To enkeltsaker departementet behandlet høsten 1998 har etter departementets mening synliggjort behovet for en ny bestemmelse i utlendingsforskriften som åpner for å gi arbeidstillatelse til utlending som skal arbeide som barnepasser i tospråklige familier der barnepasseren kommer fra den ene av foreldrenes opprinnelsesland. Det er kulturhensyn og muligheten for å gjøre det lettere for tospråklige familier å ivareta sin flerkulturelle tilknytning som er bakgrunnen for at departementet ønsker en slik bestemmelse.

For å motvirke muligheten for at bestemmelsen blir brukt som hjemmel for familiegjenforening, bør det settes vilkår om at det ikke må foreligge slektskap mellom søkeren og arbeidsgiverfamilien.

Departementet mener det også bør være et krav at familien er tospråklig av opprinnelse, hvorav det ene språket skal være norsk. Det innebærer at en av foreldrene må være født norsk. Familier der begge foreldrene er av utenlandsk opprinnelse, faller utenfor de formål som den nye bestemmelsen er ment å skulle ivareta.

Det foreslås at tillatelser etter den nye bestemmelsen gis en lengste varighet på to år, og at tillatelsen kan danne grunnlag for familiegjenforening mellom barnepasseren og hans eller hennes nærmeste familiemedlemmer på samme måte som for au pair"er.

Departementet tar sikte på å sende en ny forskriftsbestemmelse som angitt på høring.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, legger til grunn at husarbeid ikke er et arbeid som kvalifiserer til arbeidstillatelse. Det vises her til at kommunalkomiteen i Innst. S. nr. 238 (1996-1997) var av den samme oppfatning. Flertallet mener at barnepassere må defineres innenfor kategorien arbeid i hjemmet og at eventuelt unntak må hjemles i lov eller forskrift.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, merker seg departementets snevre definisjon av nytt unntak for barnepassere som skal kunne gis arbeidstillatelse til spesielle familier.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, kan ikke se at departementet med bakgrunn i to enkeltsaker høsten 1998 har godtgjort et behov som tilsier at barnepass, generelt eller begrenset, skal kvalifisere som eget grunnlag for arbeidstillatelse.

Dette flertallet går på dette grunnlag imot ny forskriftsbestemmelse om barnepassere.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet støtter departementets vektlegging av kulturhensyn og muligheten for å gjøre det lettere for tospråklige familier å ivareta sin flerkulturelle tilknytning ved å gi avgrenset arbeidstillatelse for barnepasser.

Disse medlemmer understreker kravet om at familien skal være tospråklig av opprinnelse, og at ett av disse språkene må være norsk. Det skal også være et vilkår at det ikke må foreligge slektskap mellom søkeren og arbeidsgiverfamilien. Det er en forutseting at søkeren gjennom skriftlig avtale sikres tilfredsstillende vilkår for boforhold, arbeidsregulering m.v.

Disse medlemmer støtter på denne bakgrunn ny forskriftsbestemmelse om barnepassere.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker at lovverket skal være tilpasset brede grupper, og at det er uheldig med spesialtilpasninger som er så smale at de kan synes å være skreddersydd for enkeltsaker.

Disse medlemmer mener behov for arbeidskraft til omsorgsarbeid er stort, både til barneomsorg og eldreomsorg i hjemmet, og til andre omsorgsoppgaver. Disse medlemmer ser positivt på en eventuell oppmyking av lovverket her, men da på et bredere grunnlag og med klare presiseringer av selvforsørgeransvar, tilrettelegging av tilfredsstillende bo/arbeidsvilkår osv.