15.1 Sammendrag

15.1.1 Fornyelse og lokaldemokrati

En mer effektiv forvaltning, det vil si bedre offentlige tjenester og mer tjenesteyting for de pengene som settes inn i offentlig forvaltning, er sentrale mål for Regjeringens fornyelsesarbeid. Ettersom kommuner og fylkeskommuner står for store deler av den offentlige tjenesteproduksjon, vil fornyelse i kommunesektoren være et viktig element innenfor fornyelsesarbeidet. Kommuner og fylkeskommuner har allerede gjennomført et omfattende fornyelsesarbeid. Det siste tiåret har vært preget av relativt stor endringsaktivitet i kommunesektoren, der intern omorganisering, effektivisering og utviklingen av et godt samspill med innbyggerne har stått sentralt. Regjeringen vil legge til rette for at dette fornyelsesarbeidet blir videreutviklet i kommuner og fylkeskommuner.

Utviklingen av et levedyktig demokrati på lokalt nivå er en sentral del av dette fornyelsesarbeidet. Det er Regjeringens oppfatning at offentlig virksomhet best kan utformes i et nært samspill med innbyggerne. Offentlige oppgaver og beslutningsmyndighet bør i utgangspunktet ligge nærmest mulig dem det gjelder. Kommuner og fylkeskommuner er de forvaltningsnivåene som står innbyggerne nærmest, og desentralisering av oppgaver og myndighet til kommunesektoren gir gode muligheter til å få til et fruktbart samspill mellom offentlige myndigheter og innbyggerne. Dette forutsetter også et god samspill mellom staten og kommunesektoren. Staten har et overordnet ansvar for offentlig sektor i Norge, og det er Stortinget og Regjeringen som legger de økonomiske og lovmessige rammebetingelsene for den kommunale virksomhet. Regjeringen vil tilstrebe at kommunesektorens rammebetingelser utformes slik at kommunene og fylkeskommunene kan tilpasse sin oppgaveløsning til lokale og regionale behov. På den måten vil Regjeringen bidra til å videreutvikle det lokaldemokratiske elementet i vårt forvaltningssystem.

15.1.2 Lokalt utviklingsarbeid

I tillegg til rammebetingelser som legger til rette for fornyelse i kommunesektoren, er vi avhengig av lokalt engasjement for fornyelse. Kommunesektoren har i mange år drevet målrettet utviklingsarbeid med siktemål å få mer tjenester ut av hver krone. Fra siste del av 90-tallet har dette arbeidet blitt betydelig intensivert, som en konsekvens av stramme økonomiske rammer i 136 forhold til oppgavene. Store nye oppgaver (sykehjemmene, PU-tjenestene, R94, R97, handlingsplan for eldreomsorgen, handlingsplan for psykiatri, m.fl.) har også gjort det nødvendig for kommunesektoren å arbeide aktivt med hvorledes nye og utvidede oppgaver skulle innpasses i egen organisasjon. Kommunesektorens arbeid har i hovedsak rettet seg inn mot følgende tre områder: politisk styring, ledelse og organisering, og utvikling av forholdet til brukerne og innbyggerne.

15.1.3 Lokale utviklingsprosjekter

Kommunesektoren har i en årrekke drevet målrettet utviklingsarbeid med tanke på fornyelse av egen organisering. KRDs organisasjonsdatabase viser at endringsaktiviteten var størst i etterkant av den nye kommuneloven som ble vedtatt i 1992, men det er også i dag en lang rekke utviklingsprosjekter som har som mål å fornye kommunesektoren.

I forhold til effektivisering har KS, KRD og AAD samarbeidet om å etablere et kommunenettverk som grunnlag for en systematisk drøfting og erfaringsoverføring av effektiviseringstiltak i kommuneforvaltningen. Et prosjekt for å utvikle planleggingsmodeller for å forbedre den økonomiske handlingsfriheten i en situasjon med økonomisk "nullvekst", ble prøvd ut i tre kommuner i 1999 og har resultert i en veileder for denne typen arbeid. Verdt å nevne er også modellkommuneprosjektet i regi av Kommunal- og regionaldepartementet og Kommuneforbundet der formålet er gjennom økt omstillingskompetanse å være et alternativ til konkurranseutsetting. Disse og andre lokale utvik­lingsprosjekter er nærmere omtalt i kapittel 16.3 i denne proposisjonen.

15.1.4 Konsultasjoner

I forbindelse med statsbudsjettet for 2001 ble det iverksatt en prøveordning med konsultasjoner mellom staten og kommunesektoren ved Kommunenes Sentralforbund om det kommunaløkonomiske opplegget. Tidsplanen for konsultasjonsordningen følger fasene i arbeidet med statsbudsjettet.

Konsultasjonsordningen skal bidra til økt felles forståelse mellom staten og kommunesektoren om de oppgaver som kan realiseres innenfor en gitt inntektsramme.

Foruten drøftingene av den finansielle situasjonen i sektoren, vil sykehusreformen, barnehagesatsningen, skoletiltak og ansvars- og myndighetsfordelingen mellom stat og kommune på miljøvernområdet stå sentralt i konsultasjonene om budsjettåret 2002. En av de mer langsiktige utfordringene for ordningen er å bli mer konkret på mål og måling av resultater, bl.a. ved hjelp av KOSTRA-data.

15.2 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen i proposisjonen gir uttrykk for at den mener at det er et stort potensiale for effektivisering og fornyelse i kommunal sektor. Disse medlemmer mener at dette er positive signaler fra Regjeringen, og disse medlemmer er ubetinget enig i at det er et stort potensiale og behov for fornyelse og effektivisering i kommunal sektor. Disse medlemmer kan imidlertid ikke se at Regjeringen kommer med noen konkrete forslag som skulle tilsi at en slik fornyelse og effektivisering vil bli igangsatt med det første. Disse medlemmer viser også til at ett av Arbeiderpartiregjeringens hovedmål da den tiltrådte var å igangsette en effektivisering og fornyelse av offentlig sektor. Disse medlemmer har så langt ikke registrert at det er kommet noen prosjekter om innsparingspotensialet i kommunal sektor når det gjelder å organisere de administrative ressursene på en bedre måte. Etter disse medlemmers oppfatning kan kommunene ved å benytte seg av konkurranseutsetting og økt interkommunalt samarbeide kunne spare inn betydelige beløp, som isteden kan benyttes til økt og mer kvalitativ tjenesteproduksjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener derfor at det ville ha vært naturlig at Regjeringen, i en kommuneøkonomiproposisjon, hadde kommet med tiltak som i større grad stilte krav til den økonomiske livsførselen i kommunene. Disse medlemmer viser til at undersøkelser har vist at økt bruk av konkurranseutsetting i offentlig sektor kan medføre innsparelser på opp mot 30 pst.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at sentrumsregjeringen innførte konsultasjonsordningen mellom Kommunenes sentralforbund og Regjeringen som en prøveordning. Den sittende regjering har gjort ordningen permanent. Disse medlemmer viser til de gode erfaringene med ordningen og den betydning den har for å skape en mer felles forståelse mellom kommunesektoren og Regjeringen om den faktiske situasjonen i kommuner og fylkeskommuner og kostnadene ved nye reformer. Disse medlemmer ønsker å styrke konsultasjonsordningen og utvikle denne videre til en ordning der kommunene har forhandlingsrett.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at det er stort behov for arbeid for å forbedre kommune- og statsforvaltningens service. Dette kan for eksempel gjøres ved at kommuner og fylkeskommuner utarbeider serviceerklæringer og forbrukergarantier til publikum om kvalitetsmål for saksbehandlingen, herunder forventet saksbehandlingstid. Alle statlige etater skal innen utgangen av 2000 ha utarbeidet serviceerklæringer. Stortinget har sagt seg fornøyd med Regjeringens innføring av serviceerklæringer. Tilsvarende bør det innføres serviceerklæringer og forbrukergarantier i kommunal forvaltning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at forbrukergarantier vil gi rettigheter til brukerne av offentlige tjenester. Hvis vi som innbyggere ikke overholder de frister kommunen har satt, har det konsekvenser i form av straffegebyrer eller tilleggsregninger. Overholder du ikke en søknadsfrist satt av det offentlige, blir søknaden avvist. Da er det ikke urimelig at dette også går andre veien, hvis kommunen ikke leverer de tjenester det er rimelig å forvente. Eksempler på dette kan være:

• – dersom legeavtale forsinkes med mer enn 1 time etter avtalt tid, sløyfes egenbetaling

• – dersom renholdsetaten ikke henter søpla til avtalt tid, kan gratis henting av søpla rekvireres fra annet firma

• – hvis bygningsmyndighetene overskrider behandlingsfrister bør saksbehandlingsgebyrene halveres

• – hvis bilen fra Transporttjenesten for funksjonshemmede ikke kommer innen 15 minutter etter avtalt tid kan annen transport rekvireres gratis

• – hvis hjemmehjelpen kommer 30 minutter for sent; ingen egenbetaling.

Dette medlem vil vise til det store behovet for desentralisering av makt og ressurser på ulike politikkområder. Skal lokaldemokratiet oppleves som viktig må det ha tilstrekkelig handlefrihet og myndighet til å finne gode løsninger som passer lokalt, og lokale forvaltningsmyndigheter må bli tatt på alvor av sentrale myndigheter og på nasjonalt politisk nivå. Strategiske valg i utviklingspolitikken som utformes lokalt eller regionalt, må tillegges større vekt og vil tilføre nasjonalt nivå helt nødvendige korrektiv og innspill i utformingen av overordnet politikk. Dette medlem vil vise til egne forslag i forbindelse med oppgavefordelingen, som ville gitt fylkesnivået mer makt og virkemidler i samferdsels-, nærings- og arbeidsmarkedspolitikken.