2.1 Justisdepartementets merknader

Meldingsperioden har for Datatilsynet til dels vært preget av en konflikt om kompetansefordelingen mellom styret og administrasjonen. Konflikten dreide seg om hvorvidt styret skulle ha det totale ansvaret for virksomheten og dermed også behandle administrative saker. Det ble ikke oppnådd enighet mellom styret og administrasjonen, og Datatilsynets styremedlemmer valgte å fratre sine verv. Departementet henstilte det nye styret om å videreføre etablert praksis i forholdet mellom styre og direktør i påvente av at Stortinget i en bredere sammenheng snart vil behandle spørsmålet om organiseringen av Datatilsynet.

Til det som er nevnt i årsmeldingen om prinsipielle saker, bemerkes at Justisdepartementet sendte utkast til forskrifter om opprettelse av et sentralt reservasjonsregister på høring våren 1998. Departementet antar at registeret kan komme i virksomhet i løpet av 1999. Justisdepartementet bemerker videre at personvernhensyn vil bli vurdert i forbindelse med endringen av lotteriloven.

Det opplyses at Sosial- og helsedepartementet arbeider med en ny lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger. Det tas sikte på å fremlegge forslag til ny lov medio 1999.

Justisdepartementet arbeider for tiden med oppfølgning av Metodeutvalgets innstilling, NOU 1997:15, og departementet tar sikte på å legge frem et lovforslag om nye etterforskningsmetoder i løpet av 1999.

Det vises til at Datatilsynet gir uttrykk for at personvernrelaterte saker og områder har økt i omfang og tyngde. Departementet vurderer ressursbehovet ved innføring av ny lov i tillegg til den løpende vurdering departementet foretar av ressursgrunnlaget for Datatilsynet.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at årsmeldingen for Datatilsynet 1997 inneholder rapporter fra hhv. Datatilsynets styre og direktør, samt Justisdepartementets kommentarer.

Komiteen vil fremheve at en av hovedtankene bak personregisterloven og Datatilsynets virksomhet, er å ta vare på det personvern enhver har krav på når personopplysninger om vedkommende blir registrert eller benyttet på annen måte. Sett i forhold til den teknologiske utviklingen blir dette hensynet etter komiteens mening stadig mer sentralt.

Komiteen viser til at departementet arbeider med forslag til ny lov om behandling av personopplysninger, og at lovforslaget er varslet oversendt Stortinget i juni. Komiteen vil ikke kommentere lovforslaget på dette tidspunkt, men vente til saken blir lagt fram for Stortinget.

Komiteen viser til at spørsmålet om kompetansefordelingen mellom styret og direktøren/administrasjonen ble kommentert av justiskomiteen i Innst. S. nr. 107 (1997-98), i forbindelse med årsmeldingen for 1996.

Komiteenviser til bemerkning i Justisdepartementets merknader til Datatilsynets årsmelding for 1997 der det på side 7 heter:

«Departementet tillater seg å bemerke at Stortinget fra år til annet har kommet frem til at Datatilsynet trenger en større bevilgning enn det Justisdepartementet på et faglig grunnlag har sett behov for.»

Komiteen vil understreke at det er Stortingets rett og plikt å vurdere behovet for et sterkt Datatilsyn. Det er Stortingets vurdering av dette behovet som fører til Stortingets bevilgninger til Datatilsynet. Etter komiteens syn må departementets vurderinger i denne sammenheng være et råd til Stortinget.

Komiteenviser videre til komiteens merknader ved behandlingen av Datatilsynets årsmelding for 1996, Innst. S. nr. 107 (1997-98) om ny personregisterlovgivning. Komiteen merker seg at det fremdeles ikke foreligger noe utkast til ny, oppdatert personregisterlovgivning, men at denne er varslet fremmet i år.

Komiteen understreker behovet for et godt fungerende og operativt Datatilsyn. Etter komiteens mening er det svært viktig med et sterkt Datatilsyn. Med tempoet i den teknologiske utviklingen og de samfunnsmessige endringene ny teknologi fører med seg, ser det ikke ut til at Datatilsynets betydning vil bli redusert i fremtiden.

Komiteenvil understreke betydningen av Stortingets behandling av Datatilsynets årsmelding. Denne behandlingen gir Stortinget en anledning til å se de personvernrettslige utfordringene vi står overfor i en større sammenheng. Med tanke på den forestående lovrevisjonen på dette området, må en slik behandling sikres også for fremtiden.

Komiteen peker på at når Stortinget behandler årsmeldingen for 1997 i 1999, mister Stortinget mye av aktualiteten av årsmeldingen. Komiteen anmoder derfor departementet om å være raskere med sine merknader slik at Stortinget kan behandle Datatilsynets årsmelding for det foregående år. Komiteen anmoder Regjeringen om å fremme årsmeldingen for 1998 så raskt som mulig, slik at denne kan behandles i inneværende år.