FO § 18 siste ledd lyder slik: "Det
er ikke tillatt å offentliggjøre en innstilling
før den er levert til Stortingets kontor, hvis ikke komiteen
bestemmer noe annet."
Denne bestemmelsen ble opprinnelig vedtatt av
Stortinget den 13. januar 1927 (som § 17 siste ledd i FO). Reglementskomiteen
uttalte følgende om den i Innst. S. nr. 1 (1927) s. 5:
"Da der har hersket adskillig misnøie med,
at der tilflyter pressen meddelelser, tildels nokså misvisende, om
komitebehandlingen, før innstilling er avgitt
i komiteene, har komiteen foreslått en bestemmelse i denne
paragraf om, at innstillingene først tillates offentliggjort,
når de er avlevert til Stortingets kontor, medmindre anderledes
av komiteen bestemmes. Bestemmelsen omfatter selvsagt også fraksjonsuttalelser
og fraksjonsforslag."
I boken "Om Stortingets arbeidsordning" av Guttorm Hansen
og Erik Mo er bestemmelsen kommentert slik (s. 47-48):
"Det anses fastslått ved sedvanerett at
komitemøtene er lukket for offentligheten. Som
det uttrykkelig fremgår, kan komiteen allikevel bestemme
at en innstilling kan offentliggjøres før den
formelt er avgitt.
Det er også en uskreven
regel at det ikke er adgang til å gjengi noe fra forhandlingene
i komiteen.
Det finnes ikke sanksjoner overfor brudd
på disse regler."
Når komité A skal forelegge
et utkast til innstilling til uttalelse for komité B før
innstillingen blir avgitt, er det reist spørsmål
om komité A kan vedta å offentliggjøre sitt
utkast til innstilling.
FO § 18 siste ledd kan gi rom for tolkingstvil.
Det komiteen kan bestemme, er etter ordlyden å offentliggjøre
en innstilling før den er levert til Stortingets kontor.
Et utkast til innstilling kan vanskelig sies å være
en innstilling i denne forstand. Det har neppe skjedd at et utkast
til innstilling er blitt "offentliggjort". Imidlertid har
denne forståelsen av FO ikke i praksis blitt ansett for å innebære
noe forbud mot at de komitéfraksjoner som måtte ønske
det, gir offentlig uttrykk for sine standpunkter før endelig
innstilling er avgitt.
Etter Presidentskapets oppfatning
har denne forståelsen av FO § 18 siste ledd også de
beste grunner for seg, når man legger til grunn at komitéforhandlingene
ikke skal være offentlige. Når det gjelder et utkast
til innstilling som komité A skal forelegge komité B
til uttalelse, fremgår det av forarbeidene til bestemmelsen
i § 15 tredje ledd at meningen var å gi komité A
mulighet til å revurdere sine standpunkter på grunnlag
av uttalelsen fra komité B, altså å gi
komité B mulighet for å innvirke på komité A"s
standpunkt. Om ikke komiteens standpunkt blir endret,
kan det hende at dens premisser blir endret eller at et mindretalls
standpunkt eller premisser blir endret. Under henvisning til dette
er det gode grunner til at et utkast til innstilling ikke offentliggjøres.
Enda sterkere grunner taler etter Presidentskapets oppfatning
mot en adgang til å offentliggjøre et
utkast til innstilling som ikke skal forelegges
en annen komité.
Vanligvis blir en innstilling levert
til Stortingets kontor straks komiteen har avgitt den, og i så fall
er det ikke plass for noen offentliggjøring av innstillingen
før den er levert. Av og til går det kanskje -
av praktiske grunner - litt tid fra avgivelsen til leveringen, og
i slike tilfelle kan et vedtak om at innstillingen skal offentliggjøres
før den er levert, ha en viss praktisk betydning. Det er
mulig at det i 1927 var vanligere at det gikk noe tid mellom avgivelsen
og leveringen. Med den forståelse av FO § 18 siste
ledd som det er redegjort for ovenfor, har komiteenes adgang til å bestemme
"noe annet" liten praktisk betydning nå for tiden.
Presidentskapet ser at det er
et behov for å klargjøre § 18 siste ledd.
En presisering bør etter Presidentskapets mening
i hovedsak skje ved å sløyfe regelen om at komiteen
kan bestemme noe om offentliggjøring.
I stedet foreslås at bestemmelsen skal lyde slik:
"Det er ikke tillatt å offentliggjøre
en innstilling før den er endelig avgitt. En avgitt innstilling
leveres snarest mulig til Stortingets administrasjon."
I henhold til denne formuleringen kan en innstilling offentliggjøres
når den er endelig avgitt, selv om den ennå ikke
er levert til Stortingets administrasjon. Men slik levering
skal altså skje snarest mulig. Hensikten med å ta
med ordet "endelig" foran "avgitt", er å gjøre bestemmelsen
så klar som mulig sett i forhold til problemstillingene
med hensyn til "foreløpig innstilling" eller "midlertidig
innstilling" samt sondringen som undertiden benyttes mellom "reell"
og "formell" avgivelse.