Dokument nr. 8:42 for 2000-01 - Forslag fra stortingsrepresentantene Odd Roger Enoksen, Morten Lund og Tor Nymo om midlertidig forbud mot import av levende storfe og kjøttprodukter av storfe fra land som har påvist kugalskap

Forslaget fra stortingsrepresentantene Enoksen, Lund og Nymo inneholder to anmodninger; forbud mot innførsel av levende dyr fra land der kugalskap (BSE) har blitt påvist, og forbud mot innførsel av storfekjøtt fra de samme land. Jeg vil først peke på en del enkeltpunkter i forslaget.

Norges BSE-status

Det er riktig som forslagsstillerne påpeker, at Norge er i en særstilling når det gjelder BSE i Vest-Europa. Men det er ikke riktig som det hevdes i forslaget at "alle verdens land unntatt Australia og New Zealand samt tre land i Sør-Amerika har dårligere status enn Norge på dette området." Den vurderingen EUs vitenskapelige styringskomite (SSC) gjorde våren 2000 omfattet bare 25 land (14 EU-land foruten Norge og 10 tredjeland). Det er blitt opplest fra EU-kommisjonen at SSC for tiden har dokumentasjon fra 35 land til vurdering, og vurderingen skal være avsluttet innen 1. april. De landene som har lagt frem dokumentasjon, har eksportinteresser i forhold til EU. Jeg gjør oppmerksom på at Østerrike fortsatt er fritt for BSE.

Import av levende dyr og storfekjøtt

Vilkårene for importen av levende storfe og storfekjøtt har vært en del av EØS-avtalen siden 1994. Vi har i hovedsak importert dyr fra Sverige, Danmark og Finland, men også noen fra Frankrike på midten av 90-tallet. Storfekjøttet har i hovedsak kommet fra land utenfor EØS.

Risikoreduserende tiltak i Norge

Jeg er enig med forslagsstillerne i at det er en risiko forbundet med innførsel av levende dyr og av animalske produkter. Det viktige er imidlertid hvor stor risikoen er når vi tar i betraktning de risikoreduserende tiltak som iverksettes. Avgrenses debatten til BSE er det enighet mellom ekspertene på Veterinærinstituttet og EUs Vitenskapelige styringskomite om hvilken risiko et land løper ved innførsel av levende storfe og storfekjøtt.

Veterinærinstituttet uttaler i sin rapport til Statens dyrehelsetilsyn 12. mai 2000 s. 18 "Veterinærinstituttet mener risikoen ved innførsel av kjøttbenmel, ferdige fôrblandinger med innhold av animalske proteiner eller levende storfe fra EØS til Norge er lavere nå enn den var i perioden 1985-1996. Det er imidlertid grunn til å vurdere import av ulike produkter nøye, særlig fra land som har BSE". Det som gjøres i Norge for å redusere risikoen for å få inn BSE i den norske fôr og matvarekjeden med importerte storfe er følgende:

• – alle importerte dyr merkes spesielt og følges gjennom en storfedatabase helt frem til de når slakteriet,

• – ved slakting blir de testet for BSE, og slaktet henger i arrest frem til prøvesvar foreligger. Dette gjelder også avkom av importerte kyr.

• – ved slakting blir spesifisert risikomateriale (SRM, dvs. de deler av dyra som kan inneholde smittestoff) fjernet og senere destruert. Dette gjelder også alle norskfødte dyr.

Det er på det rene at ingen tester er 100 % sikre. Det er på det rene at testene ikke vil kunne avdekke BSE i et meget tidlig stadium i utviklingen av sykdommen. Dette er fordi mengden prioner er liten. Det er også på det rene at det må en viss mengde prioner til for at det skal utgjøre noen smittefare. Testenes følsomhet må altså ses i sammenheng med de andre tiltak som er satt i verk. Disse tiltakene må også ses i sammenheng med det faktum at BSE ikke er en smittsom sykdom. All tilgjengelig kunnskap konkluderer med at det utelukkende overføres gjennom fôr, og sannsynligvis også fra kyr til avkom. Det er ikke påvist BSE-smitte i de deler av et dyr som går videre til konsum etter SRM-slakting.

I Norge har vi gjennomfort de samme reglene for bekjempelse av BSE som i EU-landene, uten å vente på formell godkjenning av de ulike rettsaktene i EØS-komiteen, slik vi kunne. Dvs. at reglene er gjennomført på nasjonalt grunnlag. Vi tester alle storfe eldre enn 30 måneder i risikogrupper (dyr med symptomer forenlig med BSE, importerte dyr og avkom av hunndyr ved slakting, nødslakt og selvdøde dyr over 30 måneder). Før 1. mai d.å. skal medlemslandene sende kommisjonen rapport om resultatet av testing av risikogruppene. og på grunnlag av det skal det vurderes om mindre omfattende tiltak enn testing av alle friske slaktedyr eldre enn 30 måneder er tilstrekkelig. Hvis ikke, vil kravet om testing av alle friske dyr tre i kraft 1. juli 2001. Hvis det blir full testing i EU, legges det opp til å gjennomføre det samme i Norge. Landbruksdepartementet har bedt de etatene som har ansvaret for at testing blir gjennomfort, om å forberede testing av alle storfe eldre enn 30 måneder fra 1. juli i år.

Utkjøpsordningen som EU har iverksatt for slakt av storfe eldre enn 30 måneder som ikke er testet for BSE, blir ikke gjennomfort i Norge. Dels fordi den som et markedstiltak ikke er en del av EØS-avtalen og således ikke forpliktende for Norge, men også fordi et slikt tiltak ville skape ubalanse i det norske storfekjøttmarkedet og gjøre at vi måtte importere mer storfekjøtt.

Bruk av sikkerhetsklausulen

Ved handel med levende dyr må EØS-avtalens bestemmelser følges. For å kunne importere levende storfe må en rekke vilkår være oppfylt. Vilkårene fremgår av forskrift 31. desember 1998 nr. 1484 om tilsyn og kontroll ved innførsel og utførsel av levende dyr, annet avlsmateriale og animalsk avfall i innen EØS, og ved innførsel av levende dyr fra land utenfor EØS, og forskrift 31. desember 1998 nr. l476 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av storfe. Disse forskriftene gjennomfører rådsdirektivene 64/432/EØF og 97/12/EF, som er inntatt i EØS-avtalens Vedlegg I kapittel I pkt. 4.1.

Norge kan, dersom folke- eller dyrehelsen er satt i fare, ta i bruk sikkerhetsklausulen i EØS-avtalen, og gjøre ensidig vedtak som kan medføre stans i handelen når dette vurderes som nødvendig (jf. St.prp, nr. 6 for 1998-99 s. 6).

Bruk av sikkerhetsklausulen utløser bestemte prosedyrer, jf. den reviderte avtalens vedlegg I kap. I nr. 3 i Innledende del (jf. St.prp. nr. 6 s. 21 og s. 4 1). Ved bruk av sikkerhetsklausulen mot EU har Norge plikt til straks å underrette EU (representert ved Kommisjonen) og EFTAS overvåkningsorgan om planlagte tiltak. EU kan kreve at det holdes konsultasjoner med sikte på å finne egnede løsninger. Skulle det oppstå uenighet mellom partene, for eksempel om berettigelsen av tiltaket, kan hver av dem bringe saken inn for EØS-komiteen. I EØS-komiteen gjelder det vanlige prinsippet om enstemmige beslutninger. Oppnåes ikke enighet, kan EU treffe egnede tiltak. Slike tiltak som reaksjon på bruk av sikkerhetstiltak skal begrenses til det som er strengt nødvendig for å avhjelpe situasjonen.

Norge brukte sikkerhetsklausulen mot Danmark våren 2000 i forbindelse med at det ble oppdaget BSE der første gang. Det ble 1. mars 2000 satt forbud mot import av storfe- og småfekjøtt. Forbudet ble opphevet allerede 21. mars etter forsikring fra danske myndigheter om at risikokjøttet var trukket fra det danske markedet.

Unilaterale tiltak blant EU-land

Forslagsstillerne har påpekt at enkelte medlemsland i EU har nedlagt importforbud for levende storfe og storfekjøtt fra land med BSE. Spania, Italia, Østerrike og Hellas har iverksatt ensidige forbud mot import fra land som har hatt mye BSE. SSC har uttalt at det ikke er vitenskapelig grunnlag for å sette i verk slike tiltak, da andre, mindre drastiske tiltak vil ha samme virkning. De tiltakene de foreslår er i overensstemmelse med de tiltakene Norge har iverksatt. EU-kommisjonen har på denne bakgrunn bedt de angjeldende land om å oppheve sine unilaterale tiltak snarest. Etter det jeg kjenner til har de fleste landene opphevet sine forbud mot import av levende storfe, samt sæd og embryo av storfe.

Konklusjon

Jeg er enig i at det er viktig å legge til rette for at Norge skal beholde sin særskilte stilling når det gjelder BSE i Europa. Jeg viser til en rekke nye tiltak som er iverksatt og planlegges.

Med en tilstrekkelig faglig begrunnelse er det mulig å innføre importforbud. Dette er i tråd med både EØS-avtalen WTO/SPS-avtalen. Slik faglig begrunnelse foreligger ikke i dette tilfellet, hva angår BSE fra EU, med unntak av Portugal og Storbritannia. Dette standpunktet støttes av de norske ekspertene på Veterinærinstituttet og av EUs vitenskapelige styringskomite. Begge faginstansene har konkludert med at den risiko som måtte være for folke- og/eller dyrehelsen blir tilstrekkelig ivaretatt med de tiltak som er iverksatt.

Ut fra det som det er redegjort for ovenfor, anbefaler jeg næringskomiteen å avvise forslaget fra representantene Enoksen, Lund og Nymo.