11.1 Sammendrag

11.1.1 Gjennomgang av statlig regelverk rettet mot kommunesektoren

Regjeringen har besluttet at det skal foretas en gjennomgang av statlig regelverk rettet mot kommunesektoren, med tanke på å gi kommunene økt frihet. Regelverksgjennomgangen inngår i Regjeringens program "Et enklere Norge." Programmet er omtalt i Revidert nasjonalbudsjett 1999, St.meld. nr. 2 (1998-99).

Regjeringens siktemål med å sette i gang en generell gjennomgang av statlig regelverk rettet mot kommunesektoren, er at statlige styringsvirkemidler skal utformes slik at de ikke unødvendig binder ressurser og dermed hindrer effektive løsninger lokalt. Hensynet til det lokale folkestyret tilsier også at virkemidlene utformes slik at det lokale handlingsrommet ikke innsnevres i unødig grad.

Arbeidet med gjennomgang av statlig regelverk rettet mot kommunesektorenstyres av et særskilt statssekretærutvalg.

Arbeidet er delt inn i ulike faser. I kartleggingsfasen, som strekker seg over mars, april og mai 1999 fremskaffes en oversikt over aktuelt regelverk. Neste fase går ut på å få frem beslutninger om inndeling av regelverket i følgende tre kategorier; regelverk som vil bli endret, regelverk som må vurderes nærmere med tanke på endring (herunder vil det bli vurdert å gjennomføre avgrensede forsøk med regelendringer), og regelverk som ikke vil bli endret. I siste fase, vurderingsfasen, fjernes/endres regelverk som i for stor grad innsnevrer det lokale handlingsrom og hindrer effektiv ressursutnyttelse, med mindre regelverket etter en konkret vurdering anses nødvendig å opprettholde av hensyn til nasjonal styring. Regelverksendringene vil bli foretatt i regi av det enkelte departement, slik at eventuelle lovforslag på vanlig måte vil bli fremmet av fagansvarlig departement overfor Stortinget.

Under budsjettbehandlingen for 1999 traff Stortinget følgende romertallsvedtak (IX under rammeområde 6):

«Stortinget ber Regjeringen om å vurdere prøveordninger med et frikommuneprosjekt der noen kommuner får reduserte bindinger i forhold til særlovgivningen. Et opplegg for slike prøveordninger bør fremlegges for Stortinget i kommuneøkonomiproposisjonen for 2000.»

I forbindelse med prosjektets andre fase vil Kommunal- og regionaldepartementet som nevnt gjennomføre et forsøk med unntak fra regler rettet mot kommunesektoren. Det vil bli lagt opp til evaluering av forsøks-erfaringene som grunnlag for endelige beslutninger om endringer av de regler som eventuelt blir omfattet av et forsøk.

11.1.2 Oppfølging av byggesaksreformen

I proposisjonen legger departementet fram en rapportering om tiltakene som gjelder forenklinger, godkjenningskatalogen og skjemabruken. Foreløpige resultater av evalueringen av reformen, herunder forprosjekt om reformens betydning for bransjestruktur, kartlegging av virkninger for små og mellomstore bedrifter, omtales også.

Undersøkelsene tyder på at bl.a. økt saksbehandlingstid i kommunene er et overgangsproblem. Tilpasning i bransjen til de nye reglene er i gang, uten at det så langt synes å ha hatt inngripende virkning på f.eks. bransjestruktur. Det er foretatt en rekke tiltak for å bedre og forenkle forskriftene, skjemabruk og andre hjelpemidler. Departementet vil arbeide videre med disse tiltakene og følge utviklingen nøye, ikke minst gjennom evalueringsprosjektene.

11.1.3 Oppgavefordelingsutvalget, status

Regjeringen nedsatte et utvalg ved kgl. resolusjon 5. juni 1998 for å utrede oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene - Oppgavefordelingsutvalget.

Utvalget skal rette særlig oppmerksomhet mot erfaringene med fylkeskommunen som selvstendig forvaltningsnivå, relasjonene mellom regional statsforvaltning og fylkeskommunen og oppgavefordelingen mellom fylkeskommunene og kommunene. Utvalget skal se på eventuelle problematiske gråsoner og eventuelt foreslå endringer i oppgavefordelingen.

Utvalget er bedt om å levere sin utredning innen utgangen av juni 2000. Utvalget er godt i gang med sitt arbeid.

11.1.4 Utredninger om kommunesammenslutninger og interkommunalt samarbeid

19 kommuner fordelt på seks områder spredt over hele landet, har i 1998 utredet fordeler og ulemper ved kommunesammenslutning eller et utvidet interkommunalt samarbeid. Hensikten har vært å drøfte disse to virkemidlene som mulige svar på de utfordringene kommunesektoren står overfor. Fellesnevneren er å finne ut hvilket grep som er det beste for å samordne den kommunale virksomheten over dagens kommunegrenser til beste for innbyggerne.

Det må understrekes at det ikke er lagt noen bindinger fra departementets side når det gjelder kommunenes videre oppfølging av prosjektet. Departementet forventer imidlertid at rapportene blir diskutert i de enkelte kommunestyrer.

Med bakgrunn i det arbeidet som til nå er nedlagt, og de kontaktene som er etablert i de seks områdene, ser departementet det som ønskelig å bidra i den videre prosessen blant annet for å høste erfaring. Departementets bidrag vil først og fremst være som tilrettelegger og medspiller, dersom kommunene selv ønsker det.

Når det gjelder kommunesammenslutning som løsningsalternativ, har departementet allerede en god del systematisert dokumentasjon med erfaringer og veiledning for gjennomføring av slike prosesser. Dette materialet omtaler både formelle krav til prosessen, hvilke aktører som må være med og hva som er viktige milepæler i arbeidet, osv.

Flere av utredningene peker på at kommunene vil tape økonomisk på sammenslutninger pga. overgangsordningen i inntektssystemet, og at dette er en avgjørende begrensning for gjennomføring av eventuelle sammenslutninger av kommunene i en region. Kommunene beholder med dagens ordning basistillegget i overgangsordningen i inntektssystemet (som for 1999 utgjør 4,6 mill. kroner) i 5 år etter kommunesammenslutningen.

Departementet gir ikke økonomisk støtte til å avholde rådgivende folkeavstemninger i kommunene. Departementet vil imidlertid når en eventuell sammenslutning er et faktum, bidra til å finansiere deler av engangsutgiftene ved sammenslutningen, som f.eks. ombyggings- og flyttekostnader, omlegging av tele-systemer m.v.

Når det gjelder de kommunene som etter politisk behandling ønsker å videreutvikle interkommunalt samarbeid, er departementet innstilt på å vurdere økonomisk støtte til et slikt arbeid.

For å legge til rette for erfaringsutveksling mellom de seks områdene, og med departementet underveis, har departementet foreslått at det etableres en nettverksgruppe bestående av representanter fra de kommunene som ønsker å gå videre innenfor de rammene som er skissert over. Departementet vil være sekretariat for nettverksgruppen. Denne gruppen vil ikke bli etablert før eventuelle søknader om prosjekt foreligger.

Departementet mener, på bakgrunn av den informasjonen som er framkommet gjennom utredningene, at det er et klart behov for å få en bedre oversikt over den mest institusjonaliserte interkommunale samarbeidsformen, nemlig regionrådene. Telemarksforskning har fått i oppdrag å utrede regionrådenes rolle og funksjoner. Departementet ser også behov for å vurdere de rettslige rammene omkring interkommunalt samarbeid nærmere.

11.2 Komiteens merknader

11.2.1 Et enklere Norge

Komiteen er tilfreds med at det vil bli foretatt en gjennomgang av det statlige regelverket rettet mot kommunesektoren med det formål å gi kommunene økt frihet. Komiteen legger vekt på at dersom det lokale selvstyret skal fungere forutsetter det at det gis rom for lokale prioriteringer. Komiteen støtter at de statlige styringsvirkemidlene ikke skal utformes slik at de binder ressurser unødvendig og med det hindrer effektive løsninger og redusert handlingsrom for lokale prioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at forsøksordninger der kommuner vil bli fristilt i forhold til særlovgivningen ikke er oppstartet.

Disse medlemmer har merket seg Regjeringens fremdriftsplan.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at denne prøveordningen kommer raskt i gang, og forutsetter at den startes opp så raskt som mulig, senest i 2001. Det vil videre være naturlig at enkelte av kommunene som får delta i et slikt prøveprosjekt også deltar i prøveprosjektet med frie inntekter.

11.2.2 Oppfølging av byggesaksreformen

Komiteen har merket seg de viktigste forslagene til endringer i saksbehandlingsreglene for byggesaker som er sendt på høring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har videre merket seg at økt saksbehandlingstid i kommunene ifølge undersøkelsene antageligvis er et overgangsproblem. Flertallet imøteser departementets videre arbeid med de tiltak som er iverksatt i forhold til forenkling av forskrifter, skjemabruk og andre hjelpemidler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er i tvil om hvorvidt problemene med økt saksbehandlingstid knyttet til byggesaker er et overgangsproblem, og viser bl.a. til at bygningslovens forskrifter krever kompetanse som en rekke kommuner vil ha problemer med å knytte til seg.

Disse medlemmer viser også til at Regjeringen i proposisjonen understreker at loven påvirker bransjestrukturen gjennom en henvisning til en studie der det heter at "høyere kompetansekrav i de nye byggesaks-reglene kan bety høyere inngangsbarrierer" og et annet sted at "enkelte mindre bedrifter kan imidlertid få problemer med å oppnå formell godkjenning". Dette understreker behovet for å gå enda flere steg i arbeidet med å forenkle byggesakslovverket innenfor de rammer som ønsket om kvalitetssikring setter.