3.1 Sammendrag

I kap. 3 i meldingen gis det en oversikt over endringer i organisasjons- og styringsmodell, endringer i nettstrukturen, service- og prisutvikling, bemanningsutvikling og økonomiske nøkkeltall.

Fra å være en integrert del av staten, direkte knyttet til det årlige statsbudsjettet, ble postverket 1. desember 1996 omdannet til et selvstendig selskap, Posten Norge BA, der styret har det fulle økonomiske ansvaret for driften.

Postverket utøvde tidligere statens eierrolle i Postbanken. I forbindelse med omdanningen av Postverket til særlovsselskap, ble det fastsatt at Samferdselsdepartementet skulle overta utøvelsen av statens eierrolle i Postbanken.

Styret for Posten har, i tråd med de intensjoner som ble lagt til grunn for selskapsetableringen, lagt vesentlig vekt på å utvikle en organisasjons- og styringsmodell som forbedrer mulighetene for styring og oppfølging av virksomheten. Det ble derfor fra 1. januar 1998 etablert en ny organisasjons- og styringsmodell basert på inndeling av virksomheten i forretningsområder med gjennomgående resultatansvar.

Posten har for tiden datterselskapene, Posten SDS AS (forretningsområde organisert som eget rettssubjekt), Forbruker-Kontakt AS og Billettservice AS.

Perioden 1996 til 1998 har vært preget av omfattende endringer i ekspedisjonsnettet. Gjennomføring av styrets vedtak fra 1996 om omstrukturering av ekspedisjonsnettet vil være fullført i løpet av første halvår 1999. Antall egendrevne postkontor vil da være redusert fra 2 228 pr. 1. januar 1996 til ca. 900, hvorav noen postkontor vil være oppgradert til postsentre med utvidet tjenestespekter. Samtidig vil antall postfilialer i perioden ha økt fra 128 til ca. 450 og antall landpostruter ha økt fra 2 350 til ca. 2 400.

Endringene i nettstrukturen preges av omlegging fra stasjonære ekspedisjonssteder til økt grad av oppsøkende ekspedisjonstjeneste, særlig overfor bedriftskunder og overfor kunder i distriktene, overgang fra postkontordrift i egen regi til filialdrift og annet samarbeid med samarbeidspartnere samt økt bruk av og satsing på tjenester i det elektroniske nettet. I byer og tettsteder tilbys det i stadig økende grad dør-til-dør-service til bedriftskundene.

Basert på erfaringene i forbindelse med omorganiseringen av ekspedisjonsnettet og andre omorganiseringer den senere tid, gjennomgår nå Posten, bl.a. i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund, retnings-linjene for samarbeidet med kommunene i planleggingsprosesser som berører postkontornettet. Samferdselsdepartementet ser dette som viktig for å sikre et grunnleggende tilbud av posttjenester av høy kvalitet i alle deler av landet.

Posten er nå midt inne i en prosess om effektivisering av postomdelingen, som bl.a. innebærer at postkasser i en del områder bes flyttet/samlet på samlestativer. Posten har fastsatt særskilte retningslinjer for saksbehandlingen ved avgjørelser om postkasseplassering. Samferdselsdepartementet er ikke klageorgan i denne type saker av forretningsmessig karakter.

Samferdselsdepartementet legger til grunn at den pågående effektivisering og omstilling i Posten skal komme kundene til gode i form av et bedre og billigere tilbud enn det som ellers ville vært mulig.

Ifølge Posten er servicenivået i distriktene, bl.a. på grunn av økt bruk av landposttjeneste og postfilialer, blitt forbedret de siste årene. Ca. 500 000 husholdninger blir pr. i dag betjent av landpostruter som tilbyr omtrent de samme tjenestene som et postkontor.

I byer og tettsteder har en del kunder fått noe lengre vei til postkontoret når antall postkontor er blitt redusert. Det er imidlertid i disse områdene et godt alternativt tilbud gjennom et stort antall minibanker og betalingsterminaler samt spesialtilbud til bedriftskunder.

Til tross for omfattende tiltak for å forbedre leveringspåliteligheten har Posten fortsatt utfordringer mht. å forbedre kvaliteten, særlig mht. framsendingstider.

Kvaliteten på levering av brevpost er ikke god nok i forhold til de servicemål som er satt for tjenesten.

Prisen for Postens tjenester er sammen med kvaliteten på tjenestene en viktig konkurransefaktor. Som følge av økt konkurranse har Posten gått over til økt bruk av markedsorienterte priser for sine tjenester. På områder med sterk konkurranse, f.eks. innenfor lettgodsmarkedet, reguleres prisnivået i dag i stor grad av tilbud og etterspørsel i markedet.

For tjenester som faller inn under eneretten er det fastsatt at det skal være geografisk enhetsporto, dvs. at prisen på en og samme tjeneste skal være den samme i hele landet. Dette innebærer at prissettingen for enerettstjenestene er basert på et system med geografisk kryssubsidiering innen de ulike produktgruppene.

Posten, som en av Norges største arbeidsgivere og med aktiviteter over hele landet, har naturlig nok en sentral rolle når det gjelder sysselsettingen i distriktene.

Pr. 31. desember 1997 var det 30 910 tilsatte i konsernet. Antall årsverk utgjorde samtidig 27 050. Det har vært en forskyvning av antall tilsatte fra ekspedisjonsnettet til logistikknettet, dvs. en overføring til transport- og sorteringsoppgaver.

Konsernet hadde i første halvår 1998 en omsetning på 5 990 mill. kroner, som er en økning fra tilsvarende periode i 1997 på rundt 9 pst. Omsetningsøkningen har funnet sted både for portoinntekter og statlig betaling for ulønnsomt nett. Overskuddet før skatt første halvår 1998 var på 223 mill. kroner, mot 152 mill. kroner i tilsvarende periode i 1997, dvs. en økning på om lag 47 pst. Egenkapitalandelen utgjorde 26,8 pst., tilsvarende 29,9 pst. når kassehold for Postbanken fratrekkes totalkapitalen.

3.2 Komiteens merknader

Komiteen er kjent med at styret i Posten, i tråd med de intensjoner som ble lagt til grunn for selskapsetableringen, har lagt stor vekt på å utvikle en organisasjons- og styringsmodell som forbedrer muligheten for styring og oppfølging av virksomhetene.

Komiteen har videre registrert at det fra 1. januar 1998 ble etablert en ny organisasjons- og styringsmodell basert på inndeling av virksomheten i forretningsområder med gjennomgående resultatansvar.

Komiteen er også kjent med at perioden 1996 til 1998 har vært preget av store endringer i ekspedisjonsnettet, og at dette arbeidet fortsetter i 1999. Komiteen er kjent med at det i løpet av 1999 vil være ca. 900 egendrevne postkontor igjen, og at dette antallet er redusert fra 2 228.

Komiteen er kjent med at noen av de egne drevne postkontorene vil være oppgradert til postsentre med utvidet tjenestetilbud.

Komiteen har også merket seg at det samtidig er en økning i antall postfilialer fra 128 til 450 og at antall landpostruter har økt.

Komiteen har merket seg at omstruktureringen av ekspedisjonsnettet innebærer en reduksjon i antall tilsatte på ca. 2 900 årsverk i denne del av nettet.

Komiteen har registrert at Posten nå i økende grad satser på samarbeid med butikkjeder, bensinstasjoner m.m. for å få utført postens tjenester.

Komiteen har merket seg at Posten ut fra erfaringer med omorganisering av ekspedisjonsnettet og andre omorganiseringer skal foreta en gjennomgang bl.a. med Kommunenes Sentralforbund. Dette for å se på retningslinjene for samarbeid med kommunene i planleggingsprosesser som berører postkontornettet.

Komiteen er enig med Samferdselsdepartementet i at dette er viktig for å sikre grunnleggende tilbud av posttjenester over hele landet.

Komiteen har merket seg at Posten nå er inne i en prosess om effektivisering av postomdelingen, og at det er fastsatt særskilte retningslinjer for saksbehandlingen ved avgjørelse om postkasseplasseringer.

Komiteen har videre merket seg at den vedtatte omlegging av postomdelingstjenesten som går fram mot år 2003, vil berøre arbeidssituasjonen til over 5 000 ansatte.

Komiteen vil understreke viktigheten av at de ansatte og deres organisasjoner trekkes inn i omorganiseringsprosesser som berører deres arbeidssituasjon.

Komiteen er kjent med at prisene på Postens produkter fastsettes av Postens styre, men at takstene for A-post innenlands skal godkjennes av Samferdselsdepartementet.

Komiteen er enig i at dette må ses i sammenheng med Postens enerett og de overordna politiske mål som er knyttet til eneretten.

Komiteen er enig i at hovedoppgaven for staten er å sikre husstander og bedrifter over hele landet grunnleggende posttjenester av god kvalitet og til rimelige priser.

Komiteen er derfor enig med departementet i at den pågående effektivisering og omstilling i Posten skal komme kundene til gode i form av bedre og billigere tilbud.

Komiteen er også av den oppfatning at god kvalitet er helt avgjørende for Postens muligheter til å møte den økte konkurransen og de stadig skjerpede kundekrava.

Komiteen har registrert at kunder i noen byer og tettsteder har fått lenger veg til sitt postkontor fordi antall postkontor er redusert.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil bemerke at det i byer og tettsteder er gode alternative tilbud i form av minibanker, betalingsterminaler osv.

Flertallet har registrert at til tross for omfattende tiltak for å forbedre kvaliteten på leveringspåliteligheten, står Posten fortsatt overfor store utfordringer.

Flertallet har registrert at dette særlig gjelder på framsendingstider og at kvaliteten på levering av brevpost ikke er god nok i forhold til de servicemål som er satt for tjenesten.

Flertallet vil be om at departementet foretar en gjennomgåelse av framsendingsmålet for A-post.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at underkant av 80 pst. av A-posten kommer fram til mottaker til avtalt tid. Dette er langt under målet på 93 pst. som Stortinget har fastsatt, og disse medlemmer er misfornøyde med Postens oppnåelse av servicemålene. Posten mottar i 1999 580 mill. kroner fra staten for å oppfylle disse målene.

Disse medlemmer mener at det er galt at Posten skal motta godtgjørelse som avtalt når Posten ikke leverer de tjenester de er pålagt. Dette gir gale incitamenter til Posten og gir feilaktige signaler til statens øvrige avtalepartnere.

Disse medlemmer vil vise til Sverige som benytter det samme mål på kvalitet på framføring av A-post som Norge, i 1998 hadde en framføringsgrad på 96 pst. Selv om det er forskjell på topografi og folketall, viser resultatene at målene som Stortinget har satt for Posten Norge BA er mulig å oppnå. Det krever at Posten må bedre ressursutnyttelsen for å innfri målene om service og kvalitet som kunder og eiere forventer.