Det vises til Stortingets vedtak ved behandlingen
av statsbudsjettet for 2000, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (1999-2000):
«Stortinget ber Regjeringa om å leggje fram
ei sak for Stortinget i løpet av våren 2000 når
det gjeld framtida for toppidrett i vidaregåande skule.»
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen viser
til at Norges Idrettsforbund og Olympiske komité har utarbeidet
en rapport vedrørende toppidrett i videregående
skole. Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
kan ikke se at det vil være mulig å opprette nye,
omfattende tilbud ved siden av de tilbud som finnes i dag. Forslaget fra
Norges Idrettsforbund og Olympiske komité ville derfor
innebære en nedbygging av de eksisterende, fylkeskommunale
tilbud innen toppidrett.
Dersom kapasiteten i fremtiden utnyttes fullt
ut og det kan dokumenteres at det ikke er et tilstrekkelig antall
plasser, bør det vurderes opprettet flere tilbud innen
de rammene som allerede er lagt for toppidrettsutøvere.
Etter departementets vurdering må videregående opplæring
for toppidrettsutøvere ses i sammenheng med øvrige
differensieringstiltak for andre målgrupper med ulike behov
for tilpasset opplæring. Satsingen på differensiering
og fleksibel bruk av IKT danner et godt utgangspunkt for de private
og fylkeskommunale skolene som ønsker å satse
på alternative opplæringsformer for sine toppidrettsutøvere.
Forskjellene i tilskuddsreglene for private
toppidrettsgymnas og landslinjer er begrunnet i forskjellige rammebetingelser
for private skoler og fylkeskommunale skoler. Private toppidrettsgymnas
mottar 85 pst. av tilskuddsgrunnlaget under tilskuddsregel 4 for
private videregående skoler med paralleller i den offentlige
videregående skolen. I tillegg mottar disse et ekstra tilskudd
per elev til toppidrettsdelen i 2000. Landslinjer innen skiidrett
mottar også driftstilskudd etter tilskuddsregel 4. Av tilskuddssatsen
er 85 pst. knyttet til godkjent kapasitet, mens 15 pst. er knyttet
til faktisk elevtall. Dette betyr at landslinjer med lav kapasitetsutnyttelse
i gjennomsnitt får mer i tilskudd per elev enn landslinjer
med høy kapasitetsutnyttelse. Elevtellingen for høsten
1999 viser at samtlige landslinjer innen skiidrett hadde et elevtall
som var lavere enn kapasiteten. Alle disse landslinjene med unntak
av én skole ville ha fått mindre i driftstilskudd
dersom de hadde fått tilskudd etter de samme reglene som
gjelder for toppidrettsgymnasene.
Dersom den totale kapasiteten på 1
110 elevplasser (jf. omtale ovenfor) hadde vært fullt utnyttet
ved landslinjene og toppidrettsgymnasene, ville disse tilbudene kostet
i underkant av 65 mill. kroner per år. I rapporten fra
Norges Idrettsforbund og Olympiske komité foreslås
det opprettet 1 500 elevplasser, med tilskuddssatser på henholdsvis
80 430 kroner (for 750 elever) og 100 610 kroner (for de resterende).
En slik ordning ville gitt årlige totalkostnader på i
underkant av 136 mill. kroner. Norges Idrettsforbund og Olympiske komité fremhever
at samarbeidet om toppidrettstilbud er et offentlig ansvar og at
innsatsområdet forutsetter statlig finansiering.
På bakgrunn av foreliggende opplysninger
om dimensjonering, tilbud og kvalitet på tilbudene innen toppidrett,
ser det ut til at dagens ordning tilfredsstiller de krav som opplæringsloven
og privatskoleloven setter til opplæringen. I tillegg blir
det dokumentert at samarbeidet mellom skolene og idrettsklubber
og -kretser fungerer godt. Dersom det er behov for en satsing på toppidrett
i den størrelsesorden som skisseres av Norges Idrettsforbund og
Olympiske komité, bør dette behovet dokumenteres
og begrunnes ytterligere. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
foreslår at det fortsatt gis tilskudd til toppidrett etter
samme regler som i dag.
Komiteen tar dette
til orientering.