Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erling Brandsnes, Gunnar Breimo, Mimmi Bæivi, Karin Kjølmoen, Kjell Opseth og Rita Tveiten, fra Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm og Jon Lilletun, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Terje Knudsen, fra Høyre, Ansgar Gabrielsen og Ivar Kristiansen, fra Senterpartiet, lederen Morten Lund, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til behovet for å sikre forbrukerne trygg mat gjennom adekvate kontrolltiltak slik at Norge kan beholde trygghetsforspranget sammenlignet med andre EØS-land. Videre er det viktig å legge til rette for at Norges særskilte stilling, når det gjelder BSE i Europa, kan være et viktig konkurransefortrinn.

Komiteen mener det må være en målsetting å gi etterrettelig forbrukerinformasjon om opprinnelsesland for alt kjøtt som omsettes i Norge. Komiteen er kjent med at ordning med opprinnelsesmerking av storfekjøtt som omsettes i forretninger iverksettes 1. april 2001. Komiteen mener at tilsvarende ordninger for kjøtt fra andre dyreslag bør etableres så raskt som mulig. Merkeordningen bør også gjelde for uemballert kjøtt.

Komiteen mener merking med opprinnelsesland av kjøtt som frambys i restauranter vil være en stor utfordring for kontroll- og tilsynssystemene. I større grad enn detaljhandelen, hvor vi har god tradisjon med varefaktainformasjon, er forbrukerinformasjon i restaurant fram til nå basert på tillit uten skriftlig varefaktainformasjon. Komiteen ber departementet i samarbeid med kafé- og restaurantnæringen å finne fram til gode og praktikable ordninger for opprinnelsesmerking for kjøtt som frambys på serveringssteder.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket seg de omfattende risikoreduserende tiltak som Regjeringen har etablert eller er i ferd med å etablere for å forebygge og overvåke situasjonen vedrørende BSE, samt redusere risikoen for å få inn smittestoffet i den norske fôr- og matvarekjeden. Flertallet mener derfor at den importen av levende storfe og storfekjøtt som finner sted, ikke utgjør en uakseptabel risiko, verken for dyrehelsa eller folkehelsa. Flertallet viser for øvrig til landbruksministerens brev til næringskomiteen 5. februar 2001 (vedlagt) og til redegjørelsen i Stortinget om norske tiltak mot kugalskap 13. februar 2001 som beskriver Regjeringens håndtering i saken.

Flertallet viser til at alle importerte dyr gjennomgår en omfattende helseundersøkelse både på avsenderstedet og ved ankomst til Norge. Når dyret slaktes blir det tatt prøver for undersøkelse med henblikk på BSE samtidig som særskilt risikomateriale blir fjernet og destruert. I påvente av svar på BSE-prøven henges dyret i arrest. Skulle prøven vise seg å være positiv blir hele dyret destruert.

Flertallet har spesielt merket seg at Dyrehelsetilsynet, ifølge statsrådens redegjørelse, i brev av 18. januar 2001 (vedlagt) til statsråden bl.a. har uttalt følgende:

"Det er vår oppfatning at den særlige kontrollen som gjennomføres på importerte dyr ved slakting fører til at kjøtt fra disse dyrene har samme kvalitet med hensyn til kugalskapsmitte som kjøtt fra norske dyr."

Flertallet vil minne om at Norge gjennom EØS- avtalens vedlegg 1, kapittel 1 (Rådsdirektiv 97/12), er forpliktet til å tillate import av levende storfe dersom det ikke faglig begrunnes at folke- eller dyrehelsa settes i fare. Flertallet sier seg enig i at det ikke foreligger en tilstrekkelig faglig begrunnelse for å innføre et importforbud nå.

Flertallet viser til synspunkter om at enkelte EU-land har iverksatt ensidige forbud mot import av levende storfe og storfekjøtt fra land med BSE, og mulighetene for Norge til å gjøre det samme. Flertallet vil minne om at EU-kommisjonen sterkt har kritisert denne type tiltak og henstilt til medlemslandene å oppheve forbudene.

Flertallet sier seg enig med Regjeringen i at Norge som en stor nettoeksportør av matvarer har stor interesse av å fremstå med troverdighet i spørsmål om internasjonal handel, for på den måten å motvirke handelsrestriksjoner fra andre land.

Flertallet forutsetter at Regjeringen fortløpende vurderer tiltak som kan bidra til å bevare helsestatusen til norsk storfe og sikre at norsk storfekjøtt er trygt. I den anledning har flertallet spesielt merket seg statsrådens avsluttende kommentar i redegjørelsen for Stortinget der han bl.a. uttrykker følgende:

"Både den faglige utviklingen, forbrukernes reaksjoner og regelverket forandrer seg raskt. Vi skal ikke utelukke at det kan bli aktuelt å endre de tiltakene vi har satt i verk fram til nå, og importforbud kan være et slikt tiltak. Vi må alle være innstilt på ikke å la det gå prestisje i de standpunktene vi til enhver tid inntar. Dynamikken i dette sakskomplekset er stor og ingen kan spå noe sikkert om framtida. Det blir derfor et viktig poeng å føre en balansert debatt basert på den kunnskapen som til enhver tid er tilgjengelig."

Flertallet gir sin tilslutning til denne vurderingen.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

"Dokument nr. 8:42 (2000-2001) - forslag fra stortingsrepresentantene Odd Roger Enoksen, Morten Lund og Tor Nymo om midlertidig forbud mot import av levende storfe og kjøttprodukter av storfe fra land som har påvist kugalskap - avvises."

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil vise til at sykdommen kugalskap eller BSE først ble påvist i Storbritannia i 1986, og at sykdommen har fått så stor utbredelse fordi kjøttbeinmjøl av storfe er brukt som kraftfôr til storfe. Ifølge EUs vitenskapskomité kan Storbritannia ha hatt smitten siden slutten av 70-tallet.

Disse medlemmer vil vise til at sykdommen spredte seg meget hurtig etter at varmebehandlingen av beinmjølet ble redusert for å redusere kostnadene ytterligere. Omfanget av sykdommen har ført til en dyp krise i europeisk landbruk, hundretusenvis av storfe har blitt destruert og tilliten til storfekjøtt spesielt og landbruksprodukter generelt har falt dramatisk. Nær 100 personer har omkommet av den humane variant av sykdommen og de kostnadsmessige konsekvensene av BSE vil kunne beløpe seg til flere titalls milliarder kroner. I enkelte land, som i Tyskland, har sykdommen resultert i politiske kriser og enkelte statsråder har måttet forlate sin post.

Disse medlemmer vil videre vise til at offentlige myndigheter i flere land helt siden sykdommen ble påvist i 1986 har forsøkt å bagatellisere sykdommen, og allerede i 1986 ble britiske forskere latterliggjort av den britiske regjeringen da de antydet at en burde avstå fra å bruke oppmalt benmjøl i dyrefôr. Den britiske regjeringen avviste også kategorisk at smitten kunne overføres til mennesker inntil en slik kopling først ble vedgått i 1996. Så sent som 22. mars 1996 konkluderte EUs Scientific Committee med at "There is no evidence that BSE is transmissible to man".

Disse medlemmer vil påpeke at sykdommen etter hvert har spredt seg til flere land i Europa, og at kun 3 av de 15 EU-landene nå ikke har påvist kugalskap.

Disse medlemmer må konstatere at kunnskapen omkring sykdommen hele tiden har vært utilstrekkelig, og først 10 år etter at sykdommen ble påvist i Storbritannia ble det antydet at den kunne angripe mennesker gjennom inntak av infisert storfekjøtt. Det har ikke blitt utelukket at melk kan være en smittevei, og det er uklart om sykdommen kan smitte andre husdyr som for eksempel svin og høns. Det er også ukjent om smitten kan komme ut i selve næringskjeden i naturen, noe som i så tilfelle ville kunne bli en biologisk katastrofe. Disse medlemmer har merket seg at det også undersøkes om også sau kan infiseres, og at franske myndigheter vurderer enda strengere regler for omsetning av såkalt risikomateriale fra får.

Etter disse medlemmers oppfatning er det også grunn til å minne om at det ikke finnes tilstrekkelig vitenskapelig materiale for å uttale seg bastant om inkubasjonstiden, og Veterinærinstituttet har antydet at denne kan være opptil 10 år, samtidig som enkelte storfe har testet positivt på sykdommen før de har vært 2,5 år gamle. Det yngste tilfelle så langt har vært 20 måneder gammelt. Dessuten finner disse medlemmer grunn til å påpeke at det ikke er mulig å påvise kugalskap hos levende dyr. Dette forhold er av særlig viktighet ved vurdering av smitterisiko som følge av dyreimport.

Disse medlemmer vil vise til at testmetodene som brukes for å avsløre smitte ikke er 100 pst. sikre, og mest usikre der sykdommen ikke har brutt ut. Det er også uklart hvor mye smittestoff som skal til for å overføre smitte til menneske og hvilke deler av et slakt som kan være helt smittefritt. Forskere viser til at det er for få tilfeller av smitte av mennesker som er studert, til å konstatere sikre sammenhenger.

Disse medlemmer vil vise til at Norge sammen med Australia, New Zealand og tre land i Sør-Amerika har verdens beste status i forhold til kugalskap, og ifølge EUs vitenskapskomite er det "highly unlikely" at det i Norge finnes kugalskapsmitté. Årsaken til at Norge har en så god status både i forhold til kugalskap og i forhold til andre dyresykdommer er ifølge komiteen først og fremst at Norge har hatt et meget restriktivt lovverk i forhold til handel med dyr, og at det svært tidlig ble innført strenge restriksjoner vedr. behandling og bruk av kjøttbeinmjøl.

Disse medlemmer mener det er av avgjørende viktighet både for folkehelsa, dyrehelsa og forbrukernes tillit til norske matvarer at Norge også i fremtiden greier å unngå å få inn kugalskapsmitte til Norge. Norge er et av de meget få landene i verden som fortsatt er i den heldige situasjon at dette målet kan oppnås gjennom bruk av adekvate tiltak, men da må det handles raskt.

Disse medlemmer er kjent med de tiltak Landbruksdepartementet har iverksatt for å hindre at kugalskap bryter ut også i Norge gjennom forbud mot bruk av beinmjøl, fjerning av de kroppsdeler fra storfeslakt som anses som mest smittebærende, og kontroll av slakt av importert storfe, deres avkom samt kontroll av nødslakt og selvdøde dyr. Dessuten vurderes det ifølge landbruksministeren å igangsette et mer omfattende testprogram hvor alt storfe eldre enn 30 måneder vil bli testet ved slakting. Disse medlemmer har merket seg at Statens dyrehelsetilsyn i notat til komiteen datert 13. februar 2001 (vedlagt) skriver at disse tiltakene "er med få unntak basert på EU-beslutninger. Tiltakene er derfor rettet mot en høyere forekomst av kugalskapsmitte enn den som er vurdert i Norge".

Disse medlemmer mener at Norge best kan redusere smitterisikoen gjennom et midlertidig forbud mot import av storfe. Det avgjørende for Norge er å sørge for at den ikke innfases gjennom import av storfe. Disse medlemmer mener at dette både vil være det mest effektive og det mest kostnadseffektive tiltaket.

Disse medlemmer finner grunn til å påpeke at Regjeringens egne faglige eksperter, forbrukernes organisasjoner og landbruket har anbefalt et midlertidig forbud mot import. Disse medlemmer vil vise til at Statens dyrehelsetilsyn i et brev til Landbruksdepartementet 26. mai 2000 (vedlagt) anbefalte at det ble innført et forbud mot innførsel av levende storfe til Norge, primært fra land som har høyere BSE-risiko enn Norge. Disse medlemmer vil videre vise til brev av 27. november 2000 (vedlagt) fra Statens dyrehelsetilsyn der det heter at:

"Statens Dyrehelsetilsyn vil fraråde import av levende storfe eller fôr som inneholder kjøttbeinmjøl. Vi anmoder om at husdyrprodusenter og andre blir informert gjennom egne organisasjoner om hvilken risiko slike importer utgjør for dyre- og folkehelsen."

Disse medlemmer vil også vise til brev fra Statens dyrehelsetilsyn til Landbruksdepartementet 18. januar 2001 der det heter at:

"Det prinsipielle grunnlaget for Dyrehelsetilsynets synspunkter er de risikovurderinger som i 2000 ble utført av Scientific Steering Committee i EU og Veterinærinstituttet. Begge instanser har uttrykt at den geografiske risiko for at et dyr kan ha kugalskapsmitte er vesentlig høyere i de fleste EU-land enn i Norge, og at det er en reell risiko for å få inn slik smitte via import av levende dyr og for. Risikoen for at animalske fôrvarer kan ha vært infisert, antas å være tilsvarende høyere i de fleste EU-land. Dyrehelsetilsynet legger også til grunn at det fortsatt er mye vi ikke vet om prionsjukdommer generelt og kugalskap spesielt, og at det derfor er nødvendig å bygge inn et betydelig element av føre-var holdning i våre anbefalinger om forvaltningsmessige tiltak. Dyrehelsetilsynet legger også til grunn de politiske føringer som er gitt om at vi skal ha et svært høyt beskyttelsesnivå. Utfra disse betraktninger mener Dyrehelsetilsynet det er viktig å unngå å belaste vår matproduksjon med tilhørende rutiner og kontrollsystemer med en større risiko for smitte enn den vi allerede måtte ha i landet. Derfor mener vi det er nødvendig å ha fokus på innførsel av risikomateriale som for eksempel levende dyr. Dyrehelsetilsynet tar til etterretning den politiske beslutningen om ikke å innføre et innførselsforbud."

Disse medlemmer vil også vise til at 14 organisasjoner i Nettverk for Mat og Miljø har krevd et midlertidig forbud mot import av levende storfe. Det samme gjelder Forbrukerrådet. Disse medlemmer legger stor vekt på de klare meningsytringer som er kommet fra forbrukerne gjennom disse uttalelser og gjennom den meningsmåling som ble trykt i Nationen 31. januar 2001 der 6 av 10 spurte var enig i et importforbud. Disse medlemmer legger stor vekt på at norske forbrukeres store tillit til norskprodusert mat ikke blir svekket.

Disse medlemmer vil peke på at alle uttalelser fra landbruket konkluderer med et krav om importforbud. Det gjelder også KOORIMP, Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import, som også representerer de som importerer storfe.

Disse medlemmer mener at Regjeringen må ta i bruk de mest effektive og sikreste tiltak for å hindre smitte av kugalskap i å komme inn til Norge. Både hensynet til folkehelsa, dyrehelsa og forbrukernes tillit til norske matvarer tilsier at kun det beste er godt nok i forhold til problemstillingen omkring kugalskap. Dessuten finner disse medlemmer grunn til å minne om at det nettopp er i de situasjoner hvor en mangler kunnskaper om eventuelle uheldige konsekvenser at politiske vedtak bør styres av føre-var-prinsippet. Det man kan fastslå i forhold til kugalskapsepidemien er at sykdommen har vært den største trussel mot europeisk landbruk i moderne tid, at den smitter mennesker, og at dødeligheten er på 100 pst. hvis man skulle bli smittet. Fremtidige kunnskaper om sykdommen kan komme til å påvise enda større helsemessige farer og problemer for landbruket, og i Frankrike blir det nå vurdert om det også skal innføres strengere restriksjoner på salg av fåreprodukter av hensyn til folkehelsa.

Disse medlemmer vil understreke at EØS-avtalen ikke på noen måte er et hinder for at Norge kan innføre et midlertidig forbud mot import av levende storfe fra land hvor det er påvist kugalskap. Den såkalte sikkerhetsklausulen i EØS-avtalen tillater at ethvert land tilsluttet avtalen kan iverksette nødvendige tiltak av hensyn til miljø og/eller helse, herunder importforbud. Både de nasjonale fagmyndigheter og EUs vitenskapskomité har godtgjort at det foreligger et solid faglig grunnlag for å innføre importforbud. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til St.prp. nr. 6 (1998-1999) - Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (veterinær- og plantesanitære forhold) der det heter at:

"Dersom folke- eller dyrehelsen settes i fare, kan Norge ta i bruk sikkerhetsklausulen og gjøre ensidige vedtak som kan medføre stans i handel når dette vurderes som nødvendig. Dette er en videreføring av dagens bruk av sikkerhetsklausulen, jf. EØS-avtalens vedlegg I, kap. I pkt. 9. Det foreligger ingen formelle kriterier for bruk av sikkerhetsklausulen, men det forutsettes at denne skal brukes aktivt. Eksempler på EUs bruk av sikkerhetsklausulen er vedtak gjort med hensyn til BSE i Storbritannia, smittsom lakseanemi i Norge, reker fra Bangladesh og levende svin fra Nederland".

Videre sies det i proposisjonen at:

"I den gjeldende EØS-avtalens vedlegg I er det nasjonale myndigheter i EFTA/EØS landene som avgjør om det er nødvendig å ta i bruk sikkerhetsklausulen på det veterinære området. Dette følger av nr. 9 i innledningen til kap. I i vedlegg I til EØS-avtalen. EFTAS overvåkingsorgan kan vurdere om bruken av sikkerhetsklausulen er i samsvar med EFTA-landenes forpliktelse etter avtalen, men nasjonale vedtak om å bruke sikkerhetsklausulen er ikke gjenstand for noen godkjennelse, slik som i EU-systemet."

Disse medlemmer vil videre vise til at landbruksminister Bjarne Haakon Hanssen i brev av 5. februar 2001 (jf. Dokument nr. 15:16 2000-2001) til stortingsrepresentant Odd Roger Enoksen anfører at:

"Med tilstrekkelig faglig begrunnelse er det mulig å innføre importforbud. Dette er i tråd med både EØS-avtalen og WTO/SPS-avtalen."

Disse medlemmer vil vise til at en rekke EU-land med dårligere smittestatus enn Norge har innført importforbud. Spania har forbudt innførsel av levende storfe eldre enn 20 måneder fra Frankrike, mens Østerrike har forbudt innførsel av storfe eldre enn 20 måneder fra Frankrike og innførsel av levende storfe og oksekjøtt fra Tyskland.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn støtte forslaget om å innføre et midlertidig forbud mot import av levende storfe til Norge fra land som har en dårligere status enn Norge, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om straks å innføre et midlertidig forbud mot import av levende storfe fra land som har dårligere status i forhold til BSE enn det Norge har."

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at kunnskapene om sykdommen og smitteveiene er meget mangelfulle og at Statens dyrehelsetilsyn i et brev av 27. november 2000 uttalte at:

"Det er ikke lenger grunnlag for tvil om at kugalskapsmitte via kjøtt er den direkte årsak til den nye varianten av Creutzfeld-Jakobs sykdom, som særlig angriper yngre mennesker."

Store mangelfulle kunnskaper om mulige smitteveier og inkubasjonstid sammen med det en allerede vet om sykdommen bør etter dette medlems oppfatning føre til at en også innfører et midlertidig forbud mot import av kjøttprodukter fra storfe. Dette medlem vil blant annet vise til professor i neuropatologi Jan Mæhlen ved Ullevål Sykehus som 17. januar 2001 uttalte til NTB at:

"Usikkerhetsområdet er stort. Vi vet ikke om man må spise en kg infisert hjernevev fra et sykt dyr, eller om det er nok med en mengde som er en million ganger mindre, altså et tusendels gram. Så usikkert er det."

Dette medlem vil videre vise til at stadig færre produkter kan kategoriseres som "garantert fritt for smitte", og at EU vurderer fortløpende om flere produkter kan komme til å bli forbudt, som T-benstek og dyrefett.

Dette medlem frykter at kugalskap fortsatt er en sykdom i fremmarsj, og at de store utslagene av epidemien vil komme på det europeiske fastlandet først om noen år. Dette medlem vil understreke det som er sagt om usikkerhet knyttet til smitteveier og inkubasjonstid, og mener på dette grunnlag at føre-var-prinsippet må tas i bruk også når det gjelder handel med kjøttprodukter. Dette medlem vil understreke at det er de helsefaglige myndigheter som skal bestemme hvilke produkter et slikt importforbud skal omfatte og hvor lenge et importforbud må vare.

Dette medlem vil derfor støtte forslaget om midlertidig forbud mot import av produkter av storfekjøtt, og fremmer følgende forslag.

"Stortinget ber Regjeringen om straks å innføre midlertidig forbud mot import av kjøttprodukter av storfe som kan tenkes å inneholde risikomateriale fra land som har dårligere status i forhold til BSE enn det Norge har."