Bakgrunn

Forslagsstillerne fremmer med dette forslag om at det nedsettes et offentlig utvalg som skal gjennomgå alle sidene ved bruk av sakkyndige i barnefordelingssaker fordi det etter forslagsstillernes mening har utvik­let seg en uheldig praksis på dette området.

Forslagsstillerne har sett mange eksempler på at bruk av sakkyndige i slike saker virker mot sin hensikt og kan være direkte skadelig både for barn og foreldre. Det er derfor på tide at denne ordningen tas opp til vurdering.

Forslagsstillerne mener endringene i barneloven av 1995 sammen med NOU 1995:23 er basert på grunnholdningene i barneloven av 1956 og ikke tilpasset de siste tiårs endrede familiemønster.

Et grunnleggende spørsmål er om barn bare har en såkalt psykologisk forelder. Så vidt vi kan se, finnes ingen oppdatert faglig fremstilling på norsk om dette og andre sentrale faglige spørsmål.

Når faglig foreldet eneforeldreteori nyttes som kunnskapsgrunnlag for en like foreldet barnelov, fører det i ytterste konsekvens til krig mellom foreldre, og derved til unødige psykiske lidelser hos et stort antall foreldre og barn hvert år.

Forslagsstillerne har sett mange tilfeller hvor bruken av sakkyndige har ført til negative konsekvenser i barnefordelingssaker. Noen av disse er:

• – Bidrar til å forsinke saken.

• – Rapportene skaper konflikter isteden for samarbeid.

• – Kostnadskrevende.

• – Saken kan belyses godt uten bruk av sakkyndige.

• – Forskningsresultater om bruken av sakkyndige.

• – Sakkyndige har liten bakgrunn i rettspsykologi.

• – Dommerne blir for avhengige av de sakkyndige.

Forholdet til NOU 1998:17 om barnefordelings-saker

Forslagsstilleren er klar over at det i denne NOU er behandlet forhold som angår bruk av sakkyndige i barnefordelingssaker. Utvalget som har utarbeidet denne NOU har imidlertid ikke gått kritisk inn på de sakkyndiges rolle i barnefordelingssaker. Forslagsstilleren ønsker at det nedsettes et offentlig utvalg som har som mandat å sette seg godt inn i de sakkyndiges rolle, og samtidig ser på om deres medvirkning i disse sakene er nødvendig. En slik utredning vil være et godt supplement til NOU 1998:17.

Konklusjon

Som vist i Dokument nr. 8:45 (1998-1999) foreligger det ifølge forslagsstillerne mange tungtveiende momenter som taler for at det foretas en kritisk gjennomgang av bruken av sakkyndige i barnefordelingssaker. En slik gjennomgang må foretas av et offentlig nedsatt utvalg som får i mandat å se kritisk på denne virksomheten og komme med forslag til hvordan dette arbeidet bør organiseres i fremtiden, om det bør innføres en obligatorisk etterutdanning for sakkyndige og om de sakkyndige bør ut av denne typen saker slik at rettsvesenet selv tar seg av disse sakene uten hjelp av sakkyndige. Et slikt utvalg bør nedsettes så bredt som mulig slik at både de sakkyndiges representanter og de grupper som er kritiske til deres virksomhet får delta.

Det fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen nedsette et utvalg som får som mandat å kritisk gjennomgå alle sider ved bruken av sakkyndige i barnefordelingssaker, herunder å komme med forslag til fremtidig organisering og vurdere om denne ordningen bør falle helt bort. Utvalget må også vurdere hvorvidt det bør innføres en obligatorisk etterutdanning for sakkyndige og komme med forslag til hvordan denne eventuelt bør organiseres."