En mer effektiv forvaltning, det vil si bedre
offentlige tjenester og mer tjenesteyting for de pengene som settes
inn i offentlig forvaltning, er sentrale mål for Regjeringens
fornyelsesarbeid. Ettersom kommuner og fylkeskommuner står
for store deler av den offentlige tjenesteproduksjon, vil fornyelse
i kommunesektoren være et viktig element innenfor fornyelsesarbeidet.
Kommuner og fylkeskommuner har allerede gjennomført et
omfattende fornyelsesarbeid. Det siste tiåret har vært
preget av relativt stor endringsaktivitet i kommunesektoren, der
intern omorganisering, effektivisering og utviklingen av et godt
samspill med innbyggerne har stått sentralt. Regjeringen
vil legge til rette for at dette fornyelsesarbeidet blir videreutviklet
i kommuner og fylkeskommuner.
Utviklingen av et levedyktig demokrati på lokalt nivå er
en sentral del av dette fornyelsesarbeidet. Det er Regjeringens
oppfatning at offentlig virksomhet best kan utformes i et nært
samspill med innbyggerne. Offentlige oppgaver og beslutningsmyndighet
bør i utgangspunktet ligge nærmest mulig dem det
gjelder. Kommuner og fylkeskommuner er de forvaltningsnivåene
som står innbyggerne nærmest, og desentralisering
av oppgaver og myndighet til kommunesektoren gir gode muligheter
til å få til et fruktbart samspill mellom offentlige
myndigheter og innbyggerne. Dette forutsetter også et god
samspill mellom staten og kommunesektoren. Staten har et overordnet
ansvar for offentlig sektor i Norge, og det er Stortinget og Regjeringen
som legger de økonomiske og lovmessige rammebetingelsene
for den kommunale virksomhet. Regjeringen vil tilstrebe at kommunesektorens
rammebetingelser utformes slik at kommunene og fylkeskommunene kan
tilpasse sin oppgaveløsning til lokale og regionale behov.
På den måten vil Regjeringen bidra til å videreutvikle
det lokaldemokratiske elementet i vårt forvaltningssystem.
I tillegg til rammebetingelser som legger til
rette for fornyelse i kommunesektoren, er vi avhengig av lokalt engasjement
for fornyelse. Kommunesektoren har i mange år drevet målrettet
utviklingsarbeid med siktemål å få mer
tjenester ut av hver krone. Fra siste del av 90-tallet har dette
arbeidet blitt betydelig intensivert, som en konsekvens av stramme økonomiske
rammer i 136 forhold til oppgavene. Store nye oppgaver (sykehjemmene,
PU-tjenestene, R94, R97, handlingsplan for eldreomsorgen, handlingsplan
for psykiatri, m.fl.) har også gjort det nødvendig
for kommunesektoren å arbeide aktivt med hvorledes nye
og utvidede oppgaver skulle innpasses i egen organisasjon. Kommunesektorens
arbeid har i hovedsak rettet seg inn mot følgende tre områder:
politisk styring, ledelse og organisering, og utvikling av forholdet
til brukerne og innbyggerne.
Kommunesektoren har i en årrekke drevet
målrettet utviklingsarbeid med tanke på fornyelse
av egen organisering. KRDs organisasjonsdatabase viser at endringsaktiviteten
var størst i etterkant av den nye kommuneloven som ble
vedtatt i 1992, men det er også i dag en lang rekke utviklingsprosjekter
som har som mål å fornye kommunesektoren.
I forhold til effektivisering har KS, KRD og
AAD samarbeidet om å etablere et kommunenettverk som grunnlag
for en systematisk drøfting og erfaringsoverføring
av effektiviseringstiltak i kommuneforvaltningen. Et prosjekt for å utvikle
planleggingsmodeller for å forbedre den økonomiske
handlingsfriheten i en situasjon med økonomisk "nullvekst",
ble prøvd ut i tre kommuner i 1999 og har resultert i en
veileder for denne typen arbeid. Verdt å nevne er også modellkommuneprosjektet
i regi av Kommunal- og regionaldepartementet og Kommuneforbundet
der formålet er gjennom økt omstillingskompetanse å være
et alternativ til konkurranseutsetting. Disse og andre lokale utviklingsprosjekter
er nærmere omtalt i kapittel 16.3 i denne proposisjonen.
I forbindelse med statsbudsjettet for 2001 ble
det iverksatt en prøveordning med konsultasjoner mellom staten
og kommunesektoren ved Kommunenes Sentralforbund om det kommunaløkonomiske
opplegget. Tidsplanen for konsultasjonsordningen følger
fasene i arbeidet med statsbudsjettet.
Konsultasjonsordningen skal bidra til økt
felles forståelse mellom staten og kommunesektoren om de oppgaver
som kan realiseres innenfor en gitt inntektsramme.
Foruten drøftingene av den finansielle
situasjonen i sektoren, vil sykehusreformen, barnehagesatsningen, skoletiltak
og ansvars- og myndighetsfordelingen mellom stat og kommune på miljøvernområdet
stå sentralt i konsultasjonene om budsjettåret
2002. En av de mer langsiktige utfordringene for ordningen er å bli
mer konkret på mål og måling av resultater,
bl.a. ved hjelp av KOSTRA-data.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen i proposisjonen
gir uttrykk for at den mener at det er et stort potensiale for effektivisering
og fornyelse i kommunal sektor. Disse medlemmer mener
at dette er positive signaler fra Regjeringen, og disse medlemmer er
ubetinget enig i at det er et stort potensiale og behov for fornyelse
og effektivisering i kommunal sektor. Disse medlemmer kan
imidlertid ikke se at Regjeringen kommer med noen konkrete forslag
som skulle tilsi at en slik fornyelse og effektivisering vil bli igangsatt
med det første. Disse medlemmer viser også til
at ett av Arbeiderpartiregjeringens hovedmål da den tiltrådte
var å igangsette en effektivisering og fornyelse av offentlig
sektor. Disse medlemmer har så langt ikke
registrert at det er kommet noen prosjekter om innsparingspotensialet
i kommunal sektor når det gjelder å organisere
de administrative ressursene på en bedre måte.
Etter disse medlemmers oppfatning kan kommunene ved å benytte
seg av konkurranseutsetting og økt interkommunalt samarbeide kunne
spare inn betydelige beløp, som isteden kan benyttes til økt
og mer kvalitativ tjenesteproduksjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
derfor at det ville ha vært naturlig at Regjeringen, i
en kommuneøkonomiproposisjon, hadde kommet med tiltak som
i større grad stilte krav til den økonomiske livsførselen
i kommunene. Disse medlemmer viser til at undersøkelser
har vist at økt bruk av konkurranseutsetting i offentlig
sektor kan medføre innsparelser på opp mot 30
pst.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at sentrumsregjeringen innførte konsultasjonsordningen
mellom Kommunenes sentralforbund og Regjeringen som en prøveordning.
Den sittende regjering har gjort ordningen permanent. Disse medlemmer viser
til de gode erfaringene med ordningen og den betydning den har for å skape
en mer felles forståelse mellom kommunesektoren og Regjeringen
om den faktiske situasjonen i kommuner og fylkeskommuner og kostnadene
ved nye reformer. Disse medlemmer ønsker å styrke
konsultasjonsordningen og utvikle denne videre til en ordning der kommunene
har forhandlingsrett.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at det er stort
behov for arbeid for å forbedre kommune- og statsforvaltningens
service. Dette kan for eksempel gjøres ved at kommuner
og fylkeskommuner utarbeider serviceerklæringer og forbrukergarantier
til publikum om kvalitetsmål for saksbehandlingen, herunder
forventet saksbehandlingstid. Alle statlige etater skal innen utgangen
av 2000 ha utarbeidet serviceerklæringer. Stortinget har
sagt seg fornøyd med Regjeringens innføring av
serviceerklæringer. Tilsvarende bør det innføres
serviceerklæringer og forbrukergarantier i kommunal forvaltning.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at forbrukergarantier vil gi rettigheter til brukerne av offentlige
tjenester. Hvis vi som innbyggere ikke overholder de frister kommunen har
satt, har det konsekvenser i form av straffegebyrer eller tilleggsregninger.
Overholder du ikke en søknadsfrist satt av det offentlige,
blir søknaden avvist. Da er det ikke urimelig at dette
også går andre veien, hvis kommunen ikke leverer
de tjenester det er rimelig å forvente. Eksempler på dette
kan være:
– dersom
legeavtale forsinkes med mer enn 1 time etter avtalt tid, sløyfes
egenbetaling
– dersom renholdsetaten ikke henter
søpla til avtalt tid, kan gratis henting av søpla
rekvireres fra annet firma
– hvis bygningsmyndighetene overskrider
behandlingsfrister bør saksbehandlingsgebyrene halveres
– hvis bilen fra Transporttjenesten
for funksjonshemmede ikke kommer innen 15 minutter etter avtalt
tid kan annen transport rekvireres gratis
– hvis hjemmehjelpen kommer 30
minutter for sent; ingen egenbetaling.
Dette medlem vil vise til det
store behovet for desentralisering av makt og ressurser på ulike
politikkområder. Skal lokaldemokratiet oppleves som viktig må det
ha tilstrekkelig handlefrihet og myndighet til å finne
gode løsninger som passer lokalt, og lokale forvaltningsmyndigheter
må bli tatt på alvor av sentrale myndigheter og
på nasjonalt politisk nivå. Strategiske valg i
utviklingspolitikken som utformes lokalt eller regionalt, må tillegges
større vekt og vil tilføre nasjonalt nivå helt
nødvendige korrektiv og innspill i utformingen av overordnet
politikk. Dette medlem vil vise til egne forslag
i forbindelse med oppgavefordelingen, som ville gitt fylkesnivået
mer makt og virkemidler i samferdsels-, nærings- og arbeidsmarkedspolitikken.