Regjeringen vil styrke arbeidet med å redusere
støyproblemene i Norge, og har i St.meld. nr. 8 (1999-2000) fastsatt
som strategisk mål at støyproblemer skal forebygges
og reduseres slik at hensynet til menneskenes helse og trivsel ivaretas.
Regjeringen vil at støyplagen skal reduseres med 25 pst.
innen 2010 i forhold til 1999.
Regjeringen vil:
– utforme
en kostnadseffektiv virkemiddelstrategi for å nå det
nye resultatmålet,
– styrke støyforskningen,
– delta aktivt i EUs arbeid på støyfeltet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er positive til
at Regjeringen har stilt opp nye nasjonale mål for støyreduksjon, og at det er Regjeringens mål å redusere
støyplagen med 25 pst. innen 2010 i forhold til 1999. Dette
er et ambisiøst mål og konsekvensene av dette
vil kreve store ressurser. En evaluering i 2005 slik Regjeringen
legger opp til, vil derfor være nødvendig. Flertallet slutter
seg også til Regjeringens forslag til virkemidler og tiltak,
men vil gjerne bidra med ytterligere tiltak som kan forenkle måloppnåelsen. Flertallet er
også positiv til det samarbeid som er med EU på støyområdet.
Flertallet viser til at det i
meldingen pekes på at støy er et betydelig helse-,
miljø- og samfunnsproblem. Støy er et av de miljøområdene
som rammer flest mennesker i Norge i dag. Om lag 1,5 millioner mennesker er
utsatt for støy. Flertallet vil ut over
de støyområdene som tas opp i meldingen vise til
at mange plages av støy over anbefalte grenseverdier i
arbeidslivet. Nær 50 pst. av de yrkesrelaterte sykdommer
som ble meldt til Arbeidstilsynet i 1998 var hørselsskader. Flertallet vil
derfor presisere at Arbeidstilsynet må settes i stand til å ivareta
en skikkelig kontroll og oppfølging av støyproblemer
knyttet til arbeidslivet.
Flertallet viser til at det også tidligere
har blitt presentert ambisiøse planer, men at disse ikke
har blitt fulgt opp tilstrekkelig med aktive tiltak som har redusert
den totale støybelastningen. Flertallet ønsker å påpeke
at vi må få en støypolitikk med konkrete
tiltak og bevilgninger som følger opp målsettingen
om 25 pst. reduksjon i støyplagen. Dette vil f.eks. bli
svært viktig i forbindelse med Nasjonal transportplan,
i og med at så mange plages av støy fra trafikk.
Det fokus som er på bilindustrien for å redusere
støyemisjonen er positivt.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, mener dessuten det i sterkere grad
må rettes fokus på å øke andelen
kollektivreisende for å redusere bilbruken, samt redusere
vare- og godstransport på vei på strekninger
hvor dette er mulig.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at
det kan synes som om lov og regelverk er for lite tydelig eller
at det dispenseres for mye fra regelverket. Flertallet er
opptatt av at det foretas en gjennomgang av så vel lov
og regelverk, som dispensasjonspraksis. Dette for å sikre at
det blir lettere å nå støyredusjonsmålsettingen.
Samtidig må det også iverksettes tiltak som sikrer
at forvaltningen har den nødvendige kompetanse som skal til,
slik at arbeidet i sterkere grad kan rettes mot forebygging. Med
en forvaltning med høy kompetanse unngås store
kostnader i etterkant på grunn av dårlig planlegging.
Dette gjelder for alle forvaltningsnivåer, men Regjeringen
må ta et initiativ eventuelt også med økonomiske
incentiver, slik at kompetanseutviklingen på støyområdet
kommer i gang. Regjeringen må også vurdere om
det er nødvendig å øke forskningsinnsatsen på området.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen gjennomgå lov,
regelverk og dispensasjonspraksis for å styrke arbeidet
med støyforebygging, samt iverksette tiltak som sikrer
forskning på og utvikling av støykompetanse.»
Flertallet vil peke på at
forskrift om grenseverdier for lokal luftforurensning og støy
er et viktig virkemiddel for å avhjelpe de som er sterkest
støyplaget, selv om det ennå vil ta noen år
før oppryddingen er ferdig gjennomført (tiltak
skal gjennomføres innen 2005). Flertallet ber
om at også de trafikkstøyplagete som ikke har
krav på tiltak i henhold til nevnte forskrift, skal slippe å vente
så mye lenger på ny vurdering. Dagens praksis
kan ha urimelige utslag, slik vi har sett eksempler på i
forbindelse med hovedflyplassen. Flertallet mener
slike erfaringer tilsier at graderte tilskudd til støyskjerming
bør vurderes på ny, jf. slik tidlige praksis var
i Statens vegvesen. Flertallet ber Regjeringen om å gjøre
en vurdering av dette spørsmålet i neste melding
om rikets miljøtilstand.
Flertallet viser til forslaget
om å innføre støyplageindeks (SPI) som
kriterium for måloppnåelse for innsatsen mot støy,
og vil peke på at det er delte syn i det støyfaglige
miljø på verdien og konsekvensene av dette - og
da spesielt innen områdene virkning- og tiltaksforskning,
samt støykartlegging. Flertallet mener det
er verdt å forsøke dette, men vil presisere at det
etter rimelig kort tid bør vurderes om det fungerer i samsvar
med målsettingen om 25 pst. reduksjon i støyplagen.
Flertallet fikk på forespørsel
til Miljøverndepartementet tilsendt en støyrapport
som Statens forurensningstilsyn nylig har utarbeidet, og regner
med at Regjeringen selv bearbeider og følger opp denne
som egen sak eller i forbindelse med neste melding til Stortinget
om rikets miljøtilstand.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det i meldingen trekkes frem at veitrafikken er den klart
dominerende kilden til støyplager, og da særlig
i byer og tettsteder.
Disse medlemmer mener at støyplager
fra veitrafikken kan reduseres betraktelig ved å få en
mer rasjonell veistruktur der stamveiene legges utenom selve bykjernen
og tettsteder. Disse medlemmer viser til oppslag
i Dagsavisen 25. april 2000 der det fremgår at Miljøverndepartementet
vurderer å innføre en støydifferensiert
avgift på bildekk.
Disse medlemmer mener videre
at en opprusting og forbedring av dagens veidekke vil ha stor innvirkning
på å få redusert støyplager
fra veitrafikken. I tillegg vil en rekke andre tekniske omstendigheter
som skjermens utforming, dekkmønster, temperatur osv., har
stor betydning. Disse medlemmer tar sterk avstand
fra en slik virkemiddelbruk.
Disse medlemmer viser videre
til Fremskrittspartiets særmerknad.