4.1 Sammendrag

Konsernets overordnede mål og strategier

Posten har i sin strategiplan trukket fram følgende dimensjoner som viktige for å oppnå et tilfredsstillende økonomisk resultat:

• – Kvaliteten på tjenestene og kundenes tilfredshet.

• – Medarbeidernes kompetanse og tilfredshet.

• – Kostnadseffektivitet.

• – Tilgang på tilstrekkelig kapital.

For å møte den økende konkurransen og for å sikre det nødvendige økonomiske grunnlaget for driften, har styret i Posten vedtatt følgende tredelte strategi for virksomheten de nærmeste årene:

• 1. Posten skal forbedre sin lønnsomhet ved å effektivisere det totale leveranseapparatet og styrke markedsførings- og salgsvirksomheten innenfor alle Postens virksomhetsområder. Samtidig vurderer konsernet å konkurranseutsette enkelte service- og støttefunksjoner.

• 2. Posten skal styrke sin posisjon gjennom målrettet satsing på produktutvikling innenfor områder som er nært knyttet til Postens kjerneområder. Samtidig satses det på å videreutvikle de nye forretningsområdene innen markedskommunikasjon og nye handelsformer. Posten har ambisjon om å vokse minst like sterkt som markedet for øvrig innenfor enkelte områder av elektroniske informasjonstjenester.

• 3. Posten skal styrke sin forretnings- og markedsmessige orientering gjennom utvikling av interne systemer og ressurser.

Etter Samferdselsdepartementets vurdering er det generelt godt samsvar mellom de hovedstrategier som er presentert i Postens § 10-plan og de rammebetingelser som er lagt til grunn for virksomheten fra Stortingets side.

Departementet legger til grunn at Posten, så lenge samfunnspålagte servicekrav er oppfylt, må ha stor frihet til å utvikle sin egen organisasjon innenfor rammen av fastsatte vedtekter, til å utvikle sitt tjenestetilbud, og til å velge de betjeningsformer som er best egnet i det enkelte tilfelle.

Departementet mener det er viktig med økt fokus på kostnadssiden både av konkurransemessige hensyn, og for å sikre at produksjonen av samfunnspålagte oppgaver skjer på en så kostnadseffektiv måte som mulig. Hensynet til kostnadseffektivitet forutsettes imidlertid veid mot hensynet til service og kvalitet.

Ut over basistjenestene vurderer Posten kontinuerlig tjenestetilbudet for å tilpasse dette til de krav markedet til enhver tid setter. Uavhengig av hva som er samfunnspålagte krav, er god kvalitet helt avgjørende for Postens muligheter til å møte den økte konkurransen og de skjerpede kundekravene. Postens framtidige markedsposisjon vil dessuten være avhengig av i hvilken grad selskapet klarer å konkurrere på pris og samtidig sikre et tilfredsstillende økonomisk resultat. Posten legger i sin strategiplan bl.a. opp til å bruke pris mer aktivt som strategisk virkemiddel for å bedre lønnsomheten. Departementet ser det i denne sammenheng som viktig at det trekkes et klart skille mellom konkurranseutsatte tjenester og tjenester som omfattes av eneretten. For å sikre en reell konkurranse for tjenester som faller utenfor enerettsområdet, legger departementet vekt på at Posten bør ha mest mulig like rammevilkår som konkurrentene mht. prisfastsetting.

Departementet ser det som et mål å arbeide for å unngå større geografiske prisforskjeller. Et viktig utgangspunkt for prisfastsettingen vil imidlertid være at kostnadene som knytter seg til konkurranseutsatte tjenester skal dekkes av inntekter for disse tjenestene, og ikke av inntekter fra enerettsområdet.

For tjenester som kommer inn under Postens enerett ligger det fast at det skal være geografisk enhetsporto. Dette vil ikke være til hinder for at Posten på forretningsmessig basis fortsatt kan tilby rabatter og differensiere priser når dette er nødvendig av konkurransemessige årsaker, og det kan bidra positivt til Postens samlede resultat slik det er lagt til grunn i St.meld. nr. 41 (1995-96).

Hovedmål og strategier for forretningsområdene

Postens kjernevirksomhet vil fortsatt være knyttet til distribusjon av fysisk informasjon og pakker samt utføring av banktjenester på vegne av Postbanken.

I strategiplanen er det med dette som utgangspunkt fokusert på konsernets hovedmål og strategier innenfor følgende hovedområder: informasjonsformidling, lettgods, fjernhandel, internasjonale tjenester, IT-tjenester samt ulike tjenester knyttet til ekspedisjonsnettet, herunder bank- og betalingsformidling.

Innen markedet for fysisk informasjonsformidling har Posten som mål å opprettholde sin markedsposisjon for adresserte brev og øke markedsandelen for distribusjon av aviser og blad. Posten har samtidig et mål om å bli en ledende kanal for markedskommunikasjon/reklame.

For å styrke markedsposisjonen innen lettgodsmarkedet ser Posten det som nødvendig å utvide produkttilbudet.

Posten er den dominerende leverandøren og samarbeidspartner innen postordrehandel og vil i planperioden søke å styrke denne posisjonen. Samtidig ønsker konsernet å bli en viktig aktør i markedet for elektronisk handel.

Selv om de innenlandske posttjenestene utgjør den langt største delen av Postens virksomhet, er det også en betydelig del av tjenestene som foregår mellom Norge og andre land, og Posten satser på en videreutvikling av disse markedene.

Det er et mål at Posten SDS skal bidra til å opprettholde Postkonsernets posisjon som en ledende norsk informasjonsformidler når stadig større deler av informasjonsflyten flyttes over til elektroniske medier.

For å motvirke noen av de økonomiske konsekvensene for ekspedisjonsnettet av bortfallet av manuelle bank- og betalingstjenester, vurderer Posten kontinuerlig andre områder som det kan være aktuelt å satse på med utgangspunkt i dette nettet. Det er en forutsetning at disse tjenestene enten bidrar til å støtte opp om basistjenestene eller i seg selv bidrar til å styrke selskapets økonomi.

Samferdselsdepartementet ser generelt behov for at Posten sikrer seg flere ben å stå på. En forutsetning for å øke produktspekteret vil imidlertid være at dette vil bidra til å øke lønnsomheten for konsernet totalt sett, og at dette ikke går på bekostning av Postens samfunnspålagte ansvar for etablerte produkter og tjenester.

Departementet legger samtidig stor vekt på at Postens kjernevirksomhet fortsatt skal være knyttet til distribusjon av fysisk informasjon og pakker samt utføring av banktjenester på vegne av Postbanken.

Når det gjelder Postens satsing for å øke lønnsomheten i filialnettet, vil departementet bl.a. vise til forsøkene med offentlige servicekontorer.

Regjeringen ønsker å innføre offentlige servicekontor som en generell ordning som i hovedsak er basert på lokalt initiativ og samarbeid mellom kommunene og statlige etater.

Nettstruktur, organisering og lokalisering

Samferdselsdepartementet vil generelt understreke viktigheten av at Posten, innenfor de overordnede rammer som er trukket opp for virksomheten, får tilstrekkelig frihet til å tilpasse nettet til behovene i markedet og en forsvarlig økonomi.

Departementet legger til grunn at effektivisering og omstilling i Posten skal komme kundene til gode i form av et bedre og billigere tilbud enn det som ellers ville vært mulig, og at det i første rekke vil være konsesjonen til Posten og servicekravene som er fastsatt der, som setter grenser for hvor langt selskapet kan gå i effektivisering/omlegging av nettstrukturen.

Det har vært antatt at enkelte eldre og funksjonshemmede i dag kan ha problemer med å få hentet/levert postpakker og andre registrerte postsendinger samt få utført manuelle banktjenester i byer/bymessige strøk og i byenes randsoner. Samferdselsdepartementet vurderer for tiden behovet for å etablere særordninger for å sikre tilgjengelighet til Postens basistjenester og Postbankens grunntjenester. Det legges til grunn at en eventuell særordning bør fanges opp av kravene til samfunnspålagte tjenester i konsesjonen til Posten og dermed vil gå inn i beregningsgrunnlaget for kjøp av bedriftsøkonomisk ulønnsomme posttjenester.

Behovet for raskere beslutningsprosedyrer, enklere overordnet styring, klarere ansvars- og rollefordeling mellom eier, styre og daglig leder samt sterkere fokus på forretningsmessige hensyn som følge av økt konkurranse var av de viktigste argumenter for å etablere Posten som særlovsselskap og gi selskapet rammevilkår som i større grad svarer til konkurrentenes. Ifølge Posten viser erfaringene så langt at selskapsformen i hovedsak har svart til forventningene.

Innenfor rammen av den valgte organisasjonsformen, legger departementet til grunn at Posten må ha stor handlefrihet til å velge virkemidler når det gjelder den interne organisering og bemanning av virksomheten.

Service- og støttefunksjoner har hittil utgjort en relativt stor andel av Postens totale aktiviteter. Det er ifølge Posten en målsetning at disse skal reduseres i den nye forretnings- og styringsstrukturen. Reduksjonen vil i det vesentlige skje ved overføring av ressurser til forretningsområdene, men vil også kunne skje ved samarbeidsløsninger med eksterne. Etter departementets vurdering bør det ligge innenfor styrets ansvarsområde å treffe beslutninger om eventuell konkurranseutsetting av rene service- og støttefunksjoner ut fra forretningsmessige hensyn.

Posten, som en av Norges største arbeidsgivere og med aktiviteter over hele landet, har en sentral rolle når det gjelder sysselsettingen i distriktene. Det legges derfor vekt på at selskapet bl.a. utnytter teknologien til å opprettholde desentraliserte lokaliseringer der det er grunnlag for det. Samferdselsdepartementet vil samtidig understreke at Postens medvirkning mht. målet om å opprettholde en desentralisert befolknings- og næringsstruktur først og fremst må være konsentrert om å tilby landsdekkende posttjenester til rimelig pris og til god kvalitet og om å tilby Postbankens grunntjenester.

Investeringsplaner

Investeringsbehovet i planperioden er anslått til 600 - 800 mill. kroner pr. år. Dette er omtrent uendret i forhold til investeringsnivået i 1997 og 1998. Konsernledelsen har som mål å oppnå et driftsresultat på rundt 550 mill. kroner i 1999 voksende til rundt 800 mill. kroner i år 2003.

Departementet legger med utgangspunkt i Postens strategiplan for perioden fram til år 2000 til grunn at selskapets investeringer i planperioden vil kunne egenfinansieres.

Dersom investeringsvolumet blir større enn forutsatt, legger departementet med utgangspunkt i Postens strategiplan primært til grunn at finansieringen vil kunne skje ved salg av eiendeler.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen er kjent med at Postens styre har lagt en strategiplan for å oppnå et tilfredsstillende økonomisk resultat for tidsrommet 1998-2000.

Komiteen er enig med departementet i at det generelt er godt samsvar mellom de hovedstrategier som er presentert i Postens § 10-plan og de rammebetingelsene som er lagt til grunn fra Stortingets side.

Komiteen er kjent med at Posten skal forbedre sin lønnsomhet ved å effektivisere det totale leveranseapparatet og styrke markedsførings- og salgsapparatet innenfor Postens virksomheter.

Komiteen har merket seg at Posten vurderer å konkurranseutsette enkelte service- og støttefunksjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, ser det som svært viktig med en oversiktlig og kontrollerbar organisasjonsstruktur. Det forutsettes at oppsplitting eller utskilling av basistjenester i selskapene og vesentlige støttefunksjoner ikke skal kunne gjennomføres uten en forutgående behandling i Stortinget.

Flertallet vil se det som et mål at ny virksomhet innenfor Posten så langt som mulig skal plasseres i distriktene, og at dette følges opp når Posten tar ny teknologi i bruk.

Flertallet er kjent med at det har vært et stigende sykefravær i Posten de siste åra, og at det nå er satt fokus på helse, miljø og sikkerhet, med tanke på å få redusert sykefraværet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke viktigheten av at Posten skal tilby kvalitativt gode tjenester over hele landet og med enhetlige priser. Det er viktig at Posten fokuserer på å nå de kvalitetsmål som er satt for selskapet. Det er ikke akseptabelt at Posten som statlig monopolselskap skal kunne omdefinere kvalitetsmålene når selskapet ikke når kvalitesmålene Stortinget har fastlagt.

Posten har i den senere tid pålagt kunder å flytte postkasser plassert ved egen bopel til samlestativer i nærområdet. Dette oppfattes av mange kunder som en forringelse av Postens tjenestetilbud. Disse med-lemmer kan bare akseptere en omlegging av samlestativ hvis dette er nødvendig for at kundene skal få et kvalitativt bedre tjenestetilbud. Det er ikke akseptabelt at Posten reduserer servicenivået ut fra ønsket om å redusere sine forpliktelser overfor kundene.

Offentlige servicekontor

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at ved behandling av St.meld. nr. 41 (1995-96), jf, Innst. S. nr. 285 (1995-96), fattet Stortinget følgende vedtak:

«Forsøkene med offentlige servicekontor utvides til å prøves på flere områder, med sikte på etablere permanente samarbeidsformer.»

Flertallet er kjent med at Regjeringen har satt ned en arbeidsgruppe som skal gå gjennom de tiltak som kreves for etablering av offentlige servicekontor i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti konstaterer at permanente samarbeidsformer ikke er etablert.

Dersom et slikt tverretatlig samarbeid mellom statsetatene skal etableres før det har skjedd ytterligere omorganisering i etatene, må det utvikles en modell basert på pakkeløsninger utviklet sentralt i etatene.

En slik løsning kan bidra til at postkontorene får utvidet aktivitet som alternativ til den skrankevirksomheten som er inne i sterk reduksjon.