To enkeltsaker departementet behandlet høsten
1998 har etter departementets mening synliggjort behovet for en
ny bestemmelse i utlendingsforskriften som åpner for å gi
arbeidstillatelse til utlending som skal arbeide som barnepasser
i tospråklige familier der barnepasseren kommer fra den
ene av foreldrenes opprinnelsesland. Det er kulturhensyn og muligheten
for å gjøre det lettere for tospråklige
familier å ivareta sin flerkulturelle tilknytning som er
bakgrunnen for at departementet ønsker en slik bestemmelse.
For å motvirke muligheten for at bestemmelsen
blir brukt som hjemmel for familiegjenforening, bør det settes
vilkår om at det ikke må foreligge slektskap mellom
søkeren og arbeidsgiverfamilien.
Departementet mener det også bør
være et krav at familien er tospråklig av opprinnelse,
hvorav det ene språket skal være norsk. Det innebærer
at en av foreldrene må være født norsk.
Familier der begge foreldrene er av utenlandsk opprinnelse, faller
utenfor de formål som den nye bestemmelsen er ment å skulle ivareta.
Det foreslås at tillatelser etter den
nye bestemmelsen gis en lengste varighet på to år,
og at tillatelsen kan danne grunnlag for familiegjenforening mellom
barnepasseren og hans eller hennes nærmeste familiemedlemmer
på samme måte som for au pair"er.
Departementet tar sikte på å sende
en ny forskriftsbestemmelse som angitt på høring.
Komiteens merknader
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, legger til grunn at
husarbeid ikke er et arbeid som kvalifiserer til arbeidstillatelse.
Det vises her til at kommunalkomiteen i Innst. S. nr. 238 (1996-1997)
var av den samme oppfatning. Flertallet mener at
barnepassere må defineres innenfor kategorien arbeid i
hjemmet og at eventuelt unntak må hjemles i lov eller forskrift.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
merker seg departementets snevre definisjon av nytt unntak for barnepassere
som skal kunne gis arbeidstillatelse til spesielle familier.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, kan ikke se at
departementet med bakgrunn i to enkeltsaker høsten 1998
har godtgjort et behov som tilsier at barnepass, generelt eller
begrenset, skal kvalifisere som eget grunnlag for arbeidstillatelse.
Dette flertallet går
på dette grunnlag imot ny forskriftsbestemmelse om barnepassere.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet støtter departementets vektlegging
av kulturhensyn og muligheten for å gjøre det
lettere for tospråklige familier å ivareta sin
flerkulturelle tilknytning ved å gi avgrenset arbeidstillatelse
for barnepasser.
Disse medlemmer understreker
kravet om at familien skal være tospråklig av
opprinnelse, og at ett av disse språkene må være
norsk. Det skal også være et vilkår at
det ikke må foreligge slektskap mellom søkeren
og arbeidsgiverfamilien. Det er en forutseting at søkeren
gjennom skriftlig avtale sikres tilfredsstillende vilkår
for boforhold, arbeidsregulering m.v.
Disse medlemmer støtter
på denne bakgrunn ny forskriftsbestemmelse om barnepassere.
Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker at
lovverket skal være tilpasset brede grupper, og at det er
uheldig med spesialtilpasninger som er så smale at de kan
synes å være skreddersydd for enkeltsaker.
Disse medlemmer mener behov for
arbeidskraft til omsorgsarbeid er stort, både til barneomsorg
og eldreomsorg i hjemmet, og til andre omsorgsoppgaver. Disse
medlemmer ser positivt på en eventuell oppmyking
av lovverket her, men da på et bredere grunnlag og med
klare presiseringer av selvforsørgeransvar, tilrettelegging
av tilfredsstillende bo/arbeidsvilkår osv.
Dersom forslaget om å utvide rekkevidden
av spesialistbestemmelsen blir satt i kraft, må det påregnes
et økt antall søknader om arbeidstillatelse i
forhold til i dag. Det er usikkert hvor stor økning det
vil bli tale om.
En utvidelse av bestemmelsen om sesongarbeidskraft
til å gjelde hele året og en eventuell ny regel
om barnepassere antas ikke å få nevneverdige administrative
eller økonomiske konsekvenser.