Regjeringen drøfter i meldingen grunnlaget for en nasjonal handlingsplan for kompetanseutvikling og voksenopplæring, jf. Stortingets vedtak i februar 1996 under behandlingen av Innst. S. nr. 133 (1995-96) og Buer-utvalgets innstilling NOU 1997:25 fra oktober 1997. Meldingen angir de viktigste prinsippene for en kompetansereform. Forslagene er fremkommet gjennom bred kontakt med mange involverte. Regjeringen har lagt særlig vekt på dialogen med arbeidslivets parter.

Regjeringen går inn for et samlet kompetanseløft for å styrke og videreutvikle norsk arbeids- og samfunnsliv. Reformen skal gjennomføres som en prosess der både arbeidsgivere, arbeidstakere og det offentlige må bidra aktivt. Dette gjelder så vel finansiering og organisering som gjennomføring. Regjeringen mener at en reform for voksne, med hovedfokus på behovene i arbeidslivet, ikke bare skal omfatte de gruppene som er i arbeid. Den må også omfatte arbeidssøkere og alle dem som tidsbegrenset og av ulike grunner står utenfor arbeidsmarkedet. En bred kunnskapsforståelse og livslang læring er utgangspunktet. Reformen må ha et langsiktig utviklingsperspektiv for hele mennesket.

Regjeringen foretar noen begrepsavklaringer i meldingen. Etter disse brukes "grunnutdanning" om all formelt kompetansegivende opplæring og "etterutdanning" om all opplæring som ikke er formelt kompetansegivende. Tidligere begreper som "førstegangsutdanning" og "videreutdanning" unngås.

Regjeringen vil gi grupper med lite utdanning bedre muligheter. Voksne som i dag ikke har fullført grunnskoleopplæringen, skal få tilbud om dette. Videre vil Regjeringen sette i gang et større treårig forsøksprosjekt i en del kommuner over hele landet. Hensikten er å kartlegge behovet for og kostnadene ved fornyet grunnskoleopplæring for dem som formelt har avsluttet grunnskolen, men som kan ha behov for slik opplæring (f.eks. pga. lese- og skrivevansker) og voksne innvandrere.

Regjeringen går videre inn for at voksne som ikke har fullført videregående opplæring, skal få tilbud om dette. Fylkeskommunene får en lovfestet plikt til å gi slike tilbud. Voksne søkere med svake ferdigheter fra grunnskolen vil ofte ha behov for forkurs før de starter i videregående opplæring. Dette vil også være fylkeskommunens ansvar. Den lovpålagte plikten finansieres innenfor de statlige rammebevilgningene på 375 pst. Inndekning av behov utover dette omfanget vil man måtte komme tilbake til i de årlige budsjettforslagene.

Opplæring av voksne på grunnskolens og videregående nivå skal ta utgangspunkt i den enkeltes forutsetninger og samlede kompetanse. Tilbudet må både organisatorisk og metodisk innrettes på å møte voksnes behov.

Regjeringen er innstilt på å legge opp til en individuell rett til utdanningspermisjon og vil komme tilbake til Stortinget med en lovproposisjon om dette, ventelig våren 1999. Loven må ta hensyn både til arbeidstakers behov for permisjon og de ulempene slike permisjoner kan skape for arbeidsgiver. Ulike permisjonsmodeller bør utarbeides i samarbeid med organisasjonene i arbeidslivet. På dette grunnlaget kan det foreslås alminnelige lovbestemmelser om permisjon til kompetanseutvikling og kriterier for utløsning av permisjon. Kriteriene må bl.a. omfatte bestemmelser som tar hensyn til bedriftenes behov for kompetanseutvikling, stabil arbeidskraft og hensiktsmessig planlegging av produksjon og ressursdisponering. Dette er særlig viktig for små og mellomstore bedrifter. Det skal også utredes hvordan uenighet om permisjon skal løses. For at enmannsbedrifter skal kunne ta del i reformen, må forholdene legges til rette på annen måte, f.eks. med avløser i den tiden utdanningen pågår.

Regjeringen legger opp til at det offentliges bidrag til finansiering av livsopphold skal baseres på de etablerte finansieringsordningene i Statens lånekasse for utdanning. Lånekassens regler for studiefinansiering må imidlertid gjennomgås med sikte på tilpasning til kompetanseoppbygging for voksne. En bør f.eks. se nærmere på reglene for forsørgertillegg, avkortningsregler og krav til opphold ved lærested. Regjeringen legger vekt på at Lånekassens bestemmelser skal være like for alle. Særskilte ordninger utover offentlig studiefinansiering er et ansvar for partene. En egen proposisjon vil bli lagt fram for Stortinget om studiefinansiering knyttet til kompetansereformen.

En vurdering av nye retningslinjer for den skattemessige behandling av arbeidsgiverfinansiert utdanning blir lagt fram for Stortinget i forbindelse med Nasjonalbudsjettet for 1999. Det vil der bl.a. bli lagt vekt på at retningslinjene skal være klare, forutsigbare og enkle å praktisere, noe som vil medføre større grad av likebehandling ved de ulike ligningskontorene. Regjeringen er innstilt på å utrede muligheten for å gi arbeidstakere rett til sykepenger når de har permisjon - med eller uten lønn - for å delta i kompetanseutvikling og må avbryte utdanningen pga. sykdom.

Regjeringen mener det er avgjørende å få etablert et system for dokumentasjon og anerkjennelse av voksnes realkompetanse, med legitimitet både i arbeidslivet og i utdanningssystemet. Det er derfor viktig at utvik-lingsarbeidet skjer i samarbeid mellom arbeidslivet, utdanningssystemet og det offentlige. En prosjektperiode på 3 år synes nødvendig for å få i stand et tilfredsstillende system.

Regjeringen foreslår å videreføre dokumentasjonsordningen i fagopplæringen (§20) slik den er i dag. Privatistordningene foreslås opprettholdt og videreutviklet i hele grunnutdanningen (grunnskole, videregående og høyere utdanning) og innenfor alle fagområder der dette er praktisk mulig. Det finnes i dag regler for opptak til videregående og høyere utdanning på grunnlag av dokumentert likeverdig realkompetanse. Disse blir etter Regjeringens mening for lite benyttet eller synes for restriktivt praktisert. Det er et mål at voksne søkere til videregående opplæring og høyere utdanning skal kunne tas inn på det progresjonsnivået der de hører hjemme.

Regjeringen tar sikte på å invitere et par fylkeskommuner til å prøve ut ordninger med å fastsette realkompetanse i relasjon til videregående opplæring. Hensikten er å få erfaring med en rådgivende kompe-tansenemnd eller evt. andre modeller. Fylkeskommunen fastsetter om kompetansen er likeverdig. For høyere utdanning vurderer Regjeringen å opprette en rådgivende instans for realkompetanse. Denne vil kunne gi råd til utdanningsinstitusjonene, som selv fastsetter om kompetansen er likeverdig.

Regjeringen vil vurdere å etablere en tilskuddsordning for kompetanseutviklingsprogrammer. Det kan dreie seg om samarbeidsprosjekter mellom arbeidslivet og opplæringstilbydere for å legge opp til systematisk kompetanseutvikling og utnyttelse av arbeidsplassens muligheter som læringsarena. Virkemidler her kan være bruk av IKT i opplæringen og utvikling av nye, fleksible og brukertilpassede undervisningstilbud, voksenpedagogiske metoder og mediepedagogikk. Ulike systemer for nettverksbygging vil være viktig for å fremme kompetanseutviklingen, særlig i små og mellomstore bedrifter og i enmannsbedrifter. Utviklingstiltakene er tenkt som treårige prosjekter. Disse bør komme i gang snarest mulig etter Stortingets behandling av meldingen.

Regjeringen legger vekt på at det offentlige utdanningssystemet skal spille en sentral rolle når det gjelder å tilby opplæring som imøtekommer kompetansebehovene i samfunns- og arbeidslivet. Dette forutsetter en omfattende utviklingsprosess der eksisterende regelverk, pedagogiske metoder, organisering og styring blir gjennomgått for å tilpasse både grunnskolen, videregående og høyere utdanning til kompetansereformen for voksne. Regjeringen mener dette er en bedre vei å gå enn å opprette et eget "åpent universitet". Tilpasningen av det offentlige utdanningssystemet til reformen skal ikke gå på bekostning av dets oppgaver innenfor grunnutdanningen, men være med på å styrke denne.

Regelverket for de statlige høyere utdanningsinstitusjonene må snarest mykes opp slik at de bedre kan tilby utdanning rettet inn mot behovene i arbeidsmarkedet. Regjeringen går inn for at institusjonene skal ha mulighet til å ta egenbetaling for studieopplegg på inntil 30 vekttall, og kommer tilbake til nærmere regler. Det er aktuelt å få fram raske delutredninger om ulike sider ved oppdragsvirksomheten. Regjeringen mener det vil være viktig å stimulere til systemer for samarbeid mellom næringslivet og utdanningsinstitusjonene slik at kompetansemarkedet fungerer bedre. Videre må det utvikles et konstruktivt samspill mellom det offentlige utdanningssystemet og andre tilbydere av utdanning, f.eks. studieforbund, fjernundervisningsinstitusjonene, folkehøgskoler o.a. Ressurssentervirksomheten må utvikles til en integrert del av alle videregående skoler, særlig med sikte på kompetanseutvikling i de mindre bedrifter. Skolene må få nødvendig handlingsrom og tilstrekkelige rammer for oppgavene. For å unngå konkurransevridende virkninger vil departementet vurdere behovet for å gi retningslinjer for prising og salg av opplæringstjenester.

Regjeringen vil ta hensyn til kompetansereformen i arbeidet med en handlingsplan for rekruttering til læreryrket. Innenfor eksisterende statlige midler til etterutdanning skal det iverksettes kompetanseutvikling av lærere og instruktører i bruk av multimediebaserte læremidler, fjernundervisning og voksenpedagogikk.

Arbeidsdirektoratet vil i samarbeid med partene i arbeidslivet utrede nærmere hvordan arbeidsmarkeds-etatens kunnskaper om arbeidsmarkedet kan brukes i en økt satsing på kompetanseutvikling.

Regjeringen vil utarbeide en informasjonsplan for kompetansereformen som helhet og få satt i gang et prosjekt for en sentral database med opplysninger om bl.a. utdanningsmuligheter. Regjeringen vil oppnevne et utvalg med representanter for organisasjonene i arbeidslivet og juridisk ekspertise til å foreslå lovbestemmelser om rett til utdanningspermisjon. Et annet utvalg vil bli oppnevnt for å gjennomgå reglene for studiefinansiering. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil ha hovedansvaret for å følge opp reformen i samarbeid med andre departementer, partene i arbeidslivet og de ulike tilbydere av utdanning.

Regjeringen understreker at meldingen er begynnelsen på en prosess der alle må bidra. Tilrettelegging og oppbygging av reformen vil måtte skje over tid. Hensyn må tas til situasjonen på arbeidsmarkedet og den økonomiske utviklingen. En moderat pris- og lønnsutvikling vil være et viktig element som påvirker myndighetenes mulighet til å bidra til en kompetansereform.