Departementet vurderer i meldingen kap. 14 domssogninndelingen
fylkesvis. For hvert fylke gis en oversikt over dagens domssogn,
Strukturutvalgets forslag, høringsinstansenes synspunkter
og departementets vurderinger. Departementet vurderer domssognene
i forhold til følgende kriterier: Faglige hensyn til domstolenes
størrelse og bemanning, reisetid til domstolene, forholdet
mellom funksjonelle regioner og domssogninndeling, og konsekvenser
for bemanning og lokaler.
Navn på lokaliseringssted angis nedenfor
i parentes etter navn på domssognet.
Finnmark fylke er delt i 4 domssogn: Tana og
Varanger (Vadsø), Vardø, Hammerfest og Alta sorenskriverembeter.
Strukturutvalget foreslår å opprette
en ny domstol i Indre Finnmark bestående av de samiske
språkkommunene i Finnmark. Utvalget foreslår videre
at Vardø og Tana og Varanger sorenskriverembeter slås
sammen til Øst-Finnmark distriktsrett. Alta og Hammerfest sorenskriverembeter
foreslås opprettholdt, men Kvænangen kommune foreslås
overført fra Nord-Troms herredsrett til domstolen i Alta.
Politimestrene i Vest-Finnmark og Vadsø er
skeptiske til forslaget om opprettelse av domstol i Indre Finnmark
bl.a. pga. lang reisetid, mens bl.a. Samtinget støtter
forslaget. Det er ellers ulike syn på utvalgets enkelte
forslag blant høringsinstansene.
Justisdepartementet går inn for at
det etableres en ny domstol i Indre Finnmark for å betjene
de fem samiske språkkommunene i fylket, jf. kap. 11. Strukturutvalget har
foreslått lokalisering til Karasjok. Høringsinstansene
argumenterer for ulike løsninger. Justisdepartementet har
valgt å legge avgjørende vekt på Sametingets
vedtak, og foreslår lokalisering til Tana.
Justisdepartementet går videre inn
for Strukturutvalgets forslag om å nedlegge domstolen i
Vardø og overføre kommunene til domstolen i Vadsø.
Vardø sorenskriverembete er klart under den hensiktsmessige minimumsstørrelse
for fremtidens domstoler. Den nye domstolen benevnes Øst-Finnmark
tingrett.
Av hensyn til reisetiden og til at både
Hammerfest og Alta regnes som regionsentre i Finnmark, går
departementet inn for at disse embetene opprettholdes med de endringer
i domssogninndelingen som følger av opprettelsen av domstolen
i Indre Finnmark. Departementet går ikke inn for en overføring
av Kvænangen kommune til domstolen i Alta.
Troms fylke er delt i tre domssogn: Nord-Troms
herredsrett (Tromsø) og Senja (Finnsnes) og Trondenes (Harstad)
sorenskriverembeter.
Strukturutvalget foreslår at Troms
fylke inndeles i to domssogn, ett i nord og ett i sør.
Kvænangen kommune foreslås overført til
domstolen i Alta, og Bardu kommune foreslås overført
til domstolen i Narvik.
Høringsinstansene har ulike syn på forslagene. Hovedargumentet
mot sammenslåing er knyttet til lange reiseavstander. De
kommuner som i dag sogner til Senja sorenskriverembete, er gjennomgående
negative til sammenslåingsforslaget.
Senja sorenskriverembete er i en grensesone
for hva som er en hensiktsmessig størrelse, men bl.a. en
markert økning i reisetid for de innbyggerne som i dag
sogner til Senja sorenskriverembete, tilsier likevel at denne domstolen
bør opprettholdes. Det er dermed ikke aktuelt å overføre
Bardu kommune til domstolen i Narvik.
Justisdepartementet vil således gå inn
for å opprettholde dagens tre domstoler i Troms.
Nordland fylke er inndelt i 7 domssogn. Disse
er Ofoten herredsrett (Narvik), Salten sorenskriverembete (Bodø),
Vesterålen sorenskriverembete (Sortland), Lofoten sorenskriverembete
(Svolvær), Rana sorenskriverembete (Mo), Alstahaug sorenskriverembete
(Sandnessjøen) og Brønnøy sorenskriverembete (Brønnøysund).
Et samlet strukturutvalg har foreslått å beholde
Ofoten og Salten herredsretter. Utvalget foreslår videre
en sammenslåing av Lofoten og Vesterålen sorenskriver-embeter.
Flertallet i utvalget vil opprettholde domstolen i Rana, men slå sammen
Brønnøy og Alstahaug sorenskriverembeter og lokalisere
den nye domstolen i Mosjøen. Mindretallet foreslår
alle tre domstoler slått sammen, med lokalisering i Mosjøen.
Det foreslås videre at kommunene Værøy
og Røst overføres fra domstolen i Svolvær
til domstolen i Bodø og at Rødøy kommune
overføres fra domstolen i Bodø til domstolen i
Mo i Rana.
Det er ulike syn på forslagene blant
høringsinstansene. Hovedargumentet blant de høringsinstanser
som er kritiske til forslagene om sammenslåing, er knyttet til
kommunikasjonsmessige vansker.
Departementet bemerker at i forhold til Strukturutvalgets
forslag vil mange kommuner i Nordland som allerede i dag har lang
reisetid til domstolen, få en vesentlig økning
i reisetiden. Dette gjelder særlig de kommunene som i dag
sogner til domstolene i Svolvær, Sortland og Brønnøysund.
På den andre siden vil alle domstolene i Nordland, bortsett
fra den i Bodø, få en størrelse på under
fire dommerårsverk. Domstolen i Brønnøysund
vil bli minst.
I en totalvurdering er Justisdepartementet kommet
til at ingen av de foreslåtte sammenslåingsforslagene
bør gjennomføres nå, slik at domstolstrukturen
i Nordland holdes uendret i forhold til i dag. Departementet støtter imidlertid
forslaget om en viss justering av domssognene ved at Rødøy
kommune overføres fra domstolen i Bodø til domstolen
i Mo i Rana, og at kommunene Værøy og Røst
overføres fra domstolen i Svolvær til domstolen
i Bodø.
Nord-Trøndelag fylke er inndelt i 3
domssogn. Disse er Namdal sorenskriverembete (Namsos), Inderøy sorenskriverembete
(Steinkjer) og Stjør- og Verdal sorenskriverembete (Levanger).
Et samlet utvalg mener Nord-Trøndelag
bør betjenes av to domstoler. Flertallet vil slå sammen
Inderøy og Namdal sorenskriverembeter med lokalisering
til Steinkjer. Stjør- og Verdal sorenskriverembete foreslås opprettholdt
som det er. Mindretallet vil opprettholde en domstol i Namsos, mens
Inderøy og Stjør- og Verdal sorenskriverembeter
foreslås slått sammen med lokalisering i Levanger.
Det er ulike syn blant høringsinstansene.
Blant de høringsinstanser som argumenterer mot sammenslåinger,
er hovedargumentet knyttet til geografi og bosettingsmønster.
Ut fra de geografiske avstander i fylket, mener
Justisdepartementet at det bør opprettholdes en domstol
i Namsos, men at det ikke er naturlig å opprettholde domstolene
både i Steinkjer og Levanger. Domstolen i Steinkjer har
fått meget gode lokaler i nytt tinghus, mens domstolen
i Levanger har mindre tilfredsstillende lokaler, og departementet
foreslår at domstolen i Levanger nedlegges. Domstolen i
Steinkjer benevnes Inn-Trøndelag tingrett.
Kommunene Stjørdal og Meråker
foreslås, i likhet med forslaget om nye politidistrikter,
overført til en domstol i Trondheim.
Sør-Trøndelag fylke er inndelt
i 5 domssogn og 6 domstoler. Disse er Trondheim byrett, Trondheim byfogdembete,
Midt-Trøndelag sorenskriverembete (Trondheim), Fosen sorenskriverembete
(Brekstad), Gauldal sorenskriverembete (Melhus) og Orkdal sorenskriverembete
(Orkanger).
Et samlet Strukturutvalg foreslår at
Trondheim byrett og Trondheim byfogdembete slås sammen
til en distriktsrett. Flertallet foreslår at resten av
fylket også samles i en distriktsrett i Trondheim, mens
mindretallet foreslår at resten av fylket deles inn i tre
domstoler, hhv. Fosen, Orkdal og Selbu og Gauldal distriktsretter.
Det er ulike syn blant høringsinstansene.
Flere kommuner og sorenskriverembeter er kritiske til flertallsforslaget
om å slå sammen embetene utenom Trondheim distriktsrett,
særlig som følge av lange reise-avstander.
Justisdepartementet er enig i at Trondheim byfogdembete
bør slås sammen med byretten.
Mindretallets forslag vil fortsatt gi domstoler
i Fosen og i Orkdal under den ønskede størrelsen.
Det er først og fremst de kommunene som sogner til domstolen
i Fosen som vil få uheldig økning i reisetiden
hvis domstolen nedlegges. Justisdepartementet går inn for
at domstolen på Fosen opprettholdes og at de øvrige kommuner
i fylket samles i en ny domstol i Trondheim.
Nord-Trøndelag-kommunene Stjørdal
og Meråker overføres til den nye Sør-Trøndelag
tingrett i Trondheim, og Rissa kommune, som i dag sogner til Midt-Trøndelag
sorenskriverembete i Trondheim, overføres til domstolen
på Fosen.
Kommunene Røros og Holtålen
ligger betydelig nærmere Nord-Østerdal sorenskriverembete
på Tynset enn Trondheim, og hvis de ønsker det,
bør de kunne sogne til domstolen der. Departementet vil
likevel ikke i utgangspunktet gå inn for en slik løsning,
idet det antas at den regionale tilhørigheten oppleves
som sterkere til Trondheim enn til Tynset.
Møre og Romsdal fylke er inndelt i
4 domssogn. Disse er Nordmøre herredsrett (Kristiansund),
Romsdal sorenskriverembete (Molde), Sunnmøre sorenskriverembete
(Ålesund) og Søre Sunnmøre sorenskriver-embete
(Volda).
Et samlet utvalg ønsker at de to nordligste
domstolene i fylket i Kristiansund og Molde opprettholdes. Et flertall
i utvalget foreslår sammenslåinger slik at det blir
totalt 3 domstoler i fylket; en i Ålesund, en i Molde og
en i Kristiansund. Begge mindretallsforslagene foreslår
at dagens 4 domstoler opprettholdes. I det ene alternativet videreføres
dagens inndeling, mens det andre forslaget innebærer at
4 kommuner i Sogn og Fjordane fylke legges til domstolen i Volda.
Det er ulike syn på forslagene blant
høringsinstansene. Hovedargumentet mot sammenslåing
er knyttet til reiseavstander og kommunikasjonsmessige forhold.
Departementet viser til at Søre Sunnmøre
sorenskriverembete i Volda i dag er blant landets minste domstoler.
Et argument for å opprettholde domstolen er imidlertid økningen
i reisetid for Volda, Ørsta, Vanylven og Herøy
kommuner. Departementet legger også vekt på at
Volda i et regionsperspektiv er et naturlig lokaliseringsvalg for
en domstol, og går inn for at domstolen i Volda bør
opprettholdes. Størrelsen på domstolen økes
noe ved at den tilføres kommunene Selje, Vågsøy
og Eid, som i dag sogner til Nordfjord sorenskriverembete.
Videre foreslås at kommunene Eide og
Gjemnes, som i dag sogner til domstolen i Kristiansund, overføres
til domstolen i Molde. Hvis de to kommunene skulle ønske
fortsatt tilhørighet til domstolen i Kristiansund, vil
departementet imidlertid legge vesentlig vekt på dette.
Departementet foreslår etter dette
at man opprettholder de 4 domstolene i fylket.
Sogn og Fjordane fylke er inndelt i 4 domssogn. Disse
er Nordfjord sorenskriverembete (Nordfjordeid), Sunnfjord sorenskriverembete
(Førde), Ytre Sogn sorenskriverembete (Høyanger)
og Indre Sogn sorenskriverembete (Sogndal).
Flertallet i utvalget går inn for to
domstoler i fylket. Nordfjord og Sunnfjord sorenskriverembeter foreslås sammenslått,
og lokalisert i Førde. Ytre Sogn og Indre Sogn sorenskriverembeter
foreslås sammenslått, og lokalisert til Sogndal.
Et eget mindretall foreslår for øvrig at kommunene
Selje, Vågsøy, Eid og Hornindal overføres
fra Nordfjord sorenskriverembete til domstolen i Volda.
Et mindretall fremmer forslag om tre domstoler
i fylket. Nordfjord sorenskriverembete opprettholdes som i dag i
Nordfjordeid, mens kommunene som sogner til Ytre Sogn sorenskriverembete
deles mellom ny Firda distriktsrett, lokalisert til Førde
og Sogn distriktsrett, lokalisert til Sogndal.
Det er ulike syn på forslagene blant
høringsinstansene. Blant høringsinstansene som
argumenterer mot sammenslåinger, er hovedargumentet knyttet
til kommunikasjonsmessige forhold.
Det er etter departementets mening kun Strukturutvalgets
flertallsforslag som gir en noenlunde hensiktsmessig struktur med
hensyn til domstolenes størrelse. Lokalisering i Førde
og i Sogndal vil gi minst økning i reisetiden totalt sett,
og departementet går inn for 2 domstoler i fylket med denne
lokalisering. Kommunene Selje, Vågsøy og Eid overføres
til domstolen i Volda. Departementet mener imidlertid at Hornindal kommune
må sogne til domstolen i Førde fordi den utgjør
ett lensmannsdistrikt sammen med Stryn.
Av hensyn til reisetiden mener departementet
for øvrig at kommunene Solund, Hyllestad og Høyanger bør
overføres til domstolen i Førde og ikke til Sogndal. Gulen
kommune foreslås overført til Nordhordland tingrett
i Bergen. Hvis Gulen skulle ønske tilhørighet til
Førde eller Sogndal, vil departementet imidlertid legge
vesentlig vekt på dette. Både domstolen i Førde og
i Sogndal kan under tvil videreføres i eksisterende lokaler.
Hordaland fylke er inndelt i 6 domssogn og 7
domstoler. Disse er Bergen byrett, Bergen byfogdembete, Nordhordland
sorenskriverembete (Bergen), Midhordland sorenskriverembete (Bergen),
Sunnhordland sorenskriverembete (Stord), Voss sorenskriverembete og
Hardanger sorenskriverembete (Lofthus).
Strukturutvalget deler Hordaland fylke inn i
tre regioner, Bergen by, de ytre områder og de indre områder. Det
er fremlagt forslag om tre domstoler basert på disse tre
regionene der to er lokalisert til Bergen og en i Odda. I tillegg
foreslår utvalget at seks kommuner som i dag sogner til
Sunnhordland sorenskriverembete (Etne, Ølen, Sveio, Stord,
Fitjar og Bømlo) overføres til domstolen i Haugesund.
Det er ulike syn på forslaget blant
høringsinstansene.
Departementet går inn for at Bergen
byfogdembete slås sammen med Bergen byrett. Det vises videre
til at Nordhordland og Midhordland sorenskriverembeter begge er
lokalisert i samme by, og departementet kan ikke se vesentlige argumenter
mot at også disse to domstolene slås sammen.
Justisdepartementet mener det er naturlig at
det opprettholdes en domstol på Stord. De ni Sunnhordlandkommunene
har også fremholdt at alle går klart inn for en
fortsatt tilhørighet til Sunnhordlandsregionen fremfor
en overføring til Haugesund.
Departementet går heller ikke inn for
Strukturutvalgets forslag om å etablere en ny domstol i
Odda. Man vil få lang reisetid til denne domstolen, og
de fleste kommuner som er foreslått lagt til domssognet
har ingen funksjonell tilknytning til Odda.
Voss og Hardanger sorenskriverembeter er så små at de
ikke begge kan opprettholdes når tinglysingsoppgavene tas
ut av domstolene. Under tvil har departementet kommet til at Lofthus
i Ullensvang velges som lokaliseringssted for en sammenslått
domstol. Domstolen på Lofthus videreføres i eksisterende
lokaler. Granvin og Ulvik, som i dag sogner til domstolen i Voss,
overføres domstolen i Lofthus, mens Voss kommune foreslås
overført til domstolen i Bergen.
Videre foreslår departementet at Austevoll
kommune, som i dag sogner til Midhordland sorenskriverembete
i Bergen, overføres til domstolen på Stord. Hvis
Austevoll heller skulle ønske tilhørighet til
Bergen, vil departementet imidlertid legge vesentlig vekt på dette.
Rogaland fylke er inndelt i 7 domssogn og 8
domstoler. Disse er Stavanger byrett, Stavanger byfogdembete, Ryfylke
sorenskriverembete (Stavanger), Karmsund sorenskriverembete (Haugesund),
Haugesund sorenskriverembete, Sandnes sorenskriverembete, Jæren
sorenskriverembete (Bryne) og Dalane sorenskriverembete (Egersund).
Strukturutvalget foreslår at det opprettes
tre distriktsretter til å betjene Rogaland fylke, lokalisert
til Haugesund, Stavanger og Sandnes. Kommunene Etne, Ølen, Sveio,
Stord, Fitjar og Bømlo foreslås overført
fra Hordaland fylke til domstolen i Haugesund.
Blant høringsinstansene er det ulike
syn på forslagene.
Departementet viser til at tinglysingsoppgavene foreslås
tatt ut av domstolene og går inn for at Stavanger byfogdembete
slås sammen med Stavanger byrett. Ryfylke sorenskriverembete
er lokalisert i tinghuset i Stavanger og departementet er enig med
utvalget i at også sorenskriverembetet slås sammen
med byfogd-embetet og byretten. Også i Haugesund foreslås
Haugesund og Karmsund sorenskriverembeter, som begge er lokalisert
i Haugesund, slått sammen.
De kommunene som hører til Jæren
sorenskriverembete har i dag en funksjonell tilknytning til Stavanger/Sandnes.
Domstolen har selv støttet en sammenslåing med
Sandnes, med lokalisering til Bryne. Dette er imidlertid en løsning
som departementet finner unaturlig i forhold til pendlingsmønster
og funksjonell tilknytning. Departementet er derfor enig med Strukturutvalget
i at domstolen bør lokaliseres til Sandnes.
Etter Justisdepartementets vurdering bør
imidlertid domstolen i Egersund opprettholdes. Det er de kommunene
som i dag sogner til denne domstolen som vil få lengst økning
i reisetiden i fylket, hvis domstolen nedlegges. Hå kommune,
som i dag sogner til domstolen på Bryne overføres
dit. De nåværende lokalene i Sandnes vil fortsatt
kunne benyttes med visse ombygginger.
Justisdepartementet går for øvrig
ikke inn for Strukturutvalgets forslag om at Hordalandkommunene
Etne, Ølen, Sveio, Stord, Fitjar og Bømlo overføres
domstolen i Haugesund.
Vest-Agder fylke er inndelt i 4 domssogn. Disse
er Kristiansand byrett, Flekkefjord sorenskriverembete, Mandal sorenskriverembete
og Lyngdal sorenskriver-embete (Farsund).
Strukturutvalget foreslår at Kristiansand
byrett opprettholdes, men skifter navn til Midt-Agder distriktsrett.
Utvalget mener at både folketall og landareal tilsier at
resten av Vest-Agder samles i ett embete, og foreslår lokalisering
til Farsund.
Forslaget møter motstand fra flere
høringsinstanser. Det argumenteres bl.a. med kommunikasjonsmessige vansker.
Hensynet til domstolenes fremtidige størrelse
tilsier etter Justisdepartementets vurdering en reduksjon av antall
domstoler i Vest-Agder fra fire til to. Det er åpenbart
at domstolen i Kristiansand må opprettholdes. Departementet
har for den andre domstolen særlig vurdert Farsund og Mandal
som aktuell lokalisering. Mandal er et viktigere regionsenter enn
Farsund, men lokalisering til Farsund gir kortere gjennomsnittlig
reisetid for domssognet og rimeligere lokalkostnader. Departementet
går derfor inn for Strukturutvalgets forslag om Farsund,
men med en noe annen domssogninndeling. De kommunene som i dag sogner
til domstolen i Mandal bør pga. reisetiden heller sogne
til domstolen i Kristiansand. Sirdal kommune foreslås lagt
til domstolen i Farsund. Hvis Sirdal heller skulle ønske
tilhørighet til Egersund, vil departementet imidlertid
legge vesentlig vekt på dette.
For øvrig flyttes kommunene Lillesand
og Birkenes, som nå sogner til domstolen i Grimstad, til
domstolen i Kristiansand.
Aust-Agder fylke er inndelt i 3 domssogn. Disse
er Sand sorenskriverembete (Grimstad), Nedenes sorenskriverembete
(Arendal) og Holt sorenskriverembete (Tvedestrand).
Strukturutvalget foreslår de eksisterende
tre domstoler slått sammen til én distriktsrett,
plassert i Arendal. De to Telemarkskommunene Fyresdal og Nissedal foreslås
overført til nye Aust-Agder distriktsrett.
Det er ulike syn blant høringsinstansene.
Ut fra hensyn til domstolenes fremtidige størrelse mener
departementet at Sand og Holt sorenskriverembeter bør sammenslås
med Nedenes i Arendal. Justisdepartementet går derfor inn
for Strukturutvalgets forslag, men foreslår ikke en overføring
av Nissedal og Fyresdal kommuner fra Telemark til Aust-Agder. Departementet
går imidlertid inn for at kommunene Lillesand og Birkenes
overføres fra Aust-Agder til domstolen i Kristiansand.
Telemark fylke er inndelt i 5 domssogn. Disse
er Skien og Porsgrunn byrett (Skien), Kragerø sorenskriverembete,
Tinn og Hjartdal sorenskriverembete (Notodden), Vest-Telemark sorenskriverembete
(Kviteseid) og Nedre Telemark sorenskriverembete (Gvarv).
Utvalget foreslår at det opprettes
to distriktsretter i Telemark, lokalisert til hhv. Skien og Notodden.
Videre foreslås kommunene Nissedal og Fyresdal overført domstolen
i Arendal.
De kommunene hvor domstolene er lokalisert i
dag, er gjennomgående negative til sammenslåingsforslag som
medfører flytting av domstolen. Det er ellers ulike syn
på forslaget blant høringsinstansene.
Det at fire av fem domstoler i Telemark er blant
landets aller minste, tilsier etter Justisdepartementets vurdering
at det bør gjennomføres en reduksjon i antallet domstoler.
I et regionsperpektiv mener departementet at det i hvert fall er
naturlig å opprettholde domstolene i Skien og Notodden.
Disse benevnes hhv. Grenland og Aust-Telemark tingretter. En nedleggelse
av domstolen på Kviteseid vil medføre en betydelig økning
i reisetiden for de berørte kommuner, og under tvil er departementet
kommet til at domstolen i Kviteseid bør videreføres
og benevnes Vest-Telemark tingrett.
Domstolen på Gvarv nedlegges og de
berørte kommuner overføres til domstolene på Notodden
og i Skien.
Vestfold fylke er inndelt i 5 domssogn. Disse
er Tønsberg byrett samt Larvik, Sandefjord, Horten og Holmestrand
sorenskriverembeter.
Et samlet utvalg foreslår en sammenslåing
av Larvik og Sandefjord sorenskriverembeter med lokalisering til
Larvik. Flertallet i utvalget foreslår at det opprettes to
domstoler for resten av fylket, i henholdsvis Tønsberg
og Horten. Mindretallet ønsker totalt to domstoler i fylket,
i henholdsvis Larvik og Tønsberg.
Det er ulike syn blant høringsinstansene.
Justisdepartementet finner det naturlig å opprettholde
domstolen i Tønsberg, som fremstår som den viktigste
senterkommunen i fylket. Domstolen benevnes Midtre Vestfold tingrett.
Departementet går videre inn for en sammenslåing
mellom domstolene i Holmestrand og Horten og mellom domstolene i
Sandefjord og Larvik.
Når det gjelder lokalisering av en
sammenslått domstol nord i fylket, må Horten regnes
som en noe mer betydningsfull senterkommune enn Holmestrand. For lokalisering
til Horten taler også at kommunene Svelvik og Sande foreslås
overført til domstolen i Drammen. Det må påregnes
en mindre ombygging eller utvidelse av lokalene i Horten, og det
bør gjøres noe med lokalsituasjonen på lengre
sikt. Domstolen benevnes Nordre Vestfold tingrett.
Når det gjelder lokalisering av en
sammenslått domstol sør i fylket, har departementet
vært i tvil med hensyn til valget mellom Larvik og Sandefjord.
Hvis den sammenslåtte domstolen lokaliseres i Sandefjord,
vil det være mulig å gjennomføre sammenslåingen
med en utvidelse av de eksisterende lokalene, og departementet har
derfor valgt å foreslå Sandefjord som sete for
en sammenslått domstol. Domstolen benevnes Søndre Vestfold
tingrett.
Buskerud fylke er inndelt i 5 domssogn. Disse
er Drammen byrett, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriver-embete (Hokksund),
Hallingdal sorenskriverembete (Nesbyen), Ringerike sorenskriverembete
( Hønefoss) og Kongsberg sorenskriverembete.
Strukturutvalget har foreslått at fylket
betjenes av tre domstoler, lokalisert til hhv. Drammen, Hønefoss
og Kongsberg, og at Jevnaker kommune overføres fra Oppland
fylke til domstolen på Hønefoss.
Det er ulike syn på forslaget blant
høringsinstansene. Argumenter mot sammenslåing
er blant annet lengre reiseavstand.
Domstolen i Drammen vil få en størrelse
og plassering som er avpasset den region som skal betjenes når tinglysingen
tas ut, og videreføres i eksisterende lokaler. Departementet
går ut fra en helhetsvurdering inn for at også domstolen
på Nesbyen opprettholdes, selv om den får en mindre
størrelse og bemanning enn det som ut fra faglige og administrative
hensyn finnes hensiktsmessig.
En deling av domstolen på Hokksund
mellom domstolene i Drammen, Kongsberg og Hønefoss vil
gi en bedret tilgjengelighet for store deler av publikum og en mer
hensiktsmessig størrelse. Nedre Eiker kommune overføres
til domstolen i Drammen. Øvre Eiker kommune overføres
til domstolen på Kongsberg som på sin side avgir
Nore og Uvdal kommune til domstolen på Nesbyen. Kommunene
Sigdal og Modum overføres fra domstolen på Hokksund
til domstolen på Hønefoss.
For øvrig overføres Svelvik
kommune til domstolen i Drammen, og Jevnaker kommune, som i dag
sogner til domstolen på Brandbu, overføres domstolen
på Hønefoss.
Departementet foreslår etter dette
at fylket betjenes av fire domstoler lokalisert til Drammen, Kongsberg, Hønefoss
og Nesbyen.
Akershus fylke er inndelt i 6 domssogn. Disse
er Asker og Bærum herredsrett (Sandvika), Indre Follo herredsrett
(Ski), Ytre Follo herredsrett (Drøbak), Nedre Romerike
herredsrett (Lillestrøm), Nes sorenskriverembete (Sørumsand)
og Eidsvoll sorenskriver-embete.
Strukturutvalget foreslår at Asker
og Bærum herredsrett forblir uendret. Videre foreslås
en sammenslåing av domstolene i Indre og Ytre Follo til
Follo distriktsrett. Et flertall vil flytte Vestby kommune fra Follo
til domstolen i Moss. Videre mener Strukturutvalget at Romeriksregionen
bør deles inn i to domstoler. Forslaget går ut
på at Nedre Romerike herredsrett opprettholdes på Lillestrøm.
Nes og Eidsvoll sorenskriverembeter slås sammen til Øvre
Romerike distriktsrett lokalisert til Jessheim. Lunner kommune foreslås
overført hit fra Hadeland og Land sorenskriverembete.
Berørte parter er kritiske til forslagene
om sammenslåing av domstoler. I hovedsak blir det argumentert med
at inndeling av domssogn bryter med fylkesadministrative grenser
og med regionale kommunikasjons- og samarbeidsmønstre.
Det er for øvrig ulike syn på forslagene.
Departementet støtter utvalgets forslag
til en samlet domstol i Follo. Vestby kommune beholdes i domssognet.
Det må leies nye lokaler på Ski til den sammenslåtte
domstolen.
Strukturutvalget har foreslått å flytte
domstolen på Eidsvoll til Jessheim. Departementet kan ikke
se at det er tilstrekkelig med fordeler knyttet til dette, og foreslår å opprettholde
dagens lokalisering. Det bør gjøres noe med lokalsituasjonen
på lengre sikt.
Nes sorenskriverembete på Sørumsand
vil få en bemanning som ligger under det departementet
anser som hensiktsmessig. Kommunene i domssognet foreslås
delt mellom domstolene på Eidsvoll og Lillestrøm.
Det foreslås ingen endringer for Asker
og Bærum herredsrett.
Østfold fylke er inndelt i 5 domssogn.
Disse er Moss byrett, Fredrikstad byrett, Sarpsborg byrett, Heggen
og Frøland sorenskriverembete (Mysen) og Halden sorenskriverembete.
Flertallet i Strukturutvalget foreslår
at Østfold inndeles i fire domssogn. Dette forslaget opprettholder
i hovedsak dagens struktur, dog slik at Halden sorenskriverembete
slås sammen med domstolen i Sarpsborg og lokaliseres til
Sarpsborg. Ellers foretas det mindre justeringer. Mindretallet foreslår
at fylket deles inn i tre domssogn med lokalisering til hhv. Moss, Fredrikstad
og Sarpsborg.
Det er ulike syn blant høringsinstansene.
Flere av domstolene har innvendinger mot forslag til inndeling av
domssogn som bryter med regionale kommunikasjons- og samarbeidsmønstre.
Justisdepartementet vil gå inn for
Strukturutvalgets flertallsforslag om fire domstoler i Østfold
med lokalisering i Moss, Fredrikstad, Sarpsborg og Mysen, men med
visse endringer i domssogninndelingen. Det foreslås at
Hobøl kommune overføres fra domstolen i Moss til
domstolen i Mysen. Videre foreslås at kommunene Rakkestad
og Aremark overføres domstolen i Sarpsborg fremfor den
i Mysen.
Oppland fylke er inndelt i 5 domssogn. Disse
er Hadeland og Land sorenskriverembete (Brandbu), Valdres sorenskriverembete
(Fagernes), Toten sorenskriverembete (Gjøvik), Sør-Gudbrandsdal
sorenskriver-embete (Lillehammer) og Nord-Gudbrandsdal sorenskriverembete
(Vågå).
Strukturutvalget foreslår at Oppland
deles i to store domssogn, Gudbrandsdal distriktsrett på Lillehammer og
Vest-Oppland distriktsrett på Gjøvik. Kommunene Jevnaker
og Lunner er foreslått overført til henholdsvis domstolen
i Hønefoss og Øvre Romerike distriktsrett i Akershus
fylke.
Mange av de som blir direkte berørt,
er kritiske til forslagene om sammenslåing av domstoler.
Det er ellers ulike syn på forslaget.
Bl.a. hensynet til publikum og den naturlige
regionale tilhørigheten gjør at departementet
går inn for å opprettholde sorenskriverembetene
i Vågå og på Fagernes. Begge domstolene
må imidlertid overbemannes for å oppnå en
minimumsbemanning på 2 dommerårsverk og 2 funksjonærårsverk.
Departementet går inn for å legge
ned domstolen på Brandbu. Kommunene deles slik at Jevnaker
overføres til domstolen på Hønefoss,
og øvrige kommuner overføres til domstolen på Gjøvik.
Departementet går etter dette inn for
fire domstoler i fylket lokalisert til Gjøvik, Lillehammer,
Vågå og Fagernes.
Hedmark fylke er inndelt i 5 domssogn. Disse
er Vinger og Odal sorenskriverembete (Kongsvinger), Solør sorenskriverembete
(Flisa), Hedmarken sorenskriver-embete (Hamar), Sør-Østerdal
sorenskriverembete (Elverum) og Nord-Østerdal sorenskriverembete
(Tynset).
Utvalget foreslår at Hedmarken sorenskriverembete opprettholdes
med en navneendring til Hamar distriktsrett. Domstolen på Tynset
er foreslått sammenslått med domstolen på Elverum
med tillegg av kommunen Våler (fra Solør sorenskriverembete),
og lokalisert til Elverum. Vinger og Odal sorenskriverembete (Kongsvinger)
videreføres med tillegg av kommunene Grue og Åsnes
(fra Solør sorenskriverembete).
Mange av de som blir direkte berørt,
er kritiske til forslagene om sammenslåing. Det er ellers
ulike syn på forslagene.
Departementet er enig i at domstolen på Hamar
har en hensiktsmessig størrelse og bør opprettholdes
med uendret domssogn, men går imidlertid inn for at navnet på domstolen
skal være Hedemarken. Departementet går også inn
for at domstolen på Elverum opprettholdes som Sør-Østerdal
tingrett.
Departementet vil bl.a. ut fra en vurdering
av størrelsen på domstolen foreslå Solør
sorenskriverembete nedlagt, men mener at Åsnes kommune
bør overføres til domstolen på Elverum
i stedet for til Kongsvinger.
Domstolen på Kongsvinger foreslås
opprettholdt som Glåmdal tingrett. Domstolen videreføres
under tvil i eksisterende lokaler, men det må gjøres
noe med lokalsituasjonen på lengre sikt.
Ut fra en helhetsvurdering er departementet
kommet til at domstolen på Tynset bør beholdes
selv om det innebærer at den må overbemannes for å nå opp
til minstestørrelsen. Hvis Holtålen og Røros
overføres til en domstol på Tynset, vil domstolen
få en mer hensiktsmessig størrelse. Departementet
vil imidlertid legge vesentlig vekt på om disse to kommunene
skulle ønske en overføring til domstolen på Tynset.
Justisdepartementet vil således gå inn
for fire domstoler i fylket lokalisert til Hamar, Elverum, Kongsvinger
og Tynset.
For de fylker som ikke omtales spesielt
nedenfor, slutter komiteen seg til det fremlagte
forslaget fra Regjeringen.
Komiteen vil understreke at dersom
grensene for enkelte domstolsdistrikter eller lokaliseringen av enkelte
domstoler skulle vise seg å være uhensiktsmessige
i forhold til de nye politidistriktene, må departementet
påse at det foretas nødvendige justeringer i løpet
av de nærmeste årene.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet vil beholde flere domstoler. For sterk
sentralisering vil bl.a. ha praktiske og økonomiske ringvirkninger
for det lokale næringsliv. Terskelen for rådgivning
blir høyere når brukeren må reise langt.
Det blir lengre reise for påtalemyndighet og advokater
med tilhørende høyere kostnader. Det blir høyere
kostnader for publikum, og det vil på sikt føre
til at lokalsamfunnet svekkes. Disse medlemmer er
bekymret for effekten av at advokater flytter dit domstolene ligger,
da de er avhengige av de offentlige oppdrag for å ha et
tilstrekkelig næringsgrunnlag. Advokater i nærmiljøet
er positivt for rettssikkerheten da publikum lettere tar kontakt
for å få råd og hjelp. Advokatenes lokalkunnskap
er i tillegg en styrke for å yte adekvat hjelp til sine
kunder.
Disse medlemmer foreslår å opprettholde
domstolene i følgende domssogn:
Komiteen viser til
at et flertall i komiteen i tilknytning til behandlingen av St.meld.
nr. 22 (2000-2001) Politireform 2000, går inn for at kommunene
Stjørdal og Meråker skal tilhøre Nord-Trøndelag
politidistrikt. Komiteen ber etter dette departementet
vurdere den fremtidig tilhørighet hva angår domstolsdistrikt
for disse kommunene - domstolen i Steinkjer eller domstolen i Trondheim.
Komiteen går
inn for at Vestnes kommune bør overføres fra domstolen
i Molde til domstolen i Ålesund for å få best
samsvar med politidistriktsinndelingen.
Som en konsekvens av den endring komiteen foreslår
i Sogn og Fjordane (se nedenfor), og av hensyn til politidistriktsinndelingen,
ber komiteen departementet i samarbeid med Vanylven
kommune vurdere om denne kommunen bør legges til domstolen
i Volda eller domstolen i Førde.
Komiteen anbefaler
at kommunene Selje, Vågsøy og Eid som i meldingen
er foreslått lagt til domstolen i Volda, selv får
velge om de ønsker å legges til domstolen i Førde
eller domstolen i Volda.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, har registrert
Hå og Jær-kommunenes ønske om å tilhøre
samme domstol. Flertallet vil på bakgrunn
av dette anbefale at Hå kommune selv bør få velge
om kommunen skal høre til domstolen i Sandnes eller domstolen
Egersund.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet
og representanten Jørn L. Stang viser til at domstolen
på Bryne oppfyller alle de kriterier som departementet
har satt for en effektiv og funksjonell domstol. Den har den rette
størrelsen og er plassert i regionsenteret i et sterkt
vekstområde. Domstolen holder til i et nybygg som ble tatt
i bruk for få år siden. Den har tre moderne og
hensiktsmessige rettslokaler. Lensmannsetaten holder til i første
etasje i samme bygning. For disse medlemmer virker
det meningsløst å nedlegge en slik domstol.
Disse medlemmer mener samtidig
at en opprettholdelse av domstolen på Bryne nødvendigvis
må føre til at domstolen i Egersund nedlegges,
slik at det ikke blir flere domstoler i Norge enn det departementet foreslår.
Dersom domstolen i Egersund likevel blir opprettholdt finner disse
medlemmer det naturlig at Hå legges inn under domstolen
på Bryne, mens Sirdal plasseres under domstolen i Egersund.
Dersom domstolen på Bryne blir nedlagt,
mener disse medlemmer at Hå kommune skal
velge hvilken domstol den skal tilhøre.
Komiteen viser til
at Sirdal kommune iht. formannskapsvedtak i kommunen ønsker å knyttes
til domstolen i Egersund i stedet for domstolen i Farsund som foreslått
i meldingen. Komiteen ber departementet legge kommunens ønske
til grunn ved gjennomføringen av distriktsinndelingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, støtter
departementets forslag til lokalisering av domstoler i Vest-Agder.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre og Senterpartiet har merket seg innspill
fra politiet i Vest-Agder om at reisetid til domstolen i Farsund
anses problematisk, og at det er et ønske om å få vurdert
domstol i Lyngdal som alternativ.
Disse medlemmer konstaterer at
en domstol i Lyngdal ikke finnes i dag, og at domstolen inntil videre i
alle fall lokaliseres til Farsund. Disse medlemmer ber
departementet vurdere utviklingen i reisetid for politiet etter
hvert som politi- og domstolsreformen iverksettes, og om nødvendig
foreslå eventuelle endringer etter en evalueringsperiode.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet
og representanten Jørn L. Stang viser til forslagene
om at sorenskriverembetene i Flekkefjord og Lyngdal skal slås
sammen, med kontorsted Farsund. Mandal sorenskriverembete foreslås
slått sammen med Kristiansand byrett.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at Farsund er valgt ut fra "økonomiske årsaker".
En eventuell innsparing ved bruk av nåværende
lokaler vil sannsynlig være av kortsiktig art. Politiet
vil ut fra den foreslåtte løsning bli påført økte
transportkostnader som det ikke er omtalt hvordan skal inndekkes
i noen av meldingene.
Disse medlemmer vil foreslå at
en samlet ny tingrett bør bestå av domstolene
i Mandal, Farsund og Flekkefjord. Domstolen bør plasseres
i Lyngdal som er det naturlige geografiske midtpunkt.
Komiteen går
inn for at Seljord kommune knyttes til domstolen på Kviteseid
i stedet for domstolen på Notodden i tråd med
kommunens egne ønsker. Komiteen ber departementet
legge dette til grunn ved gjennomføringen av distriktsinndelingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, har vært i tvil
om plasseringen av domstolen sør i fylket, bl.a. på grunn
av den korte avstanden mellom domstolene i Hokksund og Kongsberg,
og fordi Hokksund har en av landets beste domstolslokaliteter. Flertallet har
etter dette kommet fram til at domstolen bør ligge i Hokksund.
Distriktsinndelingen beholdes som foreslått, bortsett fra
at Nedre Eiker kommune bør vurderes overført fra
domstolen i Drammen til domstolen i Hokksund slik ordningen er i
dag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Kongsberg sorenskriverembete er et av landets mest effektive.
Strukturutvalget (NOU 1999:22) så da heller ingen grunn
til å legge ned dette embetet, og så seint som
i 1998 var også Justisdepartementet helt klare på at
Kongsberg sorenskriverembete skal opprettholdes.
Dette medlem mener at byer på størrelse
med Kongsberg bør ha en egen domstol, og går derfor
inn for at Kongsberg sorenskriverembete opprettholdes.
Komiteen mener etter
en samlet vurdering at domstolen i Halden bør opprettholdes.
For å få samsvar med politidistriktsinndelingen,
går komiteen inn for at kommunene Marker
og Rømskog som i dag hører til domstolen i Mysen,
overføres til domstolen i Halden.
Komiteen viser til at domstolen
i Halden har utviklet og opparbeidet en spesiell kompetanse
vedrørende grensesaker på grunn av sin nærhet
og tilknytning til grenseovergangene ved Svinesund og Ørje. Denne
spesialkompetansen vil best kunne ivaretas og utnyttes dersom en
opprettholder domstolen i Halden.
Komiteens medlem, representanten Jørn
L. Stang, vil bemerke at St.meld. nr. 23 (2000-2001) synes å ta
utgangspunkt i en tese om at større domstoler er mer effektive
enn mindre domstoler. Halden bør ikke som den eneste byen
i Østfold fratas domstolen med de konsekvenser det medfører
for Norges mest fremtredende grenseby. I den forbindelse må det
også fremheves at domstolen i Halden er blant de mest effektive
i fylket. Dersom oppgavene skal overtas av Sarpsborg vil det kreve
ytterligere plassbehov i Sarpsborg med påfølgende
utgifter.
Dette medlem vil derfor foreslå at
grensebyen Halden får opprettholdt domstolen på bakgrunn
av grensekriminalitet mv.