1. Innledning

Politi- og lensmannsetatens ansvar, mål og oppgaver er regulert i lov om politiet (politiloven) av 4.august 1995. I lovens §1 framgår det at politiet gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet skal være et ledd i samfunnets innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig. For politiets straffesaksbehandling (herunder etterforskningen) gjelder straffesaksprosessloven og påtaleinstruksen.

Politi- og lensmannsetatens samlede budsjett for 1998 var ca. 5,0 mrd. kroner, hvorav driftsutgifter utgjorde 4,7 mrd. kroner. Politi- og lensmannsetatens andel av justissektorens samlede budsjett er over 50 pst. I 1998 var det i alt 10368 ansatte i etaten.

Formålet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å vurdere politi- og lensmannsetatens måloppnåelse i forhold til Stortingets vedtak og forutsetninger. Undersøkelsen er avgrenset til å vurdere om politi- og lensmannsetaten når de målene som er satt for kriminalitetsbekjempelse, spesielt i forhold til oppklaringsprosent og saksbehandlingstid. Det er også undersøkt om det foreligger et effektiviseringspotensial i politidistriktene i forhold til å oppklare forbrytelser og forseelser, og om det er flaskehalser i saksbehandlingen av straffesakene.

Hovedmålene for politi- og lensmannsetaten er å redusere kriminaliteten, fremme trygghet og rettssikkerhet og ivareta politiets oppgaver og service overfor publikum. Kriminaliteten skal bekjempes gjennom forebyggende tiltak for å hindre lovbrudd og gjennom etterfølgende tiltak etter at den straffbare gjerningen er begått.

Det er i tildelingsbrevene fra Justisdepartementet til politidistriktene fastsatt som resultatmål at oppklaringsprosenten for forbrytelsessaker skal økes, og den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for oppklarte saker skal reduseres.