År 2000-problemet skyldes at datorelaterte
systemer ikke takler overgangen fra et århundre til det
neste korrekt. Det ble iverksatt forebyggende tiltak for i størst mulig
grad å forhindre eventuelle alvorlige konsekvenser av år
2000-problemet. Høsten 1999 ble det antatt at landet generelt
ville være godt forberedt til tusenårsskiftet.
Det ble likevel i nyttårshelgen iverksatt beredskap for å kunne
håndtere eventuelle kritiske situasjoner. Det oppsto imidlertid
ingen alvorlige år 2000-problemer, men det var en del mindre
småfeil som raskt kunne rettes opp. Det grundige forebyggende arbeidet
var en forutsetning for et fredelig tusenårsskifte. Feilene
som oppsto viser at problemet var reelt og tyder på et
prioriteringene som er gjort underveis i arbeidet har vært
riktige. Det oppsto heller ingen alvorlige feil i forbindelse med
skuddår, 29. februar 2000.
År 2000-arbeidet i statsforvaltningen
var organisert i samsvar med den regulære formen for ansvarsdeling
i statsforvaltningen. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har
hatt ansvaret for å samordne det forebyggende arbeidet
i departementer og statlige etater, på tvers av sektorene.
Det ble iverksatt sentrale tiltak med etatene som målgruppe,
blant annet nettverk av år 2000 kontaktpersoner, nettsted,
workshops, informasjonspakker, etc. Departementer og etater gir
generelt samordningen og organiseringen av forebyggende statlig år
2000-arbeid et godt skussmål.
En kartlegging viste at i oktober 1999 hadde
29 etater opplevd år 2000-feil. Det viste seg at disse
feilene raskt kunne rettes på, og at de ulempene de medførte
var minimale for virksomheten. En kartlegging i januar 2000 oppsummerte
blant annet hvilke år 2000-feil statsforvaltningen opplevde
under selve årsskiftet og i tiden etterpå. Generelt
kan det sies at få feil er oppdaget. Totalt var det innrapportert
32 feil, og ingen av en slik art at de kunne karakteriseres som
alvorlig for virksomhetens ytelse. Av problemer oppstått
kan nevnes at kystvakten opplevde en mindre funksjonsfeil i databasene
for fiskerioppsyn som satte disse ute av drift, rundt 40 000 personer
over vernepliktig alder mottok i januar feilaktig krigstjenestekort,
og det oppstod feil ved lønns- og trekkoppgaver. Statlig
virksomhet hadde opplevd svært alvorlige problemer hvis
det forebyggende år 2000-arbeidet ikke hadde vært
gjennomført.
År 2000-problemets akutte og sektorovergripende natur
har skapt nye former for samarbeid i statsforvaltningen, samtidig
som enkelte gråsoner har blitt bedre avklart. År
2000-arbeidet har styrket forståelsen av IT-sårbarhet
og ledelsesforankringen av virksomhetskritisk IT-utvikling på alle
nivåer. Samtidig har beredskapsarbeidet fått økt
oppmerksomhet, og blitt bedre integrert med resten av virksomheten.
Virksomhetene har styrket sin inventarkontroll på IT-området,
styrket samarbeidet med sine IT-leverandører, og til dels
fått nye erfaringer med prosjektorganisering, kvalitetssikring
og kvalitetsrevisjoner.
Ifølge en måling Norsk Gallup
utførte for Aksjon 2000 i slutten av januar 2000, og som
omfattet 90 kommuner i Norge, hadde alle kommunene forberedt seg på tusenårsskiftet.
7 pst. av kommunene hadde opplevd problemer ved tusenårsskiftet,
men det dreide seg om mindre problemer. 66 pst. av kommunene oppga
at de unngikk problemer som følge av forberedelsene, og
77 pst. mente det hadde vært nødvendig å forberede
seg. De fleste av dem oppgir at de har hatt noe igjen for innsatsen
ut over å avverge at år 2000-problemer skulle oppstå.
De mener å ha fått bedre oversikt over sine IT-systemer
og bedre beredskapsplaner. 64 pst. av dem mener de nå er
bedre rustet til å håndtere kriser eller uforutsette
situasjoner enn de var før årsskiftet.
En tilsvarende måling omfattet nærmere
900 bedrifter. Vel halvparten (58 pst.) av bedriftene oppga at de hadde
forberedt seg på å møte år 2000-problemet.
6 pst. av alle bedriftene oppga at de opplevde problemer ved årsskiftet,
men det dreide seg om små problemer. Av dem som hadde forberedt
seg, oppgir 55 pst. at de unngikk problemer som følge av
forberedelsene, og 64 pst. mente det hadde vært nødvendig å forberede
seg.
Nærings- og handelsdepartementet har
hatt ansvar for koordinering av Regjeringens håndtering
av år 2000-problemet. Aksjon 2000 var et pådriverprosjekt under
dette departementet. Aksjon 2000 trappet raskt ned sitt arbeid etter årtusenskiftet
og prosjektperioden utløp 31. mars 2000. Aksjon 2000 har
hatt en betydningsfull rolle som informasjonsformidler. De jevnlige
statusmålingene var nyttige som ledesnor for Aksjon 2000
egne kampanjeaktiviteter, og var et godt virkemiddel for å fange
medienes oppmerksomhet. Aksjon 2000 gjennomførte flere
prosjekter og formidlet blant annet "verktøy" for håndtering
av problemet overfor kommuner og små - og mellomstore bedrifter. Aksjon
2000 fungerte som en katalysator og "brobygger". Dette har stimulert
til samarbeid og nye nettverk mellom aktører, samt bidratt
til raskt å identifisere sentrale problemstillinger. Modellen
Aksjon 2000 bygget på synes vellykket.
Innenfor beredskapsområdet var hver
enkelt virksomhet ansvarlig for arbeid med beredskap, sikkerhet og
informasjonshåndtering. Justisdepartementet hadde en pådriver-
og samordningsrolle. Dette er tilsvarende den arbeidsdeling som
man har til vanlig innenfor beredskapsområdet. Risikokartlegging
og kriseplanlegging innenfor samfunnskritiske sektorer ble utført innenfor
hvert departements ansvarsområde. Dette ble ansett som
nyttig, og generelt har man innenfor alle sektorer fått
en kvalitetsforbedring når det gjelder beredskap. Justisdepartementet
etablerte også en egen Koordineringsgruppe for publikumsrettet
informasjon og informasjonsberedskap.
Manglende plikt til å utføre
beredskapsarbeid i kommuner og i mange virksomheter førte
til at det måtte opprettholdes en høy pådriveraktivitet
for å få prioritert arbeidet. Sluttresultatet
var en meget god oppslutning i kommunene og innenfor samfunnskritisk
virksomhet om beredskapsoppgavene. Årtusenproblemet ble
innledningsvis sett på som et isolert IT-problem, og en vesentlig
innsats ble derfor nedlagt for å få en større bevissthet
om problemets samfunnsmessige karakter og behovet for et samarbeid.
En undersøkelse Asplan Viak utførte
på oppdrag fra Direktoratet for sivilt beredskap, viser
at selv om over halvparten av kommunene hadde god beredskap også før årtusenskiftet,
førte årtusenskiftet til at 25 pst. flere utarbeidet
risiko- og sårbarhetsanalyser, kriseplaner, øvelser
og informasjonsplaner.
Komiteen tar dette
til orientering.