Med den sivile rettspleie på grunnplanet
menes vanligvis de oppgaver som er lagt til forliksråd,
namsmenn og hovedstevnevitner. Strukturutvalget har vurdert flere
problemstillinger tilknyttet den sivile rettspleie på grunnplanet,
og har i den forbindelse også trukket inn konfliktrådene.
Departementet viser til at Tvistemålsutvalget
har fått i oppgave å foreta en bred vurdering
av tvistemålsloven, noe som også omfatter forliksrådsordningen. Departementet
vil komme tilbake til organiseringen av den sivile rettspleie på grunnplanet
når domstolsadministrasjonen og førsteinstansstrukturen
er fastlagt.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til at Strukturutvalget i sin innstilling,
i tilknytning til omtalen av den sivile rettspleie på grunnplanet,
også har funnet det hensiktsmessig å vurdere organiseringen
av konfliktrådene.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at en eventuell statlig organisering av konfliktrådene
må vurderes ut fra intensjonene i konfliktrådsloven
om lokal tilknytning.
Disse medlemmer viser til at
konfliktrådet er en del av strafferettspleien, men også et
sivilt konfliktløsningsorgan. Konfliktrådet bør
derfor ha en fristilt rolle i forhold til forliksråd, namsmann
og hovedstevnevitne, og fra politi-/påtalemyndighet.
Disse medlemmer mener at før
en eventuell statlig overtakelse av konfliktrådene, bør
det utredes flere alternativer for hvordan konfliktrådene
skal organiseres.
Strukturutvalget fremmer ingen forslag til endringer vedrørende
skifterettenes ansvar for gjeldsforhandling og konkurs eller felleseieskifte.
Utvalget anbefaler at et offentlig skiftevesen også ved
dødsboskifte i utgangspunktet bør beholdes inntil
det blir foretatt en gjennomgripende revisjon av hele skifteordningen. Strukturutvalget
foreslår imidlertid en gjennomgang av skifterettens ulike
arbeidsoppgaver etter særlovgivningen.
Et klart flertall blant domstolene støtter
Strukturutvalgets forslag om at skifteoppgavene fortsatt bør
ligge i domstolene.
Departementet viser til den gjennomgang og revisjon som
nylig er foretatt av konkurs- og gjeldsforhandlingsreglene, og mener
at det ikke er behov for å foreta en ytterligere gjennomgang
av disse reglene nå. Skifterettens arbeid med felleseieskiftene
har betydelige tvisteløsnings- og meklingsfunksjoner, og
bør beholdes i domstolene. Også tilbudet om offentlig
skifte av dødsbo er en så sentral del av skifteordningen
at den ikke bør opphøre uten at det på forhånd
er foretatt en mer helhetlig gjennomgang av hele skiftelovgivningen.
Strukturutvalget foreslår at arvinger
som skifter privat skal kunne begjære en forenklet offentlig
skiftebehandling. Justisdepartementet finner det lite hensiktsmessig å ta
stilling til dette forslaget før Tvistemålsutvalgets
innstilling foreligger. Skifterettens tjenester knyttet til registrering
og verdsetting av bomidler bør opprettholdes.
Når det gjelder oppgavene etter særlovgivningen, støtter
departementet utvalgets forslag om å foreta en gjennomgang
av disse.
Komiteen deler Justisdepartementets
syn om ikke å foreslå endringer når det
gjelder skifterettens ansvar for gjeldsforhandling og konkurs eller
felleseieskifte. Komiteen mener at tilbudet om offentlig
skifte av dødsbo ikke bør opphøre før
det eventuelt er foretatt en mer helhetlig gjennomgang av hele skiftelovgivningen.
Komiteen synes som departementet
at det er lite hensiktsmessig å ta stilling til spørsmålet
om arvinger som skifter privat skal kunne begjære forenklet
offentlig skiftebehandling før Tvistemålutvalgets
innstilling er klar.
Komiteen er enig i at skifterettens
tjenester i forbindelse med registrering og verdsetting av bomidler fortsetter. Komiteen støtter
også Justisdepartementet i at det foretas en gjennomgang
av særlovgivningsoppgavene med sikte på å fordele
oppgavene på mer nærliggende kontrollorganer.
Som et generelt utgangspunkt er Strukturutvalget kommet
til at de fleste av namsrettens arbeidsoppgaver innenfor tvangsfullbyrdelse
naturlig bør ligge til en domstol, men at det bør åpnes
for en differensiering i fordelingen av arbeidsoppgaver. Strukturutvalget
foreslår ingen endringer i namsrettens oppgaver, men nevner
at en nærmere gjennomgang av reglene kan være ønskelig.
Domstolene er nærmest enstemmige i
sin tilbakemelding om å beholde de arbeidsoppgaver som
er lagt til namsretten.
Departementet er i hovedsak enig i dette.
Komiteen er enig i
at de oppgavene som etter tvangsfullbyrdelsesloven ligger til domstolene,
i det alt vesentlige fortsatt bør utføres av en
domstol.
Strukturutvalget mener at notarialforretningene
inntil videre bør utføres av domstolene. Verken
prøving av ekteskaps- eller partnerskapsvilkår
eller utførelse av selve seremonien er av en slik karakter
at den må utføres ved domstolene, men utvalget
er blitt stående ved at oppgavene bør bli værende
ved dommerkontorene. Avgjørelser om foreldreansvar og samværsordning,
er naturlige domstoloppgaver. Under henvisning til at hele vergemålsordningen
skal vurderes på ny, foreslår Strukturutvalget
ingen endringer i reglene om umyndiggjøring.
Strukturutvalget anser rettslige skjønn
som en domstoloppgave. Siden ordningen med sjøforklaringer
er under vurdering, fremmer ikke utvalget forslag om endringer i
dagens regelverk. Få høringsinstanser gir kommentarer
til disse punktene i Strukturutvalgets innstilling utover å si
seg enige med utvalget.
Justisdepartementet tar sikte på å utarbeide
en odelstingsproposisjon om notarialforretninger. Det vises videre
til at Barne- og familiedepartementet er i gang med å utrede
om det skal foretas enkelte endringer i ekteskapsloven. Det er stor
samstemmighet i høringsuttalelsene om at avgjørelsene
i barnefordelingssaker bør tilligge domstolene.
Komiteen viser til
at Justisdepartementet har fremlagt Ot.prp. nr. 81 (2000-2001) angående
notarialforretninger. Komiteen registrerer også at
Barne- og familiedepartementet (BFD) foretar en gjennomgang av om
det skal gjøres endringer i ekteskapsloven vedrørende
hvem som skal prøve vilkårene og hvem som skal
foreta selve vielsesseremonien. Komiteen synes det
er riktig at en avventer denne utredningen, før eventuelle
endringer foretas.
Komiteen registrerer at mange
høringsinstanser mener barnefordelingssaker fortsatt bør
tillegges domstolene, og at den videre oppfølging av disse
spørsmål bør skje i tilknytning til den
bebudede oppfølging i BFDs regi.
Strukturutvalget har foreslått at inndragning
av førerkort som ledd i en reaksjon på en straffbar
handling bør vurderes sammen med straffesaken, og ikke som
nå avgjøres av politiet, med klagerett til Justisdepartementet.
Blant høringsinstansene har et klart flertall av domstolene
gått inn for forslaget. Justisdepartementet har under utarbeidelse
et høringsbrev om saken.
Komiteen registrerer at Justisdepartementet
nå har til utarbeidelse et høringsbrev angående
forslag til endringer i reglene om inndragning av førerkort.