Beskyttelsestiltak mot BSE i Norge

Statens dyrehelsetilsyn har nylig mottatt en ny rapport fra Veterinærinstituttet med faglige vurderinger av en del spørsmål omkring BSE som vi stilte instituttet i mars 2000. Like forut for dette mottok vi utkast til Kommisjonenes vitenskapelige styringsgruppes (SSC) vurdering av Norges BSE-status. Vi deltok også på et møte i regi av landbruksministeren om beskyttelsestiltak mot BSE i Norge.

Vi finner det riktig å komme med noen vurderinger og anbefalinger når det gjelder forvaltningsmessige tiltak for å redusere risikoen for BSE hos norsk storfe.

Hovedmomenter i Veterinærinstituttets rapport

Veterinærinstituttet ble i brev fra Dyrehelsetilsynet stilt fem konkrete spørsmål som vi ønsket en faglig vurdering av. Veterinærinstituttets hovedkonklusjoner er:

• – Risikoen for at vi har importert BSE gjennom dansk storfe er i størrelsesorden 3 %. Det er derfor grunn til å overvåke de dyrene som fortsatt er i live og er utvalg av kalver av danskfødte kyr,

• – Sannsynligheten for at et infisert storfe forårsaker en ny infeksjon gjennom å infisere kjøttbenmel, er så lav i Norge at BSE ikke vil kunne opprettholdes over tid i storfepopulasjonen gjennom fôringskjeden,

• – Det anses som usannsynlig at BSE skal ha oppstått i Norge som følge av bruk av kjøttbenmel til storfe før 1990,

• – Veterinærinstituttet anbefaler at den norske overvåkingen av BSE styrkes i forhold til aktiviteten i 1999, av hensyn til matvaretrygghet, fare for at BSE kan spres til småfe, og Norges troverdighet. Det anbefales i første omgang å øke effektiviteten av eksisterende kliniske overvåking, og

• – Veterinærinstituttet mener at risikoen ved innførsel av kjøttbenmel, ferdige fôrblandinger med innhold av animalske proteiner eller levende storfe fra EØS til Norge er lavere nå enn den var i perioden 1985-1996. Det er likevel grunn til å vurdere import av ulike produkter nøye, særlig fra land som har BSE.

Viktige påpekninger fra Kommisjonens vitenskapelige styringsgruppe (SSC)

I en forenklet modell for geografisk risiko for BSE er import av kontaminert fôr eller av infiserte levende storfe de eneste initiale kilder for BSE. Uten en initialkilde kan ikke den "feedback" som er nødvendig for å etablere en epidemi i et land, settes i gang.

Dersom BSE-smitte er introdusert, legger SSC til grunn at systemets evne til å redusere BSE-infektivitet over tid er avhengig av i hvor stor grad det unngås at storfe fôres med kjøttbenmel, i hvor stor grad avfallsbehandlingsanleggene opererer etter EU-standard og hvorvidt et SRM-forbud er effektivt implementert.

Norge ser ut til å bli plassert i risikogruppe 1 når det gjelder BSE, d.v.s. at det vurderes som høyst usannsynlig at storfe er klinisk eller preklinisk infisert med BSE her i landet. Det knyttes en viss usikkerhet til om vi fortjener denne statusen ut fra muligheten for at dyr innført fra Danmark ble slaktet før våre avfallsbehandlingsanlegg opererte etter EU-standard.

SSC konkluderer i utkast til rapport med at dersom iverksatte tiltak fortsetter å være tilfredsstillende implementert og ingen ny ekstern utfordring oppstår, for eksempel ved import av risikomateriale, vil sannsynligheten for BSE-infeksjon hos norsk storfe forbli like lav som den er i dag eller til og med reduseres over tid.

Vesentlige momenter som kom fram i møtet med landbruksministeren

I møtet med landbruksministeren i april fremkom at det vurderes en snarlig innføring av SRM-forbud i Norge samt en del begrensninger i hvilke råvarer som kan gå inn i kjøttbenmelproduksjonen (i hovedsak i samsvar med pågående endring av EUs avfallsdirektiv).

Videre vurderes begrensninger på bruk av kjøttbenmel med sikte på at dyr ikke skal fôres med materiale fra egen art.

Dyrehelsetilsynets kommentarer

Dyrehelsetilsynet vil sterkt støtte forslaget om snarlig innføring av SRM-tiltak i Norge. Vi støtter også at det allerede nå tas sikte på å implementere vesentlige deler av EUs forslag til nytt avfallsdirektiv.

Vi har forståelse for de tiltak som vurderes når det gjelder bruk av ulike typer kjøttbenmel til forskjellige dyrearter. De begrensninger som antydes vil imidlertid ikke bidra til å redusere BSE-risikoen gjennom feilfôring og eventuell krysskontaminering langs produksjons- og distribusjonskjeden (selv om denne kan sies å være liten gitt at avfallsbehandlingsanleggene fungerer etter kravene).

Det er derfor, etter vår vurdering, relevant å vurdere ytterligere tiltak for å redusere risikoen for at den norske status med hensyn på BSE skal endres. Vi synes spesielt det er grunn til å legge vekt på Kommisjonens vitenskapelige styringsgruppes uttalelse om at det er høyst usannsynlig at norsk storfe er infisert med BSE og at graden av eksterne belastninger (d.v.s. import) vil være av betydning for vår fremtidige BSE-risiko.

Et forbud mot innførsel av kjøttbenmel og levende storfe vil være svært effektive beskyttelsestiltak mot eksterne belastninger. Når rapporter fra Kommisjonens vitenskapelige styringsgruppe foreligger, vil det primært være naturlig å vurdere forbud mot innførsel fra land som ikke er vurdert å ha like lav BSE-risiko som Norge.

Videre bør det sikres at råvarer til norsk kjøttbenmelproduksjon utelukkende stammer fra dyr i den norske populasjonen. Avtaler med andre land om avtak av animalsk avfall bør revurderes.

Dyrehelsetilsynets anbefaling overfor Landbruksdepartementet

På bakgrunn av det som er anført ovenfor, vil Statens dyrehelsetilsyn anbefale at Landbruksdepartementet nøye vurderer om det er mulig - som ytterligere beskyttelsestiltak mot BSE å:

• 1. innføre et forbud mot innførsel av kjøttbenmel til Norge, primært fra land som ikke har samme lave BSE-risiko som Norge

• 2. innføre et forbud mot innførsel av levende storfe til Norge, primært fra land som ikke har samme lave BSE-risiko som Norge, og

• 3. oppheve avtalen med Sverige om innførsel av slakteavfall/animalsk avfall for behandling i Norge.

Dersom Landbruksdepartementet mener at punkt 1) og 2) ovenfor kan gjennomføres, vil vi utarbeide utkast til nødvendige forskriftsbestemmelser.