2.1 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND)

SND er et særlovselskap regulert i lov om SND av 3. juli 1992 nr. 97. Det er fastsatt vedtekter for SNDs virksomhet. SND forvalter virkemidler for flere departementer, som selv fastsetter regelverk m.v. for sine bevilgninger og ansvarsområder. Som en følge av innføringen av nytt økonomireglement for staten ble det i 1998 fastsatt instrukser "for styrings- og kontrollmyndighet overfor SND" og "om delegering av reell avgjørelsesmyndighet til SND ved tildeling av tilskudd og garanti". De formelle styringssignalene til SND gis gjennom de bevilgende departementers stortingsproposisjoner og tildelingsbrev og det årlige ordinære foretaksmøtet. NHD representerer staten i foretaksmøtet. Eneste mulighet for NHD til å gripe inn i enkeltsaker i SND er via foretaksmøtet. Denne muligheten har ikke vært benyttet. Det avholdes halvårlige kontaktmøter med SND og fondet er underlagt en rekke rapporteringskrav til departementene. Styret er øverste beslutningsmyndighet i SND. SND er unntatt fra for-valtningsloven, noe som bl.a. innebærer at departementet ikke er klageinstans. Videre er SND unntatt fra offentlighetsloven. Statsråden viser for øvrig til forslaget i Ot.prp. nr. 56 (1999-2000), som ligger til behandling i Stortinget, om at positive avgjørelser i SND skal være offentlige. SND Invest AS er et heleid datterselskap av SND.

2.2 Handlingsprogrammet for Øst-Europa

Som oppfølging av St.prp. nr. 80 (1991-92) Om utbygging av Norges samarbeid med reformlandene i øst, ble Handlingsprogrammet for Øst-Europa (Handlingsprogrammet) igangsatt for tidsrommet 1992-1996. Den overordnede målsetting for Norges samarbeid med reformlandene i Sentral- og Øst-Europa var å bidra til en grunnleggende omstrukturering med sikte på å trygge en demokratisk og økonomisk bærekraftig utvikling. Blant sentrale oppgaver i den sammenheng var ønsket om å bidra til å utvikle effektive markedsorienterte økonomier. Videre var det ansett som viktig å utvikle samhandel og fremme økonomisk og industrielt samarbeid mellom norske og østeuropeiske bedrifter. Det ble gitt høyest prioritet til utvikling av samarbeidet med de nordvestlige deler av Russland.

I stortingsproposisjonen ble det bl.a. fremholdt at gjennom omleggingen til markedsøkonomi i de østeuropeiske landene, ville det på lengre sikt kunne utvikle seg interessante muligheter for både eksport og import. For å utnytte disse mulighetene, ble det oppmuntret til kontakter og samarbeid mellom næringslivet i Norge og i de østeuropeiske landene. Støtten til norske bedrifter under Handlingsprogrammet skulle først og fremst rettes mot forundersøkelser og prosjekteringsarbeid knyttet til konkrete prosjekter som forutsettes å være kommersielt levedyktige. Flertallet i utenriks- og konstitusjonskomiteen, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ga i Innst. S. nr. 220 (1991-1992) sin tilslutning til regjeringens forslag om en styrket innsatsen overfor Øst-Europa. Flertallet så det som svært viktig at Norges bidrag ble forsterket og utvidet i de kommende år. Videre pekte flertallet på de store mulighetene for handelssamkvem og økonomisk samarbeid som Nordvest-Russland kunne by på.

Det ble opprettet en egen enhet i UD (Øst-Europa sekretariatet i Utenriksøkonomisk avdeling III) som hadde til oppgave å forvalte Stortingets årlige bevilgninger til samarbeidsprosjekter i Sentral- og Øst-Europa. Dette skjedde i et samarbeid med berørte departementer og institusjoner, og det ble opprettet et koordinerende utvalg på statssekretær- og embedsnivå. I programmets første fase - i tidsrommet 1992-1994 - var det et uttalt ønske å bygge opp en bred kontaktflate mellom Norge og Nordvest-Russland, etter at det under Sovjetunionen hadde vært meget begrenset kontakt og samarbeid mellom de to land. Dette innebar også at det innenfor næringssamarbeidet ble ytt støtte til forprosjekter i et større omfang enn de påfølgende årene, da man hadde opparbeidet seg mer praktisk erfaring og bedre kunne målrette støtten til aktuelle tiltak. For næringsprosjektene ble det i 1993 inngått en samarbeidsavtale med Norges Eksportråd. I henhold til denne avtalen foretok Eksportrådet en faglig vurdering av det enkelte prosjekt og ga tilråding til UD. Endelig vedtak i denne type prosjekter lå i Utenriksdepartementet til og med 1996. Fra og med 1997 overtok NHD ansvaret for behandling av næringsprosjektene innenfor en rammebevilgning fra UD. Fra og med 1998 er ansvaret for disse midlene tilbakeført til UD. Midler til næringsprosjekter i Øst-Europa er fra dette tidspunkt vesentlig redusert i forhold til tidlig på 1990-tallet.

Den økte fokusen fra myndighetene og næringslivet på samhandel med Øst-Europa tidlig på 1990-tallet medførte at virkemiddelaktører merket økt pågang av prosjekter knyttet til denne regionen. Det var i denne situasjonen naturlig at bl.a. SND, SIVA og enkelte fylkeskommuner deltok med finansiering av prosjekter, som på sikt kunne få stor betydning for næringsutviklingen i spesielt de nordligste fylkene.

2.3 SNDs lån til Pandestor AS

SND mottok 16.08.96 søknad fra Pandestor om å finansiere to hogstmaskiner som skulle brukes i et sagbruk i Russland. Søknaden var undertegnet av daglig leder og deleier Vidar Kølner. Det framgikk av søknadens vedlegg at Jan Balstad var styreformann i Pandestor. Den 09.10.96 besluttet Industridivisjonen å innvilge et landsdekkende risikolån på 2,7 mill. kroner. Saksbehandler hadde konkludert med, ut fra en ordinær kredittvurdering, at den kommersielle risiko var for høy til at SND burde engasjere seg i prosjektet. Direktøren for Industridivisjonen la i sin begrunnelse for å innvilge lånet vekt på SNDs ønske om å medvirke til realisering av prosjekter i Nordvest-Russland, garantien fra russisk side som uttrykk for risikovilje og at den russiske samarbeidspartneren Agrointorg var en styrke for prosjektet. Pandestor oversendte i brev av 11.10.96 et garantidokument, fra fylkesmannen i Arkhangelsk og Agrointorg, på 50 pst. av lånebeløpet. Juridisk avdeling i SND var av den oppfatning at garantien ikke tilfredsstiller kravene til en selvskyldnergaranti. Den tilfredsstilte imidlertid kravene til en simpel kausjon. Videre ble det tatt kontakt med Eksportfinans og GIEK som mente at godheten til en selvskyldnergaranti fra russisk fylkesmann var usikker. Direktøren for Industridivisjonen la til grunn at prosjektets framdrift tilsa rask utbetaling, men at det skulle arbeides videre med garantiteksten. Lånet ble utbetalt 21.10.96. Tillegget til garantiteksten som SND mottok 17.01.97 endrer ikke på det faktum at garantien ikke var en selvskyldnergaranti.

Utover i 1997 og videre i 1998 var det flere uregelmessigheter i lånebetjeningen. Det var først etter at disse problemene oppsto at det ble etablert kontakt med Jan Balstad i forkant av et møte i Moskva i desember 1998. SND redegjør for et besøk fra Agrointorg i månedsskiftet januar/februar 1996 og at det ble undertegnet en protokoll, som framstår som en intensjonsavtale om videre samarbeid. SND har ikke vært i stand til å fremskaffe en undertegnet versjon av denne protokollen, jf. vedlegg 8i statsrådens brev av 4. desember 2000. Av protokollen framkommer det at det i løpet av den aktuelle uken ble avholdt møte mellom Agrointorg og styreformann Frode Alhaug og administrerende direktør Tore Tønne. Videre framkommer det at det ble avholdt møte med Jan Balstad. Det er ingen ting i materialet som indikerer at Jan Balstad opptrådte som styremedlem i SND i møte med Agrointorg. I et forsøk på å refinansiere selskapet besluttet SND i mars 1999 å nedskrive lånet med 1 550 000 kroner til 1 150 000 kroner. Samtidig fikk SND en opsjon på 10 pst. av aksjene i selskapet. SND hadde på dette tidspunktet tapsavsatt hele lånet. Betjeningen av det resterende lånet ble også gjenstand for uregelmessigheter. Vidar Kølner gikk ut av selskapet som aksjonær og daglig leder i juni 1999. Like før (mai) ble det inngått en avtale mellom Agrointorg, Pandestor og "Investor" om et reorganisert prosjekt. Vidar Kølner forsøkte å etablere et alternativ til Pandestor, men SND valgte å forholde seg til de opprinnelige aktørene. Lånetermin 15.03.00 ble betalt 06.07.00. Neste lånetermin som var 15.11.00 er også betalt.

SNDs redegjørelse for engasjementet i Pandestor er gjennomgått av PricewaterhouseCoopers. Det konkluderes her med at SNDs faktabeskrivelse er i samsvar med innholdet av det mottatte grunnlagsmaterialet. Videre konkluderes det med at SND har opptrådt i samsvar med sine egne saksbehandlings- og habilitetsregler både når det gjelder vedtaket om å gi tilsagn om lån og vedtaket om å utbetale lånet.

For konkrete opplysninger om selskapet Pandestor AS - se vedlegg 1 til statsrådens brev av 4. desember 2000.