Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Berit Brørby, Erik Dalheim, Ranveig Frøiland, Trond Giske, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm, lederen Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra Senterpartiet, Jørgen Holte, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og fra Tverrpolitisk Folkevalgte, Steinar Bastesen, viser til at finansministeren i brev 6.november 1998, etter anmodning fra saksordføreren 19.oktober 1998, har avgitt uttalelse til dokumentet. Brevet fra finansministeren følger som trykt vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser til
Regjeringens svar i brev av 6.november 1998 om finanskomiteens behandling
av Dokument nr. 8:124 (1997-98) fra Øystein Djupedal og
Kristin Halvorsen om tiltak mot valutaspekulasjon. Til forslagets
pkt. 1 viser Regjeringen til at den vil utrede og vurdere på bred
basis betydningen av frie kapitalbevegelser og muligheten for og ønskeligheten av å regulere
og begrense disse. I denne utredningen vil det bli gitt en oversikt
over hovedtrekk i det internasjonale regelverket på området,
vurderinger av muligheter for å forebygge internasjonale
finansielle kriser, vurderinger av ulike sider ved en såkalt «Tobin-avgift», oversikt
over ulike forhold som har betydning for finansiell stabilitet som
f.eks. informasjon, et effektivt tilsyn, et godt kapitaldekningsregelverk
og gode kreditt- og risikovurderingssystemer i bankene. Komiteen sier
seg tilfreds med at Regjeringen vil komme tilbake med slike brede
vurderinger i Revidert nasjonalbudsjett 1999.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil understreke at enhver eventuell kontroll
med eller restriksjon på valutahandel krever internasjonale
avtaler og fungerende kontrollorga-ner for å unngå konkurransevridninger
som følger av for eksempel ensidige avgifter på valutahandel.
Disse medlemmer vil i tillegg
påpeke at en «Tobin-avgift» neppe vil
ha stor innflytelse på omfanget av den type valutaspekulasjon
som er eksemplifisert gjennom Soros salg av 10 milliarder britiske
pund, det meksikanske sammenbruddet i 1994, eller Norges Banks midlertidige
oppgivelse av fastkurspolitikken høsten 1998. Disse
medlemmer vil videre peke på at en slik avgift
må være global slik at ikke handelen forflytter
seg til «valutaparadiser».
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil understreke at
dersom en slik avgift skal kunne fungere effektivt må den
være globalt omfattende. Disse medlemmer vil
videre påpeke at en slik avgift ikke vil ha effekt på interne
valutatransaksjoner i multinasjonale selskaper.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er
tilfreds med at Regjeringen vil utrede ulike sider av spekulasjonsøkonomien,
også en avgift på valutatransaksjoner. Dette
medlem stiller seg tvilende til om det er mulig å gjennomføre
en omfattende utredning av så komplekse forhold i løpet av
et halvt år. Dette medlem hadde primært
sett at en utredning om spekulasjonsøkonomien hadde endt opp
i en stortingsmelding, og ber departementet holde denne muligheten åpen,
eventuelt som en oppfølging av det tillyste symposiet om
globalisering i 1999 og redegjørelsen som er bebudet i
Revidert nasjonalbudsjett.
Dette medlem vil understreke
at det i en utredning om valutaspekulasjoner vil være viktig å få belyst om
en Tobin-avgift kan innføres nasjonalt eller regionalt
eller fordrer en internasjonal avtale der alle land er med. Det
vil også være viktig å få belyst
hvilke konsekvenser en slik avgift vil kunne medføre både
for bedrifter og for statsbudsjettet, og om hvordan man kan bøte
på eventuelle negative konsekvenser.
Dette medlem viser til at et
forslag er at det gjennom en slik avgift vil være mulig å delfinansiere
FN eller andre internasjonale organisasjoner som arbeider for fred
og stabilitet.
Komiteen viser til
Regjeringens svar vedrørende begrensninger på norske
bedrifters mulighet til å spekulere mot krona. Komiteen vil
understreke det uheldige i å forskjellsbehandle norske
bedrifter i forhold til flernasjonale selskaper og ulempene som
kan påføres norske bedrifter. Det vises videre
til de internasjonale avtalene Norge har sluttet seg til. Komiteen konstaterer
at Norge gjennom disse bl.a. har forpliktet seg til ikke å innføre
nye, permanente restriksjoner på kapitalbevegelser eller
handel med visse finansielle instrumenter.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti erkjenner
at restriksjoner på norske bedrifters muligheter til valutasalg
kan innebære en ulempe for den enkelte bedrift. Ulempen
ved dette må veies opp mot ulempen for bedriftene ved å bli
utsatt for valutasjokk med påfølgende svingninger
i kronekurs og rentenivå.
De internasjonale avtaler Norge har sluttet
seg til på disse områdene legger sterke begrensninger
på Norges mulighet til å ilegge strenger restriksjoner
på utenlandske bedrifter enn de som gjelder for innenlandske.
Det er vanskelig å se hvordan et tiltak som utelukkende
legger restriksjoner på innenlandske bedrifter ikke skal komme
i konflikt med internasjonale avtaler.
Dette medlem vil også peke
på at en mulig begrensning i denne regelen kan være å legge
restriksjoner utelukkende på statlige bedrifter. De statlige bedriftene
er storhandlere av valuta, og det vil være lettere å regulere
disse slik at de opptrer lojalt i forhold til det som er samfunnsmessige
interesser.
Dette medlem ser derfor behov
for å få foretatt en vurdering og en utredning
om regler på dette området, slik det foreslås
i forslagets pkt. 2.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen
vurdere å legge begrensninger på norske bedrifters
mulighet til å spekulere mot krona.»
Komiteen viser til
forslagets pkt. 3 vedrørende global økonomisk
styring. Komiteen er enig i intensjonene bak forslaget
om å utvikle redskaper for å begrense valutaspekulasjon,
og forebygge internasjonale finansielle kriser. Komiteen viser
til Regjeringens svar vedrørende forslag om at Regjeringen
skal arbeide for et FN-toppmøte i 1999 om global økonomisk
styring, der et økonomisk sikkerhetsråd som legger
opp retningslinjer for Pengefondets og Verdensbankens virksomhet
og tiltak mot valutaspekulasjon bør være hovedtemaer.Komiteen konstaterer
at det skal avholdes et internasjonalt symposium om globalisering
i Oslo i 1999. Komiteen vil understreke viktigheten
av at alle aktører bidrar til stabile markeder og en bærekraftig
sosial og økonomisk utvikling, slik at globaliseringen
også kommer de fattigste til gode.
Komiteen viser til at det fra
flere hold har blitt tatt initiativ for å reformere de
internasjonale finansielle institusjonene, bl.a. har Tysklands finansminister
lansert ideen om et reformprogram for Verdensbanken.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, vil derfor be Regjeringen allerede nå arbeide
aktivt i internasjonale fora for å skape oppslutning om
tiltak som kan begrense og forebygge internasjonale finansielle kriser.
Slike tiltak kan bl.a. være styrking av sentrale institusjoner
som Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF), tiltak
for større grad av åpenhet og gjennomsiktighet
i de globale selskapenes transaksjoner, felles internasjonale regler
for innsyn og kontroll med bank- og finansinstitusjoner og et globalt
kredittilsyn. Flertallet ber Regjeringen komme tilbake
til oppfølgingen av dette, og en vurdering av FNs mulige rolle
på dette området, i samband med utredningen som
skal presenteres i Revidert nasjonalbudsjett 1999.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre vil be om at Regjeringen viderefører
arbeidet i internasjonale fora for å skape en felles oppslutning
om tiltak som kan begrense og forebygge finansielle kriser. Slike
tiltak kan bl.a. være styrking av sentrale institusjoner
som Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF), tiltak
for større grad av åpenhet og gjennom-siktighet
i de globale selskapenes transaksjoner, felles internasjonale regler
for innsyn og kontroll med bank- og finansinstitusjoner og et globalt
kredittilsyn. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen kommer
tilbake til dette, og til en vurdering av FN s mulige rolle på dette
området, i samband med utredningen som skal presenteres
i Revidert nasjonalbudsjett 1999.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har
merket seg at Regjeringen mener at det neppe er realistisk å endre
innretningen av Verdensbanken, Pengefondet og å opprette
et økonomisk sikkerhetsråd i regi av FN. Dette
medlem vil anbefale Regjeringen å drøfte
disse forslagene på det annonserte symposium om globalisering
som er bebudet sommeren 1999, og ikke minst å reise dem
på årsmøtet i Verdensbanken og det internasjonale
pengefondet. Forslagene ble i sin tid annonsert av en rekke sosialdemokratiske
ledere i Europa, og er nødvendige bl.a. fordi kritikken
mot Verdensbanken og Valutafondet har vært massiv i forbindelse
med finanskrisene i Asia og Russland. Mange påpeker at
de krav som stilles fra pengeinstitusjonene har forsterket krisene
og ikke bidratt til å løse dem. Etter to tiår
med stadig mer liberalisert økonomi, der Pengefondet og
Verdensbanken har gått i spissen, vil det nå være
nødvendig at innretningen på fondene endres.
Dette medlem vil videre understreke
at et økonomisk sikkerhetsråd i regi av FN ville
kunne bidra som et globalt kredittilsyn, og vil kunne bidra til å stabilisere
verdensøkonomien. Dette medlem registrerer at
det skal avholdes ulike møter i regi av FN om beslektede
temaer knyttet til globaliseringen, men at det ikke er planlagt
møter om den økonomiske liberaliseringen og ustabiliteten
valutatransaksjonene bidrar med i verdensøkonomien. Dette
medlem vil sterkt anbefale at Regjeringen tar opp dette
på symposiet i Oslo til sommeren og arbeider videre med
det i FN.