Regjeringen vil legge opp til at det fortsatt skal være tre nivåer med folkevalgte politiske organer i Norge. SND har i dag et tett samarbeid med fylkeskommunene. Dette skal videreføres og forsterkes. Eierskapet til SND videreføres i Nærings- og handelsdepartementet som i dag. De ulike roller SND skal fylle er hovedsakelig formulert utfra de foreliggende utfordringer i norsk økonomi. Samarbeidsformen med fylkeskommunen må bygge på disse rollene og de målsettinger SND har innenfor nærings- og distriktspolitikken, samt på hvilke prinsipper som skal gjelde for arbeidsdeling mellom statlig og regionalt nivå generelt.
Skal man oppnå langsiktige effekter
av å investere i næringsutvikling, bør
politikken og virkemidlene ta utgangspunkt i en tidshorisont på fem-ti år
før man kan regne med å finne synlige effekter
utover enkeltbedriftsnivå. Politikken må legges
opp slik at den støtter de tiltak man mener vil være
viktigst for verdiskapingsevnen om flere år, og holde på prioriteringene selv
om man ikke kan spore umiddelbare effekter.
Bedrifter som har fått støtte
gjennom SND har opplevd at igangsatte prosjekter og programmer på kort varsel
har blitt avbrutt pga. reduksjoner på SNDs budsjett. En
slik situasjon er ikke heldig verken for disse bedriftene eller
for SNDs evne til å oppnå resultater. Regjeringen
ser at det er ønskelig at de ressurser som stilles til
rådighet for SND i årene som kommer, skal være
ledd i et mer langsiktig opplegg. SNDs budsjett må imidlertid
tilpasses budsjettsituasjonen det enkelte år.
I Regjeringens forslag til videreutvikling av
de nærings- og distriktspolitiske virkemidlene vil forenkling
og økt fleksibilitet bli vektlagt. Evalueringen av SND
peker på at institusjonen må forholde seg til
om lag 180 ulike mål og føringer. Dette understreker
behovet for å forenkle systemet.
I tiden etter 1993 har SND gjennomgått
store forandringer. De største politiske forandringene
er at SND nå også har betydelige oppgaver innenfor
fiskeri- og landbrukspolitikken i tillegg til den generelle nærings-
og distriktspolitikken. Det er utformet særskilte målsettinger
for SND innen disse områdene. Formålsparagrafens
nåværende formuleringer gir målsettinger
som gjelder i politikken overfor alle næringer. Den gir ingen
næringsmessige føringer. Regjeringen mener at dette
bør videreføres, og at inkludering av primærnæringene
i SND ikke krever reformulering.
Ulike bedrifter har ulike behov for næringspolitiske virkemidler.
Utforming og bruk av virkemidler må tilpasses bedriften
og det næringsmiljøet den tilhører. De roller
SND skal fylle i nærings- og distriktspolitikken må ta
utgangspunkt i beskrivelsene over. For å kunne bli et enda
sterkere "nasjonalt kompetanse- og kraftsenter" som Stortinget la
til grunn, må man prioritere ressursene slik at de viktigste
målsettingene kommer først.
Enkelte dimensjoner skal reflekteres i hele
SNDs virksomhet. SND skal i så stor grad som mulig tilrettelegge
aktiviteten slik at den er tilpasset både kvinnelige og
mannlige kunders behov. Som entreprenører kan disse ha
ulike ønsker og målsettinger, og dette skal gjenspeiles
i virkemidlenes utforming og organisasjonens arbeidsformer. SND
skal videre bidra til en bærekraftig næringsutvikling
og oppfyllelse av Regjeringens miljøvernpolitiske mål.
SNDs førstelinjetjeneste skal være
aktivt ute blant potensielle og aktuelle kunder for å finne
prosjekter som gir fremtidsrettede og lønnsomme bedrifter. Videre
skal de kundeansvarlige bidra til å foredle prosjektene
ved å trekke på den samlede kompetansen i egen
organisasjon eller hos SNDs alliansepartnere. Ved å finansiere
skal SND være risikoavlastende og utløsende for
de prosjektene som gir best mulig resultater i forhold til overordnede
mål. Både under og etter søknadsbehandlingen
skal SND følge opp og kvalitetssikre prosessen, slik at
kunden får en profesjonell service og et best mulig utfall
av sitt prosjekt. En styrket oppfølging vil også kunne
avdekke nye prosjekter og innlede nye prosesser. Dersom SND får
et stadig bedre grep om denne rollen, kan effektene av innsatsen
i forhold til det overordnede målet om "bedrifts- og samfunnsøkonomisk
lønnsom næringsutvikling" bli betydelige.
Kundene oppfatter i dag SND i stor grad som
en finansieringsinstitusjon. SND bør mer enn i dag framstå som
en konstruktiv og kompetent medspiller i bedriftenes utviklingsarbeid.
For å understøtte innovasjonsprosesser kreves
det at SND både kan fungere som samtalepartner med bedriftene
og tilby finansiering av risikoprosjekter. Bedrifter med lav innovasjonsevne
har behov for en aktiv diskusjonspartner, mens bedrifter med egen
evne til å drive utviklingsarbeid kan ha større
behov for risikoavlastning i form av finansielle instrumenter. Verken
SND eller andre deler av virkemiddelapparatet skal overta bedriftenes
eller etablerernes eget ansvar for egen utvikling. Det offentlige
skal virke støttende overfor de typer prosjekter og bedrifter
som omfattes av virkemidlene, men ansvaret for lønnsomhet
og utvikling ligger hos bedriftene selv.
Den tradisjonelt viktigste oppgaven i den bedriftsrettede
nærings- og distriktspolitikken har vært å sørge for
finansiering av prosjekter som ikke kan finne kapital i det private
markedet, men som det er samfunnsmessig ønskelig å få gjennomført.
Risikonivået i prosjektene ble hevet i 1997. SND har etter
dette i liten grad konkurrert med privat kredittyting.
SND skal fortsatt videreutvikle sin finansieringsrolle og
ta engasjementer som har høyere risiko enn det private
banker er villige til å ta på seg. SNDs medvirkning skal
i stor grad være utløsende for at prosjekter settes
i gang. Formålet er å delfinansiere bedriftsøkonomisk lønnsom
nyskaping, utvikling, etablering og omstilling i norsk næringsliv.
Samarbeid med private finansinstitusjoner er viktig, og SND bør
ikke engasjere seg uten deltakelse fra privat side. SND skal ikke
drive priskonkurranse med det private markedet. Omfanget av de offentlige
finansieringsordningene må løpende vurderes i
forhold til de produkter som tilbys av private finansinstitusjoner.
SND skal videreutvikle sin rolle som næringslivets inngangsport
til virkemiddelapparatet. Virkemidlene til Norges forskningsråd
og Norges Eksportråd skal tilbys gjennom SNDs ytre apparat
sammen med SNDs egne virkemidler. Dette krever at kompetansen på distriktskontorene
heves og at kontorene organiseres slik at man oppnår en
bedre kombinasjon av tilgjengelighet og kjennskap til virkemidler
og utviklingspartnere.
SND skal også veilede bedrifter og
enkeltpersoner som har behov for andre virkemidler. SND har allerede samarbeidsavtaler
med for eksempel SIVA, Statens veiledningskontor for oppfinnere
(SVO), Norsk Designråd og fylkesmennenes landbruksavdelinger. SND
skal bidra til at alle som henvender seg til et distriktskontor
skal få informasjon om hvorledes og hvor deres behov eventuelt
kan dekkes innenfor det offentlige virkemiddelapparatet.
Fylkeskommunene skal innenfor nasjonale politiske mål
ha det strategiske ansvaret for nærings- og distriktspolitikken
på regionalt nivå, mens SND har ansvaret for å sette
relevante strategier ut i livet på sitt område.
SND skal forankre sin aktivitet i fylkeskommunale planer som strategiske
næringsplaner (SNP) og regionale utviklingsprogrammer (RUP).
SNDs virksomhet skal i utgangspunktet være næringsnøytral.
Bank- og finansvirksomhet, rederivirksomhet og olje- og gassutvinning
er imidlertid unntatt fra SNDs virkeområde. Statens Fiskarbank
og Statens Landbruksbank er nå integrert i SND. Det har medført
at SND i dag spiller en betydelig rolle overfor primærnæringene.
Rederivirksomhet gjennom skip i NOR-flåten
kan i stor grad sammenlignes med de fleste fastlandsnæringer.
Regjeringen går derfor inn for at rederivirksomhet med
skip registrert i NOR kan inkluderes i SNDs virkefelt, og vil utrede
dette nærmere.
I St.meld. nr. 51 (1996-1997) Om Statens nærings- og
distriktsutviklingsfond gikk departementet inn for at SND som hovedprinsipp
ikke skal støtte bedrifter som mottar løpende
driftsstøtte over statsbudsjettet. Dette gjaldt også datterselskaper
av slike bedrifter. Departementet mener denne begrensningen bør
videreføres. Næringsdrivende innenfor landbruk
mottar i de aller fleste tilfeller løpende driftsstøtte
fra staten, og dette prinsippet gjelder ikke denne næringen.