Oljemarkedet og norsk politikk

Departementet viser til at norsk oljemarkedspolitikk må ha som utgangspunkt at prisutviklingen på råolje er usikker, dette har konsekvenser for vår økonomi generelt og for oljesektoren spesielt. For Norge er usikkerhet og muligheten for lave oljepriser uheldig fordi vi etter mange års oppbygging av produksjonen nå nærmer oss toppen. Lave oljepriser og inntektstap i denne perioden vil derfor ramme norsk økonomi og takten i oppbyggingen av oljefondet sterkt. Dette understreker viktigheten av å avsette store deler av inntektene i Petroleumsfondet for å være mindre sårbar for svingninger i sektoren. Ettersom produksjonen og eksporten vil avta om noen år, er det i Norges interesse å ha en høyere oljepris enn nivået fra 1998 - også på kort- og mellomlang sikt.

Det understrekes i meldingen at Norges samarbeid med andre oljeprodusenter både innenfor og utenfor OPEC er viktig. Norsk medlemskap i OPEC er ikke aktuelt, og ensidige tiltak fra norsk side vil ha lite eller ingen effekt. Den politikk Norge har ført vis-à-vis OPEC og andre produsentland i 1998 bør videreføres og videreutvikles kontinuerlig.

Kontinentalsokkelens konkurransekraft

Olje- og energidepartementet igangsatte høsten 1998 et prosjekt om å vurdere norsk petroleumsvirksomhets konkurransekraft, som skal gå fram mot neste stortingsmelding om petroleumsvirksomheten (fremmes våren 2000).

Regjeringen finner det imidlertid allerede nå hensiktsmessig å foreta justeringer i virkemidler overfor næringen for å bidra til å avdempe det bratte fallet i aktivitetsnivået som synes å komme og å styrke grunnlaget for en langsiktig ressursforvaltning. Departementet viser i denne sammenheng til Dokument nr. 8:3 (1998-99), hvor Regjeringen bes legge fram en stortingsmelding om norsk kontinentalsokkels konkurranseposisjon. Regjeringen vil foreta en bredere gjennomgang av norsk kontinentalsokkels konkurransekraft våren 2000. Her vil Regjeringen videre legge opp til en nærmere vurdering av styringssystemet, aktørbildet og den statlige deltagelsen på kontinentalsokkelen, og man vil særlig arbeide videre med spørsmål knyttet til vederlag for bruk av infrastruktur og mobiliteten for flyttbare innretninger over sokkelgrensene.

Departementet viser til at hovedutfordringen på norsk kontinentalsokkel er at kostnadsnivået er for høyt i forhold til den prisutvikling oljeselskapene legger til grunn for sine beslutninger om videre drift, utvikling av nye felt og leting. Kostnadene må således reduseres for at ressursene på norsk kontinentalsokkel skal utvinnes på en lønnsom måte og derved legge grunnlaget for ny aktivitet, sysselsetting og statlige inntekter.

De statlige inntektene fra petroleumsvirksomheten består av ordinær skatt og særskatt på inntekt, produksjonsavgift, CO2-avgift, arealavgift samt netto kontantstrøm fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) og utbytte fra Statoil. Størrelsene på de enkelte inntektselementene er vist i tabellen under.

Tabell: Statens inntekter fra petroleumsvirksomheten i betalte størrelser

(Kilde Statsregnskapet/ Revidert nasjonalbudsjett 1999)

Som det framgår av tabellen varierer de statlige inntektene sterkt, blant annet som følge av svingninger i oljeprisen. Inntektsbeskatning og netto kontantstrøm fra SDØE er de viktigste elementene i statens inntekter fra petroleumsvirksomheten. Inntektsbeskatningen er selskapsspesifikk. Den beskatter hele selskapets overskudd fra virksomheten, uavhengig av i hvilket prosjekt overskuddet har oppstått.

Departementet har gjort beregninger for statens inntekter ved en gradvis avvikling av produksjonsavgiften over periodene 2000-2003 og 2000-2008. Nåverdien av statens bruttoproveny vil med avvikling fram til 2008 reduseres fra 10,5 til 7,1 mrd. kroner, og til 5,1 mrd. kroner med avvikling fram mot 2003. Ut fra beregnet skatteposisjon for de ulike selskapene vil nåverdien av statens nettoproveny reduseres fra 3,1 til 2,3 mrd. kroner ved en nedtrapping fram til 2008, og til 1,9 mrd. kroner ved en nedtrapping fram til 2003.

Departementet viser til at industrien selv har indikert at anslagsvis 50 pst. av kostnadsutfordringen er knyttet til ny teknologi, 30 pst. til arbeidsprosesser og organisering, samt 20 pst. til rammeverket.

Regjeringen foreslår i denne tilleggsmeldingen tiltak som tar utgangspunkt i denne tredelingen:

• – 100 mill. kroner foreslås bevilget i budsjettet for 1999 for å styrke prosjektrettet teknologiutvikling på kontinentalsokkelen. Programmet legges opp som et samarbeidsprogram med en egen styringsgruppe med representanter fra oljeselskaper, leverandørindustri, forskningsmiljøer og Oljedirektoratet. Departementet vil i samråd med Norges forskningsråd utpeke styringsgruppen og utforme retningslinjer for programmet, og det statlige bidraget skal kanaliseres som øremerkede midler gjennom Norges forskningsråd. Det forutsettes at industrien selv skal stå for en stor del av finansieringen av programmet.

• – Produksjonsavgiften foreslås gradvis avviklet. Avviklingstempoet vil variere fra felt til felt, og Regjeringen vil i nasjonalbudsjettet for 2000 komme tilbake til konkrete nedtrappingsplaner for de angjeldende feltene.

• – For den direkte statlige deltagelsen (SDØE) i nye tillatelser i Nordsjøen legger Regjeringen følgende til grunn:

• • – SDØE-deltagelsen skal fastsettes i nye tillatelser - som hovedregel lik nivået i den eksisterende tilstøtende tillatelsen, når det er sannsynliggjort grunnlag for felles utnyttelse av ressursene i de to områdene og med samme rettighetshavergruppe.

  • – SDØE vil som hovedregel ikke delta i nye tillatelser i øvrige deler av Nordsjøen, med lite ressurspotensial og svak lønnsomhet. I de tillatelser det er aktuelt å delta, skal SDØE-andelen som hovedregel fastsettes til 25 pst. For tillatelser med høy lønnsomhet eller stort ressurspotensial kan andelen settes høyere.

• – For å sikre gode beslutninger i næringen og dermed høy verdiskaping vil Regjeringen føre følgende politikk for forlengelse av utvinningstillatelser:

• • – Søknader om forlengelse av en utvinningstillatelse som sannsynliggjør bedre utnyttelse av ressursene, godkjennes med samme eierstruktur, med mindre særskilte forhold tilsier noe annet.

  • – For noen tillatelser kan særskilte forhold som lav statlig eierandel og/eller store gjenværende reserver, tilsi at statens eierandel bør økes eller andre vilkår reforhandles ved forlengelse av utvinningstillatelsen.

• – For å styrke arbeidet med å internasjonalisere norsk petroleumsindustri foreslår Regjeringen å bevilge ytterligere 2 mill. kroner for budsjettåret 1999. Midlene vil i hovedsak bli kanalisert gjennom stiftelsene Petrad og Intsok.

• – For å bedre effektiviteten i letevirksomheten vil Regjeringen etablere konkrete langtidsplaner - eksempelvis rullerende 5-års planer - for konsesjonsrunder og andre tildelinger. Dette vil bli presentert i petroleumsmeldingen våren 2000.

Departementet viser til at det i lys av redusert aktivitet på norsk kontinentalsokkel er viktig at den kompetanse, erfaring og teknologibase som norske bedrifter har, omsettes i forretningsmuligheter internasjonalt. Regjeringen ønsker å bidra til at en ved internasjonalisering sikrer fortsatt verdiskaping og sysselsetting i norsk olje- og gassindustri.

Regjeringen ønsker å se internasjonaliseringen i et bredere politisk perspektiv ved at det utvikles en norsk profil der det også legges vekt på vårt internasjonale ansvar med samarbeid, gjensidighet og etisk ansvar som sentrale stikkord. Den norske profilen skal reflektere både myndighetenes og selskapenes interesser.