4.1 Rehabiliteringen av Slottet

Riksrevisjonen vil peke på at Slottsprosjektet var et prosjekt av meget spesiell karakter, noe som var kjent for Statsbygg, FIN og AAD. Riksrevisjonen stiller spørsmål ved hvorfor den usikkerheten disse forholdene medførte ikke fikk tilstrekkelige konsekvenser for budsjettering, organisering og departementenes styring av prosjektet.

Det er enighet mellom FIN og Riksrevisjonen om at ansvaret for utarbeidelsen av kostnadsrammen på 149 mill. kroner tilligger FIN som oppdragsgivende departement på det aktuelle tidspunkt, og at FIN burde sørget for en nærmere kvalitetssikring av Statsbyggs kostnadsestimat.

Det ble utarbeidet nye premisser parallelt med byggearbeidene allerede kort tid etter at forprosjektet var godkjent høsten 1995, noe som vedvarte gjennom store deler av prosjektet og bidro til å undergrave forprosjektet som referanseramme for rehabiliteringsarbeidene og vanskeliggjorde økonomistyringen i prosjektet. Riksrevisjonen viser til at det verken i FINs beskrivelse av Statsbyggs ansvar og mandat i brev av 15. februar 1996 eller i avtalen mellom Det Kongelige Slott og Statsbygg av 18. desember 1996 ble tatt tilstrekkelig hensyn til kompleksiteten i prosjektet. Avtalen innebar at kostnadsrammen fra høsten 1995 fortsatt skulle være styrende for prosjektet. Riksrevisjonen stiller derfor spørsmål om hensynet til realistisk budsjettering ble lagt til grunn av FIN, både ved oppstart av prosjektet og i særlig grad i forbindelse med avtalen som ble inngått i desember 1996.

AAD gir i sine kommentarer uttrykk for at avtalen mellom Det Kongelige Slott og Statsbygg ikke gav indikasjoner på at ordinære betingelser for økonomiforvaltning og prosjektstyring i staten ikke skulle gjelde for rehabiliteringen av Slottet. Riksrevisjonens rapport dokumenterer at AAD ble gjort kjent med Statsbyggs innvendinger til avtalen allerede i desember 1996. Riksrevisjonen mener derfor at AAD må ta ansvaret for at de uavklarte forholdene, som fulgte av avtalen, vedvarte helt fram til ansvaret for de gjenstående arbeidene ved Slottet ble overført til Slottsforvaltningen 1. september 1999. Det ble ikke sørget for tilstrekkelig avstand i tid mellom programmering, prosjektering og bygging. Riksrevisjonen har merket seg at AAD i ettertid mener at det kan diskuteres om departementet gjorde nok her, og om prosjektet burde vært stanset for å oppnå dette.

Riksrevisjonen er enig med FIN i at inventarprosjektet og rehabiliteringsprosjektet var to adskilte prosjekter, men vil samtidig bemerke at planleggingen av inventarprosjektet hadde sterk påvirkning på byggeprosjektet, først og fremst ved at planleggingsarbeidet resulterte i nye premisser for byggeprosjektet.

AAD har understreket at det ikke på noe tidspunkt ble satt i gang arbeider som gikk utover de rammer Stortinget hadde godkjent. Riksrevisjonen er enig i dette, men vil påpeke at en betydelig del av de arbeider som lå til grunn for Stortingets bevilgninger ikke ble gjennomført.

4.2 Rehabiliteringen av Parkveien 45 og Stiftsgården

Statsbygg undervurderte også for rehabiliteringen av Parkveien 45 prosjektets kompleksitet, kvalitetskrav, antikvariske krav og prisstigning. Ekstra kostnader ble påført ved forsinkelser, og samlet førte dette til betydelige kostnadsoverskridelser. Den opprinnelige kostnadsrammen hadde ikke den nødvendige forankring i de arbeider som skulle utføres. Det var ikke foretatt noen helhetlig tilstandsanalyse og heller ikke tatt tilstrekkelig hensyn til den særskilte usikkerheten i prosjektet.

Når det gjelder rehabiliteringsarbeidene ved Stiftsgården var det usikkerhet knyttet til hvor store beløp som totalt er brukt til investeringer og vedlikehold i perioden 1991-1997. På bakgrunn av de regnskaps­oversikter Riksrevisjonen har mottatt er likevel utgiftene anslått til ca. 15,5 mill. kroner. Etter Riksrevisjonens mening er det uheldig at Statsbygg ikke hadde tilstrekkelig oversikt vedrørende rehabiliteringsarbeidene ved Stiftsgården.