Departementet går i meldingen inn for at det likevel ikke skal legges bindinger på studentenes valgfrihet i det siste året av allmennlærerutdanningen, slik et flertall på Stortinget forutsatte under behandlingen av ny hovedmodell for denne utdanningen, jf. Innst. S. nr. 285 (1996-1997). Såkalt styrt valg er aktuelt fra høsten 2001 da det første studentkullet utdannet etter ny modell starter sitt 4. studieår.
Den nye modellen for allmennlærerutdanningen ga ikke plass til engelsk innenfor obligatoriske fag. Man valgte da den løsning at studenter som tar 10 + 10 vekttall siste år, vil måtte velge engelsk som det ene faget. Departementet har tidligere varslet at det ville følge konsekvensene av styrt valg, og Stortinget vedtok i den forbindelse å be om en nødvendig vurdering av lærerutdanningen, jf. Innst. S. nr. 120 (1999-2000).
Departementet vil legge fram en melding om lærerutdanning i 2002. Grunnlaget vil være en evaluering av førskole- og allmennlærerutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning som Norgesnettrådet er bedt om å organisere i 2001, samt behandlingen av Mjøsutvalgets innstilling.
Departementet anfører flere begrunnelser for ikke å gjennomføre styrt valg. En kartlegging tyder på at det ikke vil styrke engelskfaget slik hensikten var. Ordningen kan på sikt være med på å redusere høgskolenes tilbud, og dermed valgmulighetene i fordypningsåret og videreutdanningstilbudet. Fagmiljøer kan bli nedbygd. Dette vil særlig ramme samfunnsfag, praktiske og estetiske fag og naturfag.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Ranveig Frøiland, Sigvald Oppebøen Hansen,
Synnøve Konglevoll, Rune E. Kristiansen, Rikke Lind og Tomas
Norvoll, fra Kristelig Folkeparti, Arne Lyngstad og Elsa Skarbøvik,
fra Fremskrittspartiet, Ursula Evje og Ulf Erik Knudsen, fra Høyre,
Inge Lønning og Petter Løvik, fra Senterpartiet,
Marit Tingelstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, og
fra Venstre, Odd Einar Dørum, viser til at departementet
i meldingen foreslår ikke å innføre styrt
valg av engelsk i 4. studieår i allmennlærerutdanningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til dette forslaget. Flertallet mener
at en oppheving av det styrte valget ikke må medføre
at det skapes en oppfatning om at engelsk ikke lenger skal være
viktig i utdanningen av lærere. Flertallet vil
derfor at en følger utviklingen vedrørende valg
av engelsk for å se om opphevingen av det styrte valget
gir uheldig lav prioritering av engelsk. Her bør det spesielt
vektlegges at engelsk er obligatorisk for alle barn fra 1. klasse.
Flertallet viser ellers til at
departementet vil legge frem en melding om lærerutdanningen
i 2002.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at det er flere områder innenfor lærerutdanningen
som har behov for en økt grad av fordypning. Realfag kan
nevnes som eksempel. For å gi en basis for disse fagene
på et så tidlig stadium i barnas opplæring
som mulig, vil det være viktig å gi barn et faglig
godt utgangspunkt. Dette kan bety at en bør være mer åpen
for en spesialisering også blant allmennlærerne,
som igjen vil måtte få betydning for hvilke lærere
som underviser i de forskjellige fag.
Behovet for forebygging og håndtering
av mobbing og vold er et område som i sterkere grad må vektlegges i
utdanningen fordi de fleste lærerne i dag vil møte disse
utfordringene umiddelbart etter endt utdanning. På samme
måte må det gis en lærerutdanning som
ivaretar hensynet til det faktum at et stort antall barn ikke kan
lese og skrive på en tilfredsstillende måte når
de går ut av grunnskolen.
Disse medlemmer ser det som viktig
at den varslede meldingen om lærerutdanning ikke blir svekket
ved at en legger frem bruddstykker som for eksempel egne meldinger
om ulike fag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at avvikling av styrt valg vil styrke den faglige delen av lærerutdanningen.
Den enkelte student vil stå friere til å sette
sammen fagkombinasjoner og til å velge faglig fordypning.
For høgskolene betyr det større frihet til å velge
faglig profil. Dagens ordning innebærer at alle høgskoler
må ha et faglig tungt engelskmiljø. Dette
medlem mener at avvikling av ordningen med styrt valg vil
stimulere skolene til å velge sin faglige profil. En slik
profilering vil samlet sett styrke den faglige delen av lærerutdanningen. Dette
medlem antar at dette vil gjøre lærerutdanningen
mer attraktiv.
Dette medlem viser til at på de
ulike nivå og fag i grunnskolen er andelen lærere
som mangler utdanning i faget stort. 67 pst. av lærerne
som underviser i engelsk på småskoletrinnet mangler
godkjent utdanning i faget.
Dette medlem viser til at førskolelærere
som tar 1 års tilleggsutdanning blir godkjent for å undervise
på småskoletrinnet. Tilleggsutdanningen består
av 20 vekttall pedagogisk arbeid på småskoletrinnet.
Grunnutdanningen for førskolelærere omfatter pedagogiske arbeid
for småbarn. Tilleggsutdanningen blir derfor lett en gjentakelse
av grunnutdanningen. Dette medlem mener derfor at
tilleggskompetansen må være en kombinasjon av
fag rettet mot småskoletrinnet og pedagogikk.
En modell kan være 10 vekttall praktisk
pedagogisk arbeid med hovedvekt på skrive-, lese- og regneopplæring
kombinert med 10 vekttall fag for småskoletrinnet. En slik
modell vil styrke den faglige delen av lærerutdanningen
samtidig som en unngår gjentakelse av grunnutdanningen.
En viktig effekt blir dessuten at flere lærere på småskoletrinnet
vil få utdanning i fagene de skal undervise i. Dette
medlem mener departementet snarest bør åpne
for søknader om forsøk med slike modeller.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen endre
innholdet i 4. året i lærerutdanningen for førskolelærere
og at det snarest åpnes for forsøk for eksempel
med en modell med 10 vekttall praktisk pedagogikk for småskoletrinnet
og 10 vekttall til fag for småskoletrinnet."
Dette medlem viser
til at dagens lærerutdanning som ble iverksatt 1998, er
strekt preget av obligatoriske fag. Av 80 vekttall som inngår
i den fireårige lærerutdanningen, kan studentene
kun velge 10 vekttall fritt. De tre første årene
av utdanningen består av 7 ulike fagområder som
hver er tildelt 10 eller 5 vekttall. Først i det fjerde
studieåret kan studentene velge to 10-vekttallsenheter
hvorav ett må være engelsk, eller en 20-tallsenhet.
Det som først og fremst kjennetegner lærerutdanningen
er at den er sterkt sentralstyrt. Dette medlem mener
dette er en svakhet. I tillegg er det en åpenbar svakhet
at den i liten grad gir rom for faglig eller pedagogisk fordypning.
Sju obligatoriske fag innenfor en tidsramme på tre år
gir ikke åpning for fordypning og refleksjon. Rammeplanen
for lærerutdanning gir minimal valgfrihet og studieløpet
blir styrt av planer med referanser til forpliktende fellesstoff
i grunnskolen.
Dette medlem mener at allmennlærerutdanningen
må organiseres slik at studentene gjennom valg av studieenheter
kvalifiseres for alle typer oppgaver for alle trinn i grunnskolen.
Dette innebærer at allmennlærerutdanningen faglig
må bygges rundt skolefagene.
Dette medlem mener at ordningen
med obligatoriske fag bør reduseres, alternativt tas bort.
Alternativt bør antall obligatoriske fag reduseres. Så lenge
en opprettholder kravet om skolefag, vil den enkelte student sette
sammen en utdanning som er tilpasset skolens krav. Dette
medlem mener det er to helt grunnleggende fordeler med en
slik modell. Den enkelte student vil stå friere til å velge
fag og fordypning, noe som vil gjøre studiet mer utfordrende
og spennende. Utdanningsinstitusjonene vil kunne bygge opp ulik
faglig profil som samlet vil styrke lærerutdanningen. Dette medlem antar
at dette også på lengre sikt vil føre
til at andelen lærere med utdanning i fagene de underviser i,
vil gå opp.
Dette medlem foreslår
følgende:
"Stortinget ber Regjeringen utforme
en lærerutdanning med større frihet til den enkelte
student til å velge fag og faglig fordypning. Høgskoler
gis allerede fra høsten 2001 anledning til å prøve
ut ulike modeller med større valgfrihet."
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre vil ikke nå avvikle ordningen
med styrt valg i 4. studieår i allmennlærerutdanningen
som ble innført ved reformen i 1998.
Disse medlemmer er innstilt på en
samlet gjennomgang av allmennlærerutdanningen og førskolelærerutdanningen
i forbindelse med saken som er bebudet i 2002, og vil derfor ikke
nå ta for seg er del av den helhet som da må vurderes. Disse
medlemmer er innstilt på å vurdere en
differensiert allmennlærerutdanning.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det er varslet en ny og gjennomgripende vurdering av lærerutdannelsen.
Denne gjennomgangen er varslet i 2002. Disse medlemmer er
glad for at hele lærerutdannelsen tas opp til ny vurdering,
og minner om at Høyre flere ganger har understreket behovet
for å foreta omlegginger med sikte på å styrke
lærernes fagkompetanse. Høyre har siden omleggingen
av allmennlærerutdannelsen i 1997 stadig fremmet forslag med
sikte på å få til større grad
av differensiering innrettet mot de ulike aldersgrupper elever.
Disse forslagene er jevnlig blitt nedstemt, men disse medlemmer merker
seg med tilfredshet at tanken om differensiering av allmennlærerutdannelsen
synes å vinne bredere støtte enn tidligere. Disse
medlemmer viser f.eks. til at Lærerforbundet i
brev til komiteen (20. februar 2001) gir uttrykk for følgende
syn:
"Lærarforbundet vil ha en differensiert
modell for allmennlærerutdanning, som vert bygd opp kring
fag innafor same fagområde og som er retta inn mot små-skule-
og mellomsteget eller mellom- og ungdomssteget. En slik
organisering av studiet vil kunne møte dei behova som skulen
har på ein betre måte enn utdanninga gjer no.
Dette bør vere hovudspørsmålet ved fornyinga
av allmennlærerutdanninga i 2002."
Disse medlemmer mener
at dagens krav til allmennlærerkompetanse bidrar til fagtrengsel
og mang-lende faglig fordypning i lærerutdannelsen. Dette hovedproblemet
blir ikke løst - eller påvirket i positiv retning
- gjennom Regjeringens forslag om å oppheve såkalt
styrt valg i fjerde år av allmennlærerutdannelsen.
Det synes lite hensiktsmessig å vurdere ordningen med styrt
valg løsrevet fra den totale gjennomgangen av allmennlærerutdannelsen. Disse
medlemmer legger også vekt på uttalelsen
fra Nasjonalt fagråd for engelsk. Fagrådet advarer
mot Regjeringens forslag og sier bl.a. (i brev til komiteen 17.
januar 2001):
"Det har lenge vært erkjent at kompetansen
blant norske engelsklærere er nesten katastrofalt lav,
og at den stadig blir dårligere. Dette må lærerutdanningen
ta sin store del av ansvaret for. Det er også en kjensgjerning
at det styrte valget var et lite forsøk på å hjelpe faget
i riktig retning. Denne hjelpen ønsker en nå å trekke
tilbake uten at det har foretatt noen som helst vurdering av hva
dette betyr for den videre utviklingen."
Disse medlemmer ønsker
ikke å være med på å svekke
engelskfagets plass i allmennlærerutdannelsen, og går
imot Regjeringens forslag.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen endre innholdet i 4. året i lærerutdanningen for førskolelærere og at det snarest åpnes for forsøk for eksempel med en modell med 10 vekttall praktisk pedagogikk for småskoletrinnet og 10 vekttall til fag for småskoletrinnet.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen utforme en lærerutdanning med større frihet til den enkelte student til å velge fag og faglig fordypning. Høgskoler gis allerede fra høsten 2001 anledning til å prøve ut ulike modeller med større valgfrihet.
Komiteen har ellers ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
St.meld. nr. 21 (2000-2001) - om styrt valg i 4. studieåret i allmennlærerutdanningen - vedlegges protokollen.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 6. mars 2001
Ranveig Frøiland
leder |
Ursula Evje
ordfører |
Rune E. Kristiansen
sekretær |