Regjeringen foreslår i meldingen justeringer i enkelte av virkemidlene i petroleumspolitikken, og det vises til at St.meld. nr. 46 (1997-98) Olje- og gassvirksomheten, som ble lagt fram i juni 1998, ennå ikke er behandlet i Stortinget. Regjeringen har som følge av den endrede situasjonen for petroleumsnæringen funnet det hensiktsmessig å legge fram et tillegg til denne.
Departementet viser til at hovedlinjene i petroleumspolitikken som beskrevet i St.meld. nr. 46 (1997-98) ligger fast, men at næringen nå står overfor andre utfordringer. Det er i denne tilleggsmeldingen kun omtalt de forhold som er av særlig betydning for situasjonen næringen nå er i, imidlertid vil Regjeringen våren 2000 presentere en mer helhetlig gjennomgang av sektorens utvikling.
Departementet viser til at norsk oljemarkedspolitikk må ha
som utgangspunkt at prisutviklingen på råolje
er usikker, dette har konsekvenser for vår økonomi
generelt og for oljesektoren spesielt. For Norge er usikkerhet og
muligheten for lave oljepriser uheldig fordi vi etter mange års
oppbygging av produksjonen nå nærmer oss toppen.
Lave oljepriser og inntektstap i denne perioden vil derfor ramme
norsk økonomi og takten i oppbyggingen av oljefondet sterkt.
Dette understreker viktigheten av å avsette store deler
av inntektene i Petroleumsfondet for å være mindre
sårbar for svingninger i sektoren. Ettersom produksjonen
og eksporten vil avta om noen år, er det i Norges interesse å ha
en høyere oljepris enn nivået fra 1998 - også på kort-
og mellomlang sikt.
Det understrekes i meldingen at Norges samarbeid med
andre oljeprodusenter både innenfor og utenfor OPEC er
viktig. Norsk medlemskap i OPEC er ikke aktuelt, og ensidige tiltak
fra norsk side vil ha lite eller ingen effekt. Den politikk Norge
har ført vis-à-vis OPEC og andre produsentland
i 1998 bør videreføres og videreutvikles kontinuerlig.
Olje- og energidepartementet igangsatte høsten
1998 et prosjekt om å vurdere norsk petroleumsvirksomhets konkurransekraft,
som skal gå fram mot neste stortingsmelding om petroleumsvirksomheten
(fremmes våren 2000).
Regjeringen finner det imidlertid allerede nå hensiktsmessig å foreta
justeringer i virkemidler overfor næringen for å bidra
til å avdempe det bratte fallet i aktivitetsnivået
som synes å komme og å styrke grunnlaget for en
langsiktig ressursforvaltning. Departementet viser i denne sammenheng
til Dokument nr. 8:3 (1998-99), hvor Regjeringen bes legge fram
en stortingsmelding om norsk kontinentalsokkels konkurranseposisjon.
Regjeringen vil foreta en bredere gjennomgang av norsk kontinentalsokkels
konkurransekraft våren 2000. Her vil Regjeringen videre
legge opp til en nærmere vurdering av styringssystemet,
aktørbildet og den statlige deltagelsen på kontinentalsokkelen,
og man vil særlig arbeide videre med spørsmål
knyttet til vederlag for bruk av infrastruktur og mobiliteten for flyttbare
innretninger over sokkelgrensene.
Departementet viser til at hovedutfordringen
på norsk kontinentalsokkel er at kostnadsnivået
er for høyt i forhold til den prisutvikling oljeselskapene
legger til grunn for sine beslutninger om videre drift, utvikling
av nye felt og leting. Kostnadene må således reduseres
for at ressursene på norsk kontinentalsokkel skal utvinnes
på en lønnsom måte og derved legge grunnlaget
for ny aktivitet, sysselsetting og statlige inntekter.
De statlige inntektene fra petroleumsvirksomheten består
av ordinær skatt og særskatt på inntekt,
produksjonsavgift, CO2-avgift, arealavgift
samt netto kontantstrøm fra Statens direkte økonomiske
engasjement (SDØE) og utbytte fra Statoil. Størrelsene
på de enkelte inntektselementene er vist i tabellen under.
Tabell: Statens inntekter
fra petroleumsvirksomheten i betalte størrelser
(Kilde Statsregnskapet/ Revidert nasjonalbudsjett
1999)
Mrd.
krone løpende | 1995 | 1996 | 1997 | 1998 |
Inntektsskatt (28 pst.) | 7,9 | 9,9 | 15,5 | 9,1 |
Særskatt (50 pst.) | 10,8 | 12,9 | 19,5 | 11,0 |
CO2-avgift | 2,6 | 2,8 | 3,0 | 3,2 |
Produksjonsavgift | 5,9 | 6,3 | 6,2 | 3,8 |
Arealavgift | 0,6 | 1,2 | 0,6 | 0,5 |
Sum skatt og avgifter | 27,6 | 33,1 | 44,9 | 27,6 |
SDØE | 9,3 | 35,0 | 40,4 | 14,6 |
Utbytte fra
Statoil | 1,6 | 1,9 | 1,6 | 2,9 |
Sum inntekter | 38,5 | 69,9 | 86,8 | 45,0 |
Som det framgår av tabellen varierer
de statlige inntektene sterkt, blant annet som følge av
svingninger i oljeprisen. Inntektsbeskatning og netto kontantstrøm fra
SDØE er de viktigste elementene i statens inntekter fra
petroleumsvirksomheten. Inntektsbeskatningen er selskapsspesifikk.
Den beskatter hele selskapets overskudd fra virksomheten, uavhengig
av i hvilket prosjekt overskuddet har oppstått.
Departementet har gjort beregninger for statens
inntekter ved en gradvis avvikling av produksjonsavgiften over periodene
2000-2003 og 2000-2008. Nåverdien av statens bruttoproveny
vil med avvikling fram til 2008 reduseres fra 10,5 til 7,1 mrd.
kroner, og til 5,1 mrd. kroner med avvikling fram mot 2003. Ut fra beregnet
skatteposisjon for de ulike selskapene vil nåverdien av
statens nettoproveny reduseres fra 3,1 til 2,3 mrd. kroner ved en
nedtrapping fram til 2008, og til 1,9 mrd. kroner ved en nedtrapping
fram til 2003.
Departementet viser til at industrien selv har
indikert at anslagsvis 50 pst. av kostnadsutfordringen er knyttet til
ny teknologi, 30 pst. til arbeidsprosesser og organisering, samt
20 pst. til rammeverket.
Regjeringen foreslår i denne tilleggsmeldingen
tiltak som tar utgangspunkt i denne tredelingen:
– 100 mill.
kroner foreslås bevilget i budsjettet for 1999 for å styrke
prosjektrettet teknologiutvikling på kontinentalsokkelen.
Programmet legges opp som et samarbeidsprogram med en egen styringsgruppe
med representanter fra oljeselskaper, leverandørindustri,
forskningsmiljøer og Oljedirektoratet. Departementet vil
i samråd med Norges forskningsråd utpeke styringsgruppen
og utforme retningslinjer for programmet, og det statlige bidraget
skal kanaliseres som øremerkede midler gjennom Norges forskningsråd.
Det forutsettes at industrien selv skal stå for en stor
del av finansieringen av programmet.
– Produksjonsavgiften foreslås
gradvis avviklet. Avviklingstempoet vil variere fra felt til felt,
og Regjeringen vil i nasjonalbudsjettet for 2000 komme tilbake til
konkrete nedtrappingsplaner for de angjeldende feltene.
– For den direkte statlige deltagelsen
(SDØE) i nye tillatelser i Nordsjøen legger Regjeringen
følgende til grunn:
– SDØE-deltagelsen
skal fastsettes i nye tillatelser - som hovedregel lik nivået
i den eksisterende tilstøtende tillatelsen, når
det er sannsynliggjort grunnlag for felles utnyttelse av ressursene
i de to områdene og med samme rettighetshavergruppe.
– SDØE vil som hovedregel
ikke delta i nye tillatelser i øvrige deler av Nordsjøen,
med lite ressurspotensial og svak lønnsomhet. I de tillatelser
det er aktuelt å delta, skal SDØE-andelen som
hovedregel fastsettes til 25 pst. For tillatelser med høy
lønnsomhet eller stort ressurspotensial kan andelen settes
høyere.
– For å sikre gode beslutninger
i næringen og dermed høy verdiskaping vil Regjeringen
føre følgende politikk for forlengelse av utvinningstillatelser:
– Søknader
om forlengelse av en utvinningstillatelse som sannsynliggjør
bedre utnyttelse av ressursene, godkjennes med samme eierstruktur,
med mindre særskilte forhold tilsier noe annet.
– For noen tillatelser kan særskilte
forhold som lav statlig eierandel og/eller store gjenværende reserver,
tilsi at statens eierandel bør økes eller andre
vilkår reforhandles ved forlengelse av utvinningstillatelsen.
– For å styrke arbeidet
med å internasjonalisere norsk petroleumsindustri foreslår
Regjeringen å bevilge ytterligere 2 mill. kroner for budsjettåret 1999.
Midlene vil i hovedsak bli kanalisert gjennom stiftelsene Petrad
og Intsok.
– For å bedre effektiviteten
i letevirksomheten vil Regjeringen etablere konkrete langtidsplaner
- eksempelvis rullerende 5-års planer - for konsesjonsrunder
og andre tildelinger. Dette vil bli presentert i petroleumsmeldingen
våren 2000.
Departementet viser til at det i lys av redusert
aktivitet på norsk kontinentalsokkel er viktig at den kompetanse,
erfaring og teknologibase som norske bedrifter har, omsettes i forretningsmuligheter
internasjonalt. Regjeringen ønsker å bidra til
at en ved internasjonalisering sikrer fortsatt verdiskaping og sysselsetting
i norsk olje- og gassindustri.
Regjeringen ønsker å se internasjonaliseringen
i et bredere politisk perspektiv ved at det utvikles en norsk profil
der det også legges vekt på vårt internasjonale ansvar
med samarbeid, gjensidighet og etisk ansvar som sentrale stikkord.
Den norske profilen skal reflektere både myndighetenes
og selskapenes interesser.