5.35.1 Sammendrag

Innledning

Bakgrunn

I februar i år behandlet Stortinget St.meld. nr. 39 (1998–99) Forskning ved et tidsskille (forskningsmeldingen). Meldingen skisserer mål, ambisjoner og prioriteringer når det gjelder forskningen i Norge de nærmeste årene. Målsettingen i meldingen er å styrke forskningsinnsatsen i Norge, slik at Norge i løpet av fem år kommer på linje med gjennomsnittet i OECD-landene, målt som andel av BNP. Både offentlig og privat finansiering må styrkes betydelig for at dette målet skal nås.

Forskningsmeldingen understreker at veksten i offentlige midler dels skal komme gjennom økte ordinære bevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet, dels gjennom avkastningen av et fond for forskning og nyskaping. En hovedprioritering ved bruk av offentlige midler i årene framover vil være å styrke den langsiktige og grunnleggende forskningen. I tillegg vil myndighetene bidra til å sikre et nødvendig kunnskapsgrunnlag på sentrale tematiske områder for samfunns- og næringsliv: marin forskning, informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), medisinsk og helsefaglig forskning og forskning i skjæringsfeltet mellom energi og miljø. Kvalitet skal fremmes og belønnes på alle områder.

Målet om å nå OECD-snittet krever som nevnt også økning i den privatfinansierte forskningen. I april 1999 ble det derfor satt ned et utvalg (Hervik-utvalget) for å vurdere tiltak for å fremme forskning i bedriftene og øke privat finansiering av forskning. Næringslivet har et selvstendig ansvar for å finansiere forskning og utvikling. Staten skal ikke, og bør heller ikke, styre næringslivets FoU. Statens oppgave er å sikre finansiering av infrastruktur for forskningen og å utdanne kandidater som kan møte næringslivets behov. I tillegg skal staten gi rammebetingelser som legger forholdene til rette for privat finansiering. En viktig oppgave vil i denne forbindelse være å sikre at statlige virkemidler virker utløsendefor økt næringslivsfinansiering. Med utgangspunkt i innstillingen fra Hervik-utvalget vil Regjeringen vurdere stimuleringstiltak for privatfinansiert næringslivsforskning.

I stortingsdebatten om forskningsmeldingen ble det presisert at målet om å nå OECD-snittet er et bevegelig mål. Dette innebærer at målet er å nå OECD-snittet slik det er om fem år, ikke slik det er i dag.

I forbindelse med behandlingen av forskningsmeldingen, fattet Stortinget følgende romertallsvedtak som gjelder framtidige bevilgninger til forskning:

«I

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til en opptrappingsplan for forskningsbevilgningene, som kan sikre at Norge minst når gjennomsnittlig OECD-nivå i løpet av fem år. Opptrappingsplanen fremlegges i Revidert nasjonalbudsjett våren 2000.»

«II

Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at det blir en vesentlig vekst i grunnforskningsmidlene til universiteter og høyskoler.»

«III

Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at veksten i antall rekrutteringsstillinger i en femårsperiode skal være minst 150 de første to årene og heves til minst 200 pr. år de neste årene.»

«VI

Stortinget ber Regjeringen om at det som et ledd i strategien for å styrke norsk forskning i den kommende femårsperioden legges opp til en betydelig økning av fondskapitalen til fondet for forskning og nyskapning, basert på de forutsetninger som lå til grunn for etableringen av fondet, jf. St.prp. nr. 67 (1998-1999). Det forutsettes at en opptrappingsplan for fondet legges frem i Revidert nasjonalbudsjett for 2000.»

Komiteen påpekte også at en kraftig vekst i den privatfinansierte næringslivsforskningen er avgjørende for å nå de forskningspolitiske målene og ba om at Regjeringen framla sin vurdering av Hervik-utvalgets forslag for Stortinget så raskt som mulig.

Det er i proposisjonen redegjort nærmere for opptrappingsplanen som er Regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak. Planen gjennomgår forutsetninger for opptrappingen, skisserer vekstbehovet og sier noe om hva slags beregninger som skal legges til grunn. Planen skisserer hovedinnretningen for offentlig innsats over femårsperioden. Konkrete budsjettvedtak må imidlertid fattes i de årlige budsjettene.

Det er i proposisjonen gjort rede for Hervik-utvalget og dets tilrådinger. Hervik-utvalget har i sin innstilling (NOU 2000:7 Ny giv for nyskaping) presentert en helhetlig tiltakspakke. Utvalgets hovedforslag er en generelt virkende, lovforankret ordning for hele næringslivet som sikrer bedriftene en offentlig finansieringsandel på 25 pst. av kostnadene for nærmere definerte FoU-prosjekter innenfor en årlig ramme på 4 mill. kroner (staten finansierer 1 mill. kroner årlig).Tiltaket vil særlig treffe relativt små prosjekter samt små og mellomstore bedrifter. Tiltaket vil videre stimulere til samarbeid, både mellom bedrifter, og mellom bedrifter og kunnskapsinstitusjoner.

Hervik-utvalgets innstilling er sendt på høring med frist 18. mai 2000. Regjeringen vil komme tilbake med en vurdering av Hervik-utvalgets forslag i statsbudsjettet for 2001.

Oppsummering

• – Stortinget har vedtatt at de norske forskningsbevilgningene skal trappes opp til minst OECD-gjennomsnittet i løpet av fem år. Anslag fra NIFU og SSB viser at det vil kunne bli behov for en opptrapping av forskningsinnsatsen de neste fem årene med ca. 9 mrd. kroner for å nå dette målet. Styrkingen av forskningsinnsatsen må imidlertid passes inn i de årlige budsjettene.

• – I femårsperioden skal veksten i offentlige bevilgninger i all hovedsak komme på forskningsmeldingens prioriterte områder slik Stortinget har sluttet seg til (styrking av langsiktig, grunnleggende forskning samt de fire tematiske satsingene).

• – Innenfor veksten i forskningsbevilgningene vil Regjeringen legge til rette for en vesentlig vekst i grunnforskningsmidlene til universiteter og høgskoler og en betydelig økning av antall rekrutteringsstillinger, i samsvar med Stortingets vedtak.

• – Regjeringen går inn for å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 1 mrd. kroner fra 1. juli 2000.

• – Regjeringen vil komme tilbake til en vurdering av Hervik-utvalgets forslag i statsbudsjettet for 2001, med bakgrunn bl.a. i høringsrunden.

5.35.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet syner til at Stortinget i samband med behandlinga av forskingsmeldinga (Innst. S. nr. 110 (1999-2000)), jf. St.meld. nr. 39 (1998-1999) slutta seg til at forskingsinnsatsen skulle styrkjast slik at Noreg i løpet av fem år kjem på linje med gjennomsnittet i OECD-landa, målt som del av BNP. Desse medlemene vil understreke at dette målet står fast. Gjennomføringa av planen må vurderast i samband med dei årlege budsjettforhandlingane.

Desse medlemene syner og til at i Innst. S. nr. 119 (1999-2000) uttalte eit fleirtal beståande av Arbeiderpartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti at for å oppnå målsettinga med fondet for forsking og nyskaping, burde fondet få ein forvaltningskapital på 10-15 mrd. kroner i løpet av 5-årsperioda. Desse medlemene føresett at dette følgjast opp i dei komande budsjett og vil peike på dei moglegheitene som eit eventuelt sal av statlege aksjar gir.

Desse medlemene syner til at Regjeringa vil kome attende til ein vurdering av Hervik-utvalet sin innstilling i statsbudsjettet for 2001.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av forskningsmeldingen (Innst. S. nr. 110 (1999-2000)), jf. St.meld. nr. 39 (1998-1999)) vedtok en anmodning til Regjeringen om i Revidert nasjonalbudsjett å fremlegge en opptrappingsplan for forsk-ningsbevilgningene, "som kan sikre at Norge minst når gjennomsnittlig OECD-nivå i løpet av fem år". Disse medlemmer minner om at dette vedtaket kom etter at et flertall - inkludert Arbeiderpartiet - mente at det var behov for en mer forpliktende opptrappingsplan enn det meldingen la opp til. Disse medlemmer er derfor forbauset og skuffet over at fremstillingen i den foreliggende proposisjon har fått en så uforpliktende og lite konkret form. Disse medlemmer forventer derfor at den nødvendige konkretisering kommer i forbindelse med budsjettbehandlingen høsten 2000. Det er helt avgjørende at opptrappingsprosessen kan leses ut av neste års budsjett. Hvis ikke vil de store håp og forventninger som Stortingets behandling av forsk-ningsmeldingen skapte i alle deler av forsknings-Norge, lett kunne snus til frustrasjon og mismot.

Disse medlemmer konstaterer at heller ikke den forutsatte oppfølging av Hervik-utvalgets innstilling er fulgt opp av Regjeringen. Disse medlemmer forutsetter derfor at Regjeringen fremmer de nødvendige forslag i forslaget til statsbudsjett for 2001. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen samtidig legger frem en opptrappingsplan for fondet for forsk-ning og nyskaping. Denne planen var også forutsatt fremlagt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett i år.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

a.

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til en opptrappingsplan for forskningsbevilgningene som kan sikre at Norge minst når gjennomsnittlig OECD-nivå i løpet av fem år. Opptrappingsplanen fremlegges i statsbudsjettet for 2001.»

b.

«Stortinget ber Regjeringen om at det som ledd i strategien for å styrke norsk forskning i den kommende femårsperioden legges opp til en betydelig økning av fondskapitalen til fondet for forskning og nyskapning, basert på de forutsetninger som lå til grunn for etableringen av fondet, jf. St.prp. nr. 67 (1998-1999). Det forutsettes at en opptrappingsplan for fondet legges frem i forslaget til statsbudsjett for 2001.»

c.

«Stortinget ber Regjeringen om å legge frem sin vurdering av Hervik-utvalgets forslag for Stortinget så raskt som mulig. Det forutsettes at Stortinget får anledning til å vurdere konkrete tiltak i forbindelse med behandlingen av forslag til statsbudsjett for 2001.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil understreke grunnforskningens viktige rolle. Disse medlemmer mener det offentlige må ta et særlig ansvar for grunnforskningen på alle fagområder slik at den sammen med næringsrettet forskning kan utgjøre de to grunnpilarene forskningsinnsatsen hviler på.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget ved behandling av forskningsmeldingen ba Regjeringen komme tilbake med en opptrappingsplan for norsk forskning i revidert budsjett. Dette medlem hadde forventet at Regjeringen hadde skissert hvordan hovedtrekkene i de offentlige budsjettene til forskning må utvikle seg for at målsettingen Stortinget nedfelte skal nås. Dette medlem viser til at Regjeringen har anslått at samlet forskningsbevilgning må ligge 9 mrd. kroner over dagens nivå om 5 år for å nå gjennomsnittlig OECD-nivå. Regjeringen har forutsatt at 40 pst. må komme fra offentlige budsjetter om målet skal nås. Dette medlem er i tvil om næringslivet er i stand til å øke sin FOU-innsats i et slik omfang at de vil dekke opp de resterende 60 pst. Dette medlem antar at det må til omfattende offentlige stimuleringstiltak for å utløse en så stor forskningsinnsats fra næringslivet. Disse stimuleringstiltakene må etter dette medlems mening komme som tillegg til de 40 pst. som hovedsakelig skal kanaliseres til universiteter/høgskoler og Forskningsrådet. Dette medlem mener det vil være realistisk å forvente at om lag halvparten (ca 4,5 mrd. kroner) av den økte innsatsen vil komme fra næringslivet.

Dette medlem mener at opptrappingsplanen bør være raskest de første årene. En står foran store investeringer i nytt utstyr som naturlig må være på plass de første årene. Etter hvert som utstyret er på plass kan de offentlige institusjonene øke antall stipendiater slik Stortinget forutsatte ved behandling av Forskningsmeldingen.

Dette medlem mener at det bør legges opp til følgende opptrappingsplan de neste fem årene. Denne planen må ligge til grunn for de årlige budsjettvedtakene: