1. Sammendrag

1.1 Innledning

I proposisjonen vises det til at det 2. april i år ble besluttet at Norge etter anmodning fra og i samarbeid med FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) kan ta imot inntil 6 000 flyktninger fra Kosovo. Dette kommer i tillegg til den ordinære kvoten for overføringsflyktninger, som for inneværende treårsperiode er satt til 4 250 personer. Mottak av flyktninger på en slik ekstraordinær kvote vil innebære merutgifter for staten på en rekke områder. I proposisjonen er det gjort nærmere rede for dette.

UNHCR ønsker at Norge skal opprettholde høy beredskap og ha kapasitet til på kort varsel å kunne ta imot flyktninger fra Kosovo innenfor den kvoten vi har avsatt.

UNHCR arbeider for at tilbakevending til Kosovo skal bli den varige løsningen på flyktningsituasjonen. NATO og det internasjonale samfunn har som mål å etablere en sikkerhetsordning for Kosovo som fører til at flyktningene kan vende tilbake dit i trygghet.

I proposisjonen gis det en kort redegjørelse for de prinsipper som legges til grunn for uttak av flyktninger.

Det organiserte mottaket av flyktninger fra Kosovo, kommer i tillegg til en relativt stor tilstrømning av asylsøkere fra andre land og uttak av flyktninger på den ordinære kvoten. Det innebærer merutgifter for staten på flere områder.

Regjeringen går inn for å videreføre politikken med å legge til rette for at flyktningene skal kunne delta aktivt og få brukt sine ressurser i samfunns- og arbeidsliv. Samtidig skal det satses på å legge til rette for en vellykket tilbakevending til hjemlandet den dagen det blir mulig. Det er i den forbindelse nyttig å kunne bygge videre på erfaringene fra politikken i forhold til flyktninger fra Bosnia-Hercegovina.

1.2 Mottak

Regjeringen legger til grunn at hovedtyngden av de 6 000 kosovoalbanske flyktningene ankommer Norge innen 1. juli 1999 og at de får en gjennomsnittlig ventetid for bosetting på 6-7 måneder beregnet fra ankomst. Beregninger basert på disse hovedforutsetningene gir et økt bevilgningsbehov til drift av statlige mottak for asylsøkere og flyktninger på 310 mill. kroner i 1999.

For å kunne utnytte det store engasjementet og velviljen som har kommet til uttrykk i forbindelse med mottaket av flyktninger fra Kosovo, foreslår Regjeringen at det bevilges 15 mill. kroner til kjøp av tjenester fra frivillige organisasjoner og andre, med sikte på å gi et best mulig tilbud til flyktningene i mottak.

På denne bakgrunn foreslår Regjeringen å øke bevilgningen på kap. 520 Utlendingsdirektoratet post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak med 325 mill. kroner i budsjettet for 1999.

Tilstrømmingen av asylsøkere i siste halvår i 1998 og de første månedene i 1999 har vært større enn det som ble lagt til grunn i statsbudsjettet for inneværende år. Regjeringen vil komme tilbake til endringene i bevilgningsbehovet til drift av statlige mottak som følge av den generelle økningen i tilstrømningen av asylsøkere i den ordinære behandling av omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet i 1999.

1.3 Bosetting/integreringstilskudd

Regjeringen ser det som ønskelig at flyktningene som kommer fra Kosovo blir bosatt i kommunene så raskt som mulig etter at den nødvendige registrering, helsesjekk m.v. er foretatt. Det er samtidig viktig å sikre en raskest mulig bosetting av de om lag 1 800 flyktningene som allerede oppholder seg i mottak og som har fått innvilget oppholdstillatelse, og av de om lag 2 000 kosovoalbanske asylsøkerne som har kommet til Norge før mars 1999, slik at det frigjøres plasser i mottakene. Kommunene er derfor anmodet om å stille flere bosettingsplasser til rådighet.

I den forbindelse ser Regjeringen et behov for å styrke kommunenes boligpolitiske virkemidler.

Regjeringen legger til grunn at boligtilskuddsordningen er et godt egnet virkemiddel for å hjelpe kommunene med å bosette flyktninger. Siden store deler av årets tilskuddsramme allerede er fordelt, foreslår Regjeringen å øke bevilgningen på kap. 581 Bolig og bomiljøtiltak post 75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger med 75 mill. kroner. Dette vil være med på å finansiere 500-750 boliger, og dermed gi boligløsninger for 1 000-1 500 flyktninger avhengig av familiestørrelse og tilskuddsutmåling.

Regjeringen legger til grunn at det i 1999 vil bli bosatt 6 000 personer fra mottak som er flyktninger som følge av situasjonen i Kosovo. I tillegg antas det at det i tilknytning til flyktningene fra Kosovo vil ankomme 1 000 familiegjenforente som vil utløse integreringstilskudd i 1999.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på kap. 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere post 60 Integreringstilskudd med 525 mill. kroner.

1.4 Transport av flyktninger til Norge

I forbindelse med uttak, transitt og transport for de 6 000 flyktningene og 1 000 familiegjenforente som skal til Norge, vil det være behov for å øke bevilgningen under kap. 192 Fred, forsoning og demokrati post 71 Tilskudd til det tidligere Jugoslavia og ODA-godkjente OSSE-land med 48 mill. kroner.

1.5 Administrative ressurser

1.5.1 Utlendingsdirektoratet

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på kap. 520 Utlendingsdirektoratet post 01 Driftsutgifter med 20 mill. kroner.

1.5.2 Politi- og lensmannsetaten

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 440 Politi- og lensmannsetaten med 18,95 mill. kroner, fordelt med 14,7 mill. kroner under post 01 Driftsutgifter og 4,25 mill. kroner under post 21 Spesielle driftsutgifter. Merutgiftene er knyttet til ledsagelse, registrering, diverse utstyr, lokalleie, transportutgifter, vakthold, livvakttjeneste, tolkeutgifter m.v.

1.5.3 Justisdepartementet

Regjeringen foreslår at bevilgningen på kap. 400 Justisdepartementet post 01 Driftsutgifter økes med 0,8 mill. kroner til overtid og ekstrahjelp for å kompensere for merarbeidet og dermed bidra til at saksbehandlingstiden for andre asyl- og utlendingssaker ikke økes ytterligere.

1.5.4 Kommunal- og regionaldepartementet

Regjeringen foreslår at bevilgningen på kap. 500 Kommunal- og regionaldepartementet post 01 Driftsutgifter økes med 1 mill. kroner.

Det vil både være nødvendig å styrke bemanningen i forhold til departementets oppgaver som følge av det generelle samordningsansvaret som departementet har for norsk flyktningpolitikk og det særskilte ansvar for uttak, mottak og bosetting av flyktninger i kommunene.

1.6 Undervisning

I forbindelse med mottak av flyktninger fra Kosovo foreslår Regjeringen at bevilgningene på kap. 221 Tilskudd til grunnskolen post 65 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen økes med 20 mill. kroner. Bevilgningen er knyttet til kommunenes utgifter til opplæring av barn i asylmottak for skoleåret 1998-99. Tilleggsbevilgningen omfatter også tilskudd til opplæring av barn som er omfattet av integreringstilskuddsordningen.

Regjeringen foreslår en økning av kap. 250 Statens ressurs- og voksenopplæringssenter og opplæring for fremmedspråklige voksne post 62 Grunnskoleopplæring for innvandrere med 12,8 mill. kroner. Formålet med tilskuddsordningen er at innvandrere i alderen 16-20 år skal få et tilbud om grunnskoleopplæring slik at de kan få eksamen på grunnskolens nivå og rett til videregående opplæring.

Regjeringen foreslår å øke kap. 250 Statens ressurs- og voksenopplæringssenter og opplæring for fremmedspråklige voksne post 60 Norskopplæring for innvandrere med 45 mill. kroner. Norskopplæringen skal starte så raskt som mulig etter at flyktningene er ankommet landet.

1.7 Arbeidsmarkedstiltak

For å avklare behovet for kvalifisering og for at flyktningene raskt skal kunne komme inn på det norske arbeidsmarkedet vil det være behov for at arbeidsmarkedsetaten foretar klarlegging av flyktningenes tidligere utdanning og arbeidserfaring. Det vil også være behov for formidlingsbistand.

Regjeringen ønsker å legge til rette for at det gjennomføres en kombinasjonsløsning av norskopplæring og arbeidsmarkedstiltak umiddelbart etter bosetting i kommunene.

På denne bakgrunn foreslår Regjeringen å øke bevilgningen på arbeidsmarkedsetaten med 6,8 mill. kroner på kap. 1590 Arbeidsmarkedsetaten post 01 Driftsutgifter og 54 mill. kroner på kap. 1591 Arbeidsmarkedstiltak post 71 Opplæring, drift.

1.8 Helse

For å møte behovet for somatiske sykehustjenester og ivaretakelse av smitteforhold foreslår Regjeringen en tilleggsbevilgning på i alt 26,3 mill. kroner gitt over kap. 730 Fylkeskommunenes helsetjeneste post 67 Andre tilskudd. Det legges til grunn at bevilgningen også kan benyttes til smitteverntiltak i kommunene for å avlaste annenlinjetjenesten. I beregningen er det forutsatt at 10 pst. av flyktningene trenger sykehusbehandling. Dersom denne forutsetningen ikke holder må bevilgningsbehovet vurderes på nytt.

Det er grunn til å anta at flyktningene fra Kosovo også vil ha et stort behov for psykososiale tjenester. Hovedtyngden av behandlingstilbudet forutsettes gitt av den ordinære fylkeskommunale psykiatriske helsetjenesten. For å kunne gi et tilfredsstillende psykososialt tilbud foreslår Regjeringen en tilleggsbevilgning på 39 mill. kroner på kap. 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helsevern post 61 Tilskudd til psykososialt arbeid for flyktninger.

1.9 Andre flyktningrelaterte utgifter

For øvrig viser Regjeringen til St.prp. nr. 56 (1998-99) Humanitær bistand i forbindelse med krisen i Kosovo der Regjeringen foreslo å bevilge totalt 225 mill. korner for å avhjelpe den akutte humanitære situasjonen i Albania, Makedonia og internt i Den Føderale Republikken. Det vises også til stortingsproposisjon fra Forsvarsdepartementet vedrørende tilleggsbevilgninger til humanitær bistand i forbindelse med krisen i Kosovo.

1.10 Forholdet mellom utgifter til mottak av flyktninger i Norge og utgifter til nødhjelp og flyktningbistand utenfor Norge

Dersom utgiftene til mottak av flyktninger fra Kosovo skulle bli lavere som følge av at det kommer færre flyktninger til Norge enn forslagene her bygger på eller som følge av at det viser seg mulig å redusere utgiftsnivået per flyktning, vil Regjeringen foreslå at mindrebehovet innenlands omdisponeres til økt innsats for flyktninger i nærområdet.

2. Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Sylvia Brustad, Odd Eriksen, Aud Gaundal, Leif Lund og Signe Øye, fra Kristelig Folkeparti, Olaf Gjedrem og Ivar Østberg, fra Høyre, Sverre J. Hoddevik og Lars Arne Ryssdal, fra Senterpartiet, Inga Kvalbukt, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, har merket seg at Norge etter anmodning fra og i samarbeid med FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) har sagt seg villig til å ta imot inntil 6 000 flyktninger fra Kosovo. Dette kommer som tillegg til den ordinære kvoten som for inneværende treårsperiode er satt til 4 250 personer.

Flertallet har merket seg at hensikten til dels har vært å lette situasjonen for utsatte flyktninger og å bidra til byrdefordeling og sikre at land i nærområdet kan holde grensene mot Kosovo åpne slik at flyktningene kan få hjelp der. Flertallet har videre merket seg at situasjonen i området er labil og at Norge derfor er oppfordret av UNHCR til å opprettholde høy beredskap for på kort varsel å kunne ta imot flyktninger fra Kosovo innenfor den avsatte kvoten.

Flertallet har merket seg at UNHCR arbeider for at tilbakevending av flyktningene skal bli den varige løsningen på flyktningsituasjonen. Flertallet har festet seg ved at uttaket av flyktninger fra Kosovo i hovedsak gjennomføres etter samme prinsipper som for uttak av overføringsflyktninger, hensikten er likevel ikke gjenbosetting som varig løsning, men evakuering inntil tilbakevending blir mulig. Flertallet støtter forutsetningen om at alle som tas ut har et beskyttelsesbehov i den forstand at de ikke kan vende tilbake til hjemlandet i dagens situasjon. Flertallet merker seg at barnefamilier, syke og eldre samt de som har nær familietilknytning til Norge prioriteres.

Flertallet merker seg videre at personer som etter gjeldende retningslinjer har rett til familiegjenforening ikke vil regnes innenfor kvoten på 6 000 personer hvis det søkes gjenforening med en person som befinner seg i Norge.

Flertallet viser til at Regjeringen mener at dette vil kunne dreie seg om anslagsvis 1 000 personer, og at utgiftene forbundet med disse er inkludert i bevilgningsforslaget.

Flertallet har merket seg at mottaket av flyktninger fra Kosovo i tillegg til asylsøkere fra andre land og uttak av flyktninger på den ordinære kvoten innebærer merutgifter for staten på flere områder. Både når det gjelder utgifter til etablering og drift av statlige mottak for asylsøkere og flyktninger og integreringstilskudd til kommuner som bosetter flyktninger. Flertallet har også merket seg at det vil være nødvendig å øke bevilgningene på områdene helse, undervisning, bolig og arbeidsmarkedstiltak, i tillegg til administrative merutgifter for de deler av forvaltningen som håndterer flyktningesaker.

Flertallet støtter en videreføring av politikken med å legge til rette for at flyktningene skal kunne delta aktivt og få bruk for sine ressurser i samfunns- og arbeidsliv. Erfaring viser at det er de som har vært engasjert og aktive i eksilperioden som har det beste utgangspunktet for tilpasningsprosessen som følger etter en tilbakevending. Flertallet understreker viktigheten av å legge til rette for vellykket tilbakevending til hjemlandet når det blir mulig.

Flertallet har merket seg at Regjeringen legger til grunn at hovedtyngden av de 6 000 kosovoalbanske flyktninger ankommer Norge innen 1. juli 1999, med gjennomsnittlig 6-7 mnd. ventetid for bosetting. Flertallet støtter en økt bevilgning til drift av statlig mottak for asylsøkere og flyktninger. Flertallet merker seg at frivillige organisasjoner vil spille en viktig rolle i mottaket av flyktningene og støtter kjøp av tjenester hos disse.

Flertallet støtter at flyktningene som kommer fra Kosovo blir bosatt i kommunene så raskt som mulig etter nødvendig registrering og helsesjekk m.v. er gjennomført. Dette innebærer også at de som allerede befinner seg i mottak og har fått innvilget oppholdstillatelse og de kosovoalbanske asylsøkerne som ankom før mars 1999 sikres raskest mulig bosetting i kommunene. Flertallet støtter derfor en forsterking av kommunenes boligpolitiske virkemidler.

Flertallet støtter økt bevilgning i forbindelse med uttak, transitt og transport for de 6 000 og de 1 000 familiegjenforente som skal til Norge.

Flertallet støtter de forslag til økte bevilgninger til administrative tiltak som foreligger. Flertallet merker seg at det er behov for dekning av merutgifter i Utlendingsdirektoratet i tilknytning til uttak av flyktninger og etablering av nødvendig mottakskapasitet og bosetting av flyktningene i kommunene. Flertallet merker seg videre at Politi- og lensmannsetaten har merutgifter, vakthold, livvakttjeneste, tolkeutgifter m.m. Flertallet merker seg at de økte midlene vil bli fordelt til de politidistrikter som blir berørt av tilstrømmingen. Videre merker flertallet seg behovet for økte midler til Justisdepartementet for å dekke økte driftsutgifter til overtid og ekstrahjelp i forbindelse med saksbehandlingen. I tillegg trenger Kommunal- og regionaldepartementet økte midler for å dekke økt arbeidsbelastning i forbindelse med samordningen av politikken når det gjelder uttak, mottak og integrering av flyktningene fra Kosovo.

Flertallet støtter de forslag til økte bevilgninger innenfor undervisning som er fremlagt av Regjeringen. Det dreier seg om språkopplæring, opplæring av barn i asylmottak og barn som omfattes av integreringstilskuddsordningen og tilskudd til opplæring av voksne.

Flertallet støtter Regjeringens forslag til økte bevilgninger til arbeidsmarkedstiltak. Dette er merutgifter knyttet til kartlegging av flyktningenes tidligere utdanning og erfaring, formidlingsbistand og en styrking av de administrative ressurser i arbeidsmarkedsetaten. Flertallet understreker viktigheten av å bruke mulighetene som dagens stramme arbeidsmarked til å få flyktningene inn i arbeid så fort som mulig.

Flertallet støtter også de foreslåtte bevilgningene til nødvendige tiltak innenfor helsearbeid. Mange av flyktningene vil være preget av mangelfull væske- og mattilførsel og utendørsopphold hele døgnet med lite klær. Det gjelder også spesielle tiltak med hensyn til diagnostisering og behandling av de som kommer fra områder med tuberkulose og andre infeksjonssykdommer som er multiresistente. På bakgrunn av de opplevelser flyktningene har vært gjennom antas behovet for psykososiale tjenester å være stort. Flertallet støtter derfor økt tilskudd til psykososialt arbeid som innebærer terapeuter, tolker, administrasjon og reise- og opphold for helsepersonell.

Flertallet støtter Regjeringen i forslaget til omdisponering dersom utgiftene til mottak av flyktninger fra Kosovo skulle bli lavere enn forutsatt som følge av at det kommer færre flyktninger til Norge enn det disse bevilgningene bygger på, eller som følge av at det viser seg mulig å redusere utgiftsnivået pr. flyktning. Mindreforbruket innenlands omdisponeres da til økt innsats for flyktningene i nærområdet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Regjeringen har fremmet bevilgningsforslag i forbindelse med krisen i Kosovo som så langt samlet utgjør 1 747,7 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen i St.prp. nr. 59 (1998-99) ikke med ett ord omtaler hvordan utgiftene til flyktninger fra Kosovo skal finansieres. Arbeiderpartiets stortingsgruppe spurte i den forbindelse finansminister Restad i brev av 3. mai 1999 om Regjeringens vurdering når det gjelder finansieringen og forslagenes virkning på norsk økonomi. I svarbrev fra finansministeren av 5. mai 1999 (vedlegg til innstillingen) heter det:

«Regjeringen legger stor vekt på å unngå en vesentlig svekkelse av det finanspolitiske opplegget for 1999. Regjeringen legger likevel opp til at et beløp tilsvarende bevilgningene i forbindelse med Kosovo-krisen ikke dekkes inn. De økte utgiftene motsvares isolert sett av en reduksjon i overføringene til Statens petroleumsfond. Den finanspolitiske innstramningen i 1999, slik den måles ved den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte indikatoren, reduseres dermed isolert sett med om lag 1,7 mrd kroner som følge av bevilgningen i forbindelse med Kosovo-krisen.»

Disse medlemmer imøteser Regjeringens vurdering av situasjonen i norsk økonomi og de økonomiske begrunnelsene for at det vil være riktig og forsvarlig å svekke budsjettet i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett.

Komiteen sine medlemer frå Framstegspartiet viser til proposisjonen der det heiter at det 2. april ble vedteke at Noreg skulle ta i mot inntil 6 000 flyktningar frå Kosovo via Makedonia. Desse medlemene meinar det er grunn til å spørje etter lovheimelen for Regjeringa for å gjere eit slikt vedtak. Desse medlemene viser til sist ein tok i mot store grupper flyktningar kollektivt - Bosnia-konflikten - fremma Regjeringa eit eige lovvedtak om at bosniarane skulle få kollektivt opphald i Noreg så lenge konflikten varte.

Desse medlemene konstaterer at den humanitære katastrofen på Balkan berre vert større og større. Desse medlemene konstaterer også at ny informasjon gjer det naudsynt med ein forsterka innsats frå norsk side.

Desse medlemene viser også til at Regjeringa planlegg å ta 6 000 flyktningar til Noreg på kollektivt grunnlag, for busetting snarast råd i norske kommunar. Kostnaden til dette er utrekna til å verte om lag 1,2 mrd. kroner i 1999 i fylgje proposisjonen. Desse medlemene konstaterer vidare at Stortinget ved vedtak i Innst. S. nr. 149 (1998-99) berre har løyvd 225 mill. kroner til nærområda.

Desse medlemene meiner det er lite samsvar mellom Regjeringa sine opplysningar om at det er viktigast å hjelpe i nærområda og dei framlegg til løyvingar som vert foreslått 195 mill. kroner til nærområda, jf. St.prp. nr. 56 (1998-99), og 1,2 mrd.kroner til 6 000 flyktningar i Noreg.

Desse medlemene trur at det som eifølgje av famliegjenforeining i praksis tyder at talet over tid vil kunne bli langt høgare og med langt høgare kostnader. Desse medlemene vil òg understreke at familiegjenforeining vil vere langt enklare dersom ein oppheld seg i nærområda.

Desse medlemene er klår over at det er ulike innanrikspolitiske situasjonar i Montenegro, Makedonia og Albania som følgje av den store kosovoalbanske flyktningstraumen. Det er mykje vanskelegare for den jugoslaviske republikk Montenegro og det sjølvstendige landet Makedonia avdi begge har store albanske minoritetsgrupper, slik at ein stor albansk flyktningstraum vil kunne destabilisere balansen i folkesamansetnaden.

Desse medlemene har likevel merka seg at Albania stiller seg positivt til mottak av albanske flyktningar, dersom landet tek imot hjelp i form av mat, klede, medisinar og høve til innkvartering eller pengar for å betale dette. Desse medlemene ser det slik at ut frå situasjonen, bør Noreg derfor hjelpe til å ta flyktningane ut frå Montenegro og kanskje særleg ut frå Makedonia, men då først og fremst til flyktningleirar i Albania og eventuelt i Romania og Bulgaria.

Desse medlemene vil i høve dette vise til proposisjonen der det heiter:

«UNHCR arbeider videre for at tilbakevending til Kosovo skal bli den varige løsningen på flyktningsituasjonen. NATO og det internasjonale samfunn har som mål å etablere en sikkerhetsordning for Kosovo som fører til at flyktningene kan vende tilbake dit i trygghet. Uttaket av flyktninger fra Kosovo gjennomføres i hovedsak etter samme prinsipper som er lagt til grunn for uttak av overføringsflyktninger tidligere, selv om siktemålet i denne situasjonen ikke er gjenbosetting som varig løsning, men evakuering inntil tilbakevending blir mulig."

Desse medlemene meinar at dette best kan løysast ved at ein ikkje tek flyktningane ut av nærområdet, men opprettar flyktningleirar der og gjerne med norsk bistand. Desse medlemene viser til at Framstegspartiet vil hjelpe flyktningane i nærområdet.

Desse medlemene viser til at Regjeringa meiner at opphaldet skal være mellombels. Desse medlemene finn det derfor noko underleg at løyvinga som er foreslått i proporsjonen har preg av eit lenger opphold i Noreg. Desse medlemene viser til at Regjeringa foreslår at ressursane skal gå til statlege mottak kor flyktningane truleg vil være i heile 6 - 7 månader, dei foreslår utgifter til busetting, integrering, undervisning og arbeidsmarknadstiltak, alt dette er jo langsiktige tiltak som tyder på at flyktningane vert buande i Noreg og ikkje skal vende heimat slik intensjonen er.

Desse medlemene viser også til at folk i Albania,regjeringa i Tirana, representantar for FN sin høgkommissær, OSSE og dei frivillige hjelpeorganisasjonane meiner alle at den einaste framtid for flyktningane ligg i at dei kan vende tilbake til Kosovo. Utvandring til ein rekkje forskjellige land blir ikkje sett på som ei god løysing. Alle desse organisasjonane meiner at vårt land må yte bistand til å få oppretta flyktningleirar i Albania, Makedonia og i framtida i Kosovo. Desse medlemene vil i dette høve vise til at presidenten i Vestunionen si parlamentariske forsamling, Lluis Maria de Puig, føretok ei reise i Albania frå 20. til 22. april i år. I det høve har han skreve eit brev til organisasjonen sin generalsekretær og gitt uttrykk for følgjande:

«Når det gjelder flyktningene bør man merke seg at kosovarene selv så vel som befolkningen i Albania, regjeringen i Tirana og representantar for FNs høgkommissær, OSSE og de frivillige hjelpeorganisasjoner alle mener at den eneste fremtiden for flyktningene ligger i at de kan vende tilbake til Kosovo. Utvandring til en rekke forskjellige land blir ikke ansett som en god løsning. Alle disse organisasjoner mener at våre land må yte bistand til å få opprettet leire i Albania, Makedonia og i fremtiden, Kosovo. Spredning av flyktninger er, selv om det skjer i solidaritetens namn, en dårlig løsning.»

Presidenten uttalar vidare:

«De (albanarane) oppfordret det internasjonale samfunn til å yte økonomisk bistand til albanske familier som tar seg av flyktninger."

Desse medlemene meiner på denne bakgrunn at det fortonar seg noko merkeleg at den norske regjering vil bruke 1,2 mrd. kroner på å ta 6 000 albanske flyktningar til Noreg, medan denne summen ville være nok til å hjelpe 13 ganger så mange flyktningar i Kosovo sitt nærområde. Desse medlemene vil òg vise til at ein for 15 mill. kroner etablerte ein flyktningleir for 5 000 flyktningar i Romania. Det tyder at ein kunne hjelpe svært mange flyktningar i nærområda for 1,2 mrd. kroner.

Desse medlemene viser til at Stortinget berre løyvde 225 mill. kroner i Innst. S. nr. 149 (1998-99). Desse medlemene vil gjere merksam på at Framstegspartiet i samme innstilling gjorde framlegg om ytterlegare 300 mill. kroner til samme føremål. Desse medlemene vil vise til at Framstegspartiet vil hjelpe dei mange der ute, i staden for å hjelpe dei få her heime.

Desse medlemene er derfor av den meining at dei pengane som proposisjonen gjer framlegg om skal løyvast til kosovoalbanske flyktningar i Noreg bør kanaliserast til hjelp i nærområdene.

Desse medlemene viser til brev frå statsråden datert 5. mai 1999 som svar på 9 skriftlege spørsmål frå Framstegspartiet si stortingsgruppe datert 4. mai 1999, sjå trykt vedlegg. Desse medlemene vil hevde at svara underbyggjer desse medlemene sine merknader om at hjelpa må kanaliserast til nærområda, og at det er der ein kan gje den beste og mest framtidsretta hjelpa, til beste for flyktningane sjølve og for gjenoppbygginga av Kosovo. Desse medlemene vil òg peike på at statsråden ikkje svarar på direkte spørsmål m.a. om ein har teke kontakt med til dømes Bulgaria om bygging og drift av flyktningleirar. Desse medlemene meiner at Regjeringa på denne måten, og med dei framlegg til løyvingar som til no er fremma viser ei passiv haldning til det å hjelpe i nærområda, slik Regjeringa hevdar er naudsynt og ei prioritert oppgåve.

Desse medlemene viser elles til Framstegspartiet sine merknader i Innst. S. nr. 149 (1998-99).

Desse medlemene vil derfor foreslå at det vert løyvd 1 217 650 000 kroner på kap. 191 post 70 Tilskudd til menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningetiltak. Det vert gjort framlegg om følgjande deling av desse midla:

• – 100 mill. kroner til styrking av Albania sin økonomi.

• – 150 mill. kroner til bygging av flyktningleirar i Albania.

• – 50 mill. kroner til styrking av Makedonia sin økonomi.

• – 50 mill. kroner til styrking av Montenegro sin økonomi.

• – 75 mill. kroner til bygging av flyktningleirar i Romania.

• – 75 mill. kroner til bygging av flyktningleirar i Bulgaria.

• – 300 mill. kroner til UNHCR.

• – 200 mill. kroner til norske frivillige organisasjonar som driv hjelpearbeid for flyktningar på Balkan.

• – 217,65 mill. kroner til disposisjon for Regjeringa for m.a. transport av flyktningar frå Makedonia og Montenegro til Albania, eventuelt til Bulgaria og Romania.

Desse medlemene vil på denne bakgrunn fremme følgjande forslag:

«På statsbudsjettet for 1999 vert det gjort følgjande endringar:

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt primære budsjettforslag for 1999 på enkelte av postene som omfattes av proposisjonen, foreslo lavere bevilgninger. Disse medlemmer tiltrer imidlertid forslagene om bevilgninger i proposisjonen, og viser til at inndekningen av dette beløpet og helheten i statsbudsjettet vil bli vurdert i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 1999.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet:

På statsbudsjettet for 1999 vert det gjort følgjande endringar:

4. Komiteens tilråding

Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å fatte slikt

vedtak:

På statsbudsjettet for 1999 gjøres følgende endringer:

I.

II.

Omdisponeringsfullmakt

Stortinget samtykker i at Kongen i 1999 kan omdisponere fra tilleggsbevilgningene på de i I angitte kapittel og poster i forbindelse med mottak av flyktninger fra Kosovo til kap. 192 Fred, forsoning og demokrati post 71 Tilskudd til det tidligere Jugoslavia og ODA-godkjente OSSE-land.

Vedlegg 1: Brev fra Kommunal- og regionaldepartementet v/statsråden til kommunalkomiteen, med kopi til Fremskrittspartiets stortingsgruppe, datert 5. mai 1999.

Spørsmål til stortingsproposisjon nr. 59 (1998-99)

Jeg viser til brev fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe av 4. mai 1999 med konkrete spørsmål til St. prp. nr. 59 (1998-99) og har følgende svar:

• 1. Stortinget har tidligere godkjent at den ordinære kvoten for overføringsflyktninger for inneværende 3-års periode er 4.250 personer. Stortinget har ikke endret dette vedtaket. Med hvilken lovhjemmel eller parlamentarisk praksis er det da Regjeringen den 2. april har besluttet at Norge kan ta imot inntil 6.000 flyktninger fra Kosovo i tillegg til den ordinære kvoten?

Regjeringen har sagt seg villig til å ta imot inntil 6 000 flyktninger fra Kosovo. Stortinget har gjennom behandlingen av statsbudsjettet gitt fullmakt til å ta imot inntil 4 250 overføringsflyktninger i løpet av treårsperioden 1998-2000. Det gjensto 2 958 plasser på denne kvoten 2. april 1999. Regjeringen har forutsatt at mottaket av flyktningene fra Kosovo vil pågå over noe tid og at Stortinget raskt vil bli forelagt et forslag om det nye mottaket. Selv om uttaket av Kosovo-flyktninger har gått forholdsvis raskt, er den hjemlede kvoten fremdeles ikke overskredet, men vil bli fylt opp i løpet av inneværende uke.

Gjennom St. prp. nr. 56 (1998-99) Om humanitær bistand i forbindelse med krisen i Kosovo, som ble lagt fram 9. april i år, ble Stortinget informert om at regjeringen har sagt seg villig til å ta imot inntil 6000 flyktninger fra Kosovo. Utenrikskomiteens flertall hadde ikke innsigelser mot dette, jf. Innst. S. nr. 149 (1998-99).

• 2. I proposisjonen heter det blant annet at: "Personer som har jobbet for norske myndigheter, frivillige- eller internasjonale organisasjoner kan tas ut, basert på en helhetsvurdering av situasjonen i området." Betyr dette at det er aktuelt å tilby opphold i Norge for personer som er bedre stillet enn mange andre som en tilleggsbelønning for en eventuelt tidligere jobb?

Det norske uttaket av Kovovo-flyktninger baseres på retningslinjer fastsatt av FNs høykommissær for flyktninger. I tillegg har Norge sagt seg villig til å ta imot personer som antas å være i en særlig utsatt sikkerhetsmessig stilling i Makedonia. Det er grunn til å tro at personer som har vært i NATO-landet Norges tjeneste, eller har arbeidet for organisasjoner som kan assosieres med vestmaktene vil kunne være i en slik utsatt stilling.

Som kjent har Norge tatt ut noen flyktninger på et slikt grunnlag, men de er i klart mindretall. De som nå tas ut er hovedsakelig alminnelige kvinner og menn og ikke minst barn. De er medtatte fysisk og psykisk, og tas ut fordi de ville ha store vansker med å klare seg i en vanskelig leirtilværelse.

Alle flyktninger som tas ut på Kosovo-kvoten får samme status i Norge, nemlig kollektiv beskyttelse. Flyktninger som har arbeidet for norske myndigheter mv, "belønnes" ikke med et bedre tilbud i Norge og får ikke et mer varig opphold i Norge enn de andre flyktningene.

• 3. Hva anser departementet er normalkostnadene for etablering av en flyktningleir pr. plass, og hva anser departementet kostnadene ved driften av en plass i en flyktningleir med akseptabel og tilfredsstillende standard pr. måned?

Med den aktuelle størrelsen på mottaket av flyktninger i Norge vil det ikke bli etablert flyktningleire i tradisjonell forstand. Flyktningene vil bli plassert i statlige mottak for asylsøkere. I gjennomsnitt koster en mottaksplass i Norge ca. 8 500 kr. Legger man til utgifter til helse og undervisning, vil gjennomsnittsutgiftene ligge på anslagsvis 10 000 kr per person per måned.

Utgiftene ved å etablere og drive flyktningleire i utlandet vil naturlig nok variere fra land til land. Vi har fått opplysninger fra UNHCR som indikerer at en leirplass i Romania vil koste ca. 25 000 - 30 000 kr i året. I så måte koster en leirplass i Romania i underkant av en fjerdedel av hva mottaksplass i Norge koster.

• 4. Har norske myndigheter tatt kontakt med myndighetene i Albania med forespørsel om Norge kan etablere, organisere og drive flyktningleirer i Albania for norsk regning. I så fall, hvorledes har albanske myndigheter stilt seg til dette?

Sammen med justisminister Dørum hadde jeg for kort tid tilbake møter med flere representanter for den albanske regjeringen samt landets president. Det ble da foreslått fra albansk side at Norge kunne etablere og drive en flyktningleir i Albania. Saka er for tida til vurdering i Utenriksdepartementet. De praktiske sidene ved en slik etablering vurderes i dialog med albanske myndigheter.

• 5. Har norske myndigheter tatt kontakt med myndighetene i Romania eller Bulgaria for å forhøre seg om muligheten for at Norge etablerer, organiserer og driver flyktningleirer for kosovoalbanske flyktninger på disse lands territorium, etter retningslinjer gitt av myndighetene i disse land?

Norske myndigheter har tatt et initiativ overfor Romania og tilbudt å dekke kostnadene (10 mill kr) ved evakuering av 5000 flyktninger som oppholder seg i Makedonia, og tilbyr ytterligere 5 mill kr som et bidrag til å dekke oppholdsutgifter for disse flyktningene, dvs. midler til drift av en flyktningleir. Leiren skal drives av UNHCR. Denne evakueringen har allerede startet.

• 6. Foreligger det noen søknader eller forespørsler fra internasjonale organisasjoner eller norske humanitære organisasjoner med anmodning om økonomisk støtte til hjelpearbeidet for flyktninger i nærområdene?

DU har mottatt flere søknader fra frivillige organisasjoner og FN, som er til behandling. Det er til sammen søkt om over 100 mill kr til ulike prosjekter.

• 7. Gjennom media fremkommer det at både Makedonia og Albania er blant verdens fattigste land og har store utgifter med mottak av flyktninger, samt etablering og drift av flyktningleire. Har norske myndigheter direkte spurt myndighetene i Albania og Makedonia om hva som ansees viktigst av økonomiske bidrag til disse lands utgifter ved flyktninger eller uttak av et fåtall flyktninger fra området. I så fall hva har prioriteringen til albanske og makedonske myndigheter vært?

Som allerede nevnt hadde jeg for kort tid tilbake samtaler med albanske og makedonske myndigheter om dette tema. Myndighetene i de to landene har som kjent ulike syn:

• – Albanske myndigheter ønsker internasjonal bistand for å kunne ta imot og ta hånd om de kosovoalbanske flyktningene som kommer dit.

• – Makedonske myndigheter har sagt at de kan ta imot 20 000 flyktninger. Nå har de tatt imot i underkant av 200 000 flyktninger. De ønsker derfor at flest mulig av flyktningene overføres til andre land, enten i nærområdet eller andre steder, så raskt det er praktisk mulig.

• 8. Presidenten i Vestunionens parlamentariske forsamling, Lluis Maria de Puig, foretok en reise til Albania fra 20. til 22. april i år og har i den anledning, i et brev til organisasjonens generalsekretær, gitt uttrykk for følgende: "Når det gjelder flyktningene bør man merke seg at kosovarene selv så vel som befolkningen i Albania, regjeringen i Tirana og representanter for FN"s høykommissær, OSSE og de frivillige hjelpeorganisasjonene alle mener at den eneste fremtid for flyktningene ligger i at de kan vende tilbake til Kosovo. Utvandring til en rekke forskjellige land blir ikke ansett som en god løsning. Alle disse organisasjoner mener at våre land må yte bistand til å få opprettet leirer i Albania, Makedonia og i fremtiden, Kosovo. Spredning av flyktningene er, selv om den skjer i solidaritetens navn, en dårlig løsning." Presidenten i Vestunionens parlamentariske forsamling fortsetter: "De (albanerne) oppfordrer det internasjonale samfunn til å yte økonomisk bistand til albanske familier som tar seg av flyktninger." Hva er regjeringens kommentar til disse synspunktene til presidenten i Vestunionens parlamentariske forsamling, Lluis Maria de Puig, og har Regjeringen vurdert å yte økonomisk bistand til de albanske familier som tar seg av flyktninger i tillegg til økonomisk bistand til albanske myndigheter?

Jeg viser til svaret på forrige spørsmål. Det er ulike holdninger i nærområdet. Evakueringen fra Makedonia har vært og er fortsatt helt nødvendig for å sikre at flyktninger slipper inn og blir tatt imot der. UNHCR har de siste par ukene kommet med flere appeller om å øke takten i evakueringen fra Makedonia, og ser dette som en helt nødvendig del av innsatsen for flyktningene fra Kosovo.

Når det gjelder andre del av spørsmålet, er svaret at Norge i lengre tid har gitt støtte til flyktninger som bor privat, og til deres vertsfamilier via frivillige organisasjoner.

• 9. Vil Regjeringen fremme forslag om nye ordninger som garanterer at staten vil dekke alle utgifter som kommuner måtte få ved mottak av kosovoalbanske flyktninger til bosetting, uten tidsbegrensning?

Regjeringen legger til grunn at kommuner som bosetter flyktninger som følge av krisen i Kosovo og Kosovos nærområder, vil få utbetalt integreringstilskudd på samme måte som for flyktninger fra andre land.

Integreringstilskuddet på totalt 290 000 kr er forutsatt å skulle dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter i bosettingsåret og de fire påfølgende år til bl a sosialhjelp, sosialkontortjenester, barneverntjenester, innvandrer- og flyktningkontortjenester, tolketjenester, bolig- og boligadministrasjonstjenester, sysselsettingstiltak, yrkeskvalifisering, arbeidstrening, barnehagetjenester, helsetjenester og kultur- og ungdomstiltak.

Flyktninger som er fylt 60 år ved bosetting utløser i tillegg et ekstra engangstilskudd på 100 000 kr. Ved bosetting av flyktninger med kjente funksjonshemninger kan det også tilstås et engangstilskudd på 100 000 kr, og ved bosetting av personer med særlige alvorlige funksjonshemninger er det etablert et ekstra tilskudd på inntil 500 000 kr per år i inntil fem år.

Tilskuddets satser og samlede nivå vurderes jevnlig, bl a på grunnlag av Beregningsutvalgets årlige kartlegging av kommunenes gjennomsnittsutgifter til bosetting og integrering av flyktninger. Dette utvalget har representanter fra både staten og kommunesektoren.

Ett av integreringstilskuddets formål er å bidra til at flyktningene raskest mulig kommer over i en situasjon der de er selvberget. Økt innsats på områdene kvalifisering, norskopplæring og somatiske- og psyko-sosiale helsetiltak må sees i denne sammenheng.

Integreringstilskuddets intensjoner og prinsipper fikk bred tilslutning i Stortinget, jf. St. meld. nr. 61 (1989-90) og Innst. S. nr. 49 (1990-91). Stortinget har i forbindelse med den årlige behandlingen av St. prp. nr. 1 videreført ordningen. Ordningen ble også vurdert i St. meld. nr. 17 (1996-97) Om innvandring og det flerkulturelle Norge. Stortinget ga her sin tilslutning til at det er ønskelig å videreføre tilskuddsordningen, jf. Innst. S. nr. 225 (1996-97).

Regjeringen ser foreløpig ingen grunn til å innføre nye tilskuddsordninger som kun skal gjelde for spesielle grupper flyktninger.

Vedlegg 2: Brev fra Finans- og tolldepartementet v/statsråden til Arbeiderpartiets stortingsgruppe, datert 5. mai 1999.

Forespørsel vedrørende St prp nr 59 (1998-99) Utgifter til flyktningeformål.

Det vises til forespørsel angående ovennevnte brev av 3. mai 1999. De foreslåtte bevilgningene i forbindelse med krisen i Kosovo utgjør 1747,7 mill kroner. Regjeringen legger stor vekt på å unngå en vesentlig svekkelse av det finanspolitiske opplegget for 1999. Regjeringen legger likevel opp til at et beløp tilsvarende bevilgningene i forbindelse med Kosovo-krisen ikke dekkes inn. De økte utgiftene motsvares isolert sett av en reduksjon i overføringene til Statens petroleumsfond. Den finanspolitiske innstrammingen i 1999, slik den måles med den og olje-, rente- og aktivitetskorrigerte indikatoren, reduseres dermed isolert sett med om lag 1,7 mrd kroner som følge av bevilgningen i forbindelse med Kosovo-krisen.

Det er vanskelig å tallfeste virkningen i år 2000 av forslagene i St.prp. nr. 59 (1998-99). Usikkerheten knytter seg først og fremst til utviklingen i Kosovo, og dermed hvilke muligheter flyktningene har til å vende tilbake til hjemlandet i løpet av den nærmeste fremtid. Budsjettmessig vil dette være helt avgjørende. Hvis utviklingen i området gjør det mulig for de aller fleste å vende tilbake til Kosovo i løpet av inneværende år, vil utgiftene i år 2000 først og fremst være knyttet til hvilken form for tilbakevendingsstøtte som etableres. Dette er ennå ikke avklart.

Sett i forhold til de betydelige ødeleggelsene i Kosovo, er det ifølge FNs Høykommissær for flyktninger grunn til å anta at tilbakevendingen vil ta noe tid. Beregningsmessig har en i det følgende lagt til grunn at de aller fleste flyktningene som kommer til Norge i år, også vil være her i 2000. En raskere tilbakevending vil bidra til å redusere utgiftene innenlands.

Kommunal- og regionaldepartementet har foretatt følgende beregninger og vurderinger knyttet til departementets budsjettområde.

Drift av statlige mottak for asylsøkere

I St prp nr 59 (1998-99) er det lagt til grunn at det vil bli bosatt 6 000 flyktninger fra mottak som er flyktninger på grunn av situasjonen i Kosovo. Dette omfatter om lag 1 500 flyktninger fra Kosovo som hadde ankommet før 1.4.99, samt 4 500 av flyktningene som tas ut på den ekstraordinære kvoten på inntil 6 000 flyktninger. Det antas at de øvrige 1 500 flyktningene vil bli bosatt innen 1.7.2000.

Med dagens utgifter per person i mottak på ca 100 000 kr per år vil disse prognosene gi et tilleggsbehov til drift av statlige mottak på 310 mill kr i 1999, jf St prp nr 59 (1998-99). I tillegg har Regjeringen fremmet forslag om at det bevilges 15 mill kr til kjøp av tjenester fra frivillige organisasjoner.

Videre vil det ekstraordinære mottaket av flyktninger fra Kosovo øke bevilgningsbehovet til drift av statlige mottak med om lag 40 mill kr i år 2000. Det er da lagt til grunn at de 1 500 flyktningene som ikke blir bosatt i 1999, bosettes jevnt i løpet av de første 6 månedene i 2000, slik at gjennomsnittlig oppholdstid i mottak for gruppen på 1 500 personer blir 3 måneder. Gjennomsnittsutgiftene for hver person i mottak er kr 8 500 per måned. Det er videre lagt til grunn at det ikke kjøpes tjenester fra de frivillige organisasjoner på samme måte som i inneværende år. Det presiseres imidlertid at dette er et meget forsiktig anslag, og at behovet for tilleggsbevilgninger til statlige mottak i 2000 kan bli betydelig høyere dersom prognosene mht bosettingstakt og mottakskapasitet ikke blir oppfylt.

Integreringstilskudd

Av de 6 000 flyktningene fra Kosovo og de om lag 1 000 familiegjenforente vil om lag 5 500 utløse utbetaling av integreringstilskudd for år 2 i 2000. De resterende 1 500 flyktningene som blir bosatt i første halvdel av 2000 vil utløse utbetaling av integrerings-tilskudd for år 1. I tillegg legges det til grunn at om lag 5 pst av de 1 500 som blir bosatt i 2000 utløser utbetaling av ekstratilskudd på kr 100 000.

Beregninger basert på disse prognosene innebærer et merbehov som følge av mottak av flyktninger fra Kosovo på kap 521, post 60 Integreringstilskudd på om lag 470 mill kr i år 2000. Eventuelle familiegjenforente i år 2000 er ikke inkludert i dette anslaget.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har foretatt følgende beregninger for årsvirkning for 2000-budsjettet knyttet til departementets budsjettområde:

• – Kap 221 Tilskudd til grunnskolen, post 65 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter – 110 mill kroner

• – Kap 250 Statens ressurs- og voksenopplæringssenter og opplæring for voksne innvandrere, post 60 Tilskudd til opplæring av voksne innvandrere – 72 mill kroner

• – Kap 250 Statens ressurs- og voksenopplæringssenter og opplæring for voksne innvandrere, post 62 Tilskudd til grunnskoleopplæring for innvandrere i alderen 16-20 år – 31 mill kroner.

Det er lagt til grunn 6 000 flyktninger fra Kosovo i 2000 i beregningene fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Regjeringen vil vurdere alle disse anslagene fram til fremleggelsen av St prp nr 1.

Bevilgningene over UD, JD og SHDs budsjett er i hovedsak å anse som engangsbevilgninger. Når det gjelder bolig- og arbeidsmarkedstiltak har regjeringen foreløpig ikke tatt stilling til behovet for en styrking av budsjettrammene også i 2000. Regjeringen vil komme tilbake til eventuelt merbehov på disse områdene i forbindelse med behandlingen av St prp nr 1.