2.1 Om konkurransesituasjonen i marknaden for kommunale tenestepensjonsordningar

Samandrag

Stortingsrepresentantane Solberg og Foss har i Dokument nr. 8:38 (1999-2000) foreslått at Regjeringa skal gjennomføre tiltak for å sikre fri konkurranse på marknaden for kommunale tenestepensjonsordningar, jf. brev frå finansministeren til finanskomiteen datert 28. april 2000 og finanskomiteen si innstilling, Innst. S. nr. 173 (1999-2000).

I innstillinga uttaler fleirtalet i finanskomiteen, side 2:

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, ber departementet i Nasjonalbudsjettet eller på annen egnet måte høsten 2000 legge frem en vurdering av konkurransesituasjonen i markedet for kommunale tjenestepensjonsforsikringer og en vurdering av behovet for tiltak."

Finansdepartementet legg til grunn at det er mest høveleg å drøfte trongen for eventuelle tiltak mellom anna i lys av innstillinga til det offentlege utvalet som vurderer overføringsavtalen. Det er i meldinga gitt ei oversikt over konkurransesituasjonen i marknaden for kommunale tenestpensjonsordningar. Oversikta byggjer på opplysningar frå Kredittilsynet

Finansdepartementet har i hovudsak slutta seg til dei vurderingane Kredittilsynet har gitt uttrykk for, mellom anna i høve til problemstillingane knytt til om dei private livsforsikringsselskapa kan tilby forsikringsmessig dekning av pensjonsytingane i kommunale ordningar. Departementet har vidare merka seg at ny hovudtariffavtale for perioden 2000-2002 ikkje stiller krav om at eit pensjonsprodukt er "tatt til etterretning" i Kredittilsynet ved skifte av forsikringsselskap eller pensjonskasse. Denne endringa synest å ivareta dei innvendingar som Konkurransetilsynet og Kredittilsynet har presentert i høve til hovudtariffavtalen som gjekk ut 30. april 2000.

På generelt grunnlag legg departementet stor vekt på at det skal vere tilstrekkeleg konkurranse innanfor alle delar av forsikringsmarknaden, og at det bør sikrast ein vel fungerande marknad også for kommunale tenestepensjonsordningar, samtidig som ein tek omsyn til hovudtariffavtalen. Behovet for eventuelle tiltak vil bli nærare vurdert, mellom anna på grunnlag av Over-føringsavtaleutvalet si innstilling. Ein søkjer på denne måten å sikre eit best mogleg informasjonsgrunnlag for å vurdere korleis marknaden for kommunale pensjonsordningar verkar.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen i meldinga til orientering.

2.2 Om Konkurranseflateutvalet

2.2.1 Innleiing

Samandrag

Ved kongeleg resolusjon 18. juni 1999 blei det oppnemnt eit utval som skulle kartleggje konkurransekrafta i den norske finanssektoren. Bakgrunnen for oppnemninga var mellom anna dei raske endringane som skjer i finansnæringa internasjonalt. Utvalet blei sett saman av representantar frå styresmaktene, ulike sentrale institusjonar og organisasjonar, og dessutan nokre frittståande representantar. Leiar for utvalet var professor Einar Hope, og innstillinga, NOU 2000:9, blei avgitt til Finansdepartementet 28. mars 2000. Ein nærare omtale av NOU 2000:9 er gitt i Revidert nasjonalbudsjett 2000, St.meld. nr. 2 (1999-2000).

I Stortinget si innstilling til Revidert nasjonalbudsjett 2000, Budsjett-innst. S. II (1999-2000), heiter det under punktet knytt til omtalen av Konkurranseflateutvalet mellom anna:

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke betydningen av at arbeidet med oppfølgingen av kommisjonens tilrådinger skjer så raskt som mulig, både når det gjelder de spørsmål som krever nærmere utredninger og de spørsmål som kan følges opp som en del av forvaltningens arbeid.

Disse medlemmer ber derfor Regjeringen gi høyeste prioritet til arbeidet med oppfølging av Konkurranseflateutvalgets rapport. Det bør løpende gjennomføres endringer på de områder dette er mulig, og utredningsarbeid der dette er nødvendig bør legges opp slik at dette ikke tar lenger tid enn høyst nødvendig.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Stortinget ber Regjeringen senest i Nasjonalbudsjettet for 2001 legge frem en redegjørelse over hvilke regelendringer som er gjennomført som følge av Konkurranseflateutvalgets rapport, sammen med en redegjørelse for videre fremdrift for de spørsmål som krever nærmere utredning."

Jf. òg Innst. S. nr. 220 (1999-2000) "Innstilling fra finanskomiteen om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000", tilråding XXXXIX og anmodningsvedtak nr. 539-XLIX.

2.2.2 Nærare om oppfølginga av Konkurranseflateutvalet

Eit velfungerande og effektivt finansvesen er viktig for å realisere overordna mål om velferd og verdiskaping. For myndigheitene er det ei oppgåve å skape rammevilkår som motiverer institusjonane til å innrette seg slik at dette målet blir nådd. Det er likevel institusjonane sjølve som har ansvaret for å tilpasse seg slik at dei oppnår lønsam og konkurransedyktig drift.

Den samla politikken på finansmarknadsområdet inneheld fleire element. Styresmaktene har ei rolle som konsesjonsgivar, og trekkjer opp retningslinene for konsesjonspolitikken. Ved handsaminga av konsesjonssaker blir det lagt stor vekt på omsynet til soliditet og konkurranse. Vidare har staten eigarinteresser i DnB og Kreditkassen. Retningslinene for eigarskapspolitikken er omtala i St.meld. nr. 38 (1999-2000) og Innst. S. nr. 245 (1999-2000). Staten legg òg nærings­politiske rammer, mellom anna gjennom lovgivinga som er viktig for næringa.

Den raske utviklinga på finansmarknaden, både i Noreg og internasjonalt, stiller i første rekkje krav til finansinstitusjonane, men òg til dei rammevilkår styresmaktene trekkjer opp. Arbeidet med oppfølginga av Konkurranseflateutvalet si innstilling er gitt høg prioritet i departementet. Departementet legg stor vekt på at regelverket må vurderast som ein heilskap for å få sett finansnæringa sine rammevilkår og konkurranseposisjon i samanheng. Konkurranseflateutvalet har peika på område knytte til finansmarknaden som må vurderast nærare, men hadde ikkje som mandat å kome med konkrete forslag. I oppfølginga av utvalet si innstilling vil ein gjere dette på ein slik måte at ein oppnår eit mest mogleg heilskapleg regelverk.

Departementet legg vekt på ei rask oppfølging av utvalet si innstilling. Som varsla i Revidert nasjonalbudsjett 2000 vil det skje ved ei todelt oppfølging av innstillinga. Nokre spørsmål om konkurransekrafta i norsk finanssektor skal følgjast opp som ein del av arbeidet i forvaltninga. Det er også sett i verk ei modernisering av verksemdsreguleringa for livsforsikringsnæringa. Dette er ei kompleks problemstilling som krev ein breiare lovgjennomgang, og vil omfatte fleire av dei tilhøva Konkurranseflateutvalet tok opp. Departementet gav 13. juli 2000 eit lovgivingsoppdrag til Banklovkommisjonen. I mandatet heiter det:

"Konkurranseflateutvalget har i NOU 2000:9 utredet en rekke spørsmål knyttet til norsk finanssektors internasjonale konkurransekraft. Utvalget påpekte i sin utredning en del fordeler og ulemper som norsk finansnæring har, sammenlignet med utenlandske aktører. Utvalget har generelt ikke foretatt så omfattende gjennomgåelse av de ulike forhold som enkeltvis eller samlet sett kan skape konkurranseulemper, at det har gitt grunnlag for å komme med konkrete regelverksforslag. Dette var i samsvar med utvalgets mandat. Utvalget har gitt generelle anbefalinger om at visse forhold bør utredes nærmere, og at dette arbeidet gis høy prioritet med sikte på at norske aktører skal ha tilsvarende konkurransevilkår som utenlandske aktører har på finansmarkedet.

Finansdepartementet legger til grunn at det er behov for å foreta de gjennomgåelser av regelverket for finansinstitusjonene som konkurranseflateutvalget anbefaler. Departementet ber kommisjonen foreta en slik gjennomgang, samt å fremsette forslag til regelverksendringer i tråd med konklusjonene som Banklovkommisjonen kommer til i gjennomgåelsen. Forslagene må ivareta hensynet både til konkurranse, soliditet og forbrukervern.

Et område konkurranseflateutvalget særskilt peker på, er reguleringen av livsforsikringsvirksomhet. Utvalget viser til at den samlede regulering av livsforsikringsvirksomhet er bygget på en rekke enkeltreguleringer som er blitt til over tid og som samvirker med hverandre på ulike måter. Gjeldende regelverk har etter utvalgets syn etterhvert blitt omfattende og til dels uoversiktlig, og oppfølgingen av regelverket legger beslag på store ressurser.

Finansdepartementet legger til grunn at det er behov for å foreta en bred gjennomgang av regelverket for livsforsikring. Formålet med en slik gjennomgang må være å etablere et tidsmessig, helhetlig regelverk for å sikre norske selskapers rammevilkår for å møte et større innslag av internasjonal konkurranse, og for å gi grunnlag for effektiv drift og et best mulig tilbud til kundene. I gjennomgangen må det også sees hen til de parallelle behov for revisjon av regelverket for annen forsikringsvirksomhet som gjennomgangen måtte vise. Forholdet mellom offentligrettslig regulering og kontraktsregulering bør gjennomgås. I den utstrekning det er mulig og hensiktsmessig bør reguleringsforslaget kunne sammenlignes med hovedtrekk i gjeldende rammeregler i land det er naturlig å sammenligne seg med. Forholdet til den nye lovgivningen om foretakspensjon og innskuddspensjon må gjennomgås. Av hensynet bl.a. til et enhetlig regelverk må det legges vekt på å gjøre det mulig å konvertere eksisterende kontraktsmasse over til nytt regelverk.

Det skal legges vekt på å utarbeide et regelverk for livsforsikring som gir incentiver til en effektiv drift med god lønnsomhet og soliditet, som sikrer en klar fordeling av risiko og avkastning mellom kunder og eiere, gir muligheter til å utvikle nye produkter som kundene etterspør og som ivaretar viktige kundehensyn, herunder kontoføring og flytterett.

Finansdepartementet viser til at Banklovkommisjonen etter sitt mandat kan etter behov knytte til seg eksterne eksperter og/eller gjøre bruk av referansegrupper e.l., og departementet antar at det vil kunne være hensiktsmessig å gjøre bruk av slike muligheter under arbeidet. Dette forutsettes i tilfellet gjort i samråd med departementet.

Det bes om at Banklovkommisjonen oversender vurderinger og forslag i samsvar med ovenstående senest innen utgangen av første halvår 2001, og at forslagene inngår som en integrert del av Banklovkommisjonens samlede forslag i sjette utredning."

På enkelte område er det allereie gjennomført tiltak. Fleire av desse peika Konkuranseflateutvalet òg på i si innstilling. Finansdepartementet fastsette forskrift 12. mai 2000 nr. 436 om endring av forskrift 25. mars 1991 nr. 214 "Om anvendelse av kapitaldekningsregler på konsolidert basis m.v". Endringa er omtala i Revidert nasjonalbudsjett 2000, der det mellom anna heiter:

"Endringen går ut på at det ved anvendelse av kapitaldekningsreglene på konsolidert basis skal skilles mellom eiendeler i andre finansinstitusjoner som eies av forsikringsselskap i konsernet og eiendeler som eies av andre finansinstitusjoner i konsernet. En slik endring vil sikre likebehandling når det gjelder forsik-ringsselskaper i og utenfor konsern, uavhengig av hvordan konsernet er organisert. De lempeligere krav til forsikringsselskapers krysseie, som tidligere er foretatt, og den endringen som nå er foretatt, innebærer at faren for konkurransemessige ulemper for norske forsikringsselskaper, som følge av krysseiebestemmelsene, er betydelig redusert."

Departementet har i brev til Kredittilsynet av 21. juni 2000 bedt tilsynet mellom anna vurdere om ein bør halde fram med krav om 100 pst. vekting av bustadlån mellom 60 og 80 pst. av verdigrunnlaget. I brevet heiter det mellom anna:

"Departementet viser videre til St. meld. nr. 2 (1997-98) (Revidert nasjonalbudsjett 1998) side 109, hvor det heter:

"Som et bidrag til å sikre finansinstitusjonenes soliditet i en periode med høy utlånsvekst, særlig i bankene, har Finansdepartementet besluttet å redusere omfanget av den særlige begunstigelsen som kapitaldeknings-regelverket for finansinstitusjoner gir for boliglån, gjennom å senke grensen for halv risikovekting av boliglån fra 80 pst. til 60 pst. av forsvarlig verdi-grunnlag. Departementet har videre besluttet å gi Kredittilsynet retningslinjer for en innstramming i vilkårene for godkjenning av ny tidsbegrenset ansvarlig lånekapital, som i hovedsak ikke bør gis dersom kjernekapitaldekningen er under 7 pst."

Departementet ber Kredittilsynet vurdere om en fortsatt bør opprettholde krav om 100 pst. vekting av boliglån mellom 60 og 80 pst. av verdigrunnlaget. En ber også om en vurdering av vilkårene for godkjenning av ny tidsbegrenset ansvarlig lånekapital.

De konkurransemessige sider av evt. regelendringer må være med i vurderingen."

I Kredittilsynet sitt brev til Finansdepartementet av 31. august 2000 går det fram at tilsynet tilrår departementet at:

"Det bør fortsatt være en hovedregel at institusjoners adgang til å benytte tidsbegrenset ansvarlig lånekapital for å dekke det generelle kapitalkravet på 8 prosent, bør være betinget av en kjernekapital på omlag 7 prosent. Det bør imidlertid vurderes om retningslinjene for å kunne akseptere en kjernekapital i underkant av 7 prosent bør utformes slik at det er noe større forskjell mellom det strenge krav (7 prosent) som gjelder for finansinstitusjoner med vanlig risiko og minimumskravet som vil gjelde for finansinstitusjoner med en særlig lav risiko som følge av en særlig godt sikret eller styrt låneportefølje. Dersom Finansdepartementet er enig, vil Kredittilsynet endre praksis slik at 6 prosent kjernekapital settes som et absolutt minimumskrav, og der det skjønnsmessig settes et krav mellom 6 prosent og 7 prosent for institusjoner med vesentlig lavere risiko enn gjennomsnittet. Større differensiering vil være i samsvar med intensjonene for pillar II i forslaget til nytt kapitaldekningsregelverk fra Baselkomiteen. Retningslinjene bør uansett gjennomgås på nytt når nye regler for kapitaldekning settes i verk fra Baselkomiteen og EUs side, ventelig i 2003.

De særlige krav om 100 prosent risikovekt for bolig-lån mellom 60 og 80 prosent bør etter hvert falle bort, slik at det norske regelverket harmoniseres med det som gjelder i de fleste andre land. På grunn av den sterke veksten i boligpriser og den sterke kredittveksten, er det imidlertid ikke nå forsvarlig å fjerne kravet. Bestemmelsene vurderes på nytt i 2001 i lys av utviklingen i boligpriser og kredittvekst."

Departementet sluttar seg i hovudsak til Kredittilsynet sine vurderingar. Saka er til vidare handsaming i departementet, og vil bli sendt på høring på vanleg måte.

Finansdepartementet fastsette 16. juni 2000 endringar i forskrift 19. februar 1993 nr. 117 "Om pensjonskasser og pensjonsfond". Dette inneber ei innføring av meldeplikt for pensjonskassene sine vedtektsendringar som erstatning for og forenkling av tidlegare prosedyre med godkjenning av Kredittilsynet. Vedtektene til nye pensjonskasser skal framleis godkjennast av tilsynet. Vidare blir det stilt krav om at vedtekter og vedtektsendringar skal følgjast av erklæring både frå advokat og ansvarleg aktuar når dei blir sende inn til Kredittilsynet.

Merknader frå komiteen

Komiteen er samd i vurderingane til departementet om at ei velfungerande og effektiv finansnæring er viktig for å realisera overordna mål om velferd og verdiskaping. Finansnæringa er ei viktig næring i seg sjølv og har samstundes svært mykje å seie for næringslivet generelt.

Komiteen vil understreka, som departementet også gjer, at den raske utviklinga i finansnæringa stiller krav til dei rammevilkår styresmaktene gjev næringa. Dette var m.a. bakgrunn for at Stortinget ba Regjeringa sette ned eit utval for å kartlegge konkurranseevna til finansnæringa, noko som resulterte i NOU 2000:9 Konkurranseflater i finansnæringa.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, viser til merknadene frå fleirtalet i Revidert nasjonalbudsjett 2000, Budsjett-innst. S. II (1999-2000) der fleirtalet gjev uttrykk for at Regjeringa må fylgje opp tilrådingane frå Konkurranseflateutvalet, både når det gjeld spørsmål som krev nærare utgreiing og dei spørsmål som kan fylgjast opp som ein del av det arbeid forvaltinga gjer. Stortinget ba Regjeringa gje høgaste prioritet til arbeidet, og meinte det løpande burde gjennomførast endringar på dei områda der det var mogeleg.

Komiteen viser til at strukturen i norsk finansnæring er i rask endring, og til at enkelte finansinstitusjonar med verksemd i Noreg har i løpet av dei siste åra blitt dotterselskap eller filialar av utanlandske finansinstitusjonar. Dette understrekar kor viktig det er at Hope-utvalget sine tilrådingar vert fylgde opp.

Komiteen viser også til at det er samanhang mellom voksteren og sysselsettinga i Europa på den eine sida, og nærare integrasjon av finansmarknadene i Europa og auka finansiering frå marknaden på den andre sida.

Komiteen viser elles til at Konkurranseflateutvalget si innstilling var samrøystes. Dette medfører etter komiteen sitt syn at tilrådinga gjev eit godt grunnlag og utgangspunkt for det vidare arbeidet med å sikre konkurransedyktige rammevilkår for norsk finansnæring. Komiteen har merka seg at utvalet på generelt grunnlag går inn for at regelverk og rammevilkår elles i Noreg skal vera tilsvarande det som er vanleg i andre land.

Komiteen viser til at Konkurranseflateutvalget uttalar at regelverk og reguleringsregime må vurderast samla og i samanhang, utan å vektlegge for sterkt einskilde tilhøve som isolert sett kan påverke konkurranseevna til dei norske aktørane. Dette må ikkje medføre at tiltak på einskildområde vert utsett til heile regelverket er på plass. Komiteen vil understreke at det ikkje er naudsynt at alt arbeidet med finanslovgjeving skjer samla.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti, meiner på denne bakgrunn, at nokre tilhøve må vektleggjast meir enn andre i den vidare oppfølging av Konkurranseflateutvalget si innstilling. Fleirtalet viser i den samanhang til den norske modellen for sikringsfond skil seg frå ordninga for innskuddssikring i resten av EØS-området, samtidig har komiteen merka seg at det i EU/EØS-området er store variasjonar i utforminga av ordningane for innskotssikring.

Dette kan føre til ei konkurranseulempe i høve til dei utanlandske konkurrentane, for dei bankane som må betale full avgift. Fleirtalet legg til grunn at endringar i konkurransesituasjon og bankstrukturen tilseier at det m.a. må vurderast ut frå eit risikospreiings-­synspunkt om det er naudsynt å oppretthalde to separate sikringsfond i bankar. Fleirtalet meiner det i denne samanhang også vil vere på sin plass å vurdera om andre kredittinstitusjonar enn bankar skal kunne vere medlem av bankene sitt sikringsfond, ut frå om-synet til å avgrense risikoen til medlemane.

Fleirtalet viser vidare til regulering av kjernekapitalkrav for kredittinstitusjonar. Fleirtalet har merka seg at Konkurranseflateutvalget i si innstilling peikar på at praksisen for vilkår for å ta opp tidsavgrensa ansvarleg lånekapital bør vurderast på nytt. Dette vert grunngjeve med konkurransesituasjonen og at EU-direktivet på dette området ikkje har noko krav til storleiken på kjernekapital ved opptak av tilleggskapital. Fleirtalet ber departementet vurdere om det i staden kan stillast krav til soliditet ut over minstekrava i kapitaldekningsforskrifta på eit individuelt grunnlag, slik at institusjonar som har god kontroll med risikoen og låg risikoprofil ikkje får for strenge og konkurransevridande rammer.

Fleirtalet viser til regelverket for kapitaldekningskrav for lån med pant i bustadeigedom som også Konkurranseflateutvalget har uttrykt bør vurderast på nytt. Fleirtalet meiner, som Konkurranseflateutvalget, at praksis bør vurderast på nytt. Komiteen er kjend med at spørsmålet om tidsavgrensa ansvarleg lånekapital og vekting av bustadlån i kapitaldekningsregelverket er sendt på høyring med frist i januar 2001.

Fleirtalet vil også ta fram at norske kapitalforvaltningsmiljø ikkje har same høve til å samordna kompetanse og forvaltningsaktivitet innanfor finanskonsern som konkurrentar i andre nordiske land. Fleirtalet meiner forvalting i høve til praksis og lovgjeving i andre EØS-land bør vurderast.

Fleirtalet viser til at det norske kapitaldekningsregelverket er strengare utforma enn minstekrava elles i det aktuelle EU-direktivet.

Fleirtalet har merka seg at departementet har letta noko på krava i høve til forsikringsselskapa, og ser fram til ei nærare vurdering av bruken av krysseige-reglane for forsikringsselskap.

Fleirtalet meiner at departementet, på bakgrunn av Hope-utvalget si innstilling om egenkapitalkrav for forsikringsselskapa, må gå gjennom kapitaldekningskrava for forsikring og blanda konsern.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Stortinget ved behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2000 enstemmig vedtok å be Regjeringen i Nasjonalbudsjettet 2001 legge frem en redegjørelse over hvilke endringer som er gjennomført, sammen med en redegjørelse for videre fremdrift for de spørsmål som krever nærmere utredning.

På denne bakgrunn er disse medlemmer skuffet over Regjeringens behandling av denne saken. Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er det ifølge departementets redegjørelse i Kredittmeldingen kun gjennomført en regelendring som kan knyttes til oppfølgingen av Konkurranseflateutvalgets rapport; knyttet til forenkling ved vedtektsendringer for pensjonskasser. Det ble heller ikke gitt noen redegjørelse i Nasjonalbudsjettet for 2001, slik Stortinget ba om.

Den omtale av spørsmålet som er gitt i Kredittmeldingen er på ingen måte dekkende for Stortingets vedtak om redegjørelse. Omtalen i Kredittmeldingen er i all hovedsak gjentak av tekst fra gamle dokumenter, og inneholder knapt noen realiteter.

Disse medlemmer konstaterer at departementets uttalelser i Kredittmeldingen om at "departementet legger vekt på en rask oppfølging" og at dette arbeidet "er gitt høy prioritet i departementet", står i skarp kontrast til de faktiske forhold.

På denne bakgrunn finner disse medlemmer det nødvendig å fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i løpet av mars 2001 legge frem for Stortinget:

• 1. Forslag om endring av banksikringsloven som bringer det norske regelverket for sikringsfond på linje med resten av EØS-området.

• 2. Sak om endring av kjernekapitalkravene for kredittinstitusjoner, slik at disse bringes på linje med EU-kravene på området.

• 3. Sak om endringer i regelverk og forvaltningspraksis vedrørende mulighetene norske konsern har for å samordne forvaltningen av kundemidler i verdipapirfond med den operative forvaltningen av andre kundemidler, slik at dagens norske forvaltningspraksis bringes på linje med lovgivning og praksis i andre EØS-land.

• 4. Sak om endring av regelverket for krysseie i finansinstusjoner, slik at dette regelverket i sin helhet bringes på linje med EU-reglene på området.

• 5. Tidsplan for det videre arbeidet med oppfølging av Konkurranseflateutvalgets innstilling, samt for den videre oppfølging av det som er oversendt Banklovkommisjonen for videre utredning."

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at norsk næringsliv er avhengig av en velfungerende finansnæring, og vil bidra til rammevilkår som sikrer dette. Men hovedansvaret for konkurranseevnen til finansnæringen påhviler næringen sjøl. Dette medlem understreker imidlertid at som andre næringer må finansnæringen bidra til fellesskapet. Den nære historien til norsk finansnæring viser også viktigheten av at det stilles strenge krav til sikkerhet for kundenes penger.

Dette medlem ber om at også disse hensyn ivaretas i den videre oppfølgingen av Konkurranseflateutvalgets innstilling, og tar for øvrig Regjeringens orientering til etterretning.