Forslagets punkt 1 - avgift på valutahandel

Komiteen viser til Regjeringens svar i brev av 6.november 1998 om finanskomiteens behandling av Dokument nr. 8:124 (1997-98) fra Øystein Djupedal og Kristin Halvorsen om tiltak mot valutaspekulasjon. Til forslagets pkt. 1 viser Regjeringen til at den vil utrede og vurdere på bred basis betydningen av frie kapitalbevegelser og muligheten for og ønskeligheten av å regulere og begrense disse. I denne utredningen vil det bli gitt en oversikt over hovedtrekk i det internasjonale regelverket på området, vurderinger av muligheter for å forebygge internasjonale finansielle kriser, vurderinger av ulike sider ved en såkalt «Tobin-avgift», oversikt over ulike forhold som har betydning for finansiell stabilitet som f.eks. informasjon, et effektivt tilsyn, et godt kapitaldekningsregelverk og gode kreditt- og risikovurderingssystemer i bankene. Komiteen sier seg tilfreds med at Regjeringen vil komme tilbake med slike brede vurderinger i Revidert nasjonalbudsjett 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke at enhver eventuell kontroll med eller restriksjon på valutahandel krever internasjonale avtaler og fungerende kontrollorga-ner for å unngå konkurransevridninger som følger av for eksempel ensidige avgifter på valutahandel.

Disse medlemmer vil i tillegg påpeke at en «Tobin-avgift» neppe vil ha stor innflytelse på omfanget av den type valutaspekulasjon som er eksemplifisert gjennom Soros salg av 10 milliarder britiske pund, det meksikanske sammenbruddet i 1994, eller Norges Banks midlertidige oppgivelse av fastkurspolitikken høsten 1998. Disse medlemmer vil videre peke på at en slik avgift må være global slik at ikke handelen forflytter seg til «valutaparadiser».

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil understreke at dersom en slik avgift skal kunne fungere effektivt må den være globalt omfattende. Disse medlemmer vil videre påpeke at en slik avgift ikke vil ha effekt på interne valutatransaksjoner i multinasjonale selskaper.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er tilfreds med at Regjeringen vil utrede ulike sider av spekulasjonsøkonomien, også en avgift på valutatransaksjoner. Dette medlem stiller seg tvilende til om det er mulig å gjennomføre en omfattende utredning av så komplekse forhold i løpet av et halvt år. Dette medlem hadde primært sett at en utredning om spekulasjonsøkonomien hadde endt opp i en stortingsmelding, og ber departementet holde denne muligheten åpen, eventuelt som en oppfølging av det tillyste symposiet om globalisering i 1999 og redegjørelsen som er bebudet i Revidert nasjonalbudsjett.

Dette medlem vil understreke at det i en utredning om valutaspekulasjoner vil være viktig å få belyst om en Tobin-avgift kan innføres nasjonalt eller regionalt eller fordrer en internasjonal avtale der alle land er med. Det vil også være viktig å få belyst hvilke konsekvenser en slik avgift vil kunne medføre både for bedrifter og for statsbudsjettet, og om hvordan man kan bøte på eventuelle negative konsekvenser.

Dette medlem viser til at et forslag er at det gjennom en slik avgift vil være mulig å delfinansiere FN eller andre internasjonale organisasjoner som arbeider for fred og stabilitet.

Forslagets punkt 2 - begrensninger på norske bedrifters mulighet til å spekulere mot krona

Komiteen viser til Regjeringens svar vedrørende begrensninger på norske bedrifters mulighet til å spekulere mot krona. Komiteen vil understreke det uheldige i å forskjellsbehandle norske bedrifter i forhold til flernasjonale selskaper og ulempene som kan påføres norske bedrifter. Det vises videre til de internasjonale avtalene Norge har sluttet seg til. Komiteen konstaterer at Norge gjennom disse bl.a. har forpliktet seg til ikke å innføre nye, permanente restriksjoner på kapitalbevegelser eller handel med visse finansielle instrumenter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti erkjenner at restriksjoner på norske bedrifters muligheter til valutasalg kan innebære en ulempe for den enkelte bedrift. Ulempen ved dette må veies opp mot ulempen for bedriftene ved å bli utsatt for valutasjokk med påfølgende svingninger i kronekurs og rentenivå.

De internasjonale avtaler Norge har sluttet seg til på disse områdene legger sterke begrensninger på Norges mulighet til å ilegge strenger restriksjoner på utenlandske bedrifter enn de som gjelder for innenlandske. Det er vanskelig å se hvordan et tiltak som utelukkende legger restriksjoner på innenlandske bedrifter ikke skal komme i konflikt med internasjonale avtaler.

Dette medlem vil også peke på at en mulig begrensning i denne regelen kan være å legge restriksjoner utelukkende på statlige bedrifter. De statlige bedriftene er storhandlere av valuta, og det vil være lettere å regulere disse slik at de opptrer lojalt i forhold til det som er samfunnsmessige interesser.

Dette medlem ser derfor behov for å få foretatt en vurdering og en utredning om regler på dette området, slik det foreslås i forslagets pkt. 2.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen vurdere å legge begrensninger på norske bedrifters mulighet til å spekulere mot krona.»

Forslagets punkt 3 - global økonomisk styring

Komiteen viser til forslagets pkt. 3 vedrørende global økonomisk styring. Komiteen er enig i intensjonene bak forslaget om å utvikle redskaper for å begrense valutaspekulasjon, og forebygge internasjonale finansielle kriser. Komiteen viser til Regjeringens svar vedrørende forslag om at Regjeringen skal arbeide for et FN-toppmøte i 1999 om global økonomisk styring, der et økonomisk sikkerhetsråd som legger opp retningslinjer for Pengefondets og Verdensbankens virksomhet og tiltak mot valutaspekulasjon bør være hovedtemaer.Komiteen konstaterer at det skal avholdes et internasjonalt symposium om globalisering i Oslo i 1999. Komiteen vil understreke viktigheten av at alle aktører bidrar til stabile markeder og en bærekraftig sosial og økonomisk utvikling, slik at globaliseringen også kommer de fattigste til gode.

Komiteen viser til at det fra flere hold har blitt tatt initiativ for å reformere de internasjonale finansielle institusjonene, bl.a. har Tysklands finansminister lansert ideen om et reformprogram for Verdensbanken.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil derfor be Regjeringen allerede nå arbeide aktivt i internasjonale fora for å skape oppslutning om tiltak som kan begrense og forebygge internasjonale finansielle kriser. Slike tiltak kan bl.a. være styrking av sentrale institusjoner som Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF), tiltak for større grad av åpenhet og gjennomsiktighet i de globale selskapenes transaksjoner, felles internasjonale regler for innsyn og kontroll med bank- og finansinstitusjoner og et globalt kredittilsyn. Flertallet ber Regjeringen komme tilbake til oppfølgingen av dette, og en vurdering av FNs mulige rolle på dette området, i samband med utredningen som skal presenteres i Revidert nasjonalbudsjett 1999.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil be om at Regjeringen viderefører arbeidet i internasjonale fora for å skape en felles oppslutning om tiltak som kan begrense og forebygge finansielle kriser. Slike tiltak kan bl.a. være styrking av sentrale institusjoner som Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF), tiltak for større grad av åpenhet og gjennom-siktighet i de globale selskapenes transaksjoner, felles internasjonale regler for innsyn og kontroll med bank- og finansinstitusjoner og et globalt kredittilsyn. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen kommer tilbake til dette, og til en vurdering av FN s mulige rolle på dette området, i samband med utredningen som skal presenteres i Revidert nasjonalbudsjett 1999.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Regjeringen mener at det neppe er realistisk å endre innretningen av Verdensbanken, Pengefondet og å opprette et økonomisk sikkerhetsråd i regi av FN. Dette medlem vil anbefale Regjeringen å drøfte disse forslagene på det annonserte symposium om globalisering som er bebudet sommeren 1999, og ikke minst å reise dem på årsmøtet i Verdensbanken og det internasjonale pengefondet. Forslagene ble i sin tid annonsert av en rekke sosialdemokratiske ledere i Europa, og er nødvendige bl.a. fordi kritikken mot Verdensbanken og Valutafondet har vært massiv i forbindelse med finanskrisene i Asia og Russland. Mange påpeker at de krav som stilles fra pengeinstitusjonene har forsterket krisene og ikke bidratt til å løse dem. Etter to tiår med stadig mer liberalisert økonomi, der Pengefondet og Verdensbanken har gått i spissen, vil det nå være nødvendig at innretningen på fondene endres.

Dette medlem vil videre understreke at et økonomisk sikkerhetsråd i regi av FN ville kunne bidra som et globalt kredittilsyn, og vil kunne bidra til å stabilisere verdensøkonomien. Dette medlem registrerer at det skal avholdes ulike møter i regi av FN om beslektede temaer knyttet til globaliseringen, men at det ikke er planlagt møter om den økonomiske liberaliseringen og ustabiliteten valutatransaksjonene bidrar med i verdensøkonomien. Dette medlem vil sterkt anbefale at Regjeringen tar opp dette på symposiet i Oslo til sommeren og arbeider videre med det i FN.