Regjeringen har besluttet at det skal foretas
en gjennomgang av statlig regelverk rettet mot kommunesektoren,
med tanke på å gi kommunene økt frihet.
Regelverksgjennomgangen inngår i Regjeringens program "Et
enklere Norge." Programmet er omtalt i Revidert nasjonalbudsjett
1999, St.meld. nr. 2 (1998-99).
Regjeringens siktemål med å sette
i gang en generell gjennomgang av statlig regelverk rettet mot kommunesektoren,
er at statlige styringsvirkemidler skal utformes slik at de ikke
unødvendig binder ressurser og dermed hindrer effektive
løsninger lokalt. Hensynet til det lokale folkestyret tilsier
også at virkemidlene utformes slik at det lokale handlingsrommet
ikke innsnevres i unødig grad.
Arbeidet med gjennomgang av statlig regelverk
rettet mot kommunesektorenstyres av et
særskilt statssekretærutvalg.
Arbeidet er delt inn i ulike faser. I kartleggingsfasen, som
strekker seg over mars, april og mai 1999 fremskaffes en oversikt
over aktuelt regelverk. Neste fase går ut på å få frem
beslutninger om inndeling av regelverket i følgende tre
kategorier; regelverk som vil bli endret, regelverk som må vurderes
nærmere med tanke på endring (herunder vil det
bli vurdert å gjennomføre avgrensede forsøk
med regelendringer), og regelverk som ikke vil bli endret. I siste
fase, vurderingsfasen, fjernes/endres regelverk som i for
stor grad innsnevrer det lokale handlingsrom og hindrer effektiv
ressursutnyttelse, med mindre regelverket etter en konkret vurdering
anses nødvendig å opprettholde av hensyn til nasjonal
styring. Regelverksendringene vil bli foretatt i regi av det enkelte
departement, slik at eventuelle lovforslag på vanlig måte
vil bli fremmet av fagansvarlig departement overfor Stortinget.
Under budsjettbehandlingen for 1999 traff Stortinget følgende
romertallsvedtak (IX under rammeområde 6):
«Stortinget ber Regjeringen om å vurdere
prøveordninger med et frikommuneprosjekt der noen kommuner
får reduserte bindinger i forhold til særlovgivningen.
Et opplegg for slike prøveordninger bør fremlegges
for Stortinget i kommuneøkonomiproposisjonen for 2000.»
I forbindelse med prosjektets andre fase vil
Kommunal- og regionaldepartementet som nevnt gjennomføre et
forsøk med unntak fra regler rettet mot kommunesektoren.
Det vil bli lagt opp til evaluering av forsøks-erfaringene
som grunnlag for endelige beslutninger om endringer av de regler
som eventuelt blir omfattet av et forsøk.
I proposisjonen legger departementet fram en
rapportering om tiltakene som gjelder forenklinger, godkjenningskatalogen
og skjemabruken. Foreløpige resultater av evalueringen
av reformen, herunder forprosjekt om reformens betydning for bransjestruktur, kartlegging
av virkninger for små og mellomstore bedrifter, omtales
også.
Undersøkelsene tyder på at
bl.a. økt saksbehandlingstid i kommunene er et overgangsproblem.
Tilpasning i bransjen til de nye reglene er i gang, uten at det så langt
synes å ha hatt inngripende virkning på f.eks. bransjestruktur.
Det er foretatt en rekke tiltak for å bedre og forenkle
forskriftene, skjemabruk og andre hjelpemidler. Departementet vil
arbeide videre med disse tiltakene og følge utviklingen
nøye, ikke minst gjennom evalueringsprosjektene.
Regjeringen nedsatte et utvalg ved kgl. resolusjon
5. juni 1998 for å utrede oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene
- Oppgavefordelingsutvalget.
Utvalget skal rette særlig oppmerksomhet
mot erfaringene med fylkeskommunen som selvstendig forvaltningsnivå,
relasjonene mellom regional statsforvaltning og fylkeskommunen og
oppgavefordelingen mellom fylkeskommunene og kommunene. Utvalget skal
se på eventuelle problematiske gråsoner og eventuelt
foreslå endringer i oppgavefordelingen.
Utvalget er bedt om å levere sin utredning
innen utgangen av juni 2000. Utvalget er godt i gang med sitt arbeid.
19 kommuner fordelt på seks områder
spredt over hele landet, har i 1998 utredet fordeler og ulemper
ved kommunesammenslutning eller et utvidet interkommunalt samarbeid.
Hensikten har vært å drøfte disse to virkemidlene
som mulige svar på de utfordringene kommunesektoren står
overfor. Fellesnevneren er å finne ut hvilket grep som
er det beste for å samordne den kommunale virksomheten
over dagens kommunegrenser til beste for innbyggerne.
Det må understrekes at det ikke er
lagt noen bindinger fra departementets side når det gjelder
kommunenes videre oppfølging av prosjektet. Departementet forventer
imidlertid at rapportene blir diskutert i de enkelte kommunestyrer.
Med bakgrunn i det arbeidet som til nå er
nedlagt, og de kontaktene som er etablert i de seks områdene,
ser departementet det som ønskelig å bidra i den
videre prosessen blant annet for å høste erfaring.
Departementets bidrag vil først og fremst være
som tilrettelegger og medspiller, dersom kommunene selv ønsker
det.
Når det gjelder kommunesammenslutning
som løsningsalternativ, har departementet allerede en god
del systematisert dokumentasjon med erfaringer og veiledning for
gjennomføring av slike prosesser. Dette materialet omtaler
både formelle krav til prosessen, hvilke aktører
som må være med og hva som er viktige milepæler
i arbeidet, osv.
Flere av utredningene peker på at kommunene
vil tape økonomisk på sammenslutninger pga. overgangsordningen
i inntektssystemet, og at dette er en avgjørende begrensning
for gjennomføring av eventuelle sammenslutninger av kommunene
i en region. Kommunene beholder med dagens ordning basistillegget
i overgangsordningen i inntektssystemet (som for 1999 utgjør
4,6 mill. kroner) i 5 år etter kommunesammenslutningen.
Departementet gir ikke økonomisk støtte
til å avholde rådgivende folkeavstemninger i kommunene. Departementet
vil imidlertid når en eventuell sammenslutning er et faktum,
bidra til å finansiere deler av engangsutgiftene ved sammenslutningen,
som f.eks. ombyggings- og flyttekostnader, omlegging av tele-systemer
m.v.
Når det gjelder de kommunene som etter
politisk behandling ønsker å videreutvikle interkommunalt samarbeid,
er departementet innstilt på å vurdere økonomisk
støtte til et slikt arbeid.
For å legge til rette for erfaringsutveksling
mellom de seks områdene, og med departementet underveis, har
departementet foreslått at det etableres en nettverksgruppe
bestående av representanter fra de kommunene som ønsker å gå videre
innenfor de rammene som er skissert over. Departementet vil være
sekretariat for nettverksgruppen. Denne gruppen vil ikke bli etablert
før eventuelle søknader om prosjekt foreligger.
Departementet mener, på bakgrunn av
den informasjonen som er framkommet gjennom utredningene, at det
er et klart behov for å få en bedre oversikt over
den mest institusjonaliserte interkommunale samarbeidsformen, nemlig
regionrådene. Telemarksforskning har fått i oppdrag å utrede
regionrådenes rolle og funksjoner. Departementet ser også behov
for å vurdere de rettslige rammene omkring interkommunalt
samarbeid nærmere.
Komiteen er tilfreds
med at det vil bli foretatt en gjennomgang av det statlige regelverket
rettet mot kommunesektoren med det formål å gi
kommunene økt frihet. Komiteen legger vekt
på at dersom det lokale selvstyret skal fungere forutsetter
det at det gis rom for lokale prioriteringer. Komiteen støtter
at de statlige styringsvirkemidlene ikke skal utformes slik at de
binder ressurser unødvendig og med det hindrer effektive
løsninger og redusert handlingsrom for lokale prioriteringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at forsøksordninger
der kommuner vil bli fristilt i forhold til særlovgivningen
ikke er oppstartet.
Disse medlemmer har merket seg
Regjeringens fremdriftsplan.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at denne prøveordningen kommer raskt i gang,
og forutsetter at den startes opp så raskt som mulig, senest i
2001. Det vil videre være naturlig at enkelte av kommunene
som får delta i et slikt prøveprosjekt også deltar
i prøveprosjektet med frie inntekter.
Komiteen har merket
seg de viktigste forslagene til endringer i saksbehandlingsreglene
for byggesaker som er sendt på høring.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, har videre merket seg at økt saksbehandlingstid i
kommunene ifølge undersøkelsene antageligvis er
et overgangsproblem. Flertallet imøteser
departementets videre arbeid med de tiltak som er iverksatt i forhold
til forenkling av forskrifter, skjemabruk og andre hjelpemidler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er i tvil om hvorvidt problemene med økt
saksbehandlingstid knyttet til byggesaker er et overgangsproblem,
og viser bl.a. til at bygningslovens forskrifter krever kompetanse
som en rekke kommuner vil ha problemer med å knytte til
seg.
Disse medlemmer viser også til
at Regjeringen i proposisjonen understreker at loven påvirker
bransjestrukturen gjennom en henvisning til en studie der det heter
at "høyere kompetansekrav i de nye byggesaks-reglene kan
bety høyere inngangsbarrierer" og et annet sted at "enkelte
mindre bedrifter kan imidlertid få problemer med å oppnå formell
godkjenning". Dette understreker behovet for å gå enda
flere steg i arbeidet med å forenkle byggesakslovverket
innenfor de rammer som ønsket om kvalitetssikring setter.