Riksrevisjonen vil peke på at Slottsprosjektet
var et prosjekt av meget spesiell karakter, noe som var kjent for
Statsbygg, FIN og AAD. Riksrevisjonen stiller spørsmål
ved hvorfor den usikkerheten disse forholdene medførte
ikke fikk tilstrekkelige konsekvenser for budsjettering, organisering
og departementenes styring av prosjektet.
Det er enighet mellom FIN og Riksrevisjonen
om at ansvaret for utarbeidelsen av kostnadsrammen på 149 mill.
kroner tilligger FIN som oppdragsgivende departement på det
aktuelle tidspunkt, og at FIN burde sørget for en nærmere
kvalitetssikring av Statsbyggs kostnadsestimat.
Det ble utarbeidet nye premisser parallelt med
byggearbeidene allerede kort tid etter at forprosjektet var godkjent
høsten 1995, noe som vedvarte gjennom store deler av prosjektet
og bidro til å undergrave forprosjektet som referanseramme
for rehabiliteringsarbeidene og vanskeliggjorde økonomistyringen
i prosjektet. Riksrevisjonen viser til at det verken i FINs beskrivelse
av Statsbyggs ansvar og mandat i brev av 15. februar 1996 eller
i avtalen mellom Det Kongelige Slott og Statsbygg av 18. desember
1996 ble tatt tilstrekkelig hensyn til kompleksiteten i prosjektet.
Avtalen innebar at kostnadsrammen fra høsten 1995 fortsatt skulle
være styrende for prosjektet. Riksrevisjonen stiller derfor
spørsmål om hensynet til realistisk budsjettering
ble lagt til grunn av FIN, både ved oppstart av prosjektet
og i særlig grad i forbindelse med avtalen som ble inngått
i desember 1996.
AAD gir i sine kommentarer uttrykk for at avtalen mellom
Det Kongelige Slott og Statsbygg ikke gav indikasjoner på at
ordinære betingelser for økonomiforvaltning og
prosjektstyring i staten ikke skulle gjelde for rehabiliteringen
av Slottet. Riksrevisjonens rapport dokumenterer at AAD ble gjort
kjent med Statsbyggs innvendinger til avtalen allerede i desember
1996. Riksrevisjonen mener derfor at AAD må ta ansvaret
for at de uavklarte forholdene, som fulgte av avtalen, vedvarte
helt fram til ansvaret for de gjenstående arbeidene ved
Slottet ble overført til Slottsforvaltningen 1. september
1999. Det ble ikke sørget for tilstrekkelig avstand i tid
mellom programmering, prosjektering og bygging. Riksrevisjonen har
merket seg at AAD i ettertid mener at det kan diskuteres om departementet
gjorde nok her, og om prosjektet burde vært stanset for å oppnå dette.
Riksrevisjonen er enig med FIN i at inventarprosjektet
og rehabiliteringsprosjektet var to adskilte prosjekter, men vil
samtidig bemerke at planleggingen av inventarprosjektet hadde sterk
påvirkning på byggeprosjektet, først
og fremst ved at planleggingsarbeidet resulterte i nye premisser
for byggeprosjektet.
AAD har understreket at det ikke på noe
tidspunkt ble satt i gang arbeider som gikk utover de rammer Stortinget
hadde godkjent. Riksrevisjonen er enig i dette, men vil påpeke
at en betydelig del av de arbeider som lå til grunn for
Stortingets bevilgninger ikke ble gjennomført.
Statsbygg undervurderte også for rehabiliteringen
av Parkveien 45 prosjektets kompleksitet, kvalitetskrav, antikvariske
krav og prisstigning. Ekstra kostnader ble påført
ved forsinkelser, og samlet førte dette til betydelige
kostnadsoverskridelser. Den opprinnelige kostnadsrammen hadde ikke
den nødvendige forankring i de arbeider som skulle utføres.
Det var ikke foretatt noen helhetlig tilstandsanalyse og heller
ikke tatt tilstrekkelig hensyn til den særskilte usikkerheten
i prosjektet.
Når det gjelder rehabiliteringsarbeidene
ved Stiftsgården var det usikkerhet knyttet til hvor store
beløp som totalt er brukt til investeringer og vedlikehold
i perioden 1991-1997. På bakgrunn av de regnskapsoversikter
Riksrevisjonen har mottatt er likevel utgiftene anslått
til ca. 15,5 mill. kroner. Etter Riksrevisjonens mening er det uheldig
at Statsbygg ikke hadde tilstrekkelig oversikt vedrørende
rehabiliteringsarbeidene ved Stiftsgården.