7.1 Sammendrag

Skogen i Norge dekker over en tredjedel av det norske landarealet og utgjør en svært viktig del av de norske økosystemene. Skogenes produktivitet er basert på en langsiktig balanse i økosystemene, skogen har viktige miljøfunksjoner, og skogbruket står overfor viktige miljøutfordringer ved utnytting og forvaltning av disse fornybare ressursene.

Det fremgår av meldingen at Regjeringen mener miljøprofilen i skogpolitikken må bli tydeligere og mer synlig. Det er fortsatt forbedringsmuligheter når det gjelder de miljøhensyn skogbruket skal gjennomføre, tross stor innsats fra myndighetene og næringen selv.

Bærekraftig produksjon og forbruk, klimafordringene og energibruken henger nøye sammen. Produksjon og bruk av trevirke har direkte og indirekte effekter som er verdifulle i arbeidet for å møte disse utfordringene. Ved bruk av trevirke i produkter med lang levetid, forlenges karbonbindingen, og ved økt gjenvinning og reduksjon i avfallsdeponering, reduseres utslippet av klimagasser. Trevirkets brukstid, gjenbruksmulighetene og den biologiske nedbrytingen i økologiske kretsløp gjør trevirke til et fordelaktig materiale. Regjeringen mener det ligger et potensial for økte miljøgevinster i å utnytte dette bedre og legger bl.a. vekt på at betydningen av skog og treprodukter må integreres i kommunenes arbeid med Lokal Agenda 21.

Norge bør legge vekt på at skogtiltak skal være vesentlige elementer i klimaarbeidet.

Kyoto-protokollen innebærer at bare en svært begrenset del av det totale karbonopptaket i norske skoger kan krediteres i første forpliktelsesperiode (2008-2012).

En bredere inkludering av skogtiltak i de fremtidige forpliktelsesperiodene, bl.a. et bærekraftig skogbruk slik det drives i Norden, vil kunne åpne for en mer helhetlig og effektiv utnyttelse av skog og treprodukters potensial i klimasammenheng.

Skogbruket må forholde seg aktivt til miljøutfordringene. Høy kompetanse, økt vekt på miljøregistrering og planlegging står sentralt for å møte disse utfordringene. Det er også nødvendig at virkemiddelbruken tilpasses arealenes produksjonsevne og miljøkvaliteter.

Regjeringen legger vekt på at det er miljøpolitisk, skogpolitisk og konkurransemessig viktig å gjennomføre det vedtatte barskogvernet. Det må forventes innspill fra forskning, forvaltning og miljøbevegelsen med forslag om ytterligere vern etter at nåværende, vedtatte planer er gjennomført.

Regjeringen legger opp til at den samlede innsatsen for vern og bevaring av biologisk mangfold i større grad skal bygge på en kombinasjon av juridiske og økonomiske virkemidler i miljøvern- og landbruksforvaltningen. Klassisk naturvern alene er ikke tilstrekkelig for å opprettholde det biologiske mangfoldet.

Regjeringen tar sikte på fastsette en miljøforskrift hjemlet i skogbruksloven så snart Stortinget har behandlet denne meldingen. En slik forskrift kan legge til rette for en god sammenheng mellom resultatene fra samarbeidsprosjektet Levende Skog og det offentlige regelverket, og kombinere det frivillige og det lovmessige i en tillitvekkende faglig og politisk helhet som kan bli en styrke for næringen. Departementet vil følge opp høringsuttalelsene og resultatene fra Levende Skog med sikte på å utforme forskriften slik at miljøforskriftens bestemmelser vil ligge på samme nivå som standardene fra Levende Skog.

Regjeringen vil videre:

• – styrke satsingen på bioenergi, og

• – arbeide for at god kompetanse og miljøkunnskap, i kombinasjon med miljøregistreringer og en miljøbevisst planlegging, skal sikre et miljømessig forsvarlig skogbruk.

Regjeringen mener også at det er viktig å legge vekt på skogens og skogbrukets produksjon av samfunnsgoder som ulike miljøverdier; biologisk mangfold, luft- og vannkvaliteter, opplevelses- og friluftslivskvaliteter m.m.

Det er en viktig utfordring for skogbruket å tilpasse sin virksomhet til skogens betydning som friluftslivs- og opplevelsesområder for befolkningen.

7.2 Komiteens merknader

Skogsektorens positive miljøbidrag

Komiteen har merket seg at Regjeringen i denne meldingen har lagt stor vekt på skogsektorens potensial for å være med å løse viktige miljøoppgaver. Komiteen er kjent med engasjementet i skogsektoren på dette feltet, og finner det riktig at aktuelle departementer gir arbeidet med å integrere skog i det internasjonale klimaarbeidet tyngde.

Komiteen vil understreke at kommunene må spille en viktig rolle i arbeidet med bærekraftig produksjon og forbruk. Økt bruk av trevirke vil i denne sammenheng være et verdifullt bidrag til et miljøvennlig forbruk som skaper lite avfall. Dette gjelder bl.a. økt satsing på bioenergi og økt bruk av trematerialer i bygninger og konstruksjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at skogens betydning og muligheter i norsk klimapolitikk er feilvurdert og bagatellisert ved at skogen ikke har blitt tillagt nok oppmerksomhet i denne sammenheng.

Disse medlemmer vil vise til Det norske skogselskaps brosjyre "Skogen i Norge", der det blir fastslått at produksjon av 1 m3 trevirke binder til seg karbondioksidmengden fra 1,5 millioner m3 luft, som tilsvarer CO2-innholdet i eksosen fra 640 liter bensin.

Disse medlemmer vil videre vise til at Skogforsk beregnet i 1991 at det årlige opptaket av CO2 i Norges skoger er 27 millioner tonn. På 90-tallet har mengden bundet CO2 i skogen økt med drøyt 10 millioner tonn i året. I tillegg har bundet mengde CO2 i treprodukter økt med drøyt 0,5 millioner tonn pr. år.

Disse medlemmer registrerer at skogen også har en mer direkte gunstig virkning på klimaet. Lokalt jevner skogen ut temperatursvingningene gjennom døgnet ved å holde på den varme luften om natten og kjøle ned luften på varme sommerdager. Den holder også på fuktigheten, slik at det skapes gode vekstvilkår for en rekke planter.

Disse medlemmer konstaterer at det vil være fornuftig å innse at skogene kan tillegges en større rolle og betydning som CO2 binder i klimapolitikken, fremfor at man skal tviholde på de ensidige norske virkemidlene i form av avgifter.

Komiteens medlemmer fra Høyre ser Kyoto-protokollens åpning for en skogstrategi som betydningsfull, og viser til at årlig nettobinding av CO2 i norsk skog har en størrelsesorden som klart overstiger reduksjonsmålet på 12 mill. tonn CO2-ekvivalenter i 2010.

Disse medlemmer legger stor vekt på at forståelsen av skogbrukstiltakene i lys av Kyoto-protokollen reflekterer den vesentlige oppbygging av skogressursene som finner sted i Norge og de store unyttede muligheter i så vel nasjonal som global sammenheng.

Gjennom hele dette århundret har en bevisst skogpolitikk tilrettelagt for en utvidet rolle for en av våre mest typiske fornybare ressurser. En overgang til bruk av fornybare energikilder og produksjonssystemer som mer allment kan tilfredsstille behovene med mer begrenset bruk av fossile ressurser, er en viktig del av den globale klimapolitikken. I et slikt perspektiv kan skogsektoren yte vesentlige bidrag. Gjennom tiltak for fremme av skogproduksjon kan CO2-konsentrasjonen stabiliseres i kombinasjon med oppbygging av et fornybart ressursgrunnlag.

På bakgrunn av Norges ressurssituasjon ser disse medlemmer det som særlig interessant at utnyttelsen av fossile ressurser kan bringes inn i et bærekraftig kretsløp ved at karbonet som frigjøres kan bindes på nytt.

Disse medlemmer viser til at Stortinget ved en rekke anledninger har pålagt Regjeringen mer aktivt å utnytte skogens og trevirkets økologiske fortrinn som element i klimapolitikken, og imøteser en mer bevisst gjennomføring.

Disse medlemmer er kjent med de mulige konflikter mellom økt utnyttelse av den biologiske produksjonskapasiteten og hensynet til det klassiske naturvernet. Disse medlemmer forutsetter at berørte fagmyndigheter, forskningsinstitusjoner og næringsinteresser gjennom samarbeid av den typen som nå er realisert gjennom "levende skog"-prosjektet setter fokus på tiltak som kan forene bredden av målsettinger. Disse medlemmer legger til grunn at målet om biologisk mangfold og oppbygging av en økt ressursbase i form av skog vil være forenlige.

Introduksjonen av ulike systemer for kvotehandel med utslipp av klimagasser aktualiserer utvikling av et marked for salg av bindingsprosjekter i skog. Det bør legges til rette for utvikling av slike systemer nasjonalt og internasjonalt. Slike elementer bør komme i tillegg til aktivisering av den type skogpolitiske virkemidler som er kjent og i bruk.

Levende skog

Komiteen viser til at samarbeidsprosjektet Levende Skog har på en god måte samlet skogbruks- og miljøinteresser til en konstruktiv dialog om skogspørsmål, spesielt de miljømessige sidene ved skogbruksaktiviteten. Komiteen mener dette arbeidet har vært viktig for skogsektoren i arbeidet med en mer miljøvennlig skogbehandling.

Miljøforskrift

Komiteen mener det er nødvendig at skogpolitikken har en klar og tydelig miljøprofil. I forbindelse med behandling av denne meldingen har komiteen gjennom befaringer og møter med ulike parter i skogbruket erfart at det er til dels sterke innvendinger mot Regjeringens forslag om å fastsette en egen forskrift om miljøtilpasninger i skogbruket. Disse innvendingene knytter seg bl.a. til frykten for økt byråkratisering og detaljregulering og de mulige negative virkningene på aktiviteten i skogbruket.

Komiteen mener at det offentlige regelverket for gjennomføring av skogpolitikken ikke skal undergrave verdien av Levende Skog. Ved myndighetenes tilpasning av regelverket og i organisasjonenes arbeid for å sette standardene fra Levende skog ut i livet bør det være et mål å få til rasjonelle og kostnadseffektive sy-stemer for utforming og kontroll av skogbruksvirksomheten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser til samarbeidsprosjektet Levende skog og de gode resultater dette frivillige opplegget har medført.

Flertallet vil be departementet vurdere resultatet av en videreføring av dette frivillige prosjektet etter 2 år, og da ta stilling til om det er behov for en miljøforskrift i påvente av en fullstendig gjennomgang av saksfeltet i forbindelse med en ny skoglov.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil understreke at det er nødvendig med klare miljøbestemmelser i lov- og regelverket for skogbruk. Flertallet slutter seg til de hovedprinsipper Regjeringen trekker opp i meldingen, om skogeiers plikt til å utøve aktiv biotopskjøtsel og til å skaffe seg oversikt over miljøverdiene på sin eiendom. Flertallet mener dette er i tråd med skogbruksloven og forarbeidene og legger til grunn at dette er prinsipper som skal føres videre når det utformes en ny skogbrukslov.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre støtter departementets vurdering av behovet for en miljøforskrift i påvente av en fullstendig gjennomgang og revisjon av skogbruksloven. Disse medlemmer vil understreke at det er nødvendig med en mest mulig felles miljøprofil i skogpolitikken og det norske skogbruket av hensyn til den internasjonale profilen både politisk og konkurransemessig, og dette nødvendiggjør også en tydelig og samlet miljøprofil i de offentlige virkemidlene.

Disse medlemmer støtter det ambisjonsnivået for en slik forskrift som er lagt til grunn i Skogmeldingen og tilrår at Regjeringen utformer en slik miljøforskrift med hovedvekt på miljømål og -standarder og at man i minst mulig grad legger inn tidkrevende og byråkratiske meldeplikts- og søknadsløsninger. Det er samtidig nødvendig at reglene blir klare, konkret og etterprøvbare.

Disse medlemmer vil samtidig også peke på samarbeidsprosjektet Levende skog og den positive enighet som der er oppnådd mellom skognæringene, miljøsiden og myndighetene. Fra næringens side er det understreket at man trenger noe tid for å kunne forankre konklusjonene fra dette prosjektet i operativ virksomhet og at man er redd for at en for hurtig iverksetting av miljøforskriften kan påvirke dette arbeidet negativt.

Disse medlemmer har derfor kommet til at en miljøforskrift ikke bør iverksettes før om ett til to år slik at næringen kan fortsette det positive, frivillige arbeidet for å sette standardene fra Levende skog ut i livet.

Disse medlemmer vil også understreke behovet for å kunne se miljøforskriften og en ny skogbrukslov i sammenheng og at man derfor må ta sikte på å revidere forskriften når en ny lov foreligger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er uenig i forslaget omtalt i meldingen om å fastsette en forskrift om miljøtilpasninger i skogbruket, fordi den vil være uheldig og unødvendig. Disse medlemmer viser til det ansvaret skognæringen har tatt for sine miljøutfordringer gjennom å utforme de såkalte Levende Skog standardene for et bærekraftig landbruk. Dette arbeidet er godt i gang allerede nå ved at anslagsvis en fjerdedel av norsk skogbruk er sertifisert i samsvar med LS standardene.

Disse medlemmene reagerer på at en eventuell innføring av en forskrift samtidig som LS standardene skal implementeres i et sertifiseringssystem, kan virke forvirrende. Det er en risiko for at eiere av små skogeiendommer kan velge å la sine ressurser ligge ubenyttet fordi de føler avmakt i forhold til et stadig økende byråkrati. Disse medlemmer mener det viktige nå er å få satt skogbrukets miljøstandarder ut i livet og følge dette opp.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at skognæringen selv har tatt ansvar for at næringen tilfredsstiller kravene til et bærekraftig skogbruk. Gjennom Levende Skogs standarder og et tilhørende sertifiseringssystem, sikres en høy miljøprofil. Disse medlemmer frykter derfor at en miljøforskrift vil skape usikkerhet blant skogeierne og virke negativt i forhold til den prosess næringen har gjennomført i samarbeid med myndighetene. Disse medlemmer går derfor imot innføring av miljøforskrift.

Friluftsliv - opplevelseskvalitet

Komiteen vil understreke skogens store betydning for rekreasjon og friluftsliv, og som element i norsk identitet og egenart. Komiteen vil understreke de by- og tettstedsnære skogenes store betydning for friluftslivet, og behovet for å tilpasse skogbruket i disse områdene ut over dagens praksis. Særlig er en omlegging mot en større bruk av lukkede hogstformer og bevaring av stier svært viktig for ivaretagelse av opplevelseskvalitetene i skogen.

Nøkkelbiotoper

Komiteen mener at det er av stor betydning å skaffe oversikt over viktige nøkkelbiotoper og andre forekomster med stor biologisk betydning i skog. Det omtalte miljøregistreringsprosjektet er derfor, sammen med skogbruksnæringens uttrykte vilje å ivareta slike verdier, nødvendig og positivt. Komiteen ser det som et mål å få gjennomført landsdekkende regi-streringer, og vil understreke at dette krever et godt samarbeid mellom mange berørte instanser og faggrupper.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittsparitet viser til enigheten mellom myndigheter og skogeiere vedrørende skogeiernes ansvar for nøkkelbiotoper begrenset slik det ble gjort i Levende Skog. Disse medlemmer mener ansvar utover dette bør dekkes av en vederlagsordning. Ordningen må innebære at berørte skogeiere gis full erstatning for økonomisk tap.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til strategien for bevaring av det biologiske mangfold i Norge, og at nøkkelbiotoper er elementer i denne sammenheng som det er nødvendig å ta vare på. I denne forbindelse er det etter disse medlemmers oppfatning nødvendig at det etableres en vederlagsordning for nøkkelbiotoper i de tilfeller disse legger beslag på et såpass stort areal at dette svekker næringsgrunnlaget for skogeieren.

Barskogvern

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 40 (1994-95) hvor partiet motsatte seg utvidelsen av den opprinnelige barskogsplanen.

Disse medlemmer er ikke enig i hovedspørsmålet med verneplanen for barskog, et ensidig vern av spesielle områder skog.

Disse medlemmer viser til de store områder urørt og utilgjengelig natur som finnes i vårt langstrakte land. Denne delen av barskogen vil ikke være lønnsom for utnyttelse, og blir dermed et naturlig barskogvernområde. En slik naturlig "fredning" kombinert med en samordning mellom aktivt flerbruk og verneinteresser der dette måtte være ønskelig, vil gi et totalt sett bedre resultat enn tvangstiltak og misforståtte vernetanker fra forskermiljøer og myndigheter.

Disse medlemmer mener en fornuftig avvirkning og bearbeiding sammen med de allerede innførte nasjonalparker og de utilgjengelige skogsområder vi har, er tilstrekkelig for å bevare barskog for ettertiden. Dette var Fremskrittspartiets begrunnelse for å gå imot barskogvernets utvidelse ved Stortingets behandling av saken i 1996. Disse medlemmer har registrert at vedtaket har skapt store problemer for mange skogeiere.

Disse medlemmer mener derfor at det må settes inn nødvendige ressurser for å få avsluttet verneplanarbeidet snarest mulig. Den langsomme fremdriften påfører de berørte skogeiere unødvendige økonomiske tap. Riktignok er det opprettet en leieordning som gjør at enkelte eiere får dekket deler av sine tap. Disse medlemmer vil hevde at dette ikke er en fullgod ordning fordi de som kommer inn under ordningen ikke får en tilstrekkelig leieinntekt og mange skogeiere blir stående helt utenfor på grunn av kriteriene og for små bevilgninger. Disse medlemmer understreker derfor at det bør gis lovfestet erstatning for midlertidig vern for hele det økonomiske tapet i den midlertidige verneperioden når dette kan dokumenteres. Disse medlemmermener Regjeringen snarest må stille de nødvendige ressurser til rådighet for en snarlig gjennomføring og avslutning av barskogvernarbeidet. Dette gjelder gjenstående registreringer, leieordninger, utvelgelse av arealer og erstatning til grunneiere.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil påpeke de mange tilfeller av lang saksbehandlingstid og manglende erstatninger der barskogvern er foretatt. Disse medlemmer mener at den enkelte skogeier må få full erstatning for de arealer som avstås til barskogvern. Disse medlemmer vil også advare mot for stor bruk av barskogvern, av hensyn til de betydelige ulemper dette medfører for aktørene i næringen. Det samme gjelder bruk av fleksibelt barskogvern som vil virke aktivitetshemmende.

Næringsutvikling i utmark

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å understreke at det ligger betydelige muligheter for økt verdiskaping og sysselsetting i utmarksnæringa. Et utmarksprodukt kan være sammensatt av transport, overnatting, servering, naturopplevelser, jakt, fiske og guiding m.v. som kan utgjøre et verdifullt bidrag til å sikre bosetting i distriktene.

Disse medlemmer vil peke på at det er behov for en samlet gjennomgang av de lover, regler og forskrifter som kan hindre en utvikling i næringen. Praktiseringen av plan- og bygningsloven er et effektivt hinder for bygging av næringsbygg i utmarksnæring. Bygging av skogshusvær for overnatting og servering er nødvendig for å øke foredlingsgraden og dermed verdiskaping og sysselsetting. Disse medlemmer mener derfor det bør være en prioritert oppgave å liberalisere lov- og regelverket på dette området. Dette vil være et bidrag til å stimulere utmarks-næringa som distriktsnæring med et potensial for en betydelig vekst.

Disse medlemmer mener utmarksnæringen representerer store muligheter for skogeierne. Disse medlemmer mener det er behov for en samlet gjennomgang av de lover og regler som påvirker muligheten for å utvikle en lønnsom utmarksnæring i Norge. Disse medlemmer vil spesielt peke på de hinder plan- og bygningsloven medfører for utvikling av utmarksprodukter. (Reiseliv) Det er også etter disse medlemmers oppfatning nødvendig å begrense effektene som de ulike vernetiltak har for utmarks-næringen. Disse medlemmer mener også det er uheldig at private skogeiere er pålagt merverdiavgift ved salg av utmarksprodukter, mens staten er fritatt for dette. Disse medlemmer ber om at denne forskjellsbehandlingen blir fjernet.