Notat i tilknytning til møte med Stortingets Næringskomité den 13. februar 2001 om over­våkning og kontroll av kugalskap i Norge

A) TILTAK FOR Å OVERVÅKE HELSETILSTAND HOS STORFE

1 Tiltak overfor enkeltdyr:

• – Dyr som viser symptomer som kan være forenlig med BSE avlives og testes

• Dette programmet startet i august 1998. Ca. 30 dyr er undersøkt hvert år.

• – Undersøkelse av selvdøde dyr over 30 måneder på fjøset og under transport. I Norge er det ca 1200 slike dyr årlig. Iverksatt per 1. januar 2001

• – Undersøkelse av alle nødslakt over 30 måneder. Iverksatt per 1. januar 2001

• – Undersøkelse av alle importerte dyr ved slakting og avkom fra importerte kyr. Nasjonalt tiltak iverksatt i mai 2000; utvidet per 1. januar 2001. Vi har i dag ca. 450 levende storfe i Norge som er importert fra andre land.

Ovennevnte tiltak innebærer testing av ca. 9 000 storfe årlig. Den største andelen faller inn under gruppen nødslakt. Det har skjedd en betydelig opptrapping av tiltakene per 1. januar 2001 som følge av EU beslutninger. Bestemmelsene per medio 2000 innebar at ca. 2000 dyr ville bli testet.

2 Mulig import av risikomateriale

Alle bestemmelser om internasjonal handel med levende storfe, sæd eller embryo er harmonisert med EU etter EØS-avtalen. Dette gjelder også i forhold til BSE. På grunn av de nasjonale kontrollprogrammene (St.prp. no. 6, 1998-99) kan levende storfe settes i isolat i seks måneder. BSE har flere års inkubasjonstid og denne isolasjonsperioden har liten betydning for å kunne avdekke BSE-smitte.

Vi har god oversikt over levende dyr som er importert til Norge. I de kritiske 1980-åra ble det for eksempel importert 10 dyr fra Storbritannia.

Så langt forvaltningen vet er det ikke importert kjøttbeinmjøl til matproduserende landdyr Norge. Det arbeides nå for å kvalitetsikre disse opplysninger.

3 Varslingsplikt for dyreeier

For å sikre at dyreeiere og andre som disponerer dyr melder fra om dyr som skal undersøkes er det innført en særlig varslingsplikt hjemlet i sjukdomsforskriften. Varsling skal skje til distriktsveterinær (Dyrehelsetilsynet) og slakteri/kjøttkontroll (Næringsmiddeltilsynet).

B) FOREBYGGENDE TILTAK

1 Sikring av fôrkjede

Visse organer og vevstyper regnes som særlig risikofylt når det gjelder spredning av BSE-smitte. Dette vevet kalles SRM (Specifled Risk Material). Ved slakting av storfe og småfe tas dette materialet ut og destrueres. Fjerning av SRM og streng varmebehandling vil hindre en BSE-epidemi i Norge.

2 Fôr og avfall

Bestemmelsene om fôr forvaltes dels av Landbrukstilsynet (fôrvareloven) og dels av Dyrehelsetilsynet (husdyrloven). Per 1. januar ble det innført midlertidig bestemmelser fram til 1. juli 2001 om:

• – Forbud mot bruk av foredlede proteiner (i praksis kjøttbeinmjøl og annet fabrikkframstilt animalsk fôr) til produksjonsdyr. Det er overgangsordning fram til 28. februar.

• – Forbud mot internasjonal handel med foredlede animalske proteiner som fôr til produksjonsdyr.

Fiskemel er i EU tillatt brukt til andre dyr enn drøvtyggere. Norge har tillatt bruk av fiskemel også til drøvtyggere på visse vilkår.

Det foregår et intensivt arbeid i regi av EU-kommisjonen når det gjelder bestemmelser om avfall og biprodukter. Fra 1. mars 2001 iverksettes bestemmelser som innebærer at kun varer av konsumkvalitet kan brukes i fôr til dyr. Øvrige kategorier avfall er

• – avfall som tas helt ut av kjeden og som skal forbrennes, steriliseres og nedgraves (SRM-materiale og materiale som er forurenset med kjemiske stoffer).

• – Avfall som kan brukes som jordforbedring etter sterilisering.

3 Bekjempelse av skrapesjuke

Skrapesjuke er en sjukdom som ligner kugalskap. Sammenhengen mellom skrapesjuke og kugalskap er usikker, men forekomst av skrapesjuke regnes som en risikofaktor for kugalskap. Norge har siden 1996 hatt et svært omfattende og internasjonalt anerkjent program for å overvåke og bekjempe skrapesjuke.

C) TILTAK FOR Å BEKJEMPE KUGALSKAP

1 Tiltaksplaner ved påvisning av kugalskap i Norge

Dyrehelsetilsynet utarbeider nå sammen med Veterinærinstituttet, Næringsmiddeltilsynet og Landbrukstilsynet tiltaksplaner som skal brukes dersom kugalskap skulle bli påvist i Norge. Disse planene skal samordnes med næringen og departement og forventes ferdig i begynnelsen av mars 2001.

2 Storfeindividdatabase og merkebestemmelser

Alle norske storfe skal registreres i en offentlig individdatabase. Basen skal inneholde relevante nøkkelopplysninger for vurderinger av helse og sjukdom hos det enkelte dyr. Databasen er vesentlig for sporbarhet i forhold til sjukdomskontroll og merking av kjøtt.

Det er spesielle merkebestemmelser for storfe, småfe og svin. P.g.a. BSE situasjonen i Europa er bestemmelsene særlig strenge for storfe. Blant annet skal importert dyr merkes særskilt (rødt øremerke).

3 Har vi kugalskapsmitte i Norge ?

EUs Scientific Steering Committee konkluderer med at risikoen for at vi har kugalskapsmitte i Norge er svært liten (negligible). I Veterinærinstituttets rapport av mai 2000 uttrykkes det at det er ca. 3% sjanse for at vi kan ha importert BSE-smitte til landet via danske dyr. I vurderingen av om vi kan ha BSE-smitte i landet må det etter Dyrehelsetilsynets oppfatning legges vekt på at vi

• – har hatt liten import av levende dyr.

• – ikke har importert kjøttbeinmjøl til husdyr (?)

• – har hatt strenge bestemmelser om varmebehandling av kjøttbeinmjøl siden 1959

• – har hatt forbud mot framstilling og bruk av kjøttbeinmjøl til storfe/drøvtygger siden 1990

D) FORHOLD MELLOM NASJONALE OG EØS-BASERTE TILTAK

De tiltak som er nevnt i foregående avsnitt (A, B og C) er med få unntak basert på EU-beslutninger. Tiltakene er derfor rette mot en høyere forekomst av kugalskapsmitte enn den som er vurdert å foreligge i Norge.

Tiltak som er spesielle for Norge er:

• – Testing av importerte dyr og deres avkom

• – Overvåkning av importerte dyr i isolat (seks måneder)

• – Fortsatt bruk av fiskemel til drøvtyggere

E) RISIKOHÅNDTERING OG RISIKO­KOMMUNIKASJON

1 Generelt

Forvaltningens forslag til tiltak overfor BSE baserer seg blant annet på de risikovurderinger som er foretatt av Veterinærinstituttet fra mai 2000. Et viktig grunnlag for Dyrehelsetilsynets forslag til forvaltningsmessige tiltak er også EUs rapport fra juli 2000 som plasserer Norge i kategorien med laveste risiko for smitte. Både Veterinærinstituttet og EU peker på at handel medfører risiko for smittespredning. I håndteringen av nevnte risikovurderinger mener Dyrehelsetilsynet det er nødvendig å legge til grunn det høye beskyttelsesnivået som er fastlagt og at kunnskapen om prionsjukdommer fortsatt er begrenset (prinsippet om "føre var").

På denne bakgrunnen anmodet Dyrehelsetilsynet den 26. mai 2000 i et eget brev Landbruksdepartementet om å vurdere et importforbud for levende storfe og fôr fra land som har høyere risiko for kugalskapsmitte enn Norge. Dyrehelsetilsynet har på samme bakgrunn anbefalt næringsutøvere å begrense seg til import av sæd og embryo utfra de samme kriterier.

De tiltakene som er satt i verk fra 1. januar 2001 øker beskyttelsesnivået betydelig i forhold til tidligere. Muligheten for tilførsel av ekstern smitte er fortsatt tilstede via import av levende dyr.

2 Informasjon ved mistanke eller utbrudd

Dyrehelsetilsynet legger vekt på størst mulig åpenhet om arbeidet med å overvåke og kontrollere kugalskap. Blant annet vil vi aktivt informere om mistanker dersom Veterinærinstituttet melder om slike. Vi legger vekt på at myndighetene er først ute med slike meldinger. Vår prinsipielle arbeidsmåte i slike situasjoner er å informere

• – departement og alle medarbeidere i egen etat

• – dyreeier og næring

• – andre etater (bl.a. landbrukstilsynet, næringsmiddel- tilsynet, helsetilsynet)

• – forbrukerrådet og andre eksterne interessenter

• – media og presse.

Erfaringene fra august 2000 er grundig evaluert og vi tror disse erfaringene skal komme oss til nytte ved et evt. tilfelle av kugalskap i Norge.

F) KORT OM DYREHELSETILSYNETS ARBEID MED ANDRE ZOONOSER

En av Dyrehelsetilsynets viktigste oppgaver er å hindre forekomst av zoonoser, d.v.s. sykdommer som kan overføres fra dyr til mennesker. De siste årene har dette arbeidet særlig blitt rettet mot salmonellaovervåkning i besetningene. Salmonellaprogrammet har dokumentert at Norge er i en unik situasjon når det gjelder lite salmonellabakterier hos produksjonsdyr.

Ved lovendring fra siste årsskifte er husdyrloven gjort gjeldende også for infeksjoner hos dyr som ikke gir sykdom hos dyret, men som kan overføres til mennesker. En viktig bakterie å ha oppmerksomhet mot i denne gruppen er "hamburgerbakterien" (EHEC). Dyrehelsetilsynet forventer også økt aktivitet for å kartlegge forekomsten av campylobacter og antibiotikaresistente bakterier hos dyr.