4.1 Sammendrag

Konvensjon nr. 180 er en revisjon av konvensjon nr. 109, som Norge har ratifisert med forbehold om konvensjonens artikler om lønn. Konvensjonen har ikke trådt i kraft. Flertallet av medlemslandene ønsker ikke å konvensjonsfeste bestemmelser om lønn pga. at de fleste land har overlatt til arbeidslivets parter å fremforhandle tariffavtaler. Under forhandlingene i 1996 ble bestemmelser om minstelønn tatt ut av konvensjon nr. 180 og overført til rekommandasjon nr. 187, der det er fastsatt en minstelønnsstandard som partene kan forhandle seg frem til etter nærmere retningslinjer. Av andre nyskapninger nevnes at det fastsettes regler om arbeidstid og hviletid. Det er unntaksadgang bl.a. for innenriks fart etter nærmere vilkår, jf. konvensjonens artikkel 5, pkt. 6.

Norsk lovgivning om arbeidstid på skip, jf. lov av 3. juni 1977 nr. 50, er under endring som følge av implementeringen av Protokoll av 1995 til Internasjonal konvensjon om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjømenn av 1978, eller den såkalte STCW-konvensjonen.

I utgangspunktet vil endringene som en eventuell ratifikasjon av nevnte instrumenter krever, ikke medføre økonomiske eller administrative konsekvenser ut over hva som følger av implementeringen av de nye reglene i STCW-konvensjonen som Norge nå er forpliktet av, og som har vært sendt på høring til berørte parter tidligere av Sjøfartsdirektoratet. Det må foretas endringer i lov om arbeidstid på skip av 1978.

Norsk Sjømannsforbund, Norsk Sjøoffisersforbund og Det norske maskinistforbund slutter seg til at Norge skal ratifisere konvensjonen og tiltre rekommandasjonen.

Norges Rederiforbund mener det er for tidlig for norske myndigheter å vurdere ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 180.

I proposisjonen er det vist til en uttalelse fra Nærings- og handelsdepartementet hvor det fremgår at man fra norsk side nå arbeider med å tilfredsstille STCW-konvensjonens bestemmelser på området. Dette arbeidet er gitt første prioritet. Departementet viser til uttalelse fra Norges Rederiforbund som peker på at det er uklart om konvensjon nr. 180 får stor utbredelse. Innen EU-landene er det satt i gang et arbeid, hvor det nå er for tidlig å trekke konklusjoner om hvordan utfallet vil bli. Norge må derfor ta hensyn til bestemmelsene som måtte komme i et eventuelt arbeidstidsdirektiv. Ut fra disse forhold foreslås at man avventer norsk holdning til konvensjon nr. 180 og rekommandasjon nr. 187.

Den norske ILO-komité tilrår at Norge ikke ratifiserer konvensjonen eller tiltrer rekommandasjonen nå. Komiteen tilrår at denne saken taes opp igjen når de forhold NHD peker på, er blitt avklart.

Kommunal- og regionaldepartementet viser til uttalelsen fra Nærings- og handelsdepartementet og tilrår at Norge ikke ratifiserer konvensjon nr. 180 eller tiltrer rekommandasjon nr. 187 i denne omgang. Departementet vil ta denne saken opp igjen når de forhold Nærings- og handelsdepartementet har pekt på, er blitt avklart.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at konvensjon nr. 180 er en revisjon av konvensjon nr. 109 som Norge har ratifisert med forbehold om konvensjonens artikler om lønn. Konvensjonen har ikke trådt i kraft.

Komiteen vil vise til at Norge er det eneste skipsfartslandet av betydning som har ratifisert ILO-konvensjon nr. 109.

Komiteen vil peke på at lov om arbeidstid på skip av 3. juni 1977 nr. 50 må endres i forhold til hviletid om Norge skal ratifisere denne konvensjonen.

Komiteen vil videre peke på at rekommandasjon har bestemmelser om minstelønn. I Norge er det partene i arbeidslivet som avgjør minstelønn.

Komiteen vil vise til at Norge nå arbeider for å tilfredsstille STCW-konvensjonens bestemmelser. STCW-konvensjonens nye bestemmelser regulerer hviletid for vaktgående personell. Disse ble implementert i norsk rett i juni i år, jf. Ot.prp. nr. 50 (1997-98), Innst. O. nr. 63 (1997-98) og Besl. O. nr. 64 ( 1997-98).

Komiteen har hatt høringer med Norsk Sjømannsforbund, Norsk Sjøoffisersforbund, Det norske maskinistforbund, Norges Rederiforbund og LO.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kris-telig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at sjømannsorganisasjonene, LO og Norges Rederiforbund slutter seg til konvensjonens innhold og forutsetter at Norge ratifiserer konvensjonen, men det ble reist spørsmål om den videre prosess og tidspunktet for ratifisering.

Flertallet vil videre vise til brev av 3. november 1998 fra Kommunal- og regionaldepartementet til komiteen. Brevet er tatt inn som vedlegg til innstillingen.

Flertallet har merket seg at Regjeringen stiller seg positiv til ratifisering av konvensjonen.

Flertallet vil understreke betydningen av at næringen har like rammevilkår som andre land det er naturlig å sammenligne seg med, og forutsetter at partene som tidligere samarbeider om dette for å sikre arbeidsplassene i næringen.

Flertallet vil på denne bakgrunn støtte ratifisering av konvensjonen og tiltredelse av rekommandasjonen.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at både den norske ILO-komiteen og Regjeringen anbefaler at Norge ikke ratifiserer konvensjon nr. 180 eller tiltrer rekommandasjon 187 i denne omgang. Spørsmålet vil bli tatt opp igjen overfor Stortinget når det er avklart når og på hvilken måte EU-landene vil implementere konvensjonen. Disse medlemmer er enig med Regjeringen i denne vurderingen og vil derfor ikke gå inn for en ratifisering av ILO-konvensjon 180 eller tiltredelse til rekommandasjon 187 nå.

Disse medlemmer vil vise til at tilstrebelse av like konkurransevilkår har vært en grunnpilar i den maritime politikk som Stortinget har fastsatt. Det synes derfor etter disse medlemmers mening som helt naturlig at regjering og storting har den nødvendig oversikt over hvordan EU-landene vil implementere ILO-konvensjonen før vi velger egen innarbeidelsesmåte i vårt lovverk. Tidsperspektivet for EUs utarbeidelse av direktiv synes i dag å være meget uklart. Disse medlemmer vil vise til at ILO-konvensjonen inneholder valg mellom hvile og arbeidstids-bestemmelser og at valget mellom dem vil ha meget ulik konsekvens for deler av norsk skipsnæring. I en tid hvor stortingsflertallet allerede har svekket norske rederier og norske sjøfolks konkurransedyktighet gjennom endringer av refusjonsordningen for sjøfolk bør det utvises stor varsomhet med ytterligere forverringer i konkurransebetingelsene. På denne bakgrunn vil disse medlemmer stemme imot punkt 3 i forslaget til vedtak.