I høringsmøtet den 2. november
1999 om St.meld. 46 (1998-99), ble NRK invitert til å komme
tilbake med et notat om årsakene til at bredbånds/fiberdistribusjon
er aktualisert.
Det er to hovedgrunner til at NRK i dag mener
det er nødvendig å se nærmere på distribusjonproblematikken
for digital-TV. Siden NRK formulerte sine vurderinger av distribusjon
av digital-TV overfor Kulturdepartementet i januar 1998, har det
skjedd en utvikling innen distribusjonsteknologien som gir grunnlag
for en mer nyansert vurdering av distribusjonsalternativene. Dette
er ytterligere aktualisert ved kommunalminister Enoksens forslag
om allemannsrett til bredbånd, der distribusjon av allmennkringkasting
under gitte omstendigheter er et naturlig element. For det andre viser
erfaringene fra Sverige at en satsing på bakkesendernett
i et tidlig stadium uten avklaring av standarder for mottakerutstyret,
er risikabelt.
NRKs generelle syn på distribusjon
er knyttet til allmennkringkasteroppdraget, at vi skal nå alle
med et bredt tilbud til en rimelig pris og med en teknologi som er
så enkel at alle kan ta den i bruk. Tidligere utredninger
har vist at et bakkesendernett hadde prismessige fordeler når
man tok i betraktning at NRK fortsatt skal dele sendenettet i 11
regionsendinger gjennom deler av sendedagen. NRK la også vekt
på portabelt og mobilt mottak.
Seinere er det kommet andre innspill, som f.eks.
fra NERA, som foreslår en kombinasjon av satellitt- og bakkesendernett.
Vi er i tvil om dette representerer et reelt alternativ til et bredbåndsnett
slik det er tenkt i f.eks. den svenske IT-kommisjonens forslag eller
det forslag som kommunalminister Enoksen har fremmet. Det pågår
i øyeblikket en utredning initiert av NHO om bredbånd,
som ventes å foreligge med det første.
Utover dette pågår det en
vurdering av bredbåndsutbygging i Sverige som kan komme
til å omfatte distribusjon av digital-TV. Det er ventet
at den svenske regjeringen vil legge frem konkrete planer om bredbåndsutbygging
på nyåret. Både i kommunalminister Enoksens
utspill og i bakgrunnen for utviklingen i Sverige ligger spørsmålet
om det er en samfunnsoppgave å sørge for at en
bredbåndsinfrastruktur på like vilkår, både
funksjonelt og prismessig, blir tilgjengelig for alle deler av landet.
Dette er i prinsippet det samme som ligger i NRKs allmennkringkasteroppdrag.
Nedenfor følger en teknisk fremstilling
av ulike distribusjonsformer for digital-TV. Det er NRKs vurdering
at enkelte av de teknikker som man også i St.meld. 46 så for
seg som aktuelle på lang sikt, ser ut til å kunne være
aktuelle tidligere. Etter NRKs vurdering bør en bredbåndsløsning
(fiber kombinert med andre distribusjonsformer) undersøkes
nøyere.
Ett er sikkert, digital-TV (som analog-TV) blir
og vil bli distribuert på ulike måter. Ved at
NRKs sendinger når og skal nå alle er det allerede
i dag slik at flere distribusjonsteknologier brukes på veien
fra NRK til seer. Og flere og mer sammensatte distribusjonskjeder
kommer. Dette er en utvikling som gir muligheter til å sende
et bredere tilbud med mer variert innhold til flere.
For å forklare hvordan fiberløsningen
stiller seg sammenlignet med andre mulige distribusjonsformer for
kringkasting, må begrepene primærdistribusjon
og sekundærdistribusjon innføres.
– Primærdistribusjon
er den første utsendelsen fra kringkasteren. Denne kan
nå sluttbrukerne i direkte mottak (eks. parabolkunder)
eller den kan benyttes til mating av et
– videreformidlende system (eks.
kabel). Et videreformidlende nett baserer seg på sekundærdistribusjon.
I tabellen nedenfor er ulike aktuelle transmisjonssystemer
for digital kringkasting listet opp med en grovinndeling
av egnethet for primærdistribusjon og sekundærdistribusjon.
Sekundærdistribusjonssystemet kalles også et aksessnett.
Bredbånds- løsninger
for kringkasting | Primær- distrib./ | Sekundær- distrib./ Aksessnett | |
Fiber | X | | Man snakker
i første fase hovedsakelig om fiber kun som matesystem.
Ved direkte mottak gir fiberen brukerne et fantastisk godt to-veis
bredbåndstilbud. Det vil være naturlig å tilstrebe
at den legges helt frem til brukere/brukergrupper, der
dette er egnet. |
| | X | Man kan også tenke
seg fiber som aksessnett bak et annet matenett. I så fall
begrenses egenskapene av denne primærdistribusjonen. |
Bakkesender nett | X | | Som primærdistribusjonssystem
er bakkesendernettet tradisjonelt både egnet for direkte
mottak av brukere med takantenne og som matesystem (for kabel). |
| | X | I forbindelse
med fiber vil det være eneste aksessystem som kan sørge
for portabilitet/mobilitet i egnede områder. |
Satellitt | X | | Satellitt
er et typisk primærdistribusjonssystem som når
seergrupper direkte og som benyttes for mating av videreformidlende
nett. |
Kabel | | X | Kabel er i
all hovedsak et sekundærdistribusjonssystem som er avhengig
av mating fra annet system. Dette kan godt være fiber. |
XDSL1/ LMDS2/ MMDS3 | | X | Nye teknologier som alle
egner seg som sekundærdistribusjonssystemer. |
1 XDSL er en fellesbetegnelse på noe
ulike systemer som utnytter telefonlinjen (kobbertråden)
og muliggjør oversendelse av fjernsyn over varierende antall
km. Systemene er blant annet ADSL, VDSL og 3DSL.
2 LMDS "Satellitt på bakken". En relativt
ny teknologi som i luftlinje overfører multipleks med 5-8
standardkvalitets fjernsynsprogram. Seerne har et horn (mini-mini-parabol)
f.eks. i vinduet, som peker på senderen. Systemet er svært
følsomt for obstruksjon av signalet allerede av partikler
så små som 4 mm (blad eller kjempesnøfiller).
3 MMDS "kabel uten ledning". Som ovenfor men
brukerne har mini-paraboler og systemet er følsomt for
partiklene over 1.5 cm.
Fordelene som et digitalt bakkesendernett, kontra øvrige
tradisjonelle distribusjonsformer (satellitt og kabel), er som følger:
– 100 % dekning,
som er en bærende tanke for all allmennkringkasting, og
som faktisk er en forutsetning for medlemskap i EBU.
– Komplett regional/lokal
mating, (oppnås med kabel, men ikke satellitt). Primærdistribusjon
og sekundærdistribusjon er utførlig behandlet
i avsnittet ovenfor. Med unntak av fiber, er kun sekundærdistribusjonssystemene
egnet for regional/lokal mating.
– Mobilitet/portabilitet
kan oppnås på egnede plasser. Bakkesendernettet
er eneste bredbåndsløsning som har grader av portabilitet/mobilitet.
– Beredskap. Beredskapshensyn ivaretas
på samme måte av samtlige systemer foruten satellitt,
som anses å være utsatt.
En svært viktig egenskap er mulighet
for interaktivitet. Denne muligheten øker med båndbredden
i returkanalen. Det gjør også muligheten for internettilgang og
tilgang på multimedietjenester. Fiberløsningen
er her i en suveren særstilling.
Ny teknologi relatert til optisk fiber gjør
denne meget godt egnet til regionalt/lokalt, sogar individuelt mottak.
I forhold til et bakkesendernett vil et fibernett,
eventuelt med XDSL eller LMDS som aksess, gi mulighet for et stort
fjernsynstilbud.
Fiberløsningen kan med supplerende
aksessystemer nå full dekning. Bakkesendernettet vil ha
en naturlig rolle som ett av disse aksessystemene.
Der bakkesendernettet er aksessystem, oppnås
også eventuell portabilitet/mobilitet.
I tillegg til at teknologien har modnet for
de nye aksessystemene ADSL, LMDS og MMDS, eksisterer det i dag nye
teknologiske løsninger for fibernett. En liten rimelig
chip i fibernettet kan i dag erstatte en tusenlinjers telefonsentral.
NRK mener fiberløsningen er den beste
tekniske løsningen hvis det legges politisk vilje til å gjennomføre dette
landsdekkende og i et kort tidsperspektiv (5 år).
Kun portabilitet/mobilitet går
tapt i forhold til et bakkenett. På den annen side tror
vi at bakkesendernett vil benyttes som aksessnett i egnede områder.
Slik tapes ikke portabiliteten/mobiliteten og med dette
mottaksmuligheten for øvrige TV apparater i hjemmene.