Innledning

Proposisjonen gjelder plan for utbygging og delvis bompengefinansiering av ny rv 35 mellom rv 4 ved Grualia i Lunner kommune i Oppland og den nye hovedflyplassen på Gardermoen i Nannestad kommune i Akershus.

Rv 35 på strekningen Jessheim-Hønefoss vil inngå i stamvegnettet (stamvegrute 17) når ny veg på strekningen Lunner-Gardermoen er vedtatt.

Den nye vegen vil være av betydning for Hadelands- og Ringeriksregionen. Vegen vil gi en kommunikasjonsmessig forbedring for Hadeland og Ringerike samt for hele Vest-Oppland og Romerike. Den vil også være en omkjøringsmulighet nord for Oslo for trafikk som i dag går gjennom byområdet.

Anleggsstart kan tidligst skje mot slutten av 2000 og åpning høsten 2003.

Prosjektet ble første gang omtalt i St.prp. nr. 90 (1991-92) Utbygging og finansiering av hovedflyplass for Oslo-området på Gardermoen med tilhørende tilbringersystem og konsekvenser for Forsvaret.

Beskrivelse av prosjektet

Samlet veglengde blir ca. 26 km fordelt med ca. 9 km i Oppland og ca. 17 km i Akershus. Vegen skal bygges med 8,5 m bredde.

Prosjektet kan deles i tre parseller:

• – Grualia-Akershus grense i Oppland.

• – Oppland grense-Slettmoen i Akershus.

• – Slettmoen-Kneppe i Akershus. Parsellen ble delt i to under reguleringsplanbehandlingen, en vestre del (Slettmoen-Hol Østre) og en østre del (Hol Østre-Kneppe).

Vegen starter ved Grualia på rv 4 sør for Roa i Lunner kommune i Oppland, og går gjennom en ca. 3,8 km lang tunnel fram mot Brovoll og videre til fylkesgrensen mellom Oppland og Akershus. Deretter fortsetter vegen i skogsterreng mellom Leira og markagrensa fram til Slettmoen i Nannestad. Fra Slettmoen går vegen gjennom jord- og skogbruksterreng via kryss med rv 120 ved Hol Østre fram til Gardermoen og kryss med rv 174 ved Kneppe.

Bomstasjon er planlagt ved Brovoll like øst for tunnelen.

For parsellen fra Grualia til fylkesgrensen mellom Oppland og Akershus kom endelig planavklaring høsten 1997. Etter innsigelse fra Statens vegvesen Oppland til Lunner kommunes vedtak om lang tunnel, gjorde Miljøverndepartementet i oktober 1997 vedtak om statlig reguleringsplan for parsellen. I vedtaket går det fram at strekningen skal ha kort tunnel. Senere forslag om omgjøring av denne beslutningen ble avvist av Miljøverndepartementet i februar 1998.

For de øvrige parseller foreligger kommunale reguleringsplanvedtak. Vedtakene er endelig for alle parseller med unntak av delparsellen Hol Østre-Kneppe. Her foreligger innsigelse til utformingen av enkelte viltkryssinger, som isolert sett kan gi en merkostnad.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget dersom det viser seg at nåværende kostnadsanslag blir vesentlig endret som følge av endelige reguleringsplaner.

Trafikk

Trafikken mellom Roa og Nannestad går i dag i stor grad langs fylkesvegen over Romeriksåsen. Vegen har en årsdøgntrafikk på ca. 650 kjøretøy, og har meget dårlig standard. I trafikkberegningene er det lagt til grunn at denne vegen fortsatt skal holdes åpen for trafikk når den nye vegen er bygd.

Den årlige trafikkveksten er totalt beregnet til ca. 2 pst.

Trafikken gjennom bomstasjonen ved Brovoll like øst for tunnelen det første hele driftsåret etter åpning (2004) er beregnet til ca. 2300 kjøretøy i døgnet med de valgte bompengetakstene. Ved Kneppe er trafikken beregnet til 6700 kjøretøy. Det er forventet en tungtrafikkandel på 13 pst. på den nye forbindelsen.

Miljøvirkninger

Vegen berører ikke områder som er vernet eller foreslått vernet etter naturvernloven. Prosjektet berører imidlertid elven Leira som er varig vernet mot kraftutbygging etter vassdragsloven. Mellom Grualia og Slettmoen går prosjektet gjennom relativt urørte skogsområder, der det kan ha negative konsekvenser for det biologiske mangfoldet. Det er imidlertid ikke påvist konkrete steder hvor sjelden flora eller fauna går tapt.

Den nye vegen vil gi reduserte miljøulemper på eksisterende veger. I den mellomliggende perioden etter at hovedflyplassen er åpnet og før den nye vegforbindelsen åpner, er det forventet en betydelig trafikkøkning over åsen. Denne trafikken må avvikles på den eksisterende fylkesvegen, og det kan i perioden forventes miljø- og trafikkproblemer på vegen. Det vil derfor bli foretatt enkelte mindre utbedringer, og økt vedlikeholdsinnsats vil bli vurdert. Lunner kommune planlegger tiltak for å sikre utsatte skoleveger.

Kostnader, finansiering og nytteverdi

Kostnadene for prosjektet er beregnet til 570 mill. 1998-kroner. Usikkerheten i overslaget er antatt å være innenfor +/- 10 pst.

Utbyggingen foreslås finansiert ved en kombinasjon av statlige midler (440 mill. 1998-kroner) og bompenger (130 mill. 1998-kroner). Et bompengebidrag på 130 mill. 1998-kroner gir en bompengeandel på ca. 23 pst. av totalkostnadene. På bakgrunn av at prosjektet er beregnet å være samfunnsøkonomisk lønnsomt, og den sterke regionale betydning som vegen vil ha, finner departementet likevel å kunne akseptere den lave bompengeandelen.

Med de forutsetninger som ligger til grunn for proposisjonen er prosjektets netto nytte beregnet til 300 mill. 1998-kroner.

Det legges opp til at bompengene kreves inn etterskuddsvis, og med en bompengeperiode på 13 år. Gjennomsnittlig bompengeinntekt pr. kjøretøy er beregnet til kr 22,50. Basisforutsetninger som ellers lagt er lagt til grunn for finansieringsanalysen er nærmere omtalt i proposisjonen.

Bompengeselskapet Hadelandsvegen A/S skal stå for bompengeinnkrevingen.

Det legges opp til at bompengeselskapet stiller midler til rådighet i årene 1999-2001. De statlige midlene er forutsatt utbetalt i årene 2001-2003.

En eventuell kostnadsoverskridelse i anleggsperioden vil bli dekket i henhold til de overordnede retningslinjene for bompengeprosjekter.

Akershus og Oppland fylkeskommuner gjorde våren 1996 vedtak om bruk av betinget refusjon i henhold til retningslinjer angitt i St.prp. nr. 63 (1991-92). I ettertid har imidlertid kostnadene for prosjektet økt.

Betinget refusjon vil eventuelt komme til anvendelse i perioden 2002-2005. Prosjektet vil inngå i stamvegnettet når ny veg på strekningen Lunner-Gardermoen er vedtatt. En betinget refusjon må likevel tas av den fylkesfordelte rammen til de respektive fylker.

Lokal behandling

Den lokalpolitiske behandling er nærmere omtalt i pkt. 4 i proposisjonen.

Saken har vært til uttalelse i Lunner og Nannestad kommuner og Oppland og Akershus fylkeskommuner som er direkte berørt av utbyggingen, samt til nærliggende kommuner og fylkeskommuner til orientering og eventuell uttalelse. Uttalelsene støttet opp om fullføring av vegprosjektet så snart som mulig, og helst før den nye hovedflyplassen åpner. Av uttalelsene framgikk at man helst så at prosjektet ble fullfinansiert med statlige midler, men alle kunne akseptere at vegen delfinansieres med bompenger.

Samferdselsdepartementets vurdering

Samferdselsdepartementet legger vekt på at prosjektet vil gi en vesentlig tilgjengelighetsforbedring til den nye hovedflyplassen for søndre deler av Oppland og Buskerud. Samtidig vil den nye tverrforbindelsen sammen med rv 35 mot Hønefoss bli en effektiv ny øst-vest forbindelse nord for Oslo. For å utløse de regionale virkninger som er forventet i Hadelands- og Ringeriksregionen er den nye tverrforbindelsen nødvendig.

Departementet mener det er tatt rimelige hensyn til miljøforhold i planene for prosjektet og anbefaler utbygging av den nye tverrforbindelsen.

Ved anbefalingen har departementet lagt avgjørende vekt på at prosjektet har en tilfredsstillende samfunnsmessig lønnsomhet med en netto nytte på 300 mill. kroner og en nettonytte-/kostnadsbrøk på 0,7.

Departementet har lagt til grunn et betinget refusjonsbeløp på 40 mill. 1996-kroner fordelt med 20 mill. kroner på hvert fylke og en fylkeskommunal garanti for inntil 160 mill. i løpende kroner fordelt med 80 mill. kroner på hvert fylke.

Med en bompengefinansiering på 130 mill. 1998-kroner og en finansieringsplan med et låneopptak allerede i 1999 er betinget refusjon og fylkeskommunalt garantibeløp beregnet på nytt med de endrete forutsetninger. Det er imidlertid ikke foretatt ny fylkeskommunal behandling. En betinget refusjon på 40 mill. 1996-kroner vil fremdeles være tilfredsstillende. Den fylkeskommunale garantien burde imidlertid ha vært 200 mill. løpende kroner, som vil være maksimal lånegjeld i år 2004 under pessimistiske forutsetninger. Dette er 40 mill. kroner mer enn det vedtatte fylkeskommunale garantibeløp på 160 mill. løpende kroner. Dersom de pessimistiske forutsetninger slår til, vil det være aktuelt å ta i bruk den betingete refusjonen. Dette vil bringe gjelden ned på ca. 153 mill. 1998-kroner, som vil være mindre enn den vedtatte fylkeskommunale garantien. Saken er derfor ikke lagt fram for ny fylkespolitisk behandling for å få vedtak på et økt garantibeløp. Det vedtatte garantibeløp på 160 mill. løpende kroner antas å gi tilfredsstillende sikkerhet for de nødvendige låneopptak.