15.1 Sammendrag

Regjeringens mål er å legge grunnlaget for et framtidig pensjonssystem som kan skape trygghet og rettferdig fordeling. Pensjonssystemet må være økonomisk opprettholdbart over tid, bygge på et bærekraftig finansielt grunnlag og ta høyde for utviklingstrekk i befolkningssammensetningen og økonomien. Regjeringen mener det er av grunnleggende betydning at det samlede pensjonssystemet har en allmenn oppslutning og tillit i befolkningen. Dette krever at pensjonssystemet må være enkelt, oversiktlig og forutsigbart, slik at det er forståelig for brukerne og enkelt å praktisere for de som administrerer de ulike ordningene. I tillegg må pensjonssystemet ivareta fordelings- og likestillingshensyn.

Siden folketrygden ble etablert i 1967 har det skjedd store endringer, både i samfunnet og i det samlede pensjonssystemet. Folk lever lenger og har flere år som pensjonister, kvinnene har gått ut i arbeidslivet og arbeidsmarkedet er i stadig endring. De siste årene er det gjennomført flere store utredninger om ulike pensjonsspørsmål i Norge. Regjeringen vil på denne bakgrunn nedsette en pensjonskommisjon som skal avklare hovedmål og prinsipper for et samlet pensjonssystem.

Mandatet for pensjonskommisjonen er omtalt i kapittel 15.1 i meldingen. Det legges opp til at kommisjonen skal bestå av representanter for de politiske partiene på Stortinget og uavhengige eksperter. I tillegg vil det bli etablert et råd bestående av de største interesseorganisasjonene. Sett i lys av de omfattende problemstillingene som skal utredes vil kommisjonen få en tidsramme på to og et halvt år.

Regjeringens utgangspunkt for en slik gjennomgang er at pensjonssystemet skal sikre trygghet i alderdommen. Samtidig må en ta inn over seg de store utfordringene som følger av aldringen av befolkningen, som kombinert med høyere gjennomsnittlige ytelser vil føre til en sterk økning i pensjonsutgiftene utover i dette århundret. Hvis utviklingen med en tiltakende tidligpensjonering fortsetter, vil økningen i forsørgingsbyrden forsterkes.

15.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til kapittel 15 i Regjeringens Langtidsprogram 2002-2005.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at det er et mål å legge grunnlaget for et framtidig pensjonssystem som kan skape trygghet og rettferdig fordeling. Disse medlemmer viser til at i dag går om lag 7-8 pst. av verdiskapingen til pensjoner. I 2030 vil dette ha økt til vel 15 pst. Dette skyldes flere eldre, høyere ytelser fra folketrygden, lengre levetid og tiltakende tidligpensjonering. Etter disse medlemmers oppfatning må pensjonssystemet være økonomisk opprettholdbart over tid. Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen har nedsatte en pensjonskommisjon med representanter for partiene på Stortinget og uavhengige eksperter som skal gå gjennom det samlede pensjonssystemet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til sine merknader under kap. 17.2.4 og 17.2.9.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at en av de største utfordringene vi står overfor i tiårene som kommer er en aldrende befolkning, der det vil bli flere pensjonister både i antall og i forhold til den yrkesaktive delen av befolkningen. Samtidig vil pensjonistene ha opptjent mer tilleggspensjon enn i dag. For å sikre pensjonene og samtidig unngå dramatiske skatteøkninger eller kutt i viktige offentlige oppgaver er det derfor avgjørende at det i årene som kommer settes av midler til å betale fremtidens pensjoner.

Disse medlemmer legger avgjørende vekt på at pensjonssystemet skaper trygghet, er økonomisk opprettholdbart over tid og tar høyde for utviklingen i befolkningsstrukturen. Videre er det viktig at pensjonssystemet underbygger ønskede utviklingstrekk i samfunnet.

Disse medlemmer mener det er viktig at ikke utformingen av pensjonssystemet i seg selv gir incentiver til tidligpensjonering. Pensjonssystemet bør utformes slik at folk som arbeider lenger, og dermed gir vesentlige bidrag til samfunnet med sin arbeidskraft og sparte pensjonsutbetalinger, får uttelling for dette i den senere pensjon.

Disse medlemmer mener også det er viktig at pensjonssystemet kan bidra til et mer balansert forhold mellom statlig og privat sparing enn tilfellet er i Norge i dag. Samtidig er det viktig å utnytte mulighetene til å organisere pensjonssystemet på en slik måte at norske kapitalmarkeder vitaliseres og tilgangen på kapital for næringslivet bedres. Disse medlemmer mener dette blant annet er viktig for salg av statlig næringsvirksomhet.

Disse medlemmer viser til at vi i dag loves pensjonsytelser, uten at det settes av midler til å innfri disse løftene. Det er stor fare for at de stadig større pensjonsutbetalingene i årene fremover må dekkes av skatte- og avgiftsøkninger, i tillegg til det som mer eller mindre tilfeldig er spart opp.

Disse medlemmer vil også peke på at de opptjente rettighetene i Folketrygden ikke er reelle rettigheter i juridisk forstand. Det gis ingen garantier for utviklingen i Folketrygdens grunnbeløp, og heller ikke for fremtidige regelendringer.

Disse medlemmer vil peke på at det dermed gjennom Folketrygden i dag gis løfter som verken er finansiert eller bindende. Mange føler derfor usikkerhet når det gjelder nivået på fremtidige ytelser fra Folketrygden.

Disse medlemmer mener det er viktig at den enkelte kan ha tillit til at opparbeidede pensjonsrettigheter faktisk vil bli utbetalt. Dette er avgjørende for å skape trygghet om fremtidig alderdom. Derfor vil disse medlemmer gjennomføre en trygghetsreform av Folketrygden, ved å sette av penger til fremtidige pensjoner og gi den enkelte eiendomsretten til midlene.

Disse medlemmer viser til at Høyres trygghetsreform av Folketrygden innebærer at hele eller deler av tilleggspensjonene som opptjenes fremover skal bli privat eiendom, ved at deler av trygde- og arbeidsgiveravgiften gjøres om fra rene skatter til obligatoriske pensjonsinnskudd på private pensjonsfond. Den enkelte skal selv kunne bestemme hvem som skal forvalte pengene og hvordan de skal finansieres. Staten skal fortsatt ha ansvar for å finansiere pensjonsopptjening basert på omsorgsforpliktelser og ved uførhet. Pensjonsordningene må gjøres fleksible, og blant annet utformes slik at det å vente med å pensjonere seg fører til økt pensjon.

Samtidig vil disse medlemmer respektere og sikre allerede opptjente rettigheter i Folketrygden. Dagens petroleumsfond må benyttes til å sikre overgangen fra dagens system til Høyres modell.

Disse medlemmer vil vise til at det er foretatt en rekke utredninger om pensjonene de siste årene, blant annet som en oppfølging av forrige Langtidsprogram. Det er besynderlig at Regjeringens konklusjon på alle disse utredningene er at det skal utredes enda mer. Disse medlemmer mener tvert imot de foreliggende utredninger gir et godt grunnlag for å konkludere i hvilken retning en bør gå, og vil understreke at Høyres trygghetsreform av Folketrygden er på linje med disse utredningene.

Disse medlemmer er derfor skuffet over at Regjeringen ikke viser noen evne til beslutning, men nok en gang sender dette spørsmålet ut på utredning uten noen politiske føringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 17.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser at utviklingen i befolkningens alderssammensetning, stiller oss overfor store utfordringer i forhold til å pensjonssystemet. Det registreres at det er nedsatt et utvalg som skal gi anbefalinger om hvordan vi skal møte disse.

Å opprettholde befolkningens tillit til at folketrygdens ordninger vil være av stor betydning, særlig for de grupper som nærmer seg pensjonsalderen. Ved siden av dette er det etter dette medlems oppfatning viktig at pensjonssystemet ivaretar hensynet til fordeling, likestilling, samtidig som det bør gi folk incentiv til å stå i arbeid.

Dagens pensjonssystem har flere omfordelende trekk. Viktigst er minstepensjonen som sikrer alle en viss minimumsinntekt - uavhengig av inntekt tidligere i livet. Nivået på denne bidrar til at vi har mindre fattigdom blant eldre i Norge enn i mange andre land. I tillegg er det gir høye inntekter ingen (for inntekt over 12G) eller liten (for inntekt over 6G) opptjening av tilleggspensjon. Det finnes også andre fordelende egenskaper ved dagens system. Dette medlem understreker betydningen av at eventuelle endringer i pensjonssystemet bidrar til å opprettholde og styrke fordelingseffekten.

Kvinner lever lenger enn menn, noe som medfører at deres pensjonsrettigheter vil koste mer enn menns. Dette medlem vil framholde at dette ikke må føre til dårligere pensjonsrettigheter eller høyere trygdeavgift for kvinner. Heller ikke for private pensjonsordninger kan det aksepteres at kjønn brukes som grunnlag for differensiering.

Andelen eldre i befolkningen vil vokse merkbart i de kommende tiårene, parallelt med at det vi nå tenker på som den yrkesaktive del av befolkningen vil synke. En stor del av de eldre vil være ved god helse, og fullt i stand til å gjøre en produktiv innsats. Dette medlem påpeker derfor at endringene i pensjonssystemet derfor bør gjøre det mer attraktivt å arbeide lenger. Det er allikevel viktig at dette ikke rammer de som av forskjellige grunner ikke har mulighet til å være yrkesaktive.

Basert på disse forutsetningene mener dette medlem det bør bygges opp pensjonsordninger som gir arbeidstakerne høy grad av forutsigbarhet og trygghet for framtidige pensjonsinntekter. Dette oppnås gjennom robusthet i forhold til finansiering og skiftende politiske vinder. Det innebærer for eksempel at det må legges opp til lange overgangsordninger ved endringer i pensjonssystemet.

Dette medlem registrerer at den samfunnsøkonomiske effektiviteten i pensjonssystemet kan for­bedres. Men dette medlem merker seg også at det ved en omlegging der det legges stor vekt på effektivitetshensyn, vil være vanskelig å ivareta fordelingseffekten som ligger inne i dagens system. Dette medlem stiller seg derfor skeptisk til en omlegging av systemet i denne retning.

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser til kap. 17.6.