Skogen i Norge dekker over en tredjedel av det
norske landarealet og utgjør en svært viktig del
av de norske økosystemene. Skogenes produktivitet er basert
på en langsiktig balanse i økosystemene, skogen
har viktige miljøfunksjoner, og skogbruket står
overfor viktige miljøutfordringer ved utnytting og forvaltning
av disse fornybare ressursene.
Det fremgår av meldingen at Regjeringen
mener miljøprofilen i skogpolitikken må bli tydeligere
og mer synlig. Det er fortsatt forbedringsmuligheter når
det gjelder de miljøhensyn skogbruket skal gjennomføre, tross
stor innsats fra myndighetene og næringen selv.
Bærekraftig produksjon og forbruk,
klimafordringene og energibruken henger nøye sammen. Produksjon
og bruk av trevirke har direkte og indirekte effekter som er verdifulle
i arbeidet for å møte disse utfordringene. Ved
bruk av trevirke i produkter med lang levetid, forlenges karbonbindingen,
og ved økt gjenvinning og reduksjon i avfallsdeponering,
reduseres utslippet av klimagasser. Trevirkets brukstid, gjenbruksmulighetene
og den biologiske nedbrytingen i økologiske kretsløp
gjør trevirke til et fordelaktig materiale. Regjeringen
mener det ligger et potensial for økte miljøgevinster
i å utnytte dette bedre og legger bl.a. vekt på at
betydningen av skog og treprodukter må integreres i kommunenes
arbeid med Lokal Agenda 21.
Norge bør legge vekt på at
skogtiltak skal være vesentlige elementer i klimaarbeidet.
Kyoto-protokollen innebærer at bare
en svært begrenset del av det totale karbonopptaket i norske skoger
kan krediteres i første forpliktelsesperiode (2008-2012).
En bredere inkludering av skogtiltak i de fremtidige forpliktelsesperiodene,
bl.a. et bærekraftig skogbruk slik det drives i Norden,
vil kunne åpne for en mer helhetlig og effektiv utnyttelse
av skog og treprodukters potensial i klimasammenheng.
Skogbruket må forholde seg aktivt til
miljøutfordringene. Høy kompetanse, økt
vekt på miljøregistrering og planlegging står
sentralt for å møte disse utfordringene. Det er
også nødvendig at virkemiddelbruken tilpasses
arealenes produksjonsevne og miljøkvaliteter.
Regjeringen legger vekt på at det er
miljøpolitisk, skogpolitisk og konkurransemessig viktig å gjennomføre
det vedtatte barskogvernet. Det må forventes innspill fra
forskning, forvaltning og miljøbevegelsen med forslag om
ytterligere vern etter at nåværende, vedtatte planer
er gjennomført.
Regjeringen legger opp til at den samlede innsatsen for
vern og bevaring av biologisk mangfold i større grad skal
bygge på en kombinasjon av juridiske og økonomiske
virkemidler i miljøvern- og landbruksforvaltningen. Klassisk
naturvern alene er ikke tilstrekkelig for å opprettholde
det biologiske mangfoldet.
Regjeringen tar sikte på fastsette
en miljøforskrift hjemlet i skogbruksloven så snart
Stortinget har behandlet denne meldingen. En slik forskrift kan
legge til rette for en god sammenheng mellom resultatene fra samarbeidsprosjektet
Levende Skog og det offentlige regelverket, og kombinere det frivillige
og det lovmessige i en tillitvekkende faglig og politisk helhet
som kan bli en styrke for næringen. Departementet vil følge opp
høringsuttalelsene og resultatene fra Levende Skog med
sikte på å utforme forskriften slik at miljøforskriftens
bestemmelser vil ligge på samme nivå som standardene
fra Levende Skog.
Regjeringen vil videre:
– styrke
satsingen på bioenergi, og
– arbeide for at god kompetanse
og miljøkunnskap, i kombinasjon med miljøregistreringer
og en miljøbevisst planlegging, skal sikre et miljømessig
forsvarlig skogbruk.
Regjeringen mener også at det er viktig å legge
vekt på skogens og skogbrukets produksjon av samfunnsgoder
som ulike miljøverdier; biologisk mangfold, luft- og vannkvaliteter,
opplevelses- og friluftslivskvaliteter m.m.
Det er en viktig utfordring for skogbruket å tilpasse sin
virksomhet til skogens betydning som friluftslivs- og opplevelsesområder
for befolkningen.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
i denne meldingen har lagt stor vekt på skogsektorens potensial
for å være med å løse viktige
miljøoppgaver. Komiteen er kjent med engasjementet
i skogsektoren på dette feltet, og finner det riktig at
aktuelle departementer gir arbeidet med å integrere skog
i det internasjonale klimaarbeidet tyngde.
Komiteen vil understreke at kommunene
må spille en viktig rolle i arbeidet med bærekraftig
produksjon og forbruk. Økt bruk av trevirke vil i denne sammenheng
være et verdifullt bidrag til et miljøvennlig
forbruk som skaper lite avfall. Dette gjelder bl.a. økt
satsing på bioenergi og økt bruk av trematerialer
i bygninger og konstruksjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
påpeke at skogens betydning og muligheter i norsk klimapolitikk
er feilvurdert og bagatellisert ved at skogen ikke har blitt tillagt
nok oppmerksomhet i denne sammenheng.
Disse medlemmer vil vise til
Det norske skogselskaps brosjyre "Skogen i Norge", der det blir
fastslått at produksjon av 1 m3 trevirke binder til seg karbondioksidmengden
fra 1,5 millioner m3 luft, som tilsvarer
CO2-innholdet i eksosen fra 640 liter bensin.
Disse medlemmer vil videre vise
til at Skogforsk beregnet i 1991 at det årlige opptaket
av CO2 i Norges skoger er 27 millioner
tonn. På 90-tallet har mengden bundet CO2 i
skogen økt med drøyt 10 millioner tonn i året.
I tillegg har bundet mengde CO2 i treprodukter økt
med drøyt 0,5 millioner tonn pr. år.
Disse medlemmer registrerer at
skogen også har en mer direkte gunstig virkning på klimaet.
Lokalt jevner skogen ut temperatursvingningene gjennom døgnet
ved å holde på den varme luften om natten og kjøle
ned luften på varme sommerdager. Den holder også på fuktigheten,
slik at det skapes gode vekstvilkår for en rekke planter.
Disse medlemmer konstaterer at
det vil være fornuftig å innse at skogene kan
tillegges en større rolle og betydning som CO2 binder i klimapolitikken, fremfor at
man skal tviholde på de ensidige norske virkemidlene i
form av avgifter.
Komiteens medlemmer fra Høyre ser Kyoto-protokollens åpning
for en skogstrategi som betydningsfull, og viser til at årlig
nettobinding av CO2 i norsk skog har
en størrelsesorden som klart overstiger reduksjonsmålet
på 12 mill. tonn CO2-ekvivalenter
i 2010.
Disse medlemmer legger stor vekt
på at forståelsen av skogbrukstiltakene i lys
av Kyoto-protokollen reflekterer den vesentlige oppbygging av skogressursene
som finner sted i Norge og de store unyttede muligheter i så vel
nasjonal som global sammenheng.
Gjennom hele dette århundret har en
bevisst skogpolitikk tilrettelagt for en utvidet rolle for en av
våre mest typiske fornybare ressurser. En overgang til
bruk av fornybare energikilder og produksjonssystemer som mer allment
kan tilfredsstille behovene med mer begrenset bruk av fossile ressurser,
er en viktig del av den globale klimapolitikken. I et slikt perspektiv
kan skogsektoren yte vesentlige bidrag. Gjennom tiltak for fremme
av skogproduksjon kan CO2-konsentrasjonen stabiliseres
i kombinasjon med oppbygging av et fornybart ressursgrunnlag.
På bakgrunn av Norges ressurssituasjon
ser disse medlemmer det som særlig interessant
at utnyttelsen av fossile ressurser kan bringes inn i et bærekraftig kretsløp
ved at karbonet som frigjøres kan bindes på nytt.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget ved en rekke anledninger har pålagt Regjeringen
mer aktivt å utnytte skogens og trevirkets økologiske
fortrinn som element i klimapolitikken, og imøteser en
mer bevisst gjennomføring.
Disse medlemmer er kjent med
de mulige konflikter mellom økt utnyttelse av den biologiske
produksjonskapasiteten og hensynet til det klassiske naturvernet. Disse
medlemmer forutsetter at berørte fagmyndigheter,
forskningsinstitusjoner og næringsinteresser gjennom samarbeid
av den typen som nå er realisert gjennom "levende skog"-prosjektet
setter fokus på tiltak som kan forene bredden av målsettinger. Disse
medlemmer legger til grunn at målet om biologisk
mangfold og oppbygging av en økt ressursbase i form av
skog vil være forenlige.
Introduksjonen av ulike systemer for kvotehandel med
utslipp av klimagasser aktualiserer utvikling av et marked for salg
av bindingsprosjekter i skog. Det bør legges til rette
for utvikling av slike systemer nasjonalt og internasjonalt. Slike
elementer bør komme i tillegg til aktivisering av den type
skogpolitiske virkemidler som er kjent og i bruk.
Komiteen viser til at samarbeidsprosjektet Levende
Skog har på en god måte samlet skogbruks- og miljøinteresser
til en konstruktiv dialog om skogspørsmål, spesielt
de miljømessige sidene ved skogbruksaktiviteten. Komiteen mener
dette arbeidet har vært viktig for skogsektoren i arbeidet
med en mer miljøvennlig skogbehandling.
Komiteen mener det er nødvendig
at skogpolitikken har en klar og tydelig miljøprofil. I
forbindelse med behandling av denne meldingen har komiteen gjennom
befaringer og møter med ulike parter i skogbruket erfart
at det er til dels sterke innvendinger mot Regjeringens forslag
om å fastsette en egen forskrift om miljøtilpasninger
i skogbruket. Disse innvendingene knytter seg bl.a. til frykten
for økt byråkratisering og detaljregulering og
de mulige negative virkningene på aktiviteten i skogbruket.
Komiteen mener at det offentlige
regelverket for gjennomføring av skogpolitikken ikke skal
undergrave verdien av Levende Skog. Ved myndighetenes tilpasning
av regelverket og i organisasjonenes arbeid for å sette
standardene fra Levende skog ut i livet bør det være
et mål å få til rasjonelle og kostnadseffektive
sy-stemer for utforming og kontroll av skogbruksvirksomheten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre,
viser til samarbeidsprosjektet Levende skog og de gode resultater
dette frivillige opplegget har medført.
Flertallet vil be departementet
vurdere resultatet av en videreføring av dette frivillige
prosjektet etter 2 år, og da ta stilling til om det er
behov for en miljøforskrift i påvente av en fullstendig
gjennomgang av saksfeltet i forbindelse med en ny skoglov.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
vil understreke at det er nødvendig med klare miljøbestemmelser
i lov- og regelverket for skogbruk. Flertallet slutter
seg til de hovedprinsipper Regjeringen trekker opp i meldingen, om
skogeiers plikt til å utøve aktiv biotopskjøtsel
og til å skaffe seg oversikt over miljøverdiene
på sin eiendom. Flertallet mener dette er
i tråd med skogbruksloven og forarbeidene og legger til
grunn at dette er prinsipper som skal føres videre når
det utformes en ny skogbrukslov.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre støtter departementets
vurdering av behovet for en miljøforskrift i påvente
av en fullstendig gjennomgang og revisjon av skogbruksloven. Disse
medlemmer vil understreke at det er nødvendig med
en mest mulig felles miljøprofil i skogpolitikken og det
norske skogbruket av hensyn til den internasjonale profilen både politisk
og konkurransemessig, og dette nødvendiggjør også en
tydelig og samlet miljøprofil i de offentlige virkemidlene.
Disse medlemmer støtter
det ambisjonsnivået for en slik forskrift som er lagt til
grunn i Skogmeldingen og tilrår at Regjeringen utformer
en slik miljøforskrift med hovedvekt på miljømål
og -standarder og at man i minst mulig grad legger inn tidkrevende
og byråkratiske meldeplikts- og søknadsløsninger.
Det er samtidig nødvendig at reglene blir klare, konkret
og etterprøvbare.
Disse medlemmer vil samtidig
også peke på samarbeidsprosjektet Levende skog
og den positive enighet som der er oppnådd mellom skognæringene, miljøsiden
og myndighetene. Fra næringens side er det understreket
at man trenger noe tid for å kunne forankre konklusjonene
fra dette prosjektet i operativ virksomhet og at man er redd for
at en for hurtig iverksetting av miljøforskriften kan påvirke
dette arbeidet negativt.
Disse medlemmer har derfor kommet
til at en miljøforskrift ikke bør iverksettes
før om ett til to år slik at næringen
kan fortsette det positive, frivillige arbeidet for å sette
standardene fra Levende skog ut i livet.
Disse medlemmer vil også understreke
behovet for å kunne se miljøforskriften og en
ny skogbrukslov i sammenheng og at man derfor må ta sikte
på å revidere forskriften når en ny lov
foreligger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
uenig i forslaget omtalt i meldingen om å fastsette en
forskrift om miljøtilpasninger i skogbruket, fordi den
vil være uheldig og unødvendig. Disse medlemmer viser
til det ansvaret skognæringen har tatt for sine miljøutfordringer
gjennom å utforme de såkalte Levende Skog standardene
for et bærekraftig landbruk. Dette arbeidet er godt i gang
allerede nå ved at anslagsvis en fjerdedel av norsk skogbruk
er sertifisert i samsvar med LS standardene.
Disse medlemmene reagerer på at
en eventuell innføring av en forskrift samtidig som LS
standardene skal implementeres i et sertifiseringssystem, kan virke forvirrende.
Det er en risiko for at eiere av små skogeiendommer kan
velge å la sine ressurser ligge ubenyttet fordi de føler
avmakt i forhold til et stadig økende byråkrati. Disse
medlemmer mener det viktige nå er å få satt
skogbrukets miljøstandarder ut i livet og følge
dette opp.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at skognæringen selv har tatt ansvar for at næringen
tilfredsstiller kravene til et bærekraftig skogbruk. Gjennom
Levende Skogs standarder og et tilhørende sertifiseringssystem,
sikres en høy miljøprofil. Disse medlemmer frykter
derfor at en miljøforskrift vil skape usikkerhet blant
skogeierne og virke negativt i forhold til den prosess næringen
har gjennomført i samarbeid med myndighetene. Disse
medlemmer går derfor imot innføring av
miljøforskrift.
Komiteen vil understreke skogens
store betydning for rekreasjon og friluftsliv, og som element i
norsk identitet og egenart. Komiteen vil understreke
de by- og tettstedsnære skogenes store betydning for friluftslivet,
og behovet for å tilpasse skogbruket i disse områdene
ut over dagens praksis. Særlig er en omlegging mot en større
bruk av lukkede hogstformer og bevaring av stier svært
viktig for ivaretagelse av opplevelseskvalitetene i skogen.
Komiteen mener at det er av stor
betydning å skaffe oversikt over viktige nøkkelbiotoper
og andre forekomster med stor biologisk betydning i skog. Det omtalte
miljøregistreringsprosjektet er derfor, sammen med skogbruksnæringens
uttrykte vilje å ivareta slike verdier, nødvendig
og positivt. Komiteen ser det som et mål å få gjennomført
landsdekkende regi-streringer, og vil understreke at dette
krever et godt samarbeid mellom mange berørte instanser
og faggrupper.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittsparitet viser
til enigheten mellom myndigheter og skogeiere vedrørende
skogeiernes ansvar for nøkkelbiotoper begrenset slik det
ble gjort i Levende Skog. Disse medlemmer mener ansvar
utover dette bør dekkes av en vederlagsordning. Ordningen
må innebære at berørte skogeiere gis
full erstatning for økonomisk tap.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til strategien for bevaring av det biologiske mangfold i Norge,
og at nøkkelbiotoper er elementer i denne sammenheng som
det er nødvendig å ta vare på. I denne forbindelse
er det etter disse medlemmers oppfatning nødvendig
at det etableres en vederlagsordning for nøkkelbiotoper
i de tilfeller disse legger beslag på et såpass
stort areal at dette svekker næringsgrunnlaget for skogeieren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Stortingets behandling av St.meld. nr. 40 (1994-95) hvor partiet
motsatte seg utvidelsen av den opprinnelige barskogsplanen.
Disse medlemmer er ikke enig
i hovedspørsmålet med verneplanen for barskog,
et ensidig vern av spesielle områder skog.
Disse medlemmer viser til de
store områder urørt og utilgjengelig natur som
finnes i vårt langstrakte land. Denne delen av barskogen
vil ikke være lønnsom for utnyttelse, og blir
dermed et naturlig barskogvernområde. En slik naturlig
"fredning" kombinert med en samordning mellom aktivt flerbruk og
verneinteresser der dette måtte være ønskelig,
vil gi et totalt sett bedre resultat enn tvangstiltak og misforståtte
vernetanker fra forskermiljøer og myndigheter.
Disse medlemmer mener en fornuftig
avvirkning og bearbeiding sammen med de allerede innførte nasjonalparker
og de utilgjengelige skogsområder vi har, er tilstrekkelig
for å bevare barskog for ettertiden. Dette var Fremskrittspartiets
begrunnelse for å gå imot barskogvernets utvidelse
ved Stortingets behandling av saken i 1996. Disse medlemmer har
registrert at vedtaket har skapt store problemer for mange skogeiere.
Disse medlemmer mener derfor
at det må settes inn nødvendige ressurser for å få avsluttet
verneplanarbeidet snarest mulig. Den langsomme fremdriften påfører
de berørte skogeiere unødvendige økonomiske tap.
Riktignok er det opprettet en leieordning som gjør at enkelte
eiere får dekket deler av sine tap. Disse medlemmer vil
hevde at dette ikke er en fullgod ordning fordi de som kommer inn
under ordningen ikke får en tilstrekkelig leieinntekt og
mange skogeiere blir stående helt utenfor på grunn
av kriteriene og for små bevilgninger. Disse medlemmer understreker derfor
at det bør gis lovfestet erstatning for midlertidig vern
for hele det økonomiske tapet i den midlertidige verneperioden
når dette kan dokumenteres. Disse medlemmermener Regjeringen snarest må stille
de nødvendige ressurser til rådighet for en snarlig
gjennomføring og avslutning av barskogvernarbeidet. Dette
gjelder gjenstående registreringer, leieordninger, utvelgelse
av arealer og erstatning til grunneiere.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil påpeke
de mange tilfeller av lang saksbehandlingstid og manglende erstatninger
der barskogvern er foretatt. Disse medlemmer mener
at den enkelte skogeier må få full erstatning
for de arealer som avstås til barskogvern. Disse
medlemmer vil også advare mot for stor bruk av
barskogvern, av hensyn til de betydelige ulemper dette medfører
for aktørene i næringen. Det samme gjelder bruk
av fleksibelt barskogvern som vil virke aktivitetshemmende.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig å understreke at det ligger betydelige muligheter
for økt verdiskaping og sysselsetting i utmarksnæringa.
Et utmarksprodukt kan være sammensatt av transport, overnatting,
servering, naturopplevelser, jakt, fiske og guiding m.v. som kan utgjøre
et verdifullt bidrag til å sikre bosetting i distriktene.
Disse medlemmer vil peke på at
det er behov for en samlet gjennomgang av de lover, regler og forskrifter
som kan hindre en utvikling i næringen. Praktiseringen
av plan- og bygningsloven er et effektivt hinder for bygging av
næringsbygg i utmarksnæring. Bygging av skogshusvær
for overnatting og servering er nødvendig for å øke
foredlingsgraden og dermed verdiskaping og sysselsetting. Disse
medlemmer mener derfor det bør være en
prioritert oppgave å liberalisere lov- og regelverket på dette
området. Dette vil være et bidrag til å stimulere
utmarks-næringa som distriktsnæring med et potensial
for en betydelig vekst.
Disse medlemmer mener utmarksnæringen representerer
store muligheter for skogeierne. Disse medlemmer mener
det er behov for en samlet gjennomgang av de lover og regler som
påvirker muligheten for å utvikle en lønnsom
utmarksnæring i Norge. Disse medlemmer vil
spesielt peke på de hinder plan- og bygningsloven medfører
for utvikling av utmarksprodukter. (Reiseliv) Det er også etter disse medlemmers oppfatning
nødvendig å begrense effektene som de ulike vernetiltak
har for utmarks-næringen. Disse medlemmer mener
også det er uheldig at private skogeiere er pålagt
merverdiavgift ved salg av utmarksprodukter, mens staten er fritatt
for dette. Disse medlemmer ber om at denne forskjellsbehandlingen
blir fjernet.