Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Haakon Blankenborg, Kjell Engebretsen, Kirsti Kolle Grøndahl, Marit
Nybakk, Hill-Marta Solberg og Tom Thoresen, fra Fremskrittspartiet, Dag
Danielsen og Fridtjof Frank Gundersen, fra Kristelig Folkeparti,
Kjell Magne Bondevik og lederen Einar Steensnæs, fra Høyre,
Jan Petersen og Siri Frost Sterri, fra Senterpartiet, Johan J. Jakobsen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Lisbet Rugtvedt, og fra Venstre,
Lars Sponheim, viser til det omfattende arbeidet som Norge
har lagt ned i OSSE-samarbeidet både politisk, økonomisk
og menneskelig gjennom flere år. Norge var derfor godt
forberedt da det tok på seg ansvaret for OSSE-formannskapet
i 1999. Det ble også stilt betydelige ressurser til rådighet
fra norsk side for å kunne gjennomføre oppgaven
på tilfredsstillende måte. Likevel ble Norges
formannsperiode svært krevende med særlig alvorlige
og vanskelige konflikter som i Kosovo og Tsjetsjenia. Samtidig skjedde
det store strategiske og organisatoriske endringer i NATO, og FN-systemet ble
også satt under betydelig press i perioden.
Komiteen viser til at OSSE ble
tillagt viktige og krevende oppgaver i Kosovo-konflikten bl.a. med
opprettelsen av "Kosovo Verification Mission" (KVM). OSSEs formann,
utenriksminister Knut Vollebæk, avla en rekke besøk
til ulike ledere i konfliktområdet og senere har også OSSE
deltatt i det humanitære arbeidet for Kosovo-flyktningene.
Etter fredsavtalen fikk OSSE en viktig rolle under FNs midlertidige
administrasjon i Kosovo, UNMIK, med en rekke sivile oppgaver som organiseringen
av valg, opplæring av politi og utdanning av personell
til rettsvesen og lokaladministrasjon.
Komiteen støtter Regjeringens
syn på OSSEs arbeidsform og rolle i konfliktforebyggende
og fredsskapende arbeid. OSSE bør beholdes som en ubyråkratisk
organisasjon med et sterkt formannskap. Det gir muligheter for å kunne
handle raskt i en kritisk situasjon selv om konsensusprinsippet
gjelder som grunnlag for alle beslutninger og aktiviteter. Komiteen mener
likevel det er viktig at organisasjonen får stilt nødvendige
ressurser til disposisjon når kravene og forventningene
til OSSEs innsats er økende. I en rasjonell arbeidsdeling
med andre organisasjoner bør OSSE rustes opp til å utføre
forebyggingsoppgaver og langsiktig tilrettelegging for demokratisering
og rettsstatlige kvalitetskrav. Komiteen vil også understreke betydningen
av det arbeid som i Norges formannskapsperiode ble utført
for å styrke OSSEs samarbeid med FN-organisasjoner som
bl.a. UNDP og WHO. Komiteen støtter derfor
arbeidet med å styrke OSSEs sekretariat og støtteapparat
gjennom en viss økning i budsjettet. Komiteen viser
særlig til erfaringene både under Norges formannskap
og tidligere formannskap hvor det kan oppstå behov for
finansiering for øyeblikkelige tiltak som er påkrevet
for å kunne takle uventede situasjoner.
Komiteen støtter det
norske initiativet med å videreutvikle OSSEs engasjement
innenfor den menneskelige dimensjonen og for å øke
organisasjonens aktiviteter innen den økonomiske dimensjonen.