829 post 01 til merknader under avsnitt 21.4.

21.2 Kap. 1825 Energiøkonomisering

21.2.1 Auka satsing på introduksjon av nye fornybare energikjelder

Samandrag

       I tiltredelseserklæringen varslet Regjeringen en sterkere satsing på effektivisering av energibruk og utprøving av alternative energikilder. Som et første trinn i Regjeringens opptrapping av arbeidet med enøk og fornybare energikilder ble bevilgningen under kap. 1825 økt med 45 mill. kroner fra 1997 til 1998, jf. St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998) og B.innst.S.nr.9 (1997-1998). Som en videre oppfølging av denne satsingen foreslås det nå en økning på ytterligere 25 mill. kroner under Olje- og energidepartementets budsjett. Den økte satsingen på arbeidet med utvikling og utprøving av alternative energikilder vil i første rekke rettes inn mot områdene varmegjenvinning, utnyttelse av spillvarme, fjernvarme, varmepumper og eventuelt støtte til vindkraftprosjekter.

       Regjeringens satsing stiller krav til Olje- og energidepartementet og Norges vassdrags- og energiverk (NVE) med hensyn til å utarbeide et effektivt og formålstjenlig virkemiddelapparat. Dette er en omfattende oppgave som krever økte administrative ressurser. I samarbeid med NVE vurderer departementet virkemiddelbruken og organiseringen av myndighetenes arbeid.

       I tillegg ser departementet behov for økte ressurser knyttet til det forestående arbeid med utforming av stortingsmeldingen om energi- og kraftbalansen frem til 2020, som er en oppfølging av innstillingen fra Energiutvalget.

       På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen under kap. 1825 Energiøkonomisering post 72 Introduksjon av ny energiteknologi og bioenergi økt med 21 mill. kroner, fra 157 til 178 mill. kroner i 1998. Videre foreslås bevilgningen under kap. 1800 Olje- og energidepartementet post 01 Driftsutgifter økt med 1,5 mill. kroner, fra 85,75 til 87,25 mill. kroner samt at bevilgningen under kap. 1820 Norges vassdrags- og energiverk post 01 Driftsutgifter økes med 2,5 mill. kroner, fra 164,7 til 167,2 mill. kroner i 1998.

       Regjeringen ønsker i tillegg å legge til rette for økt bruk av vannbåren varme i statlige nybygg. Det foreslås i den forbindelse en omlegging til vannbåren oppvarming i tinghusene på Lillehammer og Hamar, jf. forslaget under kap. 2445 post 31, Statsbygg.

       Ovennevnte satsing kommer i tillegg til Regjeringens forslag om å gi produksjonsstøtte til elektrisitet fra vindkraft tilsvarende halv el-avgift, og fritak for investeringsavgift for bioanlegg, vindkraftanlegg og varmepumper, fremmet i St.prp. nr. 54 (1997-1998) Grønne skatter.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegga i proposisjonen om å auke løyvingane under kap. 1825 post 72 med 21 mill. kroner ,under kap. 1800 post 01 med 1,5 mill. kroner og under kap. 1820 post 01 med 2,5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at forslagene til økte driftsutgifter under kap. 1800 post 01 og kap. 1820 post 01 fremstår som fullstendig ubegrunnet, og kan ikke støtte forslagene.

       Disse medlemmer legger til grunn at en eventuell bevilgning under kap. 1825 post 72 enten må finnes ved omprioriteringer innenfor kapitlet eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget om å øke bevilgningen til energiøkonomisering og ny energiteknologi. Dette medlem mener likevel at den foreslåtte økning er for liten, særlig sett på bakgrunn av forslaget om å redusere bevilgning og lån i Statens Miljøfond. Dette medlem viser til merknader og standpunkt under avsnitt 17.16.

21.2.2 Mikro- og minikraftverk i privat regi

Samandrag

       I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 97 ( St.prp. nr. 63 og Innst.S.nr.295 (1996-1997)) vedtok Stortinget følgende forslag:

       Det er allerede stor interesse for utbygging av mikro- og minikraftverk. Den store tilstrømming av saker har ført til kapasitetsproblemer i saksbehandlingen både hos NVE og i fylkesmannsembetene. NVE prioriterer imidlertid disse sakene så høyt som mulig. På bakgrunn av den store interessen for utbygging av slike kraftverk synes det ikke nødvendig å iverksette spesielle tiltak for å øke interessen.

       Regjeringen er i utgangspunktet positiv til utbygging av mikro- og minikraftverk fordi de som hovedregel har små skadevirkninger og innebærer lokal utnyttelse av ressurser. Slike utbygginger kan imidlertid være problematiske i forhold til vernede vassdrag og prosjekter i Samlet plan. På bakgrunn av at det generelt er et stort press på vernede vassdrag, er det nødvendig å være restriktive når det gjelder å tillate tiltak i disse vassdragene. I noen tilfeller vil utbygging av mikro- og minikraftverk også komme i konflikt med større kraftprosjekter som er plassert i Samlet plan. I disse tilfelle må det legges vekt på om utbyggingen av et eller flere små kraftverk vil gi en hensiktsmessig utnytting av ressursene, eller om det bør satses på en noe større utbyggingsløsning.

       Det er nødvendig å skaffe seg en oversikt over potensialet både for en vurdering av hvor stort bidrag som kan komme fra denne energikilden og for en sammenligning med andre mindre kilder som f.eks. vindkraft. Det vil derfor bli satt i gang et arbeid med kartlegging av potensialet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med resultatet av dette arbeidet på et senere tidspunkt.

       NVE har utarbeidet en veileder for bygging av mini- og mikrokraftverk som er sendt ut i vel 1.400 eksemplarer. Denne er det planer om å omarbeide/oppdatere med det første (i 1998 eller 1999). Veilederen inneholder beskrivelse av hvordan man kan foreta en grov produksjonsberegning, forholdet til lovverket, lønnsomhetsbetraktninger og noe om teknisk utforming. Veilederen er ment som hjelp til sondering av mulighetene for å bygge kraftverk av denne typen og til den aller første planleggingen.

       På bakgrunn av at det er registrert uheldige løsninger og feil dimensjonering i nye mikro- og minikraftverk, som gir dårlig utnyttelse av energien, vil departementet vurdere et supplement til NVEs veileder. Dette kan være en manual som går grundigere inn på ytelse, virkningsgrad og driftsregulering. Målgruppen for en slik manual bør være både utbyggere og leverandører av utstyr.

       Energiloven legger til rette for denne virksomheten gjennom nettadgangen. Regjeringen vil vurdere om det er endringer i lover og regelverk som kan bidra til å forenkle behandlingen av denne type saker. Et av de aktuelle tiltak som vil bli vurdert er delegasjon av avgjørelsesmyndighet. En delegasjon av avgjørelsesmyndighet til NVE vil kunne gi kortere saksbehandlingstid for mikro- og minikraftverk.

Merknader frå komiteen

       Komiteen tek dette til orientering.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at småkraftverk også inkluderer naturinngrep. Disse medlemmer vil presisere at tempoet i saksbehandlingen ikke må gå på bekostning av naturvernet.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil derfor be Regjeringen vurdere hvorvidt fylkesmannens miljøvernavdelinger skal trekkes inn i behandlingen av saker som gjelder småkraftverk ved en eventuell delegasjon av myndighet til NVE.

21.3 Kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsverksemda (SDØE)

21.3.1 Endring av løyvingar på statsbudsjettet for 1998 under kap. 2440 og kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsverksemda:

       Kap. 2440 post 30 Investeringer foreslås økt med 2.115 mill. kroner til 26.300 mill. kroner i 1998. Dette skyldes hovedsakelig økte anslag på investeringer for prosjekter allerede vedtatt. Det er tatt hensyn til virkningen av å forskyve investeringene knyttet til enkelte prosjekter under vurdering fra 1998 til 1999, jf. St.prp. nr. 52 (1997-1998) Redegjørelse for forskyvning av investeringer i petroleumsvirksomheten, plan for utbygging og drift av Gullfaks Satellitter Fase 2 og Snorre 2, samt SDØE-deltagelse i etananlegget på Kårstø. Investeringer knyttet til prosjekt under vurdering er inkludert med 500 mill. kroner i anslaget under kap. 2440 post 30. Dette er et anslag for investeringer knyttet til prosjekter som forventes vedtatt i løpet av budsjettåret 1998. I tråd med tidligere praksis vil Regjeringen komme tilbake med en samlet orientering om de prosjekter som vedtas under fullmakten med forenklet myndighetsbehandling i nysalderingen for 1998.

       Den årlige overføringen til Statens petroleumsforsikringsfond skal tilsvare hva Statoil forventer å betale i premie i forsikringsmarkedet justert for forskjeller i andeler. For 1997 ble SDØEs premiebesparelse ved selvforsikring anslått til kr  938.760.000. Endelig premieoversikt for 1997 viser at SDØEs reelle premiebesparelse ved selvforsikring er kr  624.744.000. Det foreslås derfor at differansen på kr  314.016.000 blir justert ved å redusere bevilgningen for 1998 tilsvarende. Samtidig reduseres anslaget for premiebesparelse i 1998 fra 900 til 600 mill. kroner på grunn av at en nå forventer lavere premier i forsikringsmarkedet. Kap. 2440 post. 50 Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond er i henhold til dette redusert med totalt kr  614.016.000, fra kr  900.000 000  til kr 285.984.000 for 1998.

       Kap. 5440 underpost 24.1 Driftsinntekter reduseres fra 82.500 til 67.600  mill. kroner i 1998. I gjeldende budsjett for 1998 er anslaget for driftsinntekter basert på en gjennomsnittlig oljepris på 125 kroner pr. fat. I revidert budsjett er det lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 110 kroner pr. fat. Lavere oljeprisforutsetning og en nedjustering av produksjonen er hovedårsakene til at driftsinntekter er redusert med 14.900 mill. kroner.

       Kap. 5440 underpost 24.2 Driftsutgifter foreslås redusert med 500 mill. kroner, fra 14.100 til 13.600 mill. kroner. Dette skyldes utsettelse av oppstarten av enkelte felt og lavere produksjon enn forventet.

       Kap. 5440 underpost 24.4 og post 30 Avskrivninger er redusert med 2.200 mill. kroner. Anslaget under denne posten beregnes etter produksjonsenhetsmetoden og påvirkes dermed både av endringer i forventet produksjon og endringer i estimatene for utvinnbare reserver for felt i produksjon. Reduksjonen i avskrivninger skyldes hovedsakelig lavere produksjon enn forventet.

       Kap. 5440 underpost 24.5 og post 80 Renter er økt med 100 mill. kroner. Dette skyldes hovedsakelig at anslaget for SDØEs investeringer i 1998 har økt.

       Ovennevnte endringer medfører at SDØEs anslåtte driftsresultat under kap. 5440 post 24 Driftsresultat reduseres med 12.300 mill. kroner, fra 41.400 til 29.100 mill. kroner.

       Samlet sett medfører ovennevnte endringer en reduksjon av SDØEs kontantstrøm.m.ed kr  15.900.984.000, fra kr  41.315.000.000 til kr 25.414.016.000. Dette medfører isolert sett en tilsvarende reduksjon av overføringen til Statens petroleumsfond, jf. kap. 2800 post 50 Overføring til fondet.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegga i proposisjonen under kap. 2440 post 30 og kap. 5440 postene 30 og 80.

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget i proposisjonen under kap. 5440 post 24.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser til flertallets merknader i innstillingen til St.prp. nr. 52 (1997-1998) og har for øvrig ingen merknader.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader og forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998). Dette medlem mener oljetempoet må reduseres av økologiske hensyn, for å kjøle ned økonomien og for å vri ressurser over til fastlandsøkonomien. Dette medlem ser det som positivt at Regjeringa går inn for å forskyve investeringene for alle funn under vurdering som trenger myndighetsgodkjennelse. Det er for øvrig i tråd med hva Sosialistisk Venstreparti foreslo i sitt alternative statsbudsjett, og har stor betydning på kort sikt.

       Dette medlem mener det også er viktig å gripe inn slik at det langsiktige investeringsnivået dempes. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å redusere bevilgningen over post 24.3 Lete- og feltutviklingsutgifter med 300 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

21.3.2 Kostnads- og prosjektutvikling på Kårstø

Samandrag

       I St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998) varslet Olje- og energidepartementet at man ville komme tilbake med en nærmere redegjørelse for kostnadsutviklingen i utbyggingen av landanleggene på Kårstø som skal behandle Åsgardgassen. Utgangspunktet for omtalen var at kostnadene og planene for utbyggingen på Kårstø har blitt betydelig mer omfattende siden oversendelse av Plan for anlegg og drift (PAD) i desember 1995, som var grunnlaget for omtalen av Åsgardprosjektet i St.prp. nr. 50 (1995-1996) Olje og gassvirksomhet, utbygging og drift av Åsgardfeltet samt disponering av innretningene på Odinfeltet. Departementet skrev i St.prp. nr. 1 (1997-1998) at en ville komme tilbake med en orientering om saken etter at de nye kostnadsanslagene var behandlet av selskapsgruppene. I tilleggsproposisjonen ble det likevel i anslaget for de samlede investeringer i petroleumsvirksomheten tatt høyde for de nye kostnadsanslagene for Åsgardanleggene på Kårstø. Selskapsgruppene, hovedsakelig Åsgard Unit og Statpipe, godkjente i mars 1998 kostnadsanslaget for de nye anleggene på Kårstø, og departementet vil derfor redegjøre nærmere for utviklingen knyttet til de nye anleggene på Kårstø.

       Utbyggingen på Kårstø har gjennomgått en sterk utvikling med økte investeringer fra St.prp. nr. 50 (1995-1996) og frem til i dag. Investeringsøkningen, som vil bli nærmere redegjort for nedenfor, skyldes dels underestimering av kostnadene i opprinnelig anlegg og kostnadsøkninger som følge av en økning i prisene på innsatsfaktorene til byggingen av anleggene. Deler av investeringsøkningen skyldes imidlertid også forretningsutvikling ved at man har endret utforming og størrelse på anleggene for å øke kapasiteten og derved bedre inntjeningen.

       I St.prp. nr. 50 (1995-1996) var de opprinnelige investeringene anslått til 2,6 mrd. 1995-kroner for gassbehandlingsanleggene for Åsgardgassen på Kårstø. Overført til dagens kroneverdi utgjør dette 2,8 mrd. 1998-kroner (I resten av redegjørelsen brukes 1998-kroner).

       Gassbehandlingsanlegget som beskrevet i St.prp. nr. 50 (1995-1996), bestod av et stort ekstraksjonsanlegg som skiller tørrgass fra våtgass og gasskompressorer uten reservekompressor kapasitet. For videre behandling av våtgassen var det lagt opp til en løsning med utnyttelse av ledig kapasitet ved eksisterende fraksjoneringsanlegg på Kårstø. På grunn av for stor teknisk risiko og ønsket om høyere regularitet, er det i dag lagt opp til to ekstraksjonsanlegg fremfor ett og å øke kapasiteten i kompressorene. I tillegg er det valgt å bygge et nytt fraksjoneringsanlegg som vil øke behandlingskapasiteten for våtgass på Kårstø. Ut over dette er det utført andre endringer i forhold til de opprinnelige planene for å bedre behandlingskvaliteten og optimalisere lagre- og lastesystemer for våtgassen også. Forholdene er lagt til rette for senere utvidelser gjennom forhåndsinvesteringer.

       Den forretningsutvikling som er gjennomført, og som ikke ville vært mulig å realisere uten de skisserte endringene, har ifølge operatøren medført en betydelig økning i forventede inntekter fra Kårstøanleggene. Økningen i behandlingskapasiteten gjør det mulig å ta bedre vare på gassproduksjonen fra andre felt ved å utnytte gass som ellers ville gått tapt ved injisering. I tillegg har større lager- og utskipingsanlegg lagt forholdene til rette for økt produktpris og større inntjening.

       Det har siden fremleggelsen av St.prp. nr. 50 (1995-1996) tilkommet planer om nye prosjekter for økt verdiskapning på Kårstø. Disse omfatter etananlegg (jf. St.prp. nr. 52 (1998-1999)), anleggsmodifikasjoner i tilknytning til optimalisering av rørledningene Europipe 2 og Åsgard Transport og forberedende grunnarbeider for Naturkraft AS. For å utnytte stordriftsfordeler og bedre koordineringen av prosjektgjennomføringen mellom Åsgardanleggene og de øvrige prosjektene, har operatøren Statoil organisert utbyggingen av nye prosjekter under Kårstø Utbygging Prosjekt (KUP).

       Selskapsgruppene i de ulike prosjektene har på bakgrunn av en detaljering av utbyggingsplanene utarbeidet nye kostnads- og inntektsanslag for ferdigstillelsen av de nye anleggene på Kårstø. Medregnet alle prosjektene under KUP, er de samlede investeringene kostnadsestimert til 8,8 mrd. kroner. Av dette utgjør Åsgard-anleggene 6,9 mrd. kroner, mens de øvrige prosjekter utgjør 1,9 mrd. kroner.

       Kostnadsøkningen for Åsgardanleggene fra 2,8 mrd. kroner i St.prp. nr. 50 (1995-1996) til dagens 6,9 mrd. kroner beløper seg til 4,1 mrd. kroner.

       Av kostnadsøkningen kan 1,6 mrd kroner tilskrives forretningsutvikling. Dette innebærer endringer i konseptløsninger for gassbehandlingsanleggene. Disse endringene er med på å øke behandlingskapasiteten, bedre prosesseringskvaliteten og derved øke inntektsgrunnlaget.

       Ytterligere 0,8 mrd. kroner kan tilskrives generell prisutvikling i leverandørmarkedet. Basert på markedsvurderinger, har operatøren måttet oppjustere sine budsjetter utfra en økning i bl a forventede timepriser.

       Endelig kan 1,7 mrd. kroner henføres til underestimering. Dette har sammenheng med at det i det opprinnelige konseptet som beskrevet i St.prp. nr. 50 (1995-1996), og i tidlige anslag for nye anlegg, ble gjort en del for optimistiske forutsetninger hva angår tekniske løsninger og påregnede kostnader. Dette er et forhold som operatøren beklager sterkt.

Merknader frå komiteen

       Komiteen tek dette til orientering.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at disse kostnadsoverskridelsene er nok et eksempel på at oljeinvesteringene er ute av kontroll. Den delen av overkridelsene på Kårstø som kan tilskrives underestimering på 1,7 mrd. kroner, er alene nok til å ruste opp alle grunnskoler i landet til det krav til inneklima som settes i forskrift fra Helse- og sosialdepartementet. Slike gigantoverskridelser er en konsekvens av at det generelle investeringsnivået innenfor oljesektoren er for høyt.

21.3.3 Tidsfordelinga av investeringane for Åsgardanlegga og andre anlegg på Kårstø

Samandrag

       Investeringsprofilen for Åsgardanleggene og øvrige planlagte anlegg på Kårstø illustrert i tabellen nedenfor (alle tall i mill. 1998-kroner):

       I forhold til tidligere kostnadsanslag som var grunnlaget for budsjettet i St.prp. nr. 1 (1997-1998), er totalbudsjettet for prosjektene tilnærmet uendret. Investeringsprofilen er imidlertid endret fra det som ble lagt til grunn slik at investeringene øker særlig i 1998, men også noe i 1999, mens investeringene i 2000 går tilsvarende ned. Statoil har imidlertid i brev til OED av 1. april 1998 bekreftet at selskapet legger til grunn at de samlede investeringsutbetalingene for den totale prosjektporteføljen av besluttede prosjekter der Statoil er operatør, og herunder KUP, vil være innenfor de tidligere meddelte anslag for 1998.

       For Åsgardanleggene på Kårstø som helhet, har det selv med investeringsøkningene tatt i betraktning, funnet sted en positiv utvikling i den samlede verdiskapningen i forhold til opprinnelig anleggsutformingen. Den samfunnsøkonomiske verdien av inntektene har økt med 7,4 mrd. kroner siden fremleggelsen av plan for anlegg og drift (PAD) for Åsgard, mens verdien av kostnadene er økt med 4,2 mrd. kroner, regnet som nåverdi. Dette gir en netto verdiøkning på 3,2 mrd. kroner (nåverdi).

       Lønnsomheten i Åsgardprosjektet som helhet er imidlertid blitt redusert siden fremleggelsen av St.prp. nr. 50 (1995-1996). Dette skyldes utviklingen i andre deler av Åsgardprosjektet. Etter operatørens vurdering rokker ikke denne utviklingen av kostnadene ved at det var riktig å bygge ut Åsgardfeltet og føre gassen i land til Kårstø.

Merknader frå komiteen

       Komiteen tek dette til orientering.

21.3.4 Kostnadsoverskridingar ved utbygginga av Balderfeltet

Samandrag

       Plan for utbygging og drift (PUD) for Balderfeltet i utvinningstillatelse 001 ble levert i oktober 1995 og godkjent av Kongen i Statsråd i februar 1996. Operatør for feltet er Esso Norge AS, som har 100 % av eierandelene, SDØE har dermed ikke eierandeler i Balderfeltet. Utbyggingsløsningen er et produksjons- og lasteskip som operatøren kjøpte av Smedvig ASA mens det var under bygging ved verftet FELS i Singapore. I PUD var totale investeringene anslått til 4,7  mrd. (1995-)kroner (tilsvarende 4,9  mrd. 1997-kroner). Prosjektet kom dermed innenfor beløpsgrensen for stortingsbehandling (5  mrd. kroner). Ved framleggelse av St.prp. nr. 1 (1997-1998) i oktober 1997 var det klart at kostnadene ville bli langt høyere enn anslaget i PUD, operatøren hadde på det tidspunktet ikke utarbeidet en fullstendig oversikt over kostnadene. Et slikt anslag var ikke klart før i midten av desember 1997. Olje- og energiministeren informerte Stortinget 15. desember om at kostnadsoverskridelsene ville bli på om lag 3  mrd. 1997-kroner.

       Esso anslår nå kostnadene ved utbyggingen til å bli 7,9  mrd. 1997-kroner, en økning på 60 % i forhold til investeringsanslaget i PUD. Investeringene i inneværende år vil øke med 1,8  mrd. 1997-kroner i forhold til anslag i PUD på 210  mill. kroner. For 1999 vil økningen være på 1  mrd. 1997-kroner. I PUD var oppstarttidspunkt angitt til årsskiftet 1996-97. Man forventer nå oppstart sommeren 1999.

       Størstedelen av investeringsøkningene er knyttet til utbedringsarbeid på produksjonsskipet. Kostnadene knyttet til prosjektledelse, boring og undervannsbrønner har også økt. Når det gjelder kostnader til boring og undervannsbrønner er økningen stort sett på grunn av utsatt oppstart, og dermed behov for midlertidig plugging av brønner. En stor andel av økningen i investeringene påløper i utlandet (ca 60 pst). Dette innebærer at endringer i valutakurs vil påvirke prosjektkostnadene i norske kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen tek dette til orientering.

21.4 Kap. 4829 Konsesjonsavgiftsfondet

Post 01 Overføring frå fondet

Samandrag

       Det foreslås å øke uttaket fra Konsesjonsavgiftsfondet med 29  mill. kroner, fra 134  til 163  mill. kroner i 1998. Det økte uttaket skyldes økte utgifter knyttet til ombygging av dam Ula (9  mill. kroner) og utbedringer ved Solbergfoss dam (20  mill. kroner), jf. omtale under kap. 1820 post 30 og post 34.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 4829 post 01 med 29  mill. kroner.

21.5 Kap. 4860 Statnett SF

Post 80 Inntekter frå oppgjersordninga for utanlandshandelen med kraft

Samandrag

       I St.prp. nr. 1 (1997-1998) ble det budsjettert med 60  mill. kroner i inntekter fra oppgjørsordningen for utenlandshandelen med kraft. Inntektene fra ordningen blir inntektsført på statsbudsjettet året etter at de har påløpt, dvs. inntekter påløpt i 1997 blir inntektsført i 1998. Årsresultatet fra Statnett SF viser at de faktiske inntektene (inkludert renter) i 1997 knyttet til ordningen er på nær 72,2  mill. kroner. Inntektene fra ordningen (eksklusiv renter) skal gå til dekning av det akkumulerte underskuddet for oppgjørsordningen. Pr. 1. januar 1998 er den nominelle fordringen på 246  mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 4860 post 80 med 12,2  mill. kroner.