Riksrevisjonen konstaterer at departementet er enig med Riksrevisjonen i at SPKs resultater ikke er gode nok, og at departementet ser alvorlig på kritikkverdige forhold som er tatt opp i rapporten.

Riksrevisjonen har merket seg at departementet ser det slik at SPKs resultatutvikling har gått i positiv retning. Departementet har i den forbindelse vist til at en større andel etterlattepensjoner nå utbetales i riktig tid enn i 1994, og at andelen feil fortsatt er lavere enn i 1993.

Riksrevisjonen viser til at andelen forsinkelser i perioden 1994 til 1997 har vært høye og stabile for alle pensjonstyper. Denne tendensen ser ut til å fortsette også i 1998. SPKs rapportering til departementet for andre tertial 1998 viser en positiv utvikling for alderspensjon på 6 prosentpoeng og ikke 12 prosentpoeng som departementet hevder. For uførepensjon er det ikke en marginal resultatforbedring, slik departementet hevder, men en økning i andelen forsinkelser på 2 prosentpoeng. For etterlattepensjon er det en negativ utvikling på 5 prosentpoeng. Andelen feil er mer enn fordoblet i perioden 1995 til 1997. Målt feilprosent i de åtte første månedene i 1998 er 0,5 prosentpoeng lavere enn andelen feil i 1997. Riksrevisjonen kan derfor ikke se at det er dekning for departementets syn om at SPKs resultatutvikling har gått i positiv retning.

Riksrevisjonen ser det som positivt at SPK gjennomfører et utviklingsprosjekt med sikte på å bedre sine resultater. Det er imidlertid ikke tilfredsstillende at resultatforbedringene bare har vært kortvarige. Riksrevisjonen konstaterer at tiltakene hittil ikke har vært tilstrekkelige til å innfri de krav og forventninger som stilles til SPK.

Riksrevisjonen har registrert at departementet mener at det ikke er relevant å inkludere den tiden en sak ligger ubehandlet i saksbehandlingstiden. Normalt regnes saksbehandlingstid som den tiden som medgår fra saken er mottatt til vedtak foreligger. Undersøkelsen viser også at ett av problemene nettopp er at behandlingen ikke påbegynnes i SPK før pensjoneringstidspunktet er nært forestående, med den følge at det oppstår forsinkelser. Riksrevisjonen presiserer at det i undersøkelsen av saksflyten for nye pensjoner utelukkende er tatt utgangspunkt i pensjoner som er utbetalt forsinket. Blant disse tilfellene er ca. 40 pst. av søknadene sendt inn i tide. Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at også saker som er sendt inn i god tid før pensjoneringstidspunktet, blir forsinket.

Riksrevisjonen konstaterer at SPK og departementet har iverksatt tiltak for å bøte på det store arbeidspresset i organisasjonen, blant annet gjennom øket bemanning. Dersom departementet mener at SPKs personalressurser ikke er tilstrekkelige til å ivareta de krav som er stilt til etaten, bør departementet vurdere om SPK har de nødvendige fullmakter og betingelser på dette området.

Departementet har opplyst at SPK kontinuerlig vurderer om de ressursene som brukes til kvalitetssikring, er brukt tilstrekkelig målrettet. Riksrevisjonen mener fortsatt at det kan reises spørsmål om de store ressursene som brukes til dette, gir tilstrekkelige resultater.

Når det gjelder utilfredsstillende arkivsystemer viser Riksrevisjonen til at departementet allerede i tildelingsbrevet for 1993 uttalte at det måtte satses mer på forbedring av arkiv og arkivrutiner i SPK. Riksrevisjonen vil peke på at dette ikke synes å ha blitt fulgt opp verken fra SPKs eller departementets side. Riksrevisjonen mener det er uheldig at det fremdeles vil ta lang tid før en så grunnleggende forutsetning for SPKs virksomhet blir ivaretatt på en forsvarlig måte.